Alle alpinister i Romsdal som har jobbet med tilkomstteknikk i Nordsjøen samtidig som de har preget norsk alpinklatring, er en av de mer opplagte klatrereportasjene som ikke er skrevet. Inntil nå.
Fredag hadde Dagens Næringslivs glansete bilag D2 en god reportasje på de som har blitt boende eller bosatt seg i Romsdal for å kunne klatre, stå på ski og jobbe i Nordsjøen og som guider.
Romsdal er blitt det klart viktigste samlingspunktet for alpinister etter at Aak etablerte tilkomstteknikk-virksomheten her for drøyt 20 år siden.
En av de som D2 har snakket med er Halvor Hagen, som er oppvokst på Åfarnes (på den andre siden av Isfjorden) og som står der med sine villsauer og breie toppturski. Han er en av de mest drevne alpinistene i Norge, internasjonal godkjent guide, med solide bestigninger i dalen, på Baffin, tøffe turer i Himalaya, Yosemite og i tillegg har vært en av de beste allrounderne med førstebestigninger på 90-tallet opp til 9-/9 – da det omtrent var toppnivået.
D2 har også snakket med Bjarte Bø, som er en av de første som flyttet til dalen utenfra som klatrer for sikkert rundt 20 år siden, og som definitivt er en av de med flest storveggsbestigninger fra Romsdale til Trango til Patagonia. De siste årene har han i tillegg vært en aktiv basehopper.
En litt nyere representant i artikkelen er Sigurd Nordeide-Felde, som er en alpinistene med lengst CV de siste årene fra blant annet førstebestigninger av storvegger på Baffin-øya, repetisjon av norskeruta på Trango med blant andre felles romdaling Bjarte Bø, vinterbestigning av Suser gjennom Harryland ved Trollveggen.
Det er så mange at det nesten er umulig å rekke over alle. Men her er noen av de mer profilerte som ikke står i artikkelen, men som definitivt hører hjemme i alpinhistorien:
Sindre Sæther, født og oppvokst i dalen og mest kjent for sine fribestigninger av Franskeruta og Arch Wall, som har gitt ham internasjonal annerkjennelse han definitivt ikke søker.
Han er ved siden av Halvor Hagen de to kanskje fremste eksemplene på noen av de mest ivrige klatrerne som er født og oppvokst i dalen, og som gjerne flytter hjem etter litt studier i Bergen.
Det er en annen gruppe som har vært her i et par tiår, med Bjarte Bø som et godt eksempel. Anne Grete Nebell er det samme, som blant annet den første kvinnen (og en av de første uansett) som soloerte Trollveggen og har førstebesteget mange tekniske storvegger sommer og vinter.
Odd-Roar Wiik flyttet til dalen fra hjemstedet Lofoten for over ti år siden, og har kanskje gått flere tekniske storvegger enn noen andre, inkludert A5 i Yosemite og utallige andre.
Av veteranene er Ole Haltvik, som var en av de aktive alpinistene på begynnelsen av 90-tallet, med bestigning av blant annet Shivling i indisk Himalaya.
Trym Sæland har bodd her i noen år, mens han gikk flere av de mer krevende alpinturene gjort av norske klatrere i Himalaya, Patagonia og norske fjell.
Så har vi en ny spennende alpingenerasjon, hvor flere i likhet med Halvor Hagen har skaffet seg internasjonal guide-godkjenning, i liket med flere av de overfor.
Nils Nielsen, guide med en av de mest aktive alpinistprogrammene med spennende bestigninger i Patagonia og en av de få som har klatret vanskelige ruter i Alpene, inkludert min favorittrute MacIntyre-Colton på Grande Jorasses sist høst.
Eiliv Ruud er en annen dreven klatrer med førstebestigninger i Alaska og mange andre alpinturer, blant annet med Nielsen.
Og dette er vel bare noen av de litt mer profilerte klatrerne som jeg kommer på i farten. Jeg har ikke vært der nok det siste tiåret til å helt ha oversikten. Det er mange flere opp gjennom årene som har finansiert klatrelivet med tilkomstteknikk i off-shorebransjen. Det har gitt mange en god blanding av lønn og mye fri utenom plattformlivet.
Aak har vært det første og mest kjente av disse firmaene med 20 års erfaring fra sokkelen, og det ble også startet av solide klatrere som har markert seg bra i blant annet Himalaya. Etter hvert har det kommet andre, som Linjebygg, som også har erfarne klatrere som står for opplæring og sikring. Selv om den største konsentrasjonen er i Romsdalen, så er de spredt over hele landet.
Denne bloggposten er med andre ord skrevet litt på overtid, men utløst av en morsom artikkel fra D2 – som jeg tidligere har rost for å innimellom ha spennende friluftslivartikler. Fredagens artikkel tok for seg flere steder og friluftsnisjer.
Blant annet er Rjukans isklatrere Andreas Spak og veteranen Jon Haukåssveen også nevnt. En annen klatreveteren som er nevnt er Kjetil Svanemyr, som blant annet var med på første norske vinterbestigning av Trollveggen med Hans Christian Doseth. Nå er det hundekjøring i en eller annen kald innlandsbygd som gjelder for ham.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar