Tina Johnsen Hafsaas og Ørjan Rødland Vaage topper NM-finalen og vinner gull i led

Tina Johnsen Hafsaas kom rett fra et sterkt comeback i verdenscupen og vant NM-finalen med å toppe finaleruta. Ingrid Kindlihagen vant duellen mot Sunniva Haave i buldring, men hadde ikke sjans mot konkuransedronnongen selv, men tok en sterk andreplass og gull i kombinasjonen. 

Tina klatret denne helgen sine to første konkurranser etter at hun skadet hamstring alvorlig under VM i Moskva i 2021. I verdenscupen i Innsbruck ble hun beste nordiske kvinne med en 35 plass i et svært hardt felt, og samme helg dro hun til Trondheim for å klatre led i NM. Hun tok vel sitt tiende NM-gull i led eller buldling, og forsterket sin posisjon som kvinnen med flest NM-gull i klatring. Hun har også ett i speed. På grunn av flere år med skader har hun ikke hele gullrekka siden sitt første i 2010. Bare Magnus Midtbø har flere med 18. 

Bortsett fra Tina og Ingrid på en grei andreplass, så manglet det flere av de sterke som har deltatt de siste årene og spesielt Sunniva Øvre Eide. Men til gjengjeld var det flere juniorer som utnyttet muligheten og klatret bra. Best av disse var 2004-modellen Marte Myrland fra Stavanger og Bratte Rogalands Venner. Året yngre Elise Frantzen Olsen fra Lillehammer KK tok også en sterk 4. plass. 

I herreklassen ble det også en superstilig duell hvor Ørjan Rødland Vaage fra Tysvær og Haugaland klatrelag løste den tekniske og tynne toppveggen best og toppet ruta, ett flytt foran favoritt Leo Ketil Bøe som ikke helt fant ut av de krevende flyttene med hanking av et lite volum, og falt et halvannen tak under toppen. Dermed mistet Leo gullrekka fra de siste årene i NM i led, og det etter et år hvor han har markert seg som en av de beste ruteklatrerne i verden når det gjelder å gå harde ruter på grad 9a, med seks før NM og den syvende noen dager etter. 

Også hos herrene var det juniorene som var best bak de to beste, men litt overraskende var det Sverre Steensland Blixt, som fyller 17 i år, fra Oslo og Kolsås klatreklubb som klatret best av de andre og litt eldre juniorene i finalen. 

Hos herrene var det Theodor Kirkebø som tok kombinert-tittelen, selv Ørjan Rødland Vaage vant gull i led og sølv i buldring, mens Theodor kom på 3 i buldring og 4. plass i led. Det er fordi kombinert rangerer kvalikkresultatene. Dette regelverket gir helt meningsløse resultater som ødelegger litt for tittelen, selv om Theodor klatra bra kombinert og hadde fortjent sølv med god margin. 

(denne er reskrevet da den første versjonen av en eller annen grunn ikke ble publisert og jeg mista den fordi datamaskinen gikk tom for strøm)

Arne Farestveit leder 9a Valhalla i Hanshelleren i Flatanger

Arne Farestveit har gått sin første 9a-rute Valhalla i Flatanger, etter en sterk vår med flere harde bestigninger. Han har vært i Flatanger den siste tiden, og har for et par uker siden gått 8c+ ruta Sledgehammer og så jobbet på Valhalla (framover å delta i NM i Trondheim litt sør), og fikk resultater av innsatsen. Han har vært mye på reise det siste året, og kom tilbake til Sogndal i våres hvor han både gikk noen harde ruter opp til 8c+ på Kvam og også gjorde en sjelden repetisjon av Bonderomantikk, en lang og bratt bulder på Bondevik nær Sogndal. 

Tronskifte i Buldre-NM: Ingrid Kindlihagen overtar NM-tittelen

Ingrid Kindlihagen fra Haugaland klatrelagvant senior vant en klar NM-seier med fire flasher, etter å ha tapt flere tette dueller med Sunniva Eik Haave om gull i NM og nordisk de siste årene. Førsteårssenior Anne Ackre fra Bergen klatreklubb tok sølv, med to topper. 

Dermed måtte Sunniva Eik Haave nøye seg med bronsje og en topp, etter en svært imponerende run-streak av gull i de siste årene. Så får vi se om dette er et tronskifte, eller bare en dårlig dag på jobben for Sunniva som 2020-tallet buldredronning i norske og nordiske konkurranser. Ingrid gikk ut av videregående for to år siden, og har stort sett bodd i Innsbruck for å trene og studere, og har deltatt i mange konkurranser. Anne er født året etter i 2003, og går ut av NTG Lillehammer i år. Hun ble tredje norske i finalen i nordisk tidligere i år, og har blant annet vunnet en europeisk ungdomscup i buldring

Disse tre og Regine Storaa fra Bodø på fjerdeplass, var de eneste som gikk buldre i finalen som ellers er preget av at Halve finalen fra i fjor er enten skadet eller deltar ikke av andre grunner, og de sterkeste utebulderne konkurrerer ikke lenger. Det betyr ikke at de nødvendigvis kunne utfordret de tre beste, for de har alle tre hadde solide resultater både i nordisk og europeiske senior og juuniorjonkurranser. Ingrid tok en tredjeplass i Europacupen ifjor, og har fått plasseringer midt på treet i verdenscupen som beste norske deltaker og nordiske kvinne. 

Trym Landmark fik 6. plass i Europeisk ungdomscup i led (istedet for å kjempe om NM-medaljer i buldring og kombinert)

Trym Landmark gjorde sitt beste resultat i den europeiske ungdomscupen med en 6. plass i finalen i led i juniorklassen i Niederwangen i Sveits på søndag. Han ble også den best plasserte nordiske deltakeren. Trym har tidligere kommet til finalen og fikk en 8. pass i Youth A-klassen i en finale i Østerrike ifjor. Han har også kommet til semifinalen i VM for juniorer i fjor i USA. 

Han gikk dermed glipp av en mulig finale i NM i buldring lørdag, hvor han ville kjempet om en plass på pallen, vurdert ut fra tidligere resultater og de andre som deltok. Men han er påmeldt NM i led som starter mandag, og velger dermed en lignende kombo som Tina Johnsen Hafsaas som kombinerer verdenscup i led samme dag med NM i led et par dager etter. 

Sterkt comeback av Tina Johnsen Hafsaas med 35 plass i verdenscupen

Tina gjorde sin første verdenscup-konkurransen etter et langt skadeavbrekk med en svært solid 35. plass i verdenscupen i led i Innsbruck i helgen. Hun var i sum fire tak unna en semifinale i den svært jevne konkurransen, og slo mange sterke klatrere inkludert OL-deltakere. 

Det er nesten to år siden hun skadet hamstring alvorlig under VM i Moskva, og planene om å konkurrere ifjor høst ble droppet. Hun fikk klatret litt harde ruter, men ellers har hun trent for et comeback nå. Hun var eneste nordiske deltaker av kvinnene, og det sier noe om nivået på verdenscupen nå. Tina har tidligere vært i en rekke semifinaler og noen finaler, med en 4. plass i verdenscupen i 2017 som beste internasjonale resultat. 

Hun lot være å delta i helgens NM i buldring og dermed også muligheten til å ta kombinert-tittelen, men er påmeldt NM i led på mandag. 

Her er favorittene til NM i klatring og paraklatring

87 deltakere er påmeldt NM i senior i Trondheim i helgen, og det ligger an til flere spennende dueller i både buldring, led og kombinert. 11 deltar i NM i paraklatring. 

Blant de påmeldte er flere av de beste juniorene som får prøvd seg mot seniorene siden Junior-NM ble arrangert separat for et par uker siden i Molde. 

Herrer

I herreklassen er Leo Ketil Bøe en åpenbar favoritt i led, mens han ikke stiller i buldring og kombinert ifølge påmeldingslisten. Leo har det siste året vært heltidsklarer og har gått en haug med ruter opp til 9a det siste året, og er den andre i nordisk klatring som har gått 8c i første forsøk. 

I buldring er Thilo Schröter en like stor favoritt, etter at han har satset på konkurranser i år også internasjonalt og kommer rett fra flere verdenscuper som eneste norske herre med en solid 39.plass dagen før NM. Han har vært NM-vinner i flere år, selv om han tapte i fjor mot junior Per Ravlo Caspersen i NM i Bergen. Caspersen er ikke med i årets NM pga kneskade. 

Thilo stiller også i led og kombinert, og er en av favorittene der. 

Ørjan Rødland Vaage er også en av favorittene i kombinert, siden han kan utfordre både Leo på led og Thilo i buldring på en god dag. Også han er tilbake etter et år på reisefot med mange harde bestigninger i både buldring og led, blant annet med 8B i buldring. Teodor Kirkebø kan også ta medalje i kombinert, og er svært sterk i begge disiplinene. 

Andre sterke kandidater til pallene: Trym Landmark kommer rett fra europacup for juniorer i buldring, og får bare med seg led. Han tok sølv i fjor bak Leo, og kan gjenta det i år med full uttelling. 

Andre sterke finalekandidater som kan utfordre de beste er Tobias Reidel i begge disiplinene.  Sverre Blixt fyller 17 i år, men kan fint komme i finalene og utfordre seniorene i begge disiplinene og kombinert, og kan ta medalje på en god dag og med krevende sva i buldrefinalen. 

Kvinner

Ingrid Kindlihagen er en åpenbar favoritt i kombinert og vil kjempe om seieren med Tina Johnsen Hafsaas i led og Sunniva Haave i buldring. Hun har hatt mange tøffe dueller i finalen i NM og nordisk med Sunniva de siste årene, men Sunniva har vunnet flere av dem og senest i nordisk i buldring i mars. 

Tina stiller i sin første verdenscup i helgen på n stund, og drar rett til NM hvor hun bare rekker led. 

Anne Ackre er en like sterk sølv-kandidat i kombinert, og kan stå på pallen i både led og buldring isolert sett også. Hun er akkurat ferdig med NTG Lillehammer, og har gjort det bra også i internasjonale kandidater. 

Andre sterke utfordrere er Regine Storå, som har gjort det bedre og bedre internasjonalt etter å ha satset bra de siste to årene med trening og konkurranser i utlandet. Hun ble tredje norske i nordisk, og kan bli det her også 

Av toppkandidatene er det selvsagt Sunniva Øvre-Eide som mangler, hun har vært skadet gjennom årets konkurransesesong.

NM senior blir vist på NRK TV mandag kveld. 

NM i paraklatring har 11 deltakere i 4 klasser, blant annet flere av verdens beste utøvere som Dina Eivik som vant verdenscupen sist helg og Isak Ripman som fikk 3. plass. 

Dina vinner verdenscup i paraklatring, Isak Ripman tar 3. plass

Dina Eivik vinner sin andre verdenscup i paraklatring, etter at hun også tok førsteplass for omlag ett år siden i Salt Lake City. Hun stiller i klassen RP2, som omfatter de med betydelig nedsatt muskelstyrke. 

Isak Ripman var den andre norske utøveren på pallen med sin tredjeplass i klassen for klatrere med armamputasjon. Jadwica Casienica Chmiel også på 5. plass, 

Flere andre utøvere markerte seg også godt. Sebastian Menze på 4. plass. Capser Rønningen på 5.plass, som også var antall deltakere, Jadwiga Gasienica-Chmiel på 5. plass i sin debut, og Iben Kongsvik Paulsen på 6. plass i en av de større klassene. Norge er en av landene som markerer seg i paraklatring, til sammenligning var det bare en annen nordisk deltaker. 

Arne Farestveit går enda en 8c+ i Hanshelleren i Flatanger

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Arne Farestveit (@arnefare)

 Arne Farestveit er tilbake i Norge etter en svært lang klatrereise rundt Europa, og etter å ha hvilt litt fikk han gått Sledgehammer. Den er gradert 8c+, og er sogningens fjerde ruta hans på graden. 

Det er også den andre i år, etter at han gikk Leoline extension på Kvam i april. Han har også gått Odin eyes på samme grad i Hanshelleren. 

Kristin Harila bestiger Manaslu og utfordres på helikopterbruk

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Kristin Harila (@kristin.harila)

Kristin Harila besteg lørdag Manaslu som den niende toppen over 8000 meter i årets rekordforsøk.  Dette er den raskeste bestigningen noensinne av ni topper, og det er også den siste hun mangler i Nepal og Kina før hun satser på å klatre fem topper i Pakistan i sommer. Nå så hun ganske sliten og syk ut i den siste instagra

Bestigningen kommer uka etter at hun klatret Annapurna og Dhaulagiri, og er svært seint i sesongen som for de fleste er avsluttet for ukevis siden for å unngå monsunen om sommeren i Nepal. Frykten for å bli rammet av nedbøren er høyst trolig grunnen til at hun rushet såpass for å komme på toppen. Ifølge Yr er det meldt regn og snø fra denne uka, noe som ville gjort bestigningen veldig vanskelig. Hun klatret med sitt faste team med Lama Sherpa og Pasang Nurbu Sherpa. 

Spanske Desnivel har ut fra det jeg kan se en god gjennomgang av bestigningen hennes og hvordan hun har klatret 9 topper på 46 dager.

Samtidig som hun var på vei ned fra toppen så kom en ny runde med beskydning mot henne. Denne gangen er det påstander om heliktopterbruk, som hun ikke fikk imøtegå før de ble publisert av Explorersweb. 

Saken er basert på en video fra en sherpaklatrer, omtalt som Mingma G. Sherpa som mener Harila og teamet har brukt helikopter for å sette ut sherpaklatrere som kunne åpne ruta og legge ut tau, og det kan også tolkes som om han lurer på om hun startet i basecamp eller på et høyere punkt på ruta. 

Harila er svært forbannet i sin kommentar et døgn senere når hun er nede (se instagraminnlegg nedenfor). Det er lett å forstå at hun er oppbrakt over at slike påstander blir publisert før hun får anledning til å svare på dem. Hun opplevde det samme tidligere i våres med beskyldningene om at hun hadde byttet ut de to trofaste klatrerne som hadde fulgt henne til toppen ifjor. Heller ikke da fikk hun svart før de blogg-baserte nyhetsmediene som dekker Himalaya-klatring publiserte anklagene fra de to som var med på å hjelpe Harila opp 12 topper i 2022, og som ikke fikk visum inn i Kina i våres. 

Hun er også veldig tydelig på at det ikke er noen grunn til å mistenke henne for å ha brukt helikopter for å komme høyere på fjellet enn å starte fra base-camp, slik vanlig er, og viser til at hun har vært svært åpen og delt trackingen av bestigningen. Samtidig svarer hun ikke direkte på det som jeg leser som kritikken fra Mingma G, som er knyttet til at sherpateam ble sluppet ned i en høyere leir og kunne legge opp tau og åpne opp ruta nedover og plassere ut utstyr på campene. Dette er en metode som i så fall vil være ny, hvis jeg har forstått det rett. Å bruke helikopter til basecamp er vanlig, enten man liker det eller ikke, og ble brukt i den nåværende rekorden til Nirmal Purja

Vi får avvente hva hun eventuelt svarer på den diskusjonen. Jeg tenker at det i så fall er en interessant diskusjon. Jeg tipper utfordringen er at denne bestigningen skjer lenge etter at de andre ekspedisjonene har forlatt fjellet, og at i en "normalsituasjon" vil fjellet være mer tilgjengelig for bestigninger fordi det allerede er andre som har åpnet ruten til topps. Det ligger i kortene at de fleste bestigninger av 8000 metere i disse dager, både i kommersielle ekspedisjoner og slike rekordforsøk, baserer seg på at de risikable partiene er gått opp og har faste tau. Det er to helt forskjellige verdener fra å klatre uten noe hjelp og tilrettelegging, og å klatre opp med hjelp til utstyr og faste tau på utsatte partier. Så er spørsmålet om det er brukt helikopter her for å få opp utstyr og gjøre det lettere for teamet til Harila å gjøre ruta klar for en bestigning, siden de etablerte tauene er tatt ned for sesongen fra de andre turoperatørene. Det må Kristin få anledning til å svare på, og så får man gjøre en vurdering om det skiller seg mye fra alle de andre taktikkene som er etablert på slike topper, som å etablere faste tau, bruk av sherpaklatrere for å frakte utstyr, ta helikopter til basecamp osv osv. Det er allerede et svært langt stykke mellom vanlig alpinstil og den storindustrien som har utviklet seg i Himalaya for å gjøre det mulig å bestige 8000 meterne med mindre risiko og slit for klienter av ekspedisjonsselskapene. 

Manaslu er dermed igjen en litt omstridt topp knyttet til rekordforsøk på 8000 meterstoppene. For da den nåværende tidsrekorden ble satt av Nirmal Purja i 2019 på et halvt år og seks dager, så er det gjort et poeng i ettertid at han ikke var på den ekte toppen men en fortopp som er nesten like høy og langt mindre utsatt. 

Så får vi håpe Harila friskner til etter å ha havna på sykehus med en infeksjon ifølge hennes instagramkonto da hun kom til Kathmandu med helikopter samme dag som hun gikk ned fra toppen. For snart starter sesongen i Pakistan, hvor hun etter planen skal klatre fem topper den neste halvannen måned etter litt hvile, 

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Kristin Harila (@kristin.harila)

Harila klatrer Dhaulagiri og Annapurna på under en uke og er i rute til å gå alle 8000 meterne på halve tiden av tidligere rekorder

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Kristin Harila (@kristin.harila)

Kristin Harila meldte mandag morgen at hun har toppet Annapurna og siste dagene i mai var hun også på toppen av Dauhlagiri, begge toppene med det faste crewet av sherpaer som som bistår henne med bestigningene. De står omtalt i de to instragrampostene om de to toppene. 

Dette er hennes syvende og åttende topp over 8000 meter etter at hun startet med å klatre Shisapangma i Kina 26 april. Det betyr at på fem-seks uker så er totredeler av toppene klatret. 

Dermed gjenstår en topp i Nepal og fem i Pakistan. Vanligvis vil man klatre i Nepal på våren og høsten, og unngå monsunen om sommeren, mens Pakistan er det best å klatre høyt om sommeren. Nå gjenstår bare en topp i monsunutsatte Nepal, og den gjenstående toppen Manaslu ligger vest i landet nær Annapurna og Dhaulagiri, og ikke i øst hvor monsunen kommer først og hardest. 

Hvis alt går bra i Pakistan og hun har samme opplegg mer eller mindre som i fjor, så vil hun kunne klatre de fem toppene i Pakistan inn i august og dermed bruke omtrent halve tiden av rekorden til nå for å klatre de 14 toppene. Men toppene i Pakistan er svært krevende og farlige, K2 er den nest farligste av toppene over 8000 meter og Nanga Parbat er den tredje farligste. Så det er bare å ønske Kristin all lykke til og sikker klatring opp på de neste toppene. 

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Kristin Harila (@kristin.harila)