Andy Kirkpatrick snudde i Trollveggen etter å ha hørt barnas stemmer

Andy Kirkpatrick gjorte en imponerende innsats, men snudde litt før toppen på soloforsøket av ruten Suser gjennom Harryland, som går i kortversjonen av Trollveggen. Han trodde han var på toppen, men oppdaget at det var minst en vanskelig taulengde til. Og så hørte han plutselig stemmene til barna sine, og så kan du lese resten i det velskrevne blogginnlegget hans som viser at han har fått en ny spennende tur å fortelle om på foredragene sine.

Her er blogginnlegget jeg skrev da han var halvveis.

Og her er den første omtalen da han begynte ti dager før han sluttet.

Boltekutting i Bohuslän fordømmen av Bohuslän klätterklubb

Fjerningen av boltene på ruten Electric avenye (som du selvsagt kunne lese først her) har fått endel negative reaksjoner og noen støttemeldinger. Den lokal klubben er naturlig nok imot at enkeltpersoner på egenhånd går til et slikt skritt uten at det er klarert med førstebestigeren.
Klubben vil nå vurdere om ruten skal boltes opp på nytt.

Her er meldingen som ble lagt ut i ettermiddag:
Bultarna på Electric Avenue bortplockade



"Någon har plockat bort bultarna från Electric Avenue på Skälefjäll. Bohusläns klätterklubb anser att detta är helt oacceptabelt då varken klubben eller förstabestigaren har blivit kontaktad. Att enskilda klättrare handlar i egen sak försvårar klubbens arbete med demokrati, access, underhåll och utveckling av klättring i Bohuslän! Klubben kommer nu att diskutera händelsen och besluta om Electric Avenue ska bultas igen. "

I dokumentet beskriver klubben sin siste utgave av boltepolicyen, som ble laget etter at også andre som klatrer i området ble invitert til å si sin mening.
Policyen er i utgangspunktet beregnet på å unngå at linjer som kan klatres uten borebolter ikke blir boltet opp, og at det bør vurderes å fjerne boltene. Slik sett er fjerningen av boltene her noe som ikke direkte omfattes av policyen.

Selv om det er mange ruter og klipper hvor det kan diskuteres om det er nødvendig med bolter eller ikke, så er det ikke tilfeldig at det er i Bohuslän og på Electric Avenye at denne diskusjonen kommer sterkest. Ruta er virkelig en av de aller fineste i Norden, og har blitt en liten symbolrute på dette området fordi den nettopp viser hvordan holdningene har endret seg i disse årene. I dag hadde den ikke blitt boltet, slik jeg forstår førstebestiger Henrik Bolander. I 1995 var situasjonen en annen, hvor borebolter ikke var like kontroversielt som i dag. Slik sett har det vært en gledelig utvikling på etikk-området, ihvertfall blant de mest bevisste og dyktige klatrerne.

Boltene fjernet på Electric Avenue (9-)

Hvis jeg har forstått det rett, så er boltene fjernet på Electric avenue (grad 9-), Bohuslens mest kjente og flotteste sportsklatrerute.
Jeg har ikke sett det selv, siden været ikke akkurat har åpnet for den aller beste høsten i Bohuslän, men har fått det referert fra flere hold.
Det står også et innlegg om det på Bohusläns Klätterklubbs forum.
Jeg tror dette er første gang at bolter i Norden er blitt fjernet fra en etablert bolterute av andre enn førstebestigeren.

Ruten ble boltet og klatret av Henrik Bolander midt på 90-tallet, og har siden fått et titalls bestigninger. Det siste året er den klatret minst to ganger uten bolter, av Andreas Klarström ifjor og av Martin Skaar Olslund i sommer. Jeg får også opplyst i kommentarfeltet at Erik Heyman har gjort det.

Ruta er mulig å gå uten bolter, selv om det er partier som er litt sparsomt sikret så er den mye bedre sikret enn mange ruter. Det er også en fysisk svært krevende rute med tynne hviler opp den nesten 30 meter høye veggen. Selv om de siste 20 meterne følger et riss, så er det et tynt riss hvor det bare er få lommer å sikre i og å få seg hvile.

Det ble også en diskusjon om bolter eller naturlige sikringer ifjor på boltet linje som Magnus Midtbø kjapt klatret for et par år siden i Granittgrottan. Men der står boltene fremdeles.

Jakob Heber Norum (15) går Pump Fiction (8b+)

Jakob Heber Norum har gått Pump Fiction på klippen ved Fetsund, oppgir han på sitt scorecard på 8a.nu.
Dermed kan han være den første 15 åringen i Skandinavia som går en rute gradert 8b+ eller 9/9+. Ruta var en av de to første som etablerte graden i Norge, sammen med Tro på mirakler på Hell, da den ble gått av Martin Reimers i 1995.

Jakob gikk tidligere i år Fuego (grad 9) i Italia, og kom på fjerdeplass i Junior-VM i yngste klasse, tok nettopp andreplass i et stevne i den europeiske ungdomscupen i buldring, mens han i våres fikk tredjeplass i en tilsvarende rutekonkurranse. Tidligere, i år og før, har 15-åringer gått niergraden i sogndal og i Bergen

Det er en liten diskusjon om graden på Pump, bare for å ha nevnt det og ikke for å nedvurdere prestasjonen. Noen av de som har gått den de siste årene har stilt spørsmålstegn ved graden. Jeg syns den er hardere en mange ruter på grad 9, men har ikke gått så mange 9/9+ at jeg kan garantere noe i forhold til graden. Men så lenge den er gradert i 9/9+ er Jakob den yngste som har klatret den graden, og dermed har han markert seg kraftig på enda et område i høst.

Andy Kirkpatrick halvveis opp Trollveggen-rute

Andy Kirkpatrick er nå halvveis opp i sitt soloforsøk på den 500 meter lange ruta Suser gjennom Harryland. Ruta går i kortversjonen av Trollveggen til venstre for den etablerte delen av veggen, og er en krevende teknisk rute med både løs stein og svært tynt sikret klatring i perioder. Jeg har tidligere denne måneden blogget om forsøket hans, og om alle de andre avbrutte og til dels skadeutsatte engelske soloforsøkene. Men som varslet, så er Kirkpatrick kjent for å være et stabeis også, og tiltross for mye klaging på både det ene og det andre på bloggen så er han nå som sagt godt på vei mot toppen av ruta, som ender halvveis opp Trollryggen.

Lars Ole Gudevang onsighter 9-/9

Lars Ole Gudevang gjør en av de bedre norske onsightene med bestigningen av Los rocos di cantalos Extension (grad 9-/9) på Kalymynos. Det er hans andre onsight av den graden, og bortsett fra Magnus Midtbø og Sindre Sæther tror jeg det er en av de vanskeligere onsightene fra en norsk klatrer. (Jeg skal ikke lokke meg til å irritere enkelte med å skrive at det kanskje er beste onsight fra en småbarnsfar:))

Han klatret også en tilsvarende grad på et tidligere besøk på den greske klatreferieøya.
Ruta er gått av et titalls personer som har logget den på 8a.nu, og bare en av rapportene antyder at den er soft for graden, slik nok kan skje i enkelte klatreparadiser.

Sølv til Jakob Heber Norum i europeiske buldrecup for ungdom. 4.plass til Sandbu

Mens Tina Johnsen Hafsaas dessverre ble skadet under oppvarmingen, så gjorde Jakob Heber Norum en ny og sterk konkurranseplassering. Han fikk 2. plass i helgens buldrekonkurranse i den europeiske ungdomscupen. Jakob detlok i den yngste gutteklassen, for de som er 14-15 årsklassen.

Maria Davies Sandbu fra Trondheim fortsetter også å imponere. Hun fikk fjerdeplass i den eldste juniorklassen, og bekrefter at hun er en av de sterkeste jentene. Det er hennes beste internasjonale resultat, selv om hun også kom i finalen i Junior-VM og fikk 6. plass i en ungdomscup-konkurranse i august.

Jakob markerte seg for alvor internasjonalt da han som den store overraskelsen kom på delt andreplass i finalen i Junior-VM, men havnet på fjerde på grunn av en dårligere kvalifisering. I mai fikk han også 3. plass i den europeiske ungdomscupen på tauklatring.

Ved siden av Magnus Midtbø, Hannah Midtbø og Tina Johnsen Hafsaas er han den eneste som har vært på pallen i et internasjonalt mesterskap (utenom nordisk).

Han er også nordisk mester i sin klasse både ifjor og i år.

Og bare for å ha nevnt det: Han har også markert seg utendørs i år med sin første nier i sommer.

Her er den ferdige videoen Northern Beats fra Fosen

Nå er videoen fra Harbak og Vingsand med buldrestjernen Bernd Zangerl og våre egne toppbuldrere Therese Johansen og Torstein Eide. Den kan kjøpes fra nettstedet til den østerrikske toppklatreren (Zangerl altså).
Traileren kom på sensommeren, og blir den første rendyrkede videoen fra buldreområdene på Fosen som får stadig mer internasjonal oppmerksomhet. Videoen ble gjort sist sommer, da Zangerl blant annet klatret Propaganda, som han satte i 8B. Therese repeterte den i våres, og selv om hun i god rogalandsstil justerte graden noe ned, så ble det omtalt som en av de beste kvinnelige buldreprestasjonene.
Men tilbake til poenget: Nå er filmen her.

Here we go again: Enda en gang skal en engelskmann prøve å soloere Trollveggen

Det er noe rart med disse engelske klatrerne som på død og liv (nesten bokstavelig talt) absolutt må prøve å soloere Trollveggen på litt ugunstige årstider. Nå er det den ganske kjente klatreren Andy Kirkpatrick som sliter seg opp gjennom ura og har klatret en slimete taulengde omtrent i det høststormene er iferd med å sette inn. Han beskriver på bloggen først et besøk på Fjellfilmfestivalen i Turtagrø, hvor han er mest opptatt av alle de vakre norske kvinnene, og deretter turen opp til veggen hvor han blir overrasket over størrelsen. (1700 meter, hva trodde han?). Han har også oppdaget at det regner der.

Kirkpatrick prøver på en første solobestigning av Suser gjennom Harryland, den bratte 500 meter høye veggen som ligger til venstre for selve Trollveggen, og som går opp til Trollryggen. Definitivt hard teknisk klatring med totalt 18 taulengder, signert Halvor Hagen og Kyrre Østbø i 1996. Den fikk første vinterbestigning av Sigurd Backe, Rolf Bae, Sigurd Felde og Trym Sæland i mars 2007.

Andy har forsøkt på dette før et par ganger. Uten hell.. I våres/vinter var det et annet forsøk som ble avbrutt før det kom i gang, det eneste den forrige rakk å gjøre var å få endel publisitet.
Det har vært flere forsøk tidligere, og det har innimellom endte med et par store redningsaksjoner.
Nå er Andy kjent for å være en sta jævel som godt kan tenkes å holde ut en stund så han har noe spennende å fortelle på sine visstnok svært gode og underholdende foredrag. Så vi får vente i spenning på å se hva som skjer.

Oppdatert mandag morgen: En taulengde til opp i veggen og klaging på dårlig rygg, dårlig topo, dårlig stein, dårlig te og mye annet.

Video-trailer fra Flatanger

Magnus Midtbø og flere andre har har lagt ut på bloggen sin en liten "teaser" fra You tube av klatringen på Flatanger, som jeg har skrevet om noen ganger før på bloggen. Her klatrer han og Øystein Johnsen på et par av prosjektene, og borrer litt. Interessen for Hansheller-hula har tatt av i klatrepressen, denne videoen er allerede omtalt i diverse klatrenettsteder da den kom ut i formiddag. Det samme har skjedd med nyheten om den nye superruta gått sist uke.

Mer om ulykken i Bohuslän

Siden familien nå går ut i lokalavisen Bohuslenningen og har gitt klarsignal gjennom klatreforbundets nettsider, er det riktig å melde at det var Martin Skaar Olslund som skadet seg i et fall på Häller i Bohuslän søndag.

19 år gamle Olslund er fra Kongserg, og har det siste året både blitt juniornorgesmester og gått noen av de hardeste rutene i fri i storvegger, på is og på klippe. Både klatreforbundet og hans bror rapporterer at det foreløpig ikke ser ut til at skadene får veldig alvorlige konsekvenser. 

Fallet skjedde på Dreadline, en av de nyeste og vanskeligste naturlig sikrede rutene i Bohuslän. Den er gradert 8+ eller 9-, og de hardeste flyttene er lang over siste sikring. Derfor har ruten også den høyeste risikogradering på noen rute i Norden, sammen med naboruta Savage Horses.

For de som kjenner filmen Crackoholics, så er det på denne ruten at Stefan Wulf gjør et tilsvarende langt fall før han så går ruten, men da et fall hvor sikringe holder og han ikke skader seg.

Dette er meg bekjent det første fallet med skade på en av de virkelig vanskelige og seriøse klipperutene.

Klatretrening på mobilen

Det måtte jo komme: Appen som viser deg hvordan du kan trene klatring.
Iphone-programmet er laget av to italienske klatrere, og omtales på en italiensk klatrenettsted (med engelsk tekst her) og viser øvelser og programmer for å trene klatring på fingerbrett og campusbrett. Og bare for å ha sagt det, så gjelder dette dermed primært en svært spesialisert del av klatretreningen. Det er svært omdiskutert om denne treningsformen har noe særlig å bidra med ut over å spisse formen til de aller beste. Mange anser den som et sidespor, og mange har skadet seg på å trene for mye på dette framfor mer etablerte treningsformer som i større grad garanterer framgang.

Her er noen råd og advarsler i forhold til slik trening fra det britiske klatreforbundet.

Ny klatreulykke i Bohuslän

En klatrer falt lang på en rute på Häller søndag kveld, rapporterer Gøteborgsposten. Siden det er en ulykke, så vil jeg i denne omgang henvise til det som er offentlig kjent. Derfor holder jeg tilbake noe av det som står på svenske nettsteder fordi jeg mener det så tidlig etter en ulykke ikke er riktig med identifisering.
Klatreren var ved bevissthet da han ble fraktet til sykehuset i Gøteborg.

For halvannen måned siden falt en norsk klatrer i bakken på en annen klippe i området.

Norgescup i Oslo med ny kvinne-vinner

Paula Voldner fra Oslo klatreklubb var det mest overraskende navnet på toppen av konkurranselistene etter helgens norgescup på Klatreverket. Hun vant i fraværet av de som har gjort det best i tidligere konkurranser.
Ellers vant John Henry Nilsson duellen med

Her er forøvrig et kjapt referat og resultatlisten fra Norsk-klatring.no, det eneste stedet jeg har sett resultatene nå over et døgn etterpå.

Oversikten over de tre beste i hver klasse viser forøvrig at bortsett fra kvinneklassen, så var det ingen andre fra Oslo på toppen i noen av de tre juniorklassene og herreklassen. Jeg vet ikke om det betyr at ingen fra Oslo ellers deltok, eller at de ikke klatret godt nok. Så selv om noen av verdens beste juniorklatrere nå kommer fra Oslo, Tina og Jakob, så kan det se ut til at det er litt tynt bak der i junior- og herreklassen  i det desidert største klatremiljøet i Norge.

Tina Johnsen Hafsaas på pallen i buldring i den europeiske ungdomscupen

Med tredjeplassen har hun tatt en ny internasjonal medalje etter den imponerende tredjeplassen i Junior-VM for noen uker siden. Helgens konkurranse i buldring i European Youth cup i meran i Italia samler de beste 16-17 åringene i hennes klasse. Tina var bare et tak unna en semifinaleplass i Senior-VM i buldring i Arco i juli, og har gjort det skarpt i norske og nordiske buldrekonkurranser. Så den helt store overraskelsen bør det ikke være.

Tidligere er det bare Hannah Midtbø som har vært på pallen i en større, internasjonal buldrekonkurranse. Hun fikk tredjeplass i EM for senior for et par år siden.

Jakob Heber Norum bekrefter også at han er i ferd med å bli en god internasjonalt konkurranseklatrer med en niendeplass i konkurransen for de yngre guttene. Han hadde også sitt store gjennombrudd da han bare ble slått av vinneren i finalen i Junior-VM, men hvor en litt dårlig kvalifisering gjorde at han endte på en imponerende fjerdeplass.

Lekeland for store og små

I Vimmerby ligger Astrid Lindgrens verden, et fint lekeland for de små barna og en stor attraksjon for mange småbarnsforeldre. Etter denne videoen ble det plutselig mer spennende å dra dit for litt voksne klatrere også. Ihvertfall hvis man har litt voksen smak når det gjelder klatring i bratte riss i store hule.
(Og for å være kildekorrekt: Denne lenken fant jeg på http://www.8a.nu/)

Oppdatert: Og der er ruta gått av Petter Restorp. Mer om bestigningen av Slagsmålsklubben på bloggen hans.

Norges første klatrerute gradert 9a (?) i Flatanger

Den nederlandske verdensklasseklatreren Jorg Verhoeven har gått Nordic Flower, en hard rute i hula i Flatanger som kan være den første gradert 9a i Norden. Han skriver om den 55 meter lange ruta på bloggen sin.

Verhoeven er utrolig imponert over hula, og mener den overgår alt han har sett innen klippeklatring. Foreløpig har han bare klatret ruta til det andre ankeret, og ikke til topps på veggen. De neste femten metrene vil øke graden til 9b.

Magnus Midtbø skriver på sin blogg i dag at han er på vei opp til Flatanger. Så får vi se hva som skjer. Han skriver litt om utfordringene med å klatre sportsruter på over 100 meter.

Flatanger har jeg skrevet om tidligere i år, og det er lagt inn mye arbeid fra gode krefter på å utvikle det som kan bli noen av verdens fineste sportsruter og garantert den beste klippen for hard sportsklatring i Europa i sommerhalvåret når det er for varmt på de kjente klippene lengre sør.

Petter Restorp går enda en superlinje på superveggen på Hallinden

Petter Restorp har gått Sista Bossen, og med graden 9- betyr det at Hallindens branta vegg har fått enda en superlinje. Her er hans ferske beskrivelse på bloggen sin. For oss som så de første forsøkene i sommer, så er det tydelig at litt mer krispe høstforhold i helgen har gjort ruten godt.

Bestigningen en anledning til å skrive om en av de fineste veggene jeg vet om for litt stramme rissruter. For dette er bare enda en flott linje i rekken av mer eller mindre harde rissruter på naturlige sikringer på denne fantastiske veggen som må være en av verdens beste for lange og fine og litt harde kileruter. Den 150 meter lange og opptil 30 meter høye veggen har et tjuetalls flotte linjer. Linjene er lange og sugende, og vertikale eller svakt overhengende. Alt er stort sett bra sikret.

Her er føreren på Headwall.com, (forøvrig er førerne på Headwall laget av Torkel Røisli som vel er en av de som har utviklet Hallinden mest aktivt opp gjennom årene med mange av de flotteste og hardeste linjene).

Tidlig i sommer gikk Petter og Oskar Alexandersson også en ny linje på veggen: Too cool for school (grad 8/8+) til høyre for Afterburner. Den nye ruta starter i Bomerang (grad 8/8+), før den traverserer til høyre ut i en risslinje som starter litt opp i veggen og går opp til topps.
Det er særlig åtterklatrerne som har mest å hente her, med to ruter grad 8+, to ruter grad 8/8+, tre ruter grad 8, to ruter grad 8-, og i tillegg noen syvere og 6+.

Men dette er også en fin klippe for de som ikke er helt der oppe på gradene. Den første ruta for mange her er den bratte Afterburner (grad 6+), mens Goa Brunetter er en fin start på 8- graden.

For de som ikke kjenner Restorp, så bor han sentralt i Bohuslän når han ikke er brannmann i Gøteborg, og er en av de få som både har gått grad 9 på naturlige sikringer, gått 9-/9 i første forsøk og friklatret noen av de harde rutene på El Capitan. Ifjor gikk han også den hardeste ruten på Hallinden, Beauty school droop-out (grad 9-/9) på Terrasseveggen litt lengre inn på klippen.

Luftig video fra Trollspirene og video av Dave MacLeod på Nord-Norges hardeste rute

Lager en liten samlebloggpost med noen interessante bilder og videklipp:

Her er videoen av Dave MacLeod som gjør Centercourt (grad 9 eller 9/9+) )i ura i Ersfjorden. Som meldt før så er dette sammen med naboruta den vanskelige sportsklatreruta i Tromsø, og kom da han med en gjeng engelske klatrere dro på tur som et reklamestunt fra Gore-Tex. Han har også etterlatt seg et prosjekt som han tror er 8c (grad 9+), som han oppfordrer noen lokale klatrere til å prøve seg på. Det finnes jo ihvertfall en klatrer på den graden i Tromsø, så det kan jo bli interessant.

Terje Aamodt har lagt ut et bilde og en liten video fra klatring på Trollkjerringa som rager på toppen av Trollveggen. Han skriver på bloggen sin at dette er et prosjekt han holder på sammen med Iver Gjelsteinli.
Trollkjerringa er et av de største spirene på toppen av Trollveggen (ref Trollkjerringruta opp Trollveggen), og det er et luftig sted enten man kommer opp via veggen eller den noe enklere veien opp fra Trollstigen.

Aamodt fra Molde er en av de få som tar klatrefoto seriøst i Norge, og han har en fin blogg hvor det er mange fine klatrebilder (og endel andre bilder fra bryllup og annet som kanskje ikke treffer leserne her så midt i hjertet). (Akkurat nå preges nok bloggen av mange bryllup eller litt lite klatring, men den er absolutt verd å følge.

Gjelstenli er veteran både som klatrer i Molde/Romsdal og journalist i den fine avisa Romsdals Budstikke (jeg er litt inhabil siden jeg bokstavelig talt vokste opp i redaksjonslokale i mine første leveår), så det blir morsomt å se hva resultatet blir. Han er blant mye annet mannen bak konseptet "Kortreist", som har gått fra å være en serie med turbeskrivelser fra nærmiljøet til å bli et prisbelønnet konsept og eget nettsted for alle avisene i mediekonsernet Polaris.

Siden denne bloggen heter Drammensgranitt, får jeg være såpass lokalfokusert og nevne at den ene klatreren, Thomas Horgen, er en utflytta drammenser som har havnet i et litt mer alpint miljø i Romsdal.

Enda en 15-åring går grad 9: Endre Sandø Evensen

Den unge bergenseren som fyller 16 om noen måneder oppgir på sitt scorecard på 8a.nu at han har gått Træt Dans i Loddefjord. Det er hans første rute av grad 9, mens han tidligere i våres kom seg opp på 9-/9 graden. Også det i Loddefjord.

Dermed føyer han seg inn i rekken av sterke 15-åringer på denne graden. Tidligere i år har Jakob Heber Norum fra Oslo og Anders Farestveit fra Sogndal gått denne inngangsporten til den harde klatringen.

Endre var også førstereisegutt i Junior-VM sist uke. Selv om det ikke hele veien, slik det sjelden gjør for debutanter i verdenscupen, så har ihvertfall treningen gitt resultater.

Slik trener verdens beste juniorklatrere

Østerrike tok flest medaljer i Junior-VM i Imst sist uke, og har også dominert mange seniorkonkurranser.
Klatresenteret hvor mange av de beste trener, Tivoli i Innsbruck, har en hjemmeside med et ganske detaljert treningsprogram for nybegynnere, standard og elite. Det er skrevet på tysk, og jeg skjønner ikke et kløyva ord før google sin oversettelse. Det blir selvsagt tulle-norsk med et googlifisert språk, men det gir et lite innblikk i hvordan de jobber.

Jeg kan selvsagt ikke vurdere om dette er bra og det mest oppdaterte, men det ser ikke helt på jordet ut i forhold til hva som skrives av andre med peiling. Så for de som har godt med tid (det var det ja) og lyst til å trene strukturert inne (bøyg nr. 2), så er det kanskje noe å hente her.



Magnus Midtbø har blant annet vært her i perioder, og har i sin faste spalte i Norsk Klatring (anbefales, både blad og spalte) skrevet litt om det han har lært av treningskulturen i Østerrike.