tirsdag 11. november 2008

Drammens Tidende kutter to redaktørtitler og øker behovet for ledelse

Drammens Tidende har nå redusert antall ledere/redaktører fra ni til syv. Det er både for å rydde opp i avisens organisering, og fordi det er et bidrag til nedbemanningen som avisen nå skal gjennomføre.

Dette reduserer nesten avisens redaktører med en firedel. I tillegg er to av redaktørene blitt mer operative gjennom at samfunnsredaktøren selv lager tre debattsider i mal syv dager i uka, en jobb som før malstyringens tid opptok en reporter som nå er blitt skrivende. Dessuten går nyhetsredaktøren nå inn og reportasjeleder omlag halvparten av tiden.
  • Det har tidligere vært to nyhetsledere som før hadde ulikt ansvar. Det er redusert til en, etter at Herborg Bergaplass sluttet for å bli redaktør av Sunnmøringen i august, hvor hun forøvrig har gjort seg godt bemerket med kritisk lokalavisjournalistikk av beste merke.

  • Det har inntil mandag 10. november vært en digitalredaktør og en nyhetsleder for digitalredaksjonen. Nå får digitalredaktøren personalansvar i tillegg til ansvaret med å utvikle nett, levende bilder og radio i mediehuset. Nyhetsleder inngår nå istedet i en turnus som en av tre forsideredigere med ansvar for å fordele og utvikle det redaksjonelle innholdet slik at det er best egnet for hver kanal.
Jeg omtaler endringene i digitalorganiseringen i et egen blogg-innlegg, fordi det berører andre sider enn bare lederfunksjonene.

Et slik reduksjon av lederkapasiteten blir utfordrende fordi vi samtidig blir stilt overfor nye krav.
- I forbindelse med at vi legger om til en mye mer planlagt produksjon for å få en mer effektiv desk og innføring av malstyrt sideproduksjon.
- Samtidig stilles det større krav til flermedial tenkning i alle ledd, med krav til økt kompetanse og planlegging og løpende publisering.
- Mer av personalansvaret ligger også på avdelingsledere, og ikke som før i støttefunksjoner. Dette gir mer ryddige linjer, men gjør det samtidig mer krevende å være leder.

Samtidig ser vi at behovet for ledelse ikke blir mindre, slik jeg har omtalt tidligere i denne bloggen. Det synet deles av google, så da er det vel slik. Nedrelid.com følger også denne debatten, selv om jeg syns noe av denne debatten ikke helt tar høyde for hvor mye lederressurser som må til forgod personalledelse.

I tillegg må mediene få en raskere utviklingstakt for å utvikle innhold og distribusjon i tråd med lesernes nye vaner. Det er selvsagt mer enn en lederoppgave, fordi det bør gjennomføres i gjennom prosjekter som favner på tvers av kanaler og det klassiske skillet redaksjon/marked.
Men det er en annen debatt.
I den grad det ligger noen løsning på hvordan redaksjonene skal redusere antall ledere i tråd med nedbemanningene, så ligger nok det i større grad av prosjektarbeid og mer eller mindre selvledede team. Men det er også en annen og passe stor debatt.

3 kommentarer:

  1. Ganske enig med deg her, Geir Arne. Min post handler egentlig mer om visse sider ved de journalistiske oppgavene til en redaktør, og hvordan disse endrer seg. Jeg tok ikke med mye hensyn til verken personalledelse eller andre administrative oppgaver i den sammenhengen.

    SvarSlett
  2. Innsiktsfullt som vanlig, og høyst tankevekkende. Særlig interessert er jeg i denne medietradisjonen om at redaksjonell ledelse henger sammen med administrativ ledelse.

    For det er helt sant at personalledelse vil være like krevende i framtiden, mens den redaksjonelle ledelsen kan fristilles fra personalansvaret - og delegeres nedover til team og individer i større grad enn tidligere. Kanskje.

    SvarSlett
  3. Jeg er nok litt skeptisk til å fristille personalledelse og redaksjonell ledelse, rett og slett fordi det skaper uklarhet og avstand, og behov for egne hr-ressurser. Men jeg tror nok det ligger muligheter i mer selvledelse fra team. Men selv om det kan fungere bra for kunnskapsbedrifter, så er det en forskjell i mediebedrifter hvor det skal leveres innhold kontinuerlig som må samkjøres. Men dette kan jeg egentlig litt lite om.

    SvarSlett