Nalle Hukktavails fine video fra sitt buldrebesøk i Norge ble kåret til den beste videoen i 2010 av brukerne på det amerikanske nettstedet www.videoclimb.com
Jeg hadde oversett denne saken og nettstedet, men det hadde ikke det oppegående danske klatrenettstedet www.stonemonkey.dk
Jeg skrev om Nalle og videoen hans da den kom tidlig i september.
lørdag 29. januar 2011
fredag 28. januar 2011
Uka: Mer bratt og hardt fra Rogland, et imponerende comeback og tørr granitt
Noen linker til den siste uka innen klatring:
Therese Johansen har buldret Chicken wings med sittende start, en 7C+ i Sirevåg nederst på Jæren, og har fine bilder på bloggen sin. Hun har allerede rukket å gå to buldre gradert 7C i det samme området, som kanskje er det beste vinterstid i Norge i forhold til gode klatreforhold og lite snø.
Mer Rogaland: En av de flotte islinjene på Kjerag er omtalt med video og bilder på Ut.no, et samarbeid mellom turistforeningen og NRK, og var også sendt på Ut i Naturen denne uka. Bjørn Eivind Årtun, Annelin Henriksen og Stein Ivar Gravdal er klatrerne.
En av de hyggeligste returene til klatrin det siste året har vært Eirik Birkelund Olsen fra Tromsø. I januar har han gått to ruter gradert 8b i Katalonia, står det på profilen hans på 8a.nu. Isolert sett er det ingen stor begivenhet, men det er ikke så mange som klatrer denne graden i utlandet. Og ikke minst er det hyggelig fordi han brakk ryggen i Ceuse i 2009. Nå viste vel NM før jul at han var tilbake i god form, for der ble han nummer to og klatret ifølge ruteskruerne opp mot grad 8a+ onsigth inntil han falt litt under toppen.
Og selv om det er fint med vinter, selv om jeg strengt tatt sitter med nyoperert fot denne uka, så er det hyggelig å se at det begynner å bli tørr klippe. Ihvertfall i Bohuslen. Her er Hanna Mellins beskrivelse på bloggen sin.
Er det nyheter og beskrivelser jeg har gått glipp av, så bare send et lite vink.
Therese Johansen har buldret Chicken wings med sittende start, en 7C+ i Sirevåg nederst på Jæren, og har fine bilder på bloggen sin. Hun har allerede rukket å gå to buldre gradert 7C i det samme området, som kanskje er det beste vinterstid i Norge i forhold til gode klatreforhold og lite snø.
Mer Rogaland: En av de flotte islinjene på Kjerag er omtalt med video og bilder på Ut.no, et samarbeid mellom turistforeningen og NRK, og var også sendt på Ut i Naturen denne uka. Bjørn Eivind Årtun, Annelin Henriksen og Stein Ivar Gravdal er klatrerne.
En av de hyggeligste returene til klatrin det siste året har vært Eirik Birkelund Olsen fra Tromsø. I januar har han gått to ruter gradert 8b i Katalonia, står det på profilen hans på 8a.nu. Isolert sett er det ingen stor begivenhet, men det er ikke så mange som klatrer denne graden i utlandet. Og ikke minst er det hyggelig fordi han brakk ryggen i Ceuse i 2009. Nå viste vel NM før jul at han var tilbake i god form, for der ble han nummer to og klatret ifølge ruteskruerne opp mot grad 8a+ onsigth inntil han falt litt under toppen.
Og selv om det er fint med vinter, selv om jeg strengt tatt sitter med nyoperert fot denne uka, så er det hyggelig å se at det begynner å bli tørr klippe. Ihvertfall i Bohuslen. Her er Hanna Mellins beskrivelse på bloggen sin.
Er det nyheter og beskrivelser jeg har gått glipp av, så bare send et lite vink.
mandag 24. januar 2011
Jarle Risa sitt imponerende buldreår
Jarle Risa leverer og leverer en haug med noen av de vanskeligste buldrebestigningene. Nylig har han førstebesteget to til gradert 8A+ i Oltedal, Ribbefett og Sovende villdyr.
Risa har kanskje det høyste volum av vanskelige buldre gått gjennom mange år, og står fram som den kanskje viktigste buldreutvikleren i Norge det siste tiåret. Han har vært sentral i utviklingen av de mange fine buldrefeltene i Sør-Rogaland, med Hunnedalen og Eiane og Stavtjønn som noen nye områder, og har sørget for at dette har blitt den kanskje viktigste buldrebyen i Norge med et femtentalls førstebestigninger på 8A og 8A+.
Det mest imponerende er at av et hundretalls buldre mellom 7C og 8A+ i Sør-Rogaland registrert på det godt oppdaterte lokalbuldrestedet buldreinfo.com, så har Jarle førtebesteget godt over halvparten.
Han er selvsagt ikke alene, for også noen av de sterkeste buldrerne som Therese Johansen, Tore Årthun, etterhvert Andreas Hetland Olsen og andre sørger for et av de mest spennende miljøene. Like viktig er det at det som regel er mulig å klatre nesten året rundt, spesielt helt sør på Jæren med Sirevåg og nye buldrefelt i området.
Men i tillegg til å ha mindre snø enn resten, så tror jeg Jarle, Therese og de andre mest gira også er mer ute i dårlige forhold enn noen andre jeg vet om. Det går blant annet går fram av Jarles til ganske fine blogg.
Det er ikke mindre imponerende at det siste året kanskje har vært det mest produktive for Jarle, som også er småbarnsfar.
En annen grunn til å skrive om Jarle i dag er at det bursdagen hans når dette skrives.
lørdag 22. januar 2011
Det oljesmørte norske alpineventyret i Romsdalen
Alle alpinister i Romsdal som har jobbet med tilkomstteknikk i Nordsjøen samtidig som de har preget norsk alpinklatring, er en av de mer opplagte klatrereportasjene som ikke er skrevet. Inntil nå.
Fredag hadde Dagens Næringslivs glansete bilag D2 en god reportasje på de som har blitt boende eller bosatt seg i Romsdal for å kunne klatre, stå på ski og jobbe i Nordsjøen og som guider.
Romsdal er blitt det klart viktigste samlingspunktet for alpinister etter at Aak etablerte tilkomstteknikk-virksomheten her for drøyt 20 år siden.
En av de som D2 har snakket med er Halvor Hagen, som er oppvokst på Åfarnes (på den andre siden av Isfjorden) og som står der med sine villsauer og breie toppturski. Han er en av de mest drevne alpinistene i Norge, internasjonal godkjent guide, med solide bestigninger i dalen, på Baffin, tøffe turer i Himalaya, Yosemite og i tillegg har vært en av de beste allrounderne med førstebestigninger på 90-tallet opp til 9-/9 – da det omtrent var toppnivået.
D2 har også snakket med Bjarte Bø, som er en av de første som flyttet til dalen utenfra som klatrer for sikkert rundt 20 år siden, og som definitivt er en av de med flest storveggsbestigninger fra Romsdale til Trango til Patagonia. De siste årene har han i tillegg vært en aktiv basehopper.
En litt nyere representant i artikkelen er Sigurd Nordeide-Felde, som er en alpinistene med lengst CV de siste årene fra blant annet førstebestigninger av storvegger på Baffin-øya, repetisjon av norskeruta på Trango med blant andre felles romdaling Bjarte Bø, vinterbestigning av Suser gjennom Harryland ved Trollveggen.
Det er så mange at det nesten er umulig å rekke over alle. Men her er noen av de mer profilerte som ikke står i artikkelen, men som definitivt hører hjemme i alpinhistorien:
Sindre Sæther, født og oppvokst i dalen og mest kjent for sine fribestigninger av Franskeruta og Arch Wall, som har gitt ham internasjonal annerkjennelse han definitivt ikke søker.
Han er ved siden av Halvor Hagen de to kanskje fremste eksemplene på noen av de mest ivrige klatrerne som er født og oppvokst i dalen, og som gjerne flytter hjem etter litt studier i Bergen.
Det er en annen gruppe som har vært her i et par tiår, med Bjarte Bø som et godt eksempel. Anne Grete Nebell er det samme, som blant annet den første kvinnen (og en av de første uansett) som soloerte Trollveggen og har førstebesteget mange tekniske storvegger sommer og vinter.
Odd-Roar Wiik flyttet til dalen fra hjemstedet Lofoten for over ti år siden, og har kanskje gått flere tekniske storvegger enn noen andre, inkludert A5 i Yosemite og utallige andre.
Av veteranene er Ole Haltvik, som var en av de aktive alpinistene på begynnelsen av 90-tallet, med bestigning av blant annet Shivling i indisk Himalaya.
Trym Sæland har bodd her i noen år, mens han gikk flere av de mer krevende alpinturene gjort av norske klatrere i Himalaya, Patagonia og norske fjell.
Så har vi en ny spennende alpingenerasjon, hvor flere i likhet med Halvor Hagen har skaffet seg internasjonal guide-godkjenning, i liket med flere av de overfor.
Nils Nielsen, guide med en av de mest aktive alpinistprogrammene med spennende bestigninger i Patagonia og en av de få som har klatret vanskelige ruter i Alpene, inkludert min favorittrute MacIntyre-Colton på Grande Jorasses sist høst.
Eiliv Ruud er en annen dreven klatrer med førstebestigninger i Alaska og mange andre alpinturer, blant annet med Nielsen.
Og dette er vel bare noen av de litt mer profilerte klatrerne som jeg kommer på i farten. Jeg har ikke vært der nok det siste tiåret til å helt ha oversikten. Det er mange flere opp gjennom årene som har finansiert klatrelivet med tilkomstteknikk i off-shorebransjen. Det har gitt mange en god blanding av lønn og mye fri utenom plattformlivet.
Aak har vært det første og mest kjente av disse firmaene med 20 års erfaring fra sokkelen, og det ble også startet av solide klatrere som har markert seg bra i blant annet Himalaya. Etter hvert har det kommet andre, som Linjebygg, som også har erfarne klatrere som står for opplæring og sikring. Selv om den største konsentrasjonen er i Romsdalen, så er de spredt over hele landet.
Denne bloggposten er med andre ord skrevet litt på overtid, men utløst av en morsom artikkel fra D2 – som jeg tidligere har rost for å innimellom ha spennende friluftslivartikler. Fredagens artikkel tok for seg flere steder og friluftsnisjer.
Blant annet er Rjukans isklatrere Andreas Spak og veteranen Jon Haukåssveen også nevnt. En annen klatreveteren som er nevnt er Kjetil Svanemyr, som blant annet var med på første norske vinterbestigning av Trollveggen med Hans Christian Doseth. Nå er det hundekjøring i en eller annen kald innlandsbygd som gjelder for ham.
Fredag hadde Dagens Næringslivs glansete bilag D2 en god reportasje på de som har blitt boende eller bosatt seg i Romsdal for å kunne klatre, stå på ski og jobbe i Nordsjøen og som guider.
Romsdal er blitt det klart viktigste samlingspunktet for alpinister etter at Aak etablerte tilkomstteknikk-virksomheten her for drøyt 20 år siden.
En av de som D2 har snakket med er Halvor Hagen, som er oppvokst på Åfarnes (på den andre siden av Isfjorden) og som står der med sine villsauer og breie toppturski. Han er en av de mest drevne alpinistene i Norge, internasjonal godkjent guide, med solide bestigninger i dalen, på Baffin, tøffe turer i Himalaya, Yosemite og i tillegg har vært en av de beste allrounderne med førstebestigninger på 90-tallet opp til 9-/9 – da det omtrent var toppnivået.
D2 har også snakket med Bjarte Bø, som er en av de første som flyttet til dalen utenfra som klatrer for sikkert rundt 20 år siden, og som definitivt er en av de med flest storveggsbestigninger fra Romsdale til Trango til Patagonia. De siste årene har han i tillegg vært en aktiv basehopper.
En litt nyere representant i artikkelen er Sigurd Nordeide-Felde, som er en alpinistene med lengst CV de siste årene fra blant annet førstebestigninger av storvegger på Baffin-øya, repetisjon av norskeruta på Trango med blant andre felles romdaling Bjarte Bø, vinterbestigning av Suser gjennom Harryland ved Trollveggen.
Det er så mange at det nesten er umulig å rekke over alle. Men her er noen av de mer profilerte som ikke står i artikkelen, men som definitivt hører hjemme i alpinhistorien:
Sindre Sæther, født og oppvokst i dalen og mest kjent for sine fribestigninger av Franskeruta og Arch Wall, som har gitt ham internasjonal annerkjennelse han definitivt ikke søker.
Han er ved siden av Halvor Hagen de to kanskje fremste eksemplene på noen av de mest ivrige klatrerne som er født og oppvokst i dalen, og som gjerne flytter hjem etter litt studier i Bergen.
Det er en annen gruppe som har vært her i et par tiår, med Bjarte Bø som et godt eksempel. Anne Grete Nebell er det samme, som blant annet den første kvinnen (og en av de første uansett) som soloerte Trollveggen og har førstebesteget mange tekniske storvegger sommer og vinter.
Odd-Roar Wiik flyttet til dalen fra hjemstedet Lofoten for over ti år siden, og har kanskje gått flere tekniske storvegger enn noen andre, inkludert A5 i Yosemite og utallige andre.
Av veteranene er Ole Haltvik, som var en av de aktive alpinistene på begynnelsen av 90-tallet, med bestigning av blant annet Shivling i indisk Himalaya.
Trym Sæland har bodd her i noen år, mens han gikk flere av de mer krevende alpinturene gjort av norske klatrere i Himalaya, Patagonia og norske fjell.
Så har vi en ny spennende alpingenerasjon, hvor flere i likhet med Halvor Hagen har skaffet seg internasjonal guide-godkjenning, i liket med flere av de overfor.
Nils Nielsen, guide med en av de mest aktive alpinistprogrammene med spennende bestigninger i Patagonia og en av de få som har klatret vanskelige ruter i Alpene, inkludert min favorittrute MacIntyre-Colton på Grande Jorasses sist høst.
Eiliv Ruud er en annen dreven klatrer med førstebestigninger i Alaska og mange andre alpinturer, blant annet med Nielsen.
Og dette er vel bare noen av de litt mer profilerte klatrerne som jeg kommer på i farten. Jeg har ikke vært der nok det siste tiåret til å helt ha oversikten. Det er mange flere opp gjennom årene som har finansiert klatrelivet med tilkomstteknikk i off-shorebransjen. Det har gitt mange en god blanding av lønn og mye fri utenom plattformlivet.
Aak har vært det første og mest kjente av disse firmaene med 20 års erfaring fra sokkelen, og det ble også startet av solide klatrere som har markert seg bra i blant annet Himalaya. Etter hvert har det kommet andre, som Linjebygg, som også har erfarne klatrere som står for opplæring og sikring. Selv om den største konsentrasjonen er i Romsdalen, så er de spredt over hele landet.
Denne bloggposten er med andre ord skrevet litt på overtid, men utløst av en morsom artikkel fra D2 – som jeg tidligere har rost for å innimellom ha spennende friluftslivartikler. Fredagens artikkel tok for seg flere steder og friluftsnisjer.
Blant annet er Rjukans isklatrere Andreas Spak og veteranen Jon Haukåssveen også nevnt. En annen klatreveteren som er nevnt er Kjetil Svanemyr, som blant annet var med på første norske vinterbestigning av Trollveggen med Hans Christian Doseth. Nå er det hundekjøring i en eller annen kald innlandsbygd som gjelder for ham.
søndag 9. januar 2011
Årtun får prestisjestøtte til Himalaya-eventyr
Bjørn-Eivind Årtun har på ny fått den prestisjefylte Mugs Stumps award sammen med sin amerikanske alpinistpartner Colin Haley
Bladet The Alpinist skriver søndag at de to er et av syv team som får penger for å prøve nye krevende ruter. "Colin Haley, Ogre II, Pakistan; with Bjorn-Eivind Artun. An alpine-style ascent of the unclimbed, un-attempted north face of 6,960-meter Ogre II, a technical mixed route on this stunning alpine wall."
De to fikk også støtte i 2010, til den nye ruten på Mt. Foraker som ble gått før sommeren. Den turen ble en av de mest omtalte alpine førstebestigningene i fjor, og Alpinist har en ti siders artikkel i sitt siste nummer hvor Haley skriver om turen med overskriften "Redsel". Der omtaler han forøvirg Årtun som en av de sprekeste alpinistene han kjenner. "Bjørn-Eivinds største styrke er også en svakhet: Han vil alltid gå for det", skriver han også i forbindelse med den støtende turen.
Ogre 2 sin nordvegger nok en enda høyere og tøffere tur. Fjellet ligger i Karakoram i Pakistan, i grenseområdene mot Kina og India. Fjellet er ikke besøkt av nordmenn før, men ligger ikke så langt unna Latok hvor to norske ekspedisjoner har gjort noen av de bedre forsøkene på den ubestegne nordveggen der som kanskje er en av områdets mest ettertraktede. Fjellet ligger heller ikke så langt unna Trango, hvor det går to fantastiske norske førstebestigninger - på Great Trango i 1984 hvor Doseth og Dæhlie omkoog på vei ned, og som ble repetert for to år siden. Og på den litt lavere Trango Pulpit, hvor Robert Caspersen ledet an en av de vanskeligste rutene når det gjelder ren teknisk klatring i Himalaya.
Ogre-toppene, den høyeste kalles også Baintha Brakk, ligger vel også synlig på veien inn mot K2.
Mens Haley har vært i området før, så har ikke Årtun klatret i Karakoram.
Ellers er det vel et interessant poeng at de to fikk prispengene som gis ut for å minnes Mugs Stumps. En av hans mest imponerende bestigninger var en 15 timers solobestigning av Cassin-ryggen på Denali, og de to klatrerne er de eneste som har vært i nærheten av å matche den tiden. Store snømengder forhindret dem fra en raskere bestigning da de akklimatiserte seg til Foraker-turen i våres.
torsdag 6. januar 2011
Takk for alle besøk. Hva er det størst interesse å lese om:
Det siste halvåret har jeg prøvd å holde bloggen sånn passe oppdatert på klatrenyheter som kan ha litt interesse, etter en periode med litt lite tid og prioritering av blogging.
Tilbakemeldingen har vært hyggelig, både fra endel klatrevenner og andre.
Det er også interessant å lese besøkstallene på Google analytics (ja, det er litt nerdede og kanskje litt forfengelig, men jeg har nå en jobb som innebærer at jeg også har et forhold til nettstatistikk)
Litt tall
6 957 personer besøkte dette nettstedet, ifølge statistikken. Jeg tror det vel er færre (det er tross alt noen som sletter cockies, for å bruke geekspeaks, særlig siden vi snakker om et helt år). Men at det er såpass mange gjør det litt morsomt å å holde på.
16 130 besøk totalt
26 225 sidevisninger
Nesten alt ser det ut til kom i andre halvår.
Her er de ti mest leste sakene:
1. Forsiden 10 003 visninger
2. /2010/08/det-er-bare-bye-seg-i-stvet-for-sindre.html 2 786 visninger
3. /2010/04/guide-til-norske-klatrere-som-blogger.html 1 287
4. /2010/04/crackoholic-nordens-beste-klatrefilm.html 846
5. /2010/08/hilde-bjrgaas-og-hanna-mellin-gar-hoka.html 318
6. /2010/08/supermann-med-ny-frirute-pa-blamannen-i.html 317
7. /2010/06/aldri-har-vel-ungdommen-vrt-sterkere.html 302
8. /2010/07/alt-du-trenger-vite-for-klatring-i.html 281
9. /2010/07/den-komplette-guiden-til-gode-svenske.html 269
10. /2009/07/ny-sommer-ny-klippe-derfor-er-bohuslen.html 266
Ellers er jeg litt usikker på hvordan bloggen kan tas videre. Jeg er åpen for innspill hvis det er noen lesere som har det.
Godt nytt klatreår
Tilbakemeldingen har vært hyggelig, både fra endel klatrevenner og andre.
Det er også interessant å lese besøkstallene på Google analytics (ja, det er litt nerdede og kanskje litt forfengelig, men jeg har nå en jobb som innebærer at jeg også har et forhold til nettstatistikk)
Litt tall
6 957 personer besøkte dette nettstedet, ifølge statistikken. Jeg tror det vel er færre (det er tross alt noen som sletter cockies, for å bruke geekspeaks, særlig siden vi snakker om et helt år). Men at det er såpass mange gjør det litt morsomt å å holde på.
16 130 besøk totalt
26 225 sidevisninger
Nesten alt ser det ut til kom i andre halvår.
Her er de ti mest leste sakene:
1. Forsiden 10 003 visninger
2. /2010/08/det-er-bare-bye-seg-i-stvet-for-sindre.html 2 786 visninger
3. /2010/04/guide-til-norske-klatrere-som-blogger.html 1 287
4. /2010/04/crackoholic-nordens-beste-klatrefilm.html 846
5. /2010/08/hilde-bjrgaas-og-hanna-mellin-gar-hoka.html 318
6. /2010/08/supermann-med-ny-frirute-pa-blamannen-i.html 317
7. /2010/06/aldri-har-vel-ungdommen-vrt-sterkere.html 302
8. /2010/07/alt-du-trenger-vite-for-klatring-i.html 281
9. /2010/07/den-komplette-guiden-til-gode-svenske.html 269
10. /2009/07/ny-sommer-ny-klippe-derfor-er-bohuslen.html 266
Ellers er jeg litt usikker på hvordan bloggen kan tas videre. Jeg er åpen for innspill hvis det er noen lesere som har det.
Godt nytt klatreår
lørdag 1. januar 2011
Best i Norden
Jeg har for norsk klatring igjen oppsumert klatreåret, og siden jeg setter pris på å ha et godt nasjonalt klatretidsskrift så syns jeg dere som ikke har bladet bør kjøpe det framfor å lese det gratis her. Men i den forbindelse slo det meg hvor mye bra klatring som ble gjort i 2010. For å se om det bare var i Norge, så har jeg sett på hvem som utpeker seg innenfor de ulike grenene av klatringen i en nordisk sammenheng.
Jeg har gjort en subjektiv vurdering, selv om de i enkelte tilfeller er enkelt å basere seg på grad og plassering. Og selvsagt er det bare tull. Alt det viktige innen klatring kan ikke rangeres og graderes. Men innenfor det perspektivet kan det være interessant å lage en liten liste, slik det gjerne er så populært å gjøre ved årsskifter som nå.
Det ligger ingen stor prestisje i disse forslagene, så jeg er åpen for gode innspill hvis noen skulle bli engasjert i spørsmålet.
Vurderingene er gjort ut fra prestasjonene de siste årene.
De som er merket * betyr at prestasjonene ligger i verdensklasse.
Klatregrener
Buldring
Kvinner: Therese Johansen*, Norge: 8A+, flere 8A, flashet 7C. Rangert på topp på 8As buldreranking i sommer.
Menn: Nalle Huktavail*, Finland: Førstebesteget 8C, og gått flere av verdens antatt hardeste buldre. Magnus Midtbø er en god kandidat med førstebestigning av 8C, men har få andre harde buldrebestigninger.
Sportsklatring
Kvinner: Malin Holmberg, Sverige: Eneste som har gått mer enn en 8b og klatret 8a onsight.
Menn: Magnus Midtbø*, Norge: 9b, 8b+ onsigth.
Konkurranseklatring
Kvinner: Hannah Midtbø, Norge: Bronse i buldre-EM 2009, vunnet en European Youth cup. Nordisk mester
Menn: Magnus Midtbø*, Norge: Flere finaleplasser i World cup. 5. plass i EM i 2010.
Talent
Kvinner: Tina Johnsen Hafsaas, Norge: Nordisk mester senior, finale i Europeisk ungdomscup, sportsklatring grad 9-/9, og alt dette som 16 åring.
Menn: Bortsett fra Magnus Midtbø, som er blitt voksen, så er Jakob Heber Norum, Norge, en sterk kandidat: Nordisk juniormester, sølv buldring, klatret grad 9-/9 før fylte 15 år.
Trad klatring
Kvinner: Malin Holmberg, Sverige: flere ruter på 9- og 8+ i Bohuslen, i en egen klasse.
Menn: Petter Restorp/Stefan Wulf, Sverige: Av mange gode svensker er det vel Petter som har klatret hardest med 8b og mange andre bestigninger, mens Stefan har gått flest dårlig sikrede ruter.
Storvegg
Kvinner: Tie Hilde Bjørgaas/Hanna Mellin, Norge/Sverige: Litt usikker her, men tror dette norsk/svenske tauparet er i spiss med mye bra friklatring på storvegger på Grønland og Kjerag.
Menn: Sindre Sæther (fri), Norge: Her er det vel ikke særlig tvil når det gjelder fribestigning av Franskeruta og Arch Wall i Trollveggen, selv om Restorp og Wulf har gått harde friruter i Yosemite. Men Innøvde ruter i Yosemite er noe annet enn mørke, løse, krevende friførstebestigninger i Trollveggen.
Teknisk storveggsklatring kunne vært en egen disiplin, men jeg klarer ikke helt å plukke av flere gode norske taulag som har gått nye ruter opp til A4 på Kjerag (Trym Sæland og Stein Ivar Gravdal), Baffin Island og vel også noen flere steder.
Isklatring
Kvinner: Annelin Henriksen: Norge: Førstebesteget fosser på Kjerag opp til grad 6.
Menn: Her er jeg usikker. Flere norske kandidater med lange og harde førstebestigninger på Vestlandet. Andreas Spak har klatret mye med Will Gadd, men det er nok den kjente Gadd som har hatt mest føring.
Alpint
Kvinner: Svært usikker på hvem som skal være kandidater her, ut over det som nevnes under andre grener.
Menn: Bjørn-Eivind Årtun, med flere, Norge: Norsk alpinisme har en gullalder med førstebestigninger som blir lagt merke til i noen av de viktigste områdene for krevende alpinisme som Alaska og Patagonia. Årtuns førstebestigning på Mount Foraker med Colin Haley står kanskje i en egen klasse.
Himalaya
Kvinner: Cecilie Skog*, Norge: Etter den tragiske ulykken på K2 hvor Rolf Bae omkom, er vel rangeringer det siste som står i fokus. Men tross alt, det er som kan måle seg med hennes prestasjoner i høyden med både Everest og K2.
Menn: Veikki Gustavson*, Finland: Har vel gått alle 8000 meterne uten oksygen, regnes blant de beste høyfjellsklatrerne.
Og vinneren er: Norge.
Og det er en klar seier også.
De siste par tiårene viser at det har vekslet litt på hvem som har de mest aktive klatremiljøene i de nordiske landene. Akkurat nå er det tidenes beste år for norsk klatring på et bredt felt for både kvinner og menn. Det er ikke så mange år siden det var svensker som var best i konkurranser og sportsklatring av begge kjønn, og hadde de beste kvinnelige buldrerne. Nå er det i tillegg et veldig aktivt norsk alpinmiljø, mens det knapt finnes seriøs svensk alpinisme.
Ellers er det morsomt at flate Finland, knapt uten fjell, har utøvere i verdensklasse. Vi er for så vidt vant til å møte grisesterke finner helt siden de kom ut av skogene og klatret høyere i nordiske konkurranser i siste halvdel av nitti-årene. Men nå har de altså spredt seg på de minste steinene og største fjellene. Det er allsidig.
Sverige utmerker seg særlig med støtende klatrere på naturlige sikringer i Bohuslen av begge kjønn, og med Malin Holmberg på vanskelig bolteklatring.
Jeg har gjort en subjektiv vurdering, selv om de i enkelte tilfeller er enkelt å basere seg på grad og plassering. Og selvsagt er det bare tull. Alt det viktige innen klatring kan ikke rangeres og graderes. Men innenfor det perspektivet kan det være interessant å lage en liten liste, slik det gjerne er så populært å gjøre ved årsskifter som nå.
Det ligger ingen stor prestisje i disse forslagene, så jeg er åpen for gode innspill hvis noen skulle bli engasjert i spørsmålet.
Vurderingene er gjort ut fra prestasjonene de siste årene.
De som er merket * betyr at prestasjonene ligger i verdensklasse.
Klatregrener
Buldring
Kvinner: Therese Johansen*, Norge: 8A+, flere 8A, flashet 7C. Rangert på topp på 8As buldreranking i sommer.
Menn: Nalle Huktavail*, Finland: Førstebesteget 8C, og gått flere av verdens antatt hardeste buldre. Magnus Midtbø er en god kandidat med førstebestigning av 8C, men har få andre harde buldrebestigninger.
Sportsklatring
Kvinner: Malin Holmberg, Sverige: Eneste som har gått mer enn en 8b og klatret 8a onsight.
Menn: Magnus Midtbø*, Norge: 9b, 8b+ onsigth.
Konkurranseklatring
Kvinner: Hannah Midtbø, Norge: Bronse i buldre-EM 2009, vunnet en European Youth cup. Nordisk mester
Menn: Magnus Midtbø*, Norge: Flere finaleplasser i World cup. 5. plass i EM i 2010.
Talent
Kvinner: Tina Johnsen Hafsaas, Norge: Nordisk mester senior, finale i Europeisk ungdomscup, sportsklatring grad 9-/9, og alt dette som 16 åring.
Menn: Bortsett fra Magnus Midtbø, som er blitt voksen, så er Jakob Heber Norum, Norge, en sterk kandidat: Nordisk juniormester, sølv buldring, klatret grad 9-/9 før fylte 15 år.
Trad klatring
Kvinner: Malin Holmberg, Sverige: flere ruter på 9- og 8+ i Bohuslen, i en egen klasse.
Menn: Petter Restorp/Stefan Wulf, Sverige: Av mange gode svensker er det vel Petter som har klatret hardest med 8b og mange andre bestigninger, mens Stefan har gått flest dårlig sikrede ruter.
Storvegg
Kvinner: Tie Hilde Bjørgaas/Hanna Mellin, Norge/Sverige: Litt usikker her, men tror dette norsk/svenske tauparet er i spiss med mye bra friklatring på storvegger på Grønland og Kjerag.
Menn: Sindre Sæther (fri), Norge: Her er det vel ikke særlig tvil når det gjelder fribestigning av Franskeruta og Arch Wall i Trollveggen, selv om Restorp og Wulf har gått harde friruter i Yosemite. Men Innøvde ruter i Yosemite er noe annet enn mørke, løse, krevende friførstebestigninger i Trollveggen.
Teknisk storveggsklatring kunne vært en egen disiplin, men jeg klarer ikke helt å plukke av flere gode norske taulag som har gått nye ruter opp til A4 på Kjerag (Trym Sæland og Stein Ivar Gravdal), Baffin Island og vel også noen flere steder.
Isklatring
Kvinner: Annelin Henriksen: Norge: Førstebesteget fosser på Kjerag opp til grad 6.
Menn: Her er jeg usikker. Flere norske kandidater med lange og harde førstebestigninger på Vestlandet. Andreas Spak har klatret mye med Will Gadd, men det er nok den kjente Gadd som har hatt mest føring.
Alpint
Kvinner: Svært usikker på hvem som skal være kandidater her, ut over det som nevnes under andre grener.
Menn: Bjørn-Eivind Årtun, med flere, Norge: Norsk alpinisme har en gullalder med førstebestigninger som blir lagt merke til i noen av de viktigste områdene for krevende alpinisme som Alaska og Patagonia. Årtuns førstebestigning på Mount Foraker med Colin Haley står kanskje i en egen klasse.
Himalaya
Kvinner: Cecilie Skog*, Norge: Etter den tragiske ulykken på K2 hvor Rolf Bae omkom, er vel rangeringer det siste som står i fokus. Men tross alt, det er som kan måle seg med hennes prestasjoner i høyden med både Everest og K2.
Menn: Veikki Gustavson*, Finland: Har vel gått alle 8000 meterne uten oksygen, regnes blant de beste høyfjellsklatrerne.
Og vinneren er: Norge.
Og det er en klar seier også.
De siste par tiårene viser at det har vekslet litt på hvem som har de mest aktive klatremiljøene i de nordiske landene. Akkurat nå er det tidenes beste år for norsk klatring på et bredt felt for både kvinner og menn. Det er ikke så mange år siden det var svensker som var best i konkurranser og sportsklatring av begge kjønn, og hadde de beste kvinnelige buldrerne. Nå er det i tillegg et veldig aktivt norsk alpinmiljø, mens det knapt finnes seriøs svensk alpinisme.
Ellers er det morsomt at flate Finland, knapt uten fjell, har utøvere i verdensklasse. Vi er for så vidt vant til å møte grisesterke finner helt siden de kom ut av skogene og klatret høyere i nordiske konkurranser i siste halvdel av nitti-årene. Men nå har de altså spredt seg på de minste steinene og største fjellene. Det er allsidig.
Sverige utmerker seg særlig med støtende klatrere på naturlige sikringer i Bohuslen av begge kjønn, og med Malin Holmberg på vanskelig bolteklatring.