torsdag 30. april 2020

Ingrid Kindlihagen og Ørjan Rødland Vaage klatrer SjimpHansen (grad 9)




17 år gamle Ingrid Kindlihagen og Ørjan Rødland Vaage følger opp NM-titlene i buldring for eldre junior med grad 9 bestigning med SjimpHansen på Ridderveggen i Fjæra innerst i Åkrafjorden i Nord-Rogaland. Dette er ny pers for Ingrid, som gjør henne til en av de yngste på graden sammen med Sunniva Øvre-Eidre (15 år) som gikk graden tidligere i våres og Tina Johnsen Hafsaas som var på Ingrids alder da hun gikk sin første 8b tilbake i 2011.

Ørjan og Ingrid er to av de beste eldre juniorene i Norge, og kommer begge fra det samme lille treningsmiljøet på Haugalandet. Imponerende. Ingrid har i løpet av april gått tre ruter på grad 9- i området.
Med Ingrid og Ørjan har Haugaland endelig fått gode arvtakere til legenden Håkon Hansen som etablerte mye av den harde klatringen her i nærheten av sin oppvekstby Haugesund på 80-tallet og så på 2000-tallet. Håkon var helt sentral for utviklingen av klatrefelt som Kreppene og Espevik i starten av sin lange og imponerende klatrekarriere,  inkludert godt kjente historier om hans sterke ønske om å gå ruter at han leidre kolleger han kjørte taxi med til å sikre ham på led fordi det ikke var så mange andre klatrere i området og som kunne klatre på hverdager. Han har også flere NM-titler, og døde i en ulykke på vei ned fra Store Skagastølstind i 2013.
SjimpHansen er en av de harde linjene på det bratte og konsentrerte feltet Ridderveggen, som ligger på privat grunn og som krever at man har god dialog med grunneieren. Det er flere andre klipper i samme område.
Ørjan Rødland Vaage har også etablert nye harde buldre i området, ihvertfall to med grad 7C+.

torsdag 23. april 2020

Stefan Wulf førstebestiger 8c-rute i Bohuslän

Stefan Wulf har gått den bratte og glatte eggen  "The way of the Postman", grad 8c og en av Bohusläns hardeste ruter. Ruta ligger i det gamle steinbruddet Tullboden helt sør i Sotenäs kommune ut mot sjøen, mest kjent for den ikoniske ruta Melange.
- Det var en lang fight, skriver Stefan på messenger om den over to år lange prosessen.
Stefan er en av de ivrigste klatrerne i området etter at han flytta dit for noen år tilbake, med mange harde ruter og førstebestigninger opp til grad 8b+. Men denne er klart den hardeste for ham, og det imponerende nok samme år som han fyller 50 år. Det er gått fire 8c og hardere i Granittgrottan et par mil unna området, men det er i langt brattere terreng. 8c på en egg er svært sjelden kost.

Her er et bilde som Stefan har lagt ut på 27 crags hvor han rapporterte ruta i morges.
https://27crags.com/photos/198014

lørdag 18. april 2020

Sunniva Øvre-Eide går Le Coq Sportif grad 9 på Hvarnes



Sunniva Øvre-Eide går sin andre rute grad 9 med Le Coq Sportif på Hvarnes, en omlag 45 meter høy og ganske overhengende rute opp i venstrekant og inn i midten på den store overhengende klippen langs Lågen i Vestfold. Eline Nesheim gjorde første kvinnelige bestigning denne uka.
Sunniva fra Porsgrunn gikk Ouish grad 9-/9 på samme klippe for en uke siden omtrent, og for en måned siden gikk hun som yngste kvinne sin første nierrute med Maraton på Damtjern.

Også de to andre juniorkvinnene som tok medaljer på Buldre-NM for seks uker siden har støta bra ute i det siste. Ingrid Kindlihagen fra Sveio utenfor Haugesund gikk sin tredje 9- i april i dag i Marvik, tidligere i vinter gikk hun 9-/9 i Spania. Edel Lemvik har også gått 9-/9 sist uke, tror jeg det var, med Supercharger i Geithelleren i Vikedal. Kristoffer Raa Danielsen, også 04-generasjonen, gikk den også.

tirsdag 14. april 2020

Eline Nesheim går 8b og Sunniva Øvre-Eide 8a+ på Hvarnes

To sterke og kjappe bestigninger på Hvarnes, den store klippen langs Numedalslågen i Vestfold. Eline Nesheim går Le Coq Sportif, grad 8b (grad 9), mens 15 år gamle Sunniva Øvre-Eide går Ouish, som er gradert 8a+ (9-/9).
Eline har tidligere klatret 8b+ og to 8b-ruter i Spania og Tjelmeland friksjon i Bergen på samme grad. Det siste året har hun hatt mammapermisjon fra studiene i Bergen, og som et litt kuriøst ekstrapoeng er hun første mamma som har ledet på graden. Le Coq Sportif er en lang rute opp langs kanten på den store overhengende veggen. Den har fått noen bestigninger, men dette er første kvinnelige bestigning. Erik Grandelius gjorde en av sine imponerende onsighter på ruta,

Sunniva Øvre-Eide var den yngste kvinnen som gikk 8b da hun klatret Maraton på Damtjern i mars. Hun gjorde en kjapp prosess på Ouish, som ligger på Hvarnes og ble gått av Leif Henning Broch Johnsen tidlig på 2000-tallet.
Ruta er også gått den siste uken av to sterke 40-åringer: Nicolai Robertsen og Runar Carlsen.






mandag 13. april 2020

Tre nye 8B buldre rundt Oslo av Thilo, Stian og Alex...




Tre nye buldre på 8B-graden er etablert i påskehelgen av etablerte og nye sterkinger i Oslo-området.
På Kambo utenfor Moss i Trolldalen har Thilo Schröder gått en ny linje  “The Vision” aka. “How low can you go” som ligger til høyre for den andre 8B-bulderen Selvmordsblomster. Han har også gått et en ny /C? bulder uten navn sammen med Jon Pål Hamre, og en 7C bulder som har fått navnet Veps litt lengre nord rett utenfor Son på buldrestedet Kjøvangen, som vel egentlig ligger på Laksa. Her jobber han også på et ordentlig hardt prosjekt som det blir spennende å følge.

Stian Christophersen har rydda opp på Tokerud og gått Din Dean, også den gradert 8B. Han skriver på instagram at det er en av hans hardeste førstebestigning, han har tidligere førstebesteget Eurofighter-buldret på Steinene bak Luftsfartsverket i Røyken.

Og i Østmarka har polske Alex Raczynski gått Jetsun gradert 8B på den såkalte Hansenveggen innenfor Oppsal/Hellerud. Alex har blant annet jobbet som ruteskruer og gått 9a-ruter. Han gikk også en ny bulder, Liquid Swords, gradert 8A/+ på steinene ved Grønmo litt lenger sør i Østmarka.
Tidligere i påska gikk han også den spektakulære dobbelteggen «The Giddy Edge of Light», som jeg tror ticket inn på 7C+, ved Krokhol golfklubb. 

Bare for å runde litt av med nye og harde ting. Ifølge Thilo har han også repetert Jon Pål Hamres bulder Arvesyndens hull, grad 8A+ bak Skullerud skole i Østmarka. Jeg vet ikke helt når norgesmester Jon Pål gikk bulderet, men tror ikke det er så lenge siden. Så mye hardt denne våren hvor nye buldre og opprydning av prosjekter virker som valget til de sterkeste gutta. 



Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Stian Christophersen (@stianchristophersen)









søndag 12. april 2020

Minneord: Savnet etter Sindre Bø vil være stort i norsk klatring

Far, familiemann, klatrer, redningsmann, beredskapsekspert og skribent Sindre Bø døde skjærtorsdag 49 år gammel. Han døde mens han drev med skiseil i Hunnedalsheiene på tur med barna. 

For familien selvsagt et forferdelig tap. For slekt og venner. For arbeidsmiljøet og klatremiljøet i Stavanger. For Rogaland Alpine Redningsgruppe, hvor han var med i nesten 25 år. Og det er et stort tap for klatremiljøet i Norge. Sindre har vært med å prege hvordan vi skriver og tenker om klatring, friluftsliv og risiko det siste tiåret

Det er mange som kjenner Sindre bedre, og som kjenner på tapet av Sindre i det daglige langt hardere enn meg. Familien og slekt selvsagt mest.  De nære klatrevennene og redningskollegene i Stavanger, Dag Kaada, Ture Bjørgen og Grim Gjeldvik har skrevet godt og nært om Sindre i et minneord i Stavanger AftenbladKollegene på Universitetet i Stavanger har skrevet et fint minneord om hans jobb de siste årene.
Så dette minneordet er mer for å favne hva Sindre har betydd for klatringen i Norge på ulike vis, men også preget av hvordan jeg har kjent ham og klatret med ham i over 25 år. 

Eventyrsklatreren 
Klatremiljøet i Stavanger har mistet en av sine mest erfarne klatrere og fremste førstebestigere som har vært aktiv i snart 30 år. Sindre var en eventyrsklatrer som koste seg på alle områder av klatringen i Rogaland, fra buldring til sportsklatring, storvegg og isklatring. Han tok også viktige løft i den unike klatreklubben Bratte Rogalands Venner.

Blant annet var han en av de ivrige i utviklingen av klatring på Kjerag i siste halvdel av 90-tallet, da nesten alle klatrerutene på veggene ble utviklet. Han gjorde en av de første vinterbestigningene av Kjerag med Nordøstpassasjen i 1996 med Magnus Andersson og Trym Sæland. Han gikk eventyrruta Vårløsningen med 800 meter klatring opp noen få meter under toppen, hvor vårflommen gjorde det umulig å runde toppen.
Sammen med Trym Sæland og meg klatret han de lange og fine rissene i Bryllupsgaven (grad 7) på en lang fin dag i slutten av 90-årene. Senere samme varme sommer gikk han Drømmen om Bernt på Lyseveggen litt lengre inn i fjorden, en flott 7+/8- klatring med Aslak Aastorp og Edvard Middelthon. Og den noe mer eventyrspregede og vandrende Ponniekspressen (grad 6+) lengst til venstre opp mot Kjeragbolten sammen med Magnus Andersson, som for øvrig døde av sykdom om lag ti år senere.
Han har også gått fjellruter i Hunnedalen og Maudal og andre steder, både sommer og vinter.

Nytursmannen
Sindre har mer enn noen andre gitt klatremiljøet i Rogaland et vell av ruter og nye klipper, de fleste av dem i heiene innenfor Sandnes. Dette er blitt et av de største og viktigste sportsklatreområdene i Norge. 
Han er kanskje ikke den mest berømte, men hvis man sjekker det knalle nettføreren brattelinjer.no, så er det 109 førstebestigninger fra Sindre. Jeg finner ingen andre med så mange nye ruter. I mange år, og særlig det siste tiåret, har han vært med å etablere felt etter felt med førstebestigninger som har beriket klatringen for klatrere flest. Sjelden med de hardeste gradene, det virket ikke så viktig, men tross alt opp til svært respektable 7+ på Dale. For å ikke snakke om bratte, høye og naturlige sikrede Fedaspeilet (grad 8) på grensa til Sørlandet hvor han beskjeden som alltid var svært tydelig på at det var Jon Egil Auestad som fortjente hederen for at  flertaulengdersruta ble gått i fri. For Sindre virket det ikke så viktig om han var først i tauet, så lenge det ble stilige ruter i god stil. 

Et hardt rammet klatremiljø
Som om det ikke er ille nok at Sindre er død, så kommer det på toppen av at klatremiljøet i Stavanger har mistet så altfor mange de siste 14 årene fra det som har vært den harde kjernen i et de mest aktive klatremiljøene i Norge. Are Bjørnsgaard døde på topptur på ski, Rolf Bae døde i et isras på K2, Magnus Andersson etter lang tids sykdom, Stein-Ivar Gravdal døde på vintertur på Kjerag sammen med Bjørn-Eivind Årtun, som også var sterkt knyttet til Stavanger-miljøet. Bautaen Bernt Ove Reinertsen døde samme sommer i selvmord. Og historiske Håkon Hansen med sine mange og harde ruter og NM-titler omkom på vei ned fra Store Skagastølstind, også han en pioneer på å heve nivået og utvikle nye ruter og felt i området på 80- og 90-tallet.  Det har vært noen forferdelige år. Spesielt for familiene og klatrevennene i Stavanger, men også for alle andre som har vært nær dette viktige og inkluderende klatremiljøet.

Seks dem var også aktive i Rogaland Alpine Redningsgruppe (RAR), som mer enn noe annet rednings- og klatremiljø har fått merke hvor nådeløst livet kan være, både på utallige redningsoperasjoner og henteoppdrag og med dødsfall blant sine egne av ulike årsaker.

Redningsmannen
Den alpine redningsmannen Sindre er det viktig å minnes. Han kom tidlig med i Rogaland Alpine redningsgruppe (RAR) noen få år etter opprettelsen, og var med i nesten 25 år og dessverre altfor mange redningsaksjoner etter basehoppere, selvmordskandidater, og både levende klatrere og to omkomne klatrevenner. Dette redningsmiljøet har dessverre blitt helt sentralt i utviklingen av alpin fjellredning i Norge på grunn av de mange krevende oppdragene. 

Jeg skal ikke trekke fram noen spesielle oppdrag, alle er viktige. Men Forsvaret har valgt å gjøre det i ett tilfelle, fordi gruppen er tett knyttet til 330-skvadronen på Sola. Et av de mange oppdragene var å redde en ung britisk speiderjente ut av en kløft som var i ferd med å bli oversvømt oppe på Kjeragplatået. Hun overlevde så vidt, og etter den dramatiske aksjonen fikk Sindre og Morten Diesen tildelt Forsvarets medalje for edel dåd. Så vidt jeg kan se er dette den eneste tildelingen til frivillige redningsmannskap noensinne, og en av få utdelingene til sivile. 

Alle disse viktige historiene fra RAR er godt beskrevet av gruppens nestor Ture Bjørgen i boka "På død og liv" som kom for halvannet år siden. Sindre hjalp for øvrig Ture med å skrive deler av denne boka, som gir en unik innsikt i den alpine fjellredningens historie i Norge og Rogaland spesielt.

Klatre- og samfunnsskribenten
Sindre startet som journalist i Stavanger Aftenblad omtrent mens han begynte å klatre tidlig på 90-tallet. På 2000-tallet orienterte han seg videre fra nyhetsjournalistikken og sluttet som journalist. Med en master i samfunnssikkerhet og beredskap og jobber innenfor temaet, har han utviklet seg som en viktig stemme på området risiko og beredskap, og var prosjektleder for Universitetet i Stavanger.

Sindre var en unik kombinasjonen av klatrer, beredskapsekspert og skribent som har gledet mange med sin skriving og innsikt. Det har vært mange sterke og reflekterte historier. Mange har har handlet om klatring på ulike måter, og Sindre tilførte sjangeren en dybde som er sjelden kost. Han har skrevet mye om risiko i mange ulike betydninger av ordet, om friluftsliv, turisme og beredskap i bred betydning. Inkludert den siste om koronasituasjonen, bare dager før han omkom. 

Summen av all denne produksjonen har gjort ham til en av de viktige og spennende stemmene på disse sentrale områdene i frilufts- og samfunnsdebatten generelt. Også på dette området vil han også bli savnet. 

Men først og fremst så gråter vi sammen med barna og familien, og vennene i og utenfor klatremiljøet, for at fine og unike Sindre nå er borte.  

tirsdag 7. april 2020

Teodor Kirkebø går Pump Fiction (8b+ eller 8b) og andre juniorer støter sterkt

Teodor Kirkebø har besteget Pump Fiction på Fetsund-klippen. Dette er en av de to første rutene gradert 8b+ i Norge, sammen med Tro på Mirakler på Hell i 1995, og den ble gått av Martin Reimers. Siden har den fått endel bestigninger, og graden svever mellom 8b+ og 8b fra de ulike bestigerne.

Teodor er sammen med Jakob Heber Norum den yngste som har gått ruta, de var begge 15 år. Her finregner vi ikke på måneder. Da Jakob gikk den i 2011 var han også en av verdens beste yngre juniorer det året med en fjerdeplass i yngre i VM.

Han melder også på insta at han har buldra Fortapte barns by (7C+) i Østmarka.

Trym Skuggen Landmark har på sin side gått Tidenes hevn på Utsikten i Romerike og perset med 8a+.

Og i Haugesund har junioren Ørjan Rødland Vaage buldret 7C+ med Aksdal-buldret for noen dager siden.
Også i Rogaland har Edel Lemvik gått Plugshare på Geithelleren, hennes første 9- i Norge etter at hun nærmest premierte som uteklatrer i vinterferien Spania med et par kjappe 9- ruter.

Tips gjerne om andre sterke prestasjoner.