Lørdag kveld fikk Norge dobbeltseier nordiske mesterskap i klatring etter finalen i Helsinki, melder 8a.nu. Magnus Midtbø tok herretittelen, uten at det var noen stor bombe. Noe mer overraskende, men desto morsommere, var det at Tina Johnsen Hafsaas ble kvinnevinner. 16-åringen har hatt et stort år med sterke prestasjoner, men at hun skulle bli nordisk mester var langtfra opplag. Sist måned ble hun nummer to i junior-nordisk i Oslo, den samme gode finske jenta Matilda Nordman (morsomt ordspill med to nordmenn i tet) som slo henne der kom også rett før henne i den europeiske juniorserier for et par helger siden. Svenske Malin Holmberg er også en utrolig dyktig klatrer nær verdenstoppen som har dominert de nordiske mesterskapene i flere år og går 9- i første forsøk titt og ofte. Hun fikk tredje.
Og med fare for å huske feil, så tror jeg Tina dermed blir den yngste kvinnelige nordiske mesteren.
Magnus tok ifølge klatreforbundet sin sjette strake nordiske tittel, og han var vel da også omkring 16 år da han tok sin. Jeg lurer på om ikke han også var den yngste da. Jeg tror medaljist Tomi Nytorp også var 16 i sitt første år han tok pallen, men husker ikke om han vant eller ble nummer to i forhold til Pål Reiten en gang på 90-tallet i pre-søkbare tider.
For Magnus sin del så må det være en utfordring at han er så klar favoritt, samtidig som det kanskje ikke er like lett å trigge seg til et nordisk mesterskap som til en verdenscup. Det er dyktige utfordrere, selv om de ligger opptil flere grader under. Men i en konkurranse kan alt skje, slik det gjorde på nordisk buldremesterskap sist måned i Stockholm. Men som den utrolig solide utøveren han er, så gikk dette bra ifølge resultatlisten ihvertfall.
De to andre norske deltagerne: Sindre Sæther fikk sjetteplass og Eirik Birkelund Olsen 9. plass. For tromsøværingen Birkelund Olsen må det være en fantastisk prestasjon med tanke på at han ble alvorlig skadet i et fall ifjor.
Resultatlista er her
lørdag 6. november 2010
fredag 5. november 2010
Den komplette oversikten over klatring rundt Drammen
Anders Johansen er en flink og nøyaktig klatrer som har laget en flott oversikt over alle slags klatrevegger eller potensielle klatrevegger rundt Drammen. Det foreligger både som et google-kart og som en oversiktsside.
Denne oversikten gir et mye bredere bilde enn den gode og grundige klatrereføreren Drammensgranitt, fordi den får med alle potensielle klipper. Flere av dem er ikke i føreren, av naturlige grunner.
Så da er det bare å vente på våren, be om godt vær og god tid, og se om det er mulig å finne på noe fornuftige på de mange bratte ugåtte veggene som for eksempel Reistadåsen eller Skakk i Kjekstadmarka sør for Damtjern. For å nevne to steder som ser spennende ut.
Forresten. Dette med god tid er det jo bare å glemme. Vel, lykke til dere andre.
Denne oversikten gir et mye bredere bilde enn den gode og grundige klatrereføreren Drammensgranitt, fordi den får med alle potensielle klipper. Flere av dem er ikke i føreren, av naturlige grunner.
Så da er det bare å vente på våren, be om godt vær og god tid, og se om det er mulig å finne på noe fornuftige på de mange bratte ugåtte veggene som for eksempel Reistadåsen eller Skakk i Kjekstadmarka sør for Damtjern. For å nevne to steder som ser spennende ut.
Forresten. Dette med god tid er det jo bare å glemme. Vel, lykke til dere andre.
søndag 24. oktober 2010
Yes, Stian Christophersen går en ny 8c
Stian Christophersen har gått en ny rute gradert 8c, og endelig sørget for at Hvarnes har fått en rute som står i stil med klippen og forventingene til den. Søndag gikk han Shantaram, og i motsetning til den litt glatte og langtekkelige boka med den tittelen, så er det en skikkelig kraftprestasjon. Den føyer seg inn i den korte listen over de vanskeligste klipperutene i Norge, som har blitt fordoblet i år. (Sånn cirka).
Her bilde på Steepstone fra søndagens bestigning.
Hvarnes ligger tre mil nord for Larvik langs Numedalslågen, og ble oppdaget og begynt utviklet på tampen av 80-tallet. Omtrent samtidig med at Stian begynte å klatre som et ungt talent fra Asker. Vi visste da at noen av norges vanskeligste ruter ville bli gått på den 50 meter svært bratte hovedveggen. Men av ulike grunner stoppet det litt opp etter noen fine ruter. Så har feltet blitt reoppdaget, litt av Grenlandsklatrerne, og mest av det iherdige ruteutviklerradarparet Torkel Røisli og Leif Henning Broch Johnsen for noen år siden. De fikk gått flere av linjene, og Leif Henning kom et stykke opp i hovedveggen med ruta Ouish forlengelse, grad 8b+, som ble gått i 2009.
Den nye ruta til Stian går rett opp der den sistnevnte ruta bøyer litt av (fint tegnet opp i føreren, som selvsagt allerede er oppdatert av Torkel)
Beskrivelsen, mest presist beskrevet på Steepstone.com, som jo har vært aktive på Hvarnes i år, er: 35m klatring, 7c+ til hvil på ca 25m, så et 7C/C+ bulder på 5 flytt som avsluttes med en catch. Litt kryptisk kanskje, men mye litt tung klatring før knallharde buldreflytt på toppen.
I disse årene, mens Hvarnes lå litt brakk, har Stian først og fremst etablert seg som en av de beste buldrerne i landet, blant annet med et NM-gull i fjor og et par 8B-bestigninger i år. Men det har også blitt et par harde ruter. Han gikk Lierpillaren direkte, grad 8b+, ifjor i litt friskere stil enn førstebestigningen. Og i år har det altså blitt ny rutepers med 8c-graden - den vanskeligste som er etablert i Norge.
8c ble innført i Norge av Robert Caspersen i 1998, og siden er det ikke blitt etablert en høyere grad. Det gikk mange år før Flykrasj ble etablert med den graden på Hell utenfor Trondheim. I år har det blitt minst to nye slike ruter, Lars Ole Gudvang satte den på sin nye rute på Kvam utenfor Sogndal.
Og så er det diskusjonen om ikke Klaus Øiseths Direkte Rekyl på Bergflødt også fortjener graden, men det er en annen sak. Det er kanskje også andre harde ruter som ligger i det landskapet, uten at jeg som tidligere skrevet ønsker eller kan påta meg noen dommerrolle i slike spørsmål. Det er ett hakk over min klatrekompetanse.
Og fremdeles er det plenty med potensiale på Hvarnes, det er linjer klare for den som vil klatre opp hele hovedveggen på det bratteste.
Her bilde på Steepstone fra søndagens bestigning.
Hvarnes ligger tre mil nord for Larvik langs Numedalslågen, og ble oppdaget og begynt utviklet på tampen av 80-tallet. Omtrent samtidig med at Stian begynte å klatre som et ungt talent fra Asker. Vi visste da at noen av norges vanskeligste ruter ville bli gått på den 50 meter svært bratte hovedveggen. Men av ulike grunner stoppet det litt opp etter noen fine ruter. Så har feltet blitt reoppdaget, litt av Grenlandsklatrerne, og mest av det iherdige ruteutviklerradarparet Torkel Røisli og Leif Henning Broch Johnsen for noen år siden. De fikk gått flere av linjene, og Leif Henning kom et stykke opp i hovedveggen med ruta Ouish forlengelse, grad 8b+, som ble gått i 2009.
Den nye ruta til Stian går rett opp der den sistnevnte ruta bøyer litt av (fint tegnet opp i føreren, som selvsagt allerede er oppdatert av Torkel)
Beskrivelsen, mest presist beskrevet på Steepstone.com, som jo har vært aktive på Hvarnes i år, er: 35m klatring, 7c+ til hvil på ca 25m, så et 7C/C+ bulder på 5 flytt som avsluttes med en catch. Litt kryptisk kanskje, men mye litt tung klatring før knallharde buldreflytt på toppen.
I disse årene, mens Hvarnes lå litt brakk, har Stian først og fremst etablert seg som en av de beste buldrerne i landet, blant annet med et NM-gull i fjor og et par 8B-bestigninger i år. Men det har også blitt et par harde ruter. Han gikk Lierpillaren direkte, grad 8b+, ifjor i litt friskere stil enn førstebestigningen. Og i år har det altså blitt ny rutepers med 8c-graden - den vanskeligste som er etablert i Norge.
8c ble innført i Norge av Robert Caspersen i 1998, og siden er det ikke blitt etablert en høyere grad. Det gikk mange år før Flykrasj ble etablert med den graden på Hell utenfor Trondheim. I år har det blitt minst to nye slike ruter, Lars Ole Gudvang satte den på sin nye rute på Kvam utenfor Sogndal.
Og så er det diskusjonen om ikke Klaus Øiseths Direkte Rekyl på Bergflødt også fortjener graden, men det er en annen sak. Det er kanskje også andre harde ruter som ligger i det landskapet, uten at jeg som tidligere skrevet ønsker eller kan påta meg noen dommerrolle i slike spørsmål. Det er ett hakk over min klatrekompetanse.
Og fremdeles er det plenty med potensiale på Hvarnes, det er linjer klare for den som vil klatre opp hele hovedveggen på det bratteste.
søndag 17. oktober 2010
Norge beste juniornasjon i Nordisk
Med tre gull og ni medaljer ble de norske klatrerne de mestvinnende i helgens nordiske juniormesterskap i Vulkan klatrehall i Oslo. Nå er det naturlig at hjemlandet tar flest medaljer siden det gjerne kommer litt ekstra mange deltakere da. I jenter junior var det bare norske deltakere. Men det speiler vel også at det er en solid juniorgenerasjon som holder, og som jeg har blogga om mange ganger.
Her er en full resultatliste, for sikkerhetsskyld fra det svenske klatreforbundet. Fant ingen norske resultatoversikter.
Maria Davies Sandbu vant juniorklassen, og bekrefter bare at dette er året hvor hun har etablert seg som en av europas bedre juniordamer med finale i den europeiske ungdomscupen og harde bestigninger på ruter og buldre.
Mer overraskende var det at Tina Johnsen Hafsaas tok sølv med sine mnage sterke prestasjoner i år, men slik kan skje den beste (Magnus Midtbø fikk sølv i buldre-nordisk sist helg).
Tarjei Hamre og Jakob Herber Norum vant eldre og yngre gutteklasse, Thilo Schröter sølv i yngre gutter mens Martin Skaar Olsund fikk sølv i juniorklassen. Utrolig flinke, og for Martins del svært allsidige, klatrere som vil prege norsk klatring i mange år framover - får vi håpe. (Litt faderlig den siste kommentaren, jeg ser det).
Her er en full resultatliste, for sikkerhetsskyld fra det svenske klatreforbundet. Fant ingen norske resultatoversikter.
Maria Davies Sandbu vant juniorklassen, og bekrefter bare at dette er året hvor hun har etablert seg som en av europas bedre juniordamer med finale i den europeiske ungdomscupen og harde bestigninger på ruter og buldre.
Mer overraskende var det at Tina Johnsen Hafsaas tok sølv med sine mnage sterke prestasjoner i år, men slik kan skje den beste (Magnus Midtbø fikk sølv i buldre-nordisk sist helg).
Tarjei Hamre og Jakob Herber Norum vant eldre og yngre gutteklasse, Thilo Schröter sølv i yngre gutter mens Martin Skaar Olsund fikk sølv i juniorklassen. Utrolig flinke, og for Martins del svært allsidige, klatrere som vil prege norsk klatring i mange år framover - får vi håpe. (Litt faderlig den siste kommentaren, jeg ser det).
tirsdag 5. oktober 2010
På dypt vann - dypvannsoloering på Mallorca
Da har jeg prøvd en av de få grenene innen klatringen som jeg har hatt til gode: DWS, deep-water-soloering, eller soloering over vann. Etter 28 år som klatrer var det på tide, selv om det bare er det siste tiåret at dette har blitt en egen greie. Da jeg og Camilla var på Mallorca i to romjuler på slutten av 90-tallet, så var dette en ukjent aktivitet. Nå er de bratte kalksteinshulene på østkysten blitt et verdenssentrum for denne varianten av klatring. Her er det utviklet minst et dusin felt hvor det klatres opp fra sjøen, og enten klatres inn fra siden eller svømmes ut til starten.
Så når det ble slektstur med tre generasjoner og dusinet fullt, så var baktanken å ta noen småturer for å teste det ut. Det ble med et par turer, siden brutale bølger gjorde det uaktuelt å klatre noen av dagene - både for min egen del og fordi det var mutt tomt på de stedene jeg hadde lyst til å prøve de dagene. Og dette er en aktivitet jeg har lovet meg selv og kona å ikke gjøre alene.
Så jeg er såpass novise i dette at jeg ikke skal pådra meg større peiling enn jeg fikk. Men jeg fikk gått en håndfull ruter et par dager, og det frister selvsagt til gjentakelse. Siden jeg stort sett var stressa familiefar med dårlig tid, og ikke hadde noen å klatre med, så ble ikke komfortsonen utfordret noe særlig. Men selv opp til grad 7+ var det mye utrolig bratte og morsomme ruter over sjøen, gjerne med noen hull å henge seg opp i når det ble som brattest innimellom.
Det er noe lekent med denne klatringen som endel annen klatring kan savne, kanskje med unntak av buldring. Og det er litt befriende å ikke tenke på tau og sikringer, samtidig som det selvsagt er langt mindre psykende enn når det ikke er vann nedenfor. Men når bølgene kommer susende underfra, og det høres ut som godstog når de slår inn mot hulrommene under, så er det litt annerledes enn andre klatreopplevelser. Ikke minst fordi det ellers er shorts og stekende sol som preger aktiviteten.
Med sol og vann blir det også mye bading på alle folka som er på klippen. Det er selvsagt litt uvant for en familiefar som alltid har dårlig tid og kanskje helst burde vært på stranda med egne barn. Så det ble ikke så mye bading, så selve vanndelen av dws har jeg tilgode. Den får komme en annen gang når tiden er litt bedre, og bølgene kanskje litt lavere.
Noe av det fine med dws er selvsagt også at utstyret kommer litt i bakgrunnen. Det er like greit å bruke de mest slitne skoa fordi de både lett blir våte og fordi superbratt kalkstein ikke stiller de største kravene til presisjon. Sammen med et par kalkposer ekstra lånt av jentene, og litt kalk ekstra, så var det egentlig alt som trenges. Pent pakket med i en kiwipose. Befriende enkelt.
Her er et par videoer hentet fra you tube på noe av det jeg klatret.
http://www.youtube.com/watch?v=eBb_Ocstb9c&feature=fvw
http://www.youtube.com/watch?v=3-Kd5565sJ0
Her er forøvrig rockfax sin guide som kan kjøpes på nett:
http://www.rockfax.com/databases/results_area.html?id=1014
Så når det ble slektstur med tre generasjoner og dusinet fullt, så var baktanken å ta noen småturer for å teste det ut. Det ble med et par turer, siden brutale bølger gjorde det uaktuelt å klatre noen av dagene - både for min egen del og fordi det var mutt tomt på de stedene jeg hadde lyst til å prøve de dagene. Og dette er en aktivitet jeg har lovet meg selv og kona å ikke gjøre alene.
Så jeg er såpass novise i dette at jeg ikke skal pådra meg større peiling enn jeg fikk. Men jeg fikk gått en håndfull ruter et par dager, og det frister selvsagt til gjentakelse. Siden jeg stort sett var stressa familiefar med dårlig tid, og ikke hadde noen å klatre med, så ble ikke komfortsonen utfordret noe særlig. Men selv opp til grad 7+ var det mye utrolig bratte og morsomme ruter over sjøen, gjerne med noen hull å henge seg opp i når det ble som brattest innimellom.
Det er noe lekent med denne klatringen som endel annen klatring kan savne, kanskje med unntak av buldring. Og det er litt befriende å ikke tenke på tau og sikringer, samtidig som det selvsagt er langt mindre psykende enn når det ikke er vann nedenfor. Men når bølgene kommer susende underfra, og det høres ut som godstog når de slår inn mot hulrommene under, så er det litt annerledes enn andre klatreopplevelser. Ikke minst fordi det ellers er shorts og stekende sol som preger aktiviteten.
Med sol og vann blir det også mye bading på alle folka som er på klippen. Det er selvsagt litt uvant for en familiefar som alltid har dårlig tid og kanskje helst burde vært på stranda med egne barn. Så det ble ikke så mye bading, så selve vanndelen av dws har jeg tilgode. Den får komme en annen gang når tiden er litt bedre, og bølgene kanskje litt lavere.
Noe av det fine med dws er selvsagt også at utstyret kommer litt i bakgrunnen. Det er like greit å bruke de mest slitne skoa fordi de både lett blir våte og fordi superbratt kalkstein ikke stiller de største kravene til presisjon. Sammen med et par kalkposer ekstra lånt av jentene, og litt kalk ekstra, så var det egentlig alt som trenges. Pent pakket med i en kiwipose. Befriende enkelt.
Her er et par videoer hentet fra you tube på noe av det jeg klatret.
http://www.youtube.com/watch?v=eBb_Ocstb9c&feature=fvw
http://www.youtube.com/watch?v=3-Kd5565sJ0
Her er forøvrig rockfax sin guide som kan kjøpes på nett:
http://www.rockfax.com/databases/results_area.html?id=1014
mandag 4. oktober 2010
Endelig en hard kilerute i Norge. Jarle Kalland går Petit Voyage, grad 9-/9
Jarle Kalland gikk i helgen Petit Voyage på Kvam utenfor Sogndal. Ruta går på egne sikringer og er gradert 9-/9 (grad 8a+).
Det er så sant jeg ikke husker helt feil den vanskeligste graden satt av en nordmann på en kilerute. Det er egentlig veldig merkelig med tanke på alle de andre prestasjonene gjort av norske klatrere, og hvor mange av oss som har klatret graden under - vel og merke i Bohuslen.
Jeg skal ikke lage noen komplett historiepakke om det er noen andre ruter som kan holde den graden i Norge. Det er pussig nok et par storveggsruter gått av utenlandske klatrere: Arcandria på Blåmannens nordvegg er enten 8b eller 8a+, og som er enten repetert eller bekreftet. På Kjerag går det en taulengde gradert 9-/9, husker verken helt navn eller førstebestiger her jeg sitter på en dårlig nettkobling på Mallorca.
Det er som sagt endel andre ruter på graden under i Bohuslen.
Men la oss starte i Norge.
Robert Caspersen har gått Minnerisset i Lofoten for ti år siden (mener jeg å huske), og graderte den 9-. Håkon Hansen gikk Butter Arms i fri på Kalle i Lofoten, og satte den i 9-. På Rolvsøy i Østfold har Kluas Øiseth gått den svært harde Daddas dødsangst, og gradert den 9-.
Har jeg oversett noen da? Sikkert, men da er det bare å utvide lista. Uansett er det ikke mange. På noen få kvadratkilometer i Bohuslen er det en langt større tetthet, selv om det er de fine svenske folka som har gått de hardeste. Der er det vel minst fire ruter gradert 8a+ og 8b som er naturlig sikret.
Petter Restorps Kärlek, grad 8b, på Buråsen.
Erik Heymans Japanske østersrute (umulig å ta det latinske navnet, grad 8b, på Vrängerö.
Så er det et par 8a+ i Bohus, og en i Gøteborg; Kölhalad.
Jeg ser vel ikke helt bort fra at Øystein Johnsens Highway Man på Häller kan holde graden, men han satte den nå i 9- så da får den stå der.
Så det er all grunn til å gratulere Jarle Kalland med å få opp nivået på rutene gått av nordmenn i Norge. Jeg vet ikke hvorfor det ikke er flere i Norge. Jeg tror vi har boltet mange potensielle linjer ihjel, uten at jeg verken kommer på noen eksempler i farten eller kan bevise en så sleivete påstand. Jeg tror driven til å gå kileruter er større når vi er i Bohuslen. Og kanskje har det vært en dårlig kombinasjon av klatrenivå og steinkvalitet. Jeg vet ikke. Uansett er det morsomt at det gås fine og harde ruter på egne sikringer også på denne siden av grensen.
Ellers bekrefter vel bestigningen at Kvam rett ved Sogndal seiler opp som et av de nye store feltene i Norge, med mange nye harde ruter og både en av norges hardeste sportsruter med Fraulein gradert 8c og nå også kileruter.
Det er så sant jeg ikke husker helt feil den vanskeligste graden satt av en nordmann på en kilerute. Det er egentlig veldig merkelig med tanke på alle de andre prestasjonene gjort av norske klatrere, og hvor mange av oss som har klatret graden under - vel og merke i Bohuslen.
Jeg skal ikke lage noen komplett historiepakke om det er noen andre ruter som kan holde den graden i Norge. Det er pussig nok et par storveggsruter gått av utenlandske klatrere: Arcandria på Blåmannens nordvegg er enten 8b eller 8a+, og som er enten repetert eller bekreftet. På Kjerag går det en taulengde gradert 9-/9, husker verken helt navn eller førstebestiger her jeg sitter på en dårlig nettkobling på Mallorca.
Det er som sagt endel andre ruter på graden under i Bohuslen.
Men la oss starte i Norge.
Robert Caspersen har gått Minnerisset i Lofoten for ti år siden (mener jeg å huske), og graderte den 9-. Håkon Hansen gikk Butter Arms i fri på Kalle i Lofoten, og satte den i 9-. På Rolvsøy i Østfold har Kluas Øiseth gått den svært harde Daddas dødsangst, og gradert den 9-.
Har jeg oversett noen da? Sikkert, men da er det bare å utvide lista. Uansett er det ikke mange. På noen få kvadratkilometer i Bohuslen er det en langt større tetthet, selv om det er de fine svenske folka som har gått de hardeste. Der er det vel minst fire ruter gradert 8a+ og 8b som er naturlig sikret.
Petter Restorps Kärlek, grad 8b, på Buråsen.
Erik Heymans Japanske østersrute (umulig å ta det latinske navnet, grad 8b, på Vrängerö.
Så er det et par 8a+ i Bohus, og en i Gøteborg; Kölhalad.
Jeg ser vel ikke helt bort fra at Øystein Johnsens Highway Man på Häller kan holde graden, men han satte den nå i 9- så da får den stå der.
Så det er all grunn til å gratulere Jarle Kalland med å få opp nivået på rutene gått av nordmenn i Norge. Jeg vet ikke hvorfor det ikke er flere i Norge. Jeg tror vi har boltet mange potensielle linjer ihjel, uten at jeg verken kommer på noen eksempler i farten eller kan bevise en så sleivete påstand. Jeg tror driven til å gå kileruter er større når vi er i Bohuslen. Og kanskje har det vært en dårlig kombinasjon av klatrenivå og steinkvalitet. Jeg vet ikke. Uansett er det morsomt at det gås fine og harde ruter på egne sikringer også på denne siden av grensen.
Ellers bekrefter vel bestigningen at Kvam rett ved Sogndal seiler opp som et av de nye store feltene i Norge, med mange nye harde ruter og både en av norges hardeste sportsruter med Fraulein gradert 8c og nå også kileruter.
søndag 3. oktober 2010
Noen nyheter og annet verd å få med seg de siste dagene
Tina Johnsen Hafsaas kom til finalen i helgens europeiske ungdomscup
Magnus Midtbøs fantastiske bestigning av Ali hulk med hele pakka av sittende start og forlengelse, en av verdens vanskeligste bestigninger, er også fanget opp på en video som ble publisert i helgen. Amatøropptak gjør ikke så mye når prestasjonen er enestående.
Den andre klatreverdensstjernen fra nordenm finske Nalle Hukktaivail, kom med en ny video fra forsommerens buldretur i Midt- og Nord-Norge. Tidligere i høst var det en kort sekvens fra Rough Gem, en av to 8B-buldre han førstebesteg. Nå er det en mer komplett pakke, inkludert Diamanten på Vingsand - den andre 8B.
Magnus Midtbøs fantastiske bestigning av Ali hulk med hele pakka av sittende start og forlengelse, en av verdens vanskeligste bestigninger, er også fanget opp på en video som ble publisert i helgen. Amatøropptak gjør ikke så mye når prestasjonen er enestående.
Den andre klatreverdensstjernen fra nordenm finske Nalle Hukktaivail, kom med en ny video fra forsommerens buldretur i Midt- og Nord-Norge. Tidligere i høst var det en kort sekvens fra Rough Gem, en av to 8B-buldre han førstebesteg. Nå er det en mer komplett pakke, inkludert Diamanten på Vingsand - den andre 8B.
fredag 1. oktober 2010
Magnus Midtbø med 8C-bulder på Matre
Så har Norge fått sin første 8C-bulder, og verden har fått sin andre klatrer som både har gått en rute gradert 9b og en bulder gradert 8C. Det er selvsagt Magnus Midtbø som har vært i aktivitet igjen, etter en sterk plassering i EM. Gjeddehenget med sit-start gjør hans gamle bulder enda vanskeligere.
Dette er godt forklart på bloggen hans.
Poenget med de to toppklatrerne som har gått de to hardeste gradene er herfra.
Dette er godt forklart på bloggen hans.
Poenget med de to toppklatrerne som har gått de to hardeste gradene er herfra.
fredag 24. september 2010
Sindre Sæthers stil på Arch Wall vekker oppsikt
Det ledende klatrebladet Climb i UK er imponert over Sindre Sæthers fribestigning av Arch Wall i Trollveggen, slik det naturlig er. "Dette er en av de modigste og mest imponerende bestigningene i moderne Europeisk storveggsklatrehistorie, skriver bladet. Og avslutter med at sønn&far bestigningen "den mest imponerende fribestigningen på en europeisk storvegg på mer enn et tiår.
Artikkelen legger vekt på at Sindre er en totalt ukjent klatrer, som vel tyder på at de ikke har fått med seg for eksempel fjorårets fribestigning av Franskeruta. Hadde Sindre klatret i England, så hadde han nok ikke vært ukjent for sine andre bestigninger heller.
Bladet konkluderer med at vanskelighetene, den bratte og løse veggen, gjorde at Sindre må ha klatret mange taulengder gradert E6 og E7 på den britiske seriøsitetsskalaen.
Bladet er like overrasket over at Sindre takker nei til all oppmerksomhet, og skriver at dette er svært uvanlig og forfriskende i et klatrelandskap med tungt sponsete klatrere som søker omtale i tide og utide. Det har vært få så spektakulære bestigninger fulgt av en så anarkistisk disinteresse i publisitet i moderne tid, avslutter artikkelen.
Sindres holdning til omtale gjør at jeg som hobby-blogger på klatring må stille meg selv spørsmålet om betignignen i det hele tatt burde vært omtalt, og om det blir for mye fokus på prestasjoner og omtale. Ikke minst fordi jeg var en av de første som ble så oppglødd over hans bestigning at jeg skrev om den her på bloggen, og dermed påførte ham mer omtale enn ønskelig. Det får jeg ta til meg, selv om det ville vært synd om ingen hadde hørt om en så spennende tur også. I utgangspunktet er det ikke så mange som leser denne bloggen, men så ble også i denne bloggen en en kilde for mange andres omtale. Det vet jeg jo som redaktør i hverdagen at det er slik det fungerer på andre områder, men jeg var ikke helt klar over både hvordan denne bestigningen ville vekke gjenklang og på Sindres skepsis til omtale.
Artikkelen legger vekt på at Sindre er en totalt ukjent klatrer, som vel tyder på at de ikke har fått med seg for eksempel fjorårets fribestigning av Franskeruta. Hadde Sindre klatret i England, så hadde han nok ikke vært ukjent for sine andre bestigninger heller.
Bladet konkluderer med at vanskelighetene, den bratte og løse veggen, gjorde at Sindre må ha klatret mange taulengder gradert E6 og E7 på den britiske seriøsitetsskalaen.
Bladet er like overrasket over at Sindre takker nei til all oppmerksomhet, og skriver at dette er svært uvanlig og forfriskende i et klatrelandskap med tungt sponsete klatrere som søker omtale i tide og utide. Det har vært få så spektakulære bestigninger fulgt av en så anarkistisk disinteresse i publisitet i moderne tid, avslutter artikkelen.
Sindres holdning til omtale gjør at jeg som hobby-blogger på klatring må stille meg selv spørsmålet om betignignen i det hele tatt burde vært omtalt, og om det blir for mye fokus på prestasjoner og omtale. Ikke minst fordi jeg var en av de første som ble så oppglødd over hans bestigning at jeg skrev om den her på bloggen, og dermed påførte ham mer omtale enn ønskelig. Det får jeg ta til meg, selv om det ville vært synd om ingen hadde hørt om en så spennende tur også. I utgangspunktet er det ikke så mange som leser denne bloggen, men så ble også i denne bloggen en en kilde for mange andres omtale. Det vet jeg jo som redaktør i hverdagen at det er slik det fungerer på andre områder, men jeg var ikke helt klar over både hvordan denne bestigningen ville vekke gjenklang og på Sindres skepsis til omtale.
fredag 17. september 2010
Magnus Midtbø fikk femteplass i Klatre-EM
Oppdatert etter finalen;
Magnus Midtbø tok en solid femteplass i finalen i Klatre-EM i Imst i Østerrike. Det var en forbedring fra syvendeplassen i semifinalen. Vinneren ble Julian Puigblanque, foran Adam Ondra.
Dette er Midtbøs beste mesterskapsresultat siden han ble juniorverdensmester i 2007. Heller ikke i world-cup har han fått en så god plassering.
Det er også den beste norske herreplasseringen i ett mesterskap.
Midtbø toppet ut begge kvalikrutene, som en av syv. Det er omtrent de samme som nå er i finalen. Det var bare noen få tak som skilte de som gikk til finalen. Den finner sted i kveld.
Eirik Birkelund Olsen gikk ikke videre fra kvalifiseringen.
Magnus Midtbø skal i morgen også klatre semifinale i buldrekonkurransen, etter en 13. plass i kvaliken.
Hannah Midtbø kom på en 23. plass i kvalifiseringen i buldreklassen, det var her hun overrasket mange med en brillefin 3. plass i fjor. Svenske Anja Hodann ligger på 17. plass
Magnus Midtbø tok en solid femteplass i finalen i Klatre-EM i Imst i Østerrike. Det var en forbedring fra syvendeplassen i semifinalen. Vinneren ble Julian Puigblanque, foran Adam Ondra.
Dette er Midtbøs beste mesterskapsresultat siden han ble juniorverdensmester i 2007. Heller ikke i world-cup har han fått en så god plassering.
Det er også den beste norske herreplasseringen i ett mesterskap.
Midtbø toppet ut begge kvalikrutene, som en av syv. Det er omtrent de samme som nå er i finalen. Det var bare noen få tak som skilte de som gikk til finalen. Den finner sted i kveld.
Eirik Birkelund Olsen gikk ikke videre fra kvalifiseringen.
Magnus Midtbø skal i morgen også klatre semifinale i buldrekonkurransen, etter en 13. plass i kvaliken.
Hannah Midtbø kom på en 23. plass i kvalifiseringen i buldreklassen, det var her hun overrasket mange med en brillefin 3. plass i fjor. Svenske Anja Hodann ligger på 17. plass
lørdag 11. september 2010
En norsk finalist i junior-VM, Maria Davies Sandbu ble nr. 8
Maria Davies Sandbu var den eneste norske som kom seg til finalen i Ungdoms-VM i Edinburgh, etter at det for første gang var tre som kom til semifinalen. Sandbu ble nummer åtte i finalen.
Hun kom forøvrig to plasser bak svenskenes store håp Mathilda Söderlund.
Trønderjenta er forøvrig den andre norske som har kommet så langt i ett Ungdoms-VM, etter at Magnus MIdtbø vant for noen år siden. Derimot har Hannah Midtbø gjort det bra i den europeiske ungdomscupen, med andre plass sammenlagt i fjor og seier i en av konkurransene.
Hun kom forøvrig to plasser bak svenskenes store håp Mathilda Söderlund.
Trønderjenta er forøvrig den andre norske som har kommet så langt i ett Ungdoms-VM, etter at Magnus MIdtbø vant for noen år siden. Derimot har Hannah Midtbø gjort det bra i den europeiske ungdomscupen, med andre plass sammenlagt i fjor og seier i en av konkurransene.
fredag 10. september 2010
Tre norske til semifinalen i ungdoms-VM
Starten på verdensmesterskapet for unge klatrere har vært bra for de norske deltakerne. Maria Davies Sandbu, Tina Johnsen Hafsaas og Jakob Heber Norum har alle gått videre til semifinalen i helgen i Edinburgh.
Maria Davies Sandbu ligger på en fin åttendeplass, mens det svenske juniorhåpet Mathilda Söderlund ligger på en imponerende fjerdeplass.
Tina ligger på 12. plass så langt.
Og unge Jakob Heber Norum ligger på 16. plass.
Tarjei Hamre kom på 37. plass i sin klasse.
Dette er jo litt tidlig, men det viser nå litt bredde at de fleste i den norske delegasjonen gikk videre.
Maria Davies Sandbu ligger på en fin åttendeplass, mens det svenske juniorhåpet Mathilda Söderlund ligger på en imponerende fjerdeplass.
Tina ligger på 12. plass så langt.
Og unge Jakob Heber Norum ligger på 16. plass.
Tarjei Hamre kom på 37. plass i sin klasse.
Dette er jo litt tidlig, men det viser nå litt bredde at de fleste i den norske delegasjonen gikk videre.
Ny storveggsrute på Blåmannen
Odd-Roar Wiik og Ole Ivar Lied har klatret en ny teknisk rute på Blåmannens nordvegg. Ruten ligger i høyrekant av veggen ifølge Norsk tindeklubs utmerkede rutedatabase. Ruta er på ni taulengder, ble gått på tre dager og har klatring opp til A3.
Dermed har det ihvertfall blitt gått en helt ny storveggsrute i Norge i år, selv om det ble gått en ny frilinje på Blåmannen som kombinerte et par tidligere linjer og litt ny klatring tidligere i sommer.
Odd-Roar er en av de virkelig drevne storveggsklatrerne i Norge, med vanskelige ruter opp til A5 i Yosemite, førstebestigning av ruter på Kjerag, Mongejura, Blåmannen, vinterbestigning av Storpillaren på Vågekallen, for å nevne noe.
Ole Lied har markert seg de siste årene som en av de aktive norske alpinistene med en rekke spennende bestigninger, fra førstebestigninger av storvegger på Baffin til lange fosser i Norge, viktige bestigninger i Patagonia og repetisjoner av Moonflower buttress i Alaska.
Et solid taulag med andre ord.
Dermed har det ihvertfall blitt gått en helt ny storveggsrute i Norge i år, selv om det ble gått en ny frilinje på Blåmannen som kombinerte et par tidligere linjer og litt ny klatring tidligere i sommer.
Odd-Roar er en av de virkelig drevne storveggsklatrerne i Norge, med vanskelige ruter opp til A5 i Yosemite, førstebestigning av ruter på Kjerag, Mongejura, Blåmannen, vinterbestigning av Storpillaren på Vågekallen, for å nevne noe.
Ole Lied har markert seg de siste årene som en av de aktive norske alpinistene med en rekke spennende bestigninger, fra førstebestigninger av storvegger på Baffin til lange fosser i Norge, viktige bestigninger i Patagonia og repetisjoner av Moonflower buttress i Alaska.
Et solid taulag med andre ord.
mandag 6. september 2010
I serien voksne fedre klatrer vanskelige ruter: Klaus Øiseth går ny hard rute på Lier
For oss som har fulgt Klaus Øiseths kamp rimelig tett på noen besøk på Lier for å få gå Direkterekyl, er det veldig hyggelig at han gikk ruta lørdag. Det var vel første dag etter sommeren med nær optimale forhold.
Den er forøvrig godt presentert på Steepstone, Norges første digitale nyhets- og klatreforum.
Direkterekyl er en ny linje som går toppen på Rekyl, gått av Robert Caspersen i midten av 2000-tallet, og starten er direkteversjon av Pil og Bue, som Klaus har gått før. Selv om det høres forvrirrende, så er det en flott linje (selv om et chippet tak i starten, fra gamle dager pre-Klaus tid, skjemmer linja.) Den kan gås uten.
Starten alene er 8a+. Toppen ble først gradert 8a, men som det står Steepstone er det felles enighet fra alle som har kommet etter at den er minst 8a+. Spørsmålet er hva summen er. Det er ihvertfall 8b+, og jeg tror i likhet med Steepstone-Pål at det sannsynligvis er en 8c - basert på hvor mye lengre tid Klaus brukte på denne linja sammenlignet med andre.
Klaus kalles ikke Super-Klaus uten grunn. Med to barn og full jobb er det imponerende å klatre så solid over mange år. Når han i tillegg er en supersolid langrennsløper høyt opp på mange turrenn, så er det ikke vanskelig å være imponert.
Den er forøvrig godt presentert på Steepstone, Norges første digitale nyhets- og klatreforum.
Direkterekyl er en ny linje som går toppen på Rekyl, gått av Robert Caspersen i midten av 2000-tallet, og starten er direkteversjon av Pil og Bue, som Klaus har gått før. Selv om det høres forvrirrende, så er det en flott linje (selv om et chippet tak i starten, fra gamle dager pre-Klaus tid, skjemmer linja.) Den kan gås uten.
Starten alene er 8a+. Toppen ble først gradert 8a, men som det står Steepstone er det felles enighet fra alle som har kommet etter at den er minst 8a+. Spørsmålet er hva summen er. Det er ihvertfall 8b+, og jeg tror i likhet med Steepstone-Pål at det sannsynligvis er en 8c - basert på hvor mye lengre tid Klaus brukte på denne linja sammenlignet med andre.
Klaus kalles ikke Super-Klaus uten grunn. Med to barn og full jobb er det imponerende å klatre så solid over mange år. Når han i tillegg er en supersolid langrennsløper høyt opp på mange turrenn, så er det ikke vanskelig å være imponert.
I serien sterke ungdommer: Maria Davies Sandbu buldrer 8A
Det har blitt en fin liten serie å skrive følgetongen "ungdommen er sterkere enn noensinne. I dette kapitelet har vi kommet til den 18 år gamlebyen trønderjenta Maria Davies Sandbu gjør bulderen Odin bue på Fosen nordvest for Trondheim, viser loggboken hennes på 8a.nu.. Den er gradert 8A, og jeg lurer på om den ikke hadde et knepp mer tidligere. Uansett veldig hardt, og vel den eneste som har klart denne graden ved siden av Therese Johansen og Hannah Midtbø i Norge. I Norden er det vel bade Anja Hodann som i tillegg har klatret dette, så sant jeg ikke har misset noen.
Her ligger det en video av bestigningen, lagt åpent ut på facebook
Sandbu er en gjenganger i denne ungdomsserien etter at hun tidligere år fikk grad 9-/9 på Hell utenfor Trondheim og flere harde ruter i Spania. Morsomt og imponerende.
Her ligger det en video av bestigningen, lagt åpent ut på facebook
Sandbu er en gjenganger i denne ungdomsserien etter at hun tidligere år fikk grad 9-/9 på Hell utenfor Trondheim og flere harde ruter i Spania. Morsomt og imponerende.
lørdag 4. september 2010
Se video av Nalle, verdens sterkeste bjørn (buldrer) klatre i Norge
Nalle Hukkataival Rough Gem (8B) FA from ZeroSkillz on Vimeo.
Nalle Hukktaival har satt sammen en liten trailer fra en film han lager fra sommerns buldretur i Norge, skriver han på bloggen sin. På turen gikk den finske superbuldreren to flotte nye buldre helt øverst der opp i grad og klassikerstatus. Han førstebesteg blant annet Diamanten på Vingsand i Sør Trøndelag og Rough Gem i Lofoten, som begge fikk buldregraden 8B. Det er den sistnevnte som er avbildet i filmen, tatt midt på natten. Kan polarklatring bli bedre? Ja er vel svaret, for værforholdene var ikke de beste på turen.
tirsdag 31. august 2010
Magnus sin 9b-bestigning plasserte ham for alvor på klatrekartet
Selv om Magnus MIdtbø har fått mye fortjent oppmerksomhet før, så hjalp det selvsagt litt med bestigningen av en av verdens hardeste ruter, og den andre på denne graden som har fått en repetisjon.
Her er et intervju med Kairn-klatrenettstedet som UK-climbing har oversatt til engelsk.
Her er en nyhetsomtale i Kairn.
Forøvrig pussig å se at nettdebatter er like overalt, her på UK climbing er det da en diskusjon om hvor bra presentasjonen. Avbrutt av et kontant innlegg fra en som nok tror Magnus ikke er så veldig opptatt av nettdøgenikter fordi han "har vært tre uker i Rodellar, har klatret 9b, og har en nydelig kjæreste". Game, sett, match.
Her er et intervju med Kairn-klatrenettstedet som UK-climbing har oversatt til engelsk.
Her er en nyhetsomtale i Kairn.
Forøvrig pussig å se at nettdebatter er like overalt, her på UK climbing er det da en diskusjon om hvor bra presentasjonen. Avbrutt av et kontant innlegg fra en som nok tror Magnus ikke er så veldig opptatt av nettdøgenikter fordi han "har vært tre uker i Rodellar, har klatret 9b, og har en nydelig kjæreste". Game, sett, match.
søndag 29. august 2010
Da er det bare å gratulere Magnus Midtbø med 9b
Det krever litt mot å annonsere at man skal klatre grad 9b, den vanskeligste etablerte graden innen sportsklatring. Men nå har Magnus Midbø klart det han har varslet. På bloggen hans skriver han at han nå har gått Ali Hulk forlengelsen med sittestart. Det høres kanskje kryptisk ut, og ruta er litt spesiell der den går ut en lang hule. Men klatringen ut de omlag 25 metrene er da blant verdens hardeste ruter, og vel kanskje en av de eneste som er repetert og konfirmert.
Med bestigningen går Magnus inn i den ytterst eksklusive forsamlingen klatrere som jeg skriver om i forrige bloggpost, da han gikk 9a+ varianten av ruta.
Magnus brukte tre uker på ruta. Så kommer spørsmålet om bestigningen vil gjøre Magnus noe mer kjent i klatre-verden, for selv om han har fått litt oppmerksomhet så har ikke prestasjonene hans ennå fått den ry som jeg syns de fortjener. Nå står han der ihvertfall som en av de som har klatret vanskeligst gjennom tidene, med en 6. plass på all-time rankingen til 8a.nu, som riktignok ikke omfatter Chris Sharma og Daniel Andrada.
Med bestigningen går Magnus inn i den ytterst eksklusive forsamlingen klatrere som jeg skriver om i forrige bloggpost, da han gikk 9a+ varianten av ruta.
Magnus brukte tre uker på ruta. Så kommer spørsmålet om bestigningen vil gjøre Magnus noe mer kjent i klatre-verden, for selv om han har fått litt oppmerksomhet så har ikke prestasjonene hans ennå fått den ry som jeg syns de fortjener. Nå står han der ihvertfall som en av de som har klatret vanskeligst gjennom tidene, med en 6. plass på all-time rankingen til 8a.nu, som riktignok ikke omfatter Chris Sharma og Daniel Andrada.
onsdag 25. august 2010
53 år gamle Chris Hamper klatrer 9-/9
Chris Hamper står fram som en av de sterkeste 50 åringene når han som 53 åring igjen har gått grad 9-/9, ifølge sin logg på 8a.nu. Det er en variant av ruta Antarktis i Myggveggen i Sogn og Fjordane. Det er da 17 år siden han ifølge sitt scorecard på 8A.nu gikk den kjente ruta Revelations på den engelske klippen Raven Tor. Det er en klassiker som var den første rutene av den graden i UK, hvis jeg ikke husker helt feil. Hamper har også rukket å bli en klassiker, siden han var med i en av de tidlige sportsklatregenerasjonene i England mens han vokste opp.
Chris har gått flere harde ruter i Sogn og Fjordane, men det er noen år siden han klatret flere ruter på grad 9- og en på 9-/9. Han jobber som lærer på Atlantic college, som ligger i området.
Han har forøvrig en blogg, som ikke er oppdatert det siste året, men som gir fører til både klatring og buldring i området.
Med fare for å skulle lage rekorder av alt mulig for å ha noe å skrive om, så tror jeg ikke det er noen som bor i Norge som har gått så harde ruter etter å ha rundet 50. Men jeg korrigerer gjerne hvis jeg tar feil.
Chris har gått flere harde ruter i Sogn og Fjordane, men det er noen år siden han klatret flere ruter på grad 9- og en på 9-/9. Han jobber som lærer på Atlantic college, som ligger i området.
Han har forøvrig en blogg, som ikke er oppdatert det siste året, men som gir fører til både klatring og buldring i området.
Med fare for å skulle lage rekorder av alt mulig for å ha noe å skrive om, så tror jeg ikke det er noen som bor i Norge som har gått så harde ruter etter å ha rundet 50. Men jeg korrigerer gjerne hvis jeg tar feil.
Oppdatert guide til norske blogger om klatring
Siden jeg lanserte den første solide oversikten over norske klatrebloggere, så har det kommet til flere jevnt og trutt. Så etter å ha lagt på enda en til i dag, så tar jeg sjansen på å poste den på nytt. Den ligger her:
Og er det noen som mangler, eller feil ved de som står her, så er jeg som alltid glad for innspill og kommentarer.
Og er det noen som mangler, eller feil ved de som står her, så er jeg som alltid glad for innspill og kommentarer.
lørdag 21. august 2010
Og der satt 9a+ for Magnus, igjen
Magnus Midtbø har igjen gått en rute helt øverst der oppe blant de vanskeligste, Ali Hulk Extension. Det er, som navnet sier, en forlengelse av ruta Ali Hulk han gikk for en uke siden. Den har graden 9a+, og det er den andre ruta av graden som Magnus har gått. Han gikk La novena Enmienda for to år siden. Så blir det spennende å se om han får gått den litt hardere starten som gjør at førstebestigeren Daniel Andrada satte graden 9b på ruta.
Magnus skriver på bloggen sin om bestigningen
Ruta starter langt inne i en hule, og ruta ligger kanskje i et grenseland mellom et utrolig langt og hardt buldreproblem og en utrolig hard rute.
Bare for å sette Magnus sine prestasjoner i perspektiv, så er det bare noen få klatrere som opererer over dette nivået på grad 9b – som vel er den høyeste etablerte graden. Da må vi opp på superstjerner som Chris Sharma, Adam Ondra og Daniel Andrada – og et par til hvis vi tar med de litt mindre konfirmerte rutene med grader der oppe.
Her er Daniel Andras liste fra et par år tilbake over verdens hardeste ruter.
Ellers er det noen få som opererer på den samme graden, som Dave Graham, Steve McClure og noen andre av verdens beste. Det er imponerende. Igjen.
-----
Jeg har oppdatert dette innlegget litt siden Magnus nå har oppført at han også har onsightet en rute gradert 8b+ i Rodellar, i tillegg til de fire rutene grad 8b han har onsightet. Han har onsightet like hardt før, men skriver på 8a.nu at dette er hans hardeste noensinne. Han har også flashet, det vil si gått ruten etter å ha sett andre på den, grad 8c i to filfeller. Det er noen få tilfeller av onsight av 8c, og det er vel bare to som har gjort det med 8c+, Patxi Usobiaga og Adam Ondra.
Gudevang går "Fraulein”, grad 8c
En av Norges vanskeligste klatreruter er etablert i Sogndal. Lars Ole Gudvang har fått gått ruta Fraulein på Kvam, og gitt den graden 8c.
Ruta er 28 meter høy og henger 13 meter ut, og krevde 26 dager med forsøk, skriver Gudevang på bloggen til Team Bratt i Sogndal. Han anslår at ruta har krevd opp mot 100 forsøk, i tillegg kommer forsøk fra blant annet Magnus Midtbø i fjor som har vært med på å foreslå graden 8c.
Dette er en av ytterst få ruter på denne graden. 8c er den høyeste graden på ruter besteget i Norge. Graden ble gått i Norge for første gang av Robert Caspersen for 12 år siden. Det er ennå ikke gått hardere ruter i Norge.
torsdag 19. august 2010
Et dårlig bytte på mange måter
Det begynner å synke inn at de fine kveldene på Hallinden og andre deilige klipper i Bohuslen er byttet ut med en overhengende vegg i kjelleren på 240 cm x 240 cm i 45 grader. Fra nå av blir naturen og granitten unntaket, mens kjellerveggen blir normalen. Slik er livet i en by uten klatresenter, og med en tidsramme som ikke helt åpner for de store klatresprellene. Klatreveggen ble bygd et par uker etter at vårt første barn ble født, og har ikke blitt noe mindre viktig for klatreformen etter at den ble tatt med til Drammen.
Det er et dårlig bytte på alle tenkbare måter for klatringen, men slik er nå livet med jobb og full pakke. Så får tanken på turene til Bohuslen være motivasjonen på ta med seg musikken ned i kjelleren og klatre seg sliten noen sene kveldstimer gjennom uka.
Det er nå den eneste måten å drømme om å gå de fine og vanskelige rutene. Så får vi se.
søndag 15. august 2010
"Monster-Magnus" går en ny 9a
Magnus Midtbø skriver på sin hjemmeside at han har gått Ali Hulk, grad 9a, i Rodellar i Nord-Spania. Dermed har han igjen gjort en av de vanskeligere sportsklatrerutene som er gått i år. For fjerde gang har han gått en rute som bare er et par hakk under det aller vanskeligste som er gått. På 8a.nu sin verdensranking er han blant de ti beste gjennom tidene som har registrert sine vanskeligste ruter.
Her ser du Dave Graham prøve å gå ruta
Så i en uke hvor alt i Norge som ruver litt i terrenget er monster ditt og datt, så la oss også kalle Midtbø det. Det er bare godt ment.
Magnus skriver på hjemmesiden at han nå begynner å komme i form igjen etter en periode med mye reising. Blant annet har han onsightet ruter opp til grad 8b.
Tidligere i år har han vært et flytt eller to unna finaleplass i konkurranser, og ikke nådd helt opp mot de finaleplassene han har vært i endel ganger tidligere. Det er selvsagt allikevel utrolig bra resultater sammenlignet med hva nordiske klatrere har oppnådd før, men for oss som syns det er morsomt med en norsk klatrer i verdenstoppen blir det selvsagt spennende å se om Magnus fortsetter den oppturen som gårsdagens bestigning var.
Forøvrig gikk hans kjæreste Sasha Dgiulian sin første rute gradert 8c, som fremdeles er en eksklusiv grad for kvinner og spesielt når man bare er 17 år gammel. Det bekrefter at hun er USAs kanskje fremste konkurranse- og sportsklatrere om dagen.
Her ser du Dave Graham prøve å gå ruta
Så i en uke hvor alt i Norge som ruver litt i terrenget er monster ditt og datt, så la oss også kalle Midtbø det. Det er bare godt ment.
Magnus skriver på hjemmesiden at han nå begynner å komme i form igjen etter en periode med mye reising. Blant annet har han onsightet ruter opp til grad 8b.
Tidligere i år har han vært et flytt eller to unna finaleplass i konkurranser, og ikke nådd helt opp mot de finaleplassene han har vært i endel ganger tidligere. Det er selvsagt allikevel utrolig bra resultater sammenlignet med hva nordiske klatrere har oppnådd før, men for oss som syns det er morsomt med en norsk klatrer i verdenstoppen blir det selvsagt spennende å se om Magnus fortsetter den oppturen som gårsdagens bestigning var.
Forøvrig gikk hans kjæreste Sasha Dgiulian sin første rute gradert 8c, som fremdeles er en eksklusiv grad for kvinner og spesielt når man bare er 17 år gammel. Det bekrefter at hun er USAs kanskje fremste konkurranse- og sportsklatrere om dagen.
fredag 13. august 2010
Truer med å stoppe klatring på klippe med nazirutenavn
En sosialdemokrat i Sverige truer med å stoppe klatring på en klippe fordi rutene er utstyrt med nazistiske rutenavn. Avisa Dagens Nyheter har kost seg med denne pussige striden i et par dager nå etter at rutenavn som ”Kristallnatten”, ”Swastika” och ”3:e riket” har opprørt lokale aktører. Klippen ligger i et naturreservat, og politikeren mener derfor at det i verste fall er aktuelt å forby klatringen og ta ned boltene hvis ikke rutenavnene endres.
Klatreforbundet i Sverige vurderer nå å lage en rutenavnspolicy hvor det oppfordres til å bruke rutenavn som ikke støter folk, mens mannen bak Stockholms klatrefører syns det er en veldig overreaksjon fra politikeren.
Det er nok lettest å være enig med sistnevnte, selv om nazirutenavn nok ville slitt endel med å bli godtatt på norske klipper - jeg kommer ihvertfall ikke på noen klipper hvor det har skjedd. Det er litt pussig at klatrerne har laget slike klatrenavn, spesielt med de nynazistiske problemene som Sverige har hatt.
I den grad det er støtende rutenavn i Norge, så er vel det mest i forhold til de mer klassiske sex- og dophentydningene - selv om det heller ikke er veldig vanlig. Med en kjapp titt på noen førere er det vel et par felt på hver sin side av Ytre Oslofjord som eventuelt kunne støtt de mest pripne. På den litt perifere klippen Verket i Hurum ligger ruter med navn som Føderør, Blowjob, Slimpropp osv. Ikke veldig elegant, men jeg tviler på at selv Hurum KrF går bananas.
På den andre siden av fjorden ligger Hankø, hvor det er en pussig kontrast mellom de royale og rike hyttefeltene og klatreruter med dopslang som Mekker´n trekker´n og Bakern smaker´n - for å ta noen eksempler. Fordelen her er vel at de som lettest lar seg støte ikke er de som lettest kjenner til dopbetydninngen.
Så har vi rutenavn som hentyder på at det har vært en kamp å komme opp, og som bruker krigssjargong eller slag. Som Stalingrad i Nedre Sydstup på Kolsås - en av norges første syvere, men det er noe helt annet. Ben Moon brukte det vel litt bevisst da han klatret noen av de da hardeste rutene i Frankrike, og brukte navn på slagsteder som Agincourt hvor britene slo franskmennene i middelalderen.
Rutenavn som Piknik med døden på Bergflødt i Lier kan kanskje også virke litt støtende på naboene med tanke på hentydningen til filmen med de litt innavlede lokale.
Men i Trollveggen er det et pussig eksempel på at navnet var litt for støtende for turistnæringen. Den urepeterte ruta "Död at alla (prektige blonde vikinger) finner du ikke igjen på turistinformasjonsplakaten ved parkeringen under Trollveggen. Husker jeg ikke helt feil, så heter den der Katedralen, eller noe lignende.
Uansett, det er en grunn til at dette tagges og arkiveres under "klatrekuriosa". Der hører den hjemme. Og takk til 8A.nu som har lenket til DNs artikler
Klatreforbundet i Sverige vurderer nå å lage en rutenavnspolicy hvor det oppfordres til å bruke rutenavn som ikke støter folk, mens mannen bak Stockholms klatrefører syns det er en veldig overreaksjon fra politikeren.
Det er nok lettest å være enig med sistnevnte, selv om nazirutenavn nok ville slitt endel med å bli godtatt på norske klipper - jeg kommer ihvertfall ikke på noen klipper hvor det har skjedd. Det er litt pussig at klatrerne har laget slike klatrenavn, spesielt med de nynazistiske problemene som Sverige har hatt.
I den grad det er støtende rutenavn i Norge, så er vel det mest i forhold til de mer klassiske sex- og dophentydningene - selv om det heller ikke er veldig vanlig. Med en kjapp titt på noen førere er det vel et par felt på hver sin side av Ytre Oslofjord som eventuelt kunne støtt de mest pripne. På den litt perifere klippen Verket i Hurum ligger ruter med navn som Føderør, Blowjob, Slimpropp osv. Ikke veldig elegant, men jeg tviler på at selv Hurum KrF går bananas.
På den andre siden av fjorden ligger Hankø, hvor det er en pussig kontrast mellom de royale og rike hyttefeltene og klatreruter med dopslang som Mekker´n trekker´n og Bakern smaker´n - for å ta noen eksempler. Fordelen her er vel at de som lettest lar seg støte ikke er de som lettest kjenner til dopbetydninngen.
Så har vi rutenavn som hentyder på at det har vært en kamp å komme opp, og som bruker krigssjargong eller slag. Som Stalingrad i Nedre Sydstup på Kolsås - en av norges første syvere, men det er noe helt annet. Ben Moon brukte det vel litt bevisst da han klatret noen av de da hardeste rutene i Frankrike, og brukte navn på slagsteder som Agincourt hvor britene slo franskmennene i middelalderen.
Rutenavn som Piknik med døden på Bergflødt i Lier kan kanskje også virke litt støtende på naboene med tanke på hentydningen til filmen med de litt innavlede lokale.
Men i Trollveggen er det et pussig eksempel på at navnet var litt for støtende for turistnæringen. Den urepeterte ruta "Död at alla (prektige blonde vikinger) finner du ikke igjen på turistinformasjonsplakaten ved parkeringen under Trollveggen. Husker jeg ikke helt feil, så heter den der Katedralen, eller noe lignende.
Uansett, det er en grunn til at dette tagges og arkiveres under "klatrekuriosa". Der hører den hjemme. Og takk til 8A.nu som har lenket til DNs artikler
tirsdag 10. august 2010
"Supermann" med ny frirute på Blåmannen i Tromsø
Hansjörg Auer og Mye Mayr har gått en ny frirute på Blåmannens nordvegg utenfor Tromsø. Auer skriver på sin hjemmeside at ruten "Tingeling" er en kombinasjon av Bongo Bar og Atlantis, med noen nye taulengder. Graden er satt til 8+, men ifølge hjemmesiden til Auer var det for mye regn til at ruten ble gått i et sammenhengende støt. Jeg tar den med på bloggen siden jeg ikke ser at den er omtalte i norske klatremedier, ut over ntks rutedatabase (anbefales spesielt for Tromsø/Kvaløya).
Auer regnes for å være en av de beste storveggsklatrerne nå. Han repeterte for et par år siden kjapt og greit friuta Arcandria, som med sin grad 9-/9 gir noe av den jevnt vanskeligste og fineste storveggsklatringen i Norge. Den ble gått i 2005 av Didier Berthod og Giovanni Quinci. Ved siden av en rute på Kjerag, gått av to spanske klatrere, er dette den vanskeligste friklatretaulengden på en norsk storvegg.
Dette er den fjerde friruten i den bratte og rene granittveggen.
Atlantis var den første friruten på denne nesten 500 meter loddrette nordveggen på Kvaløya utenfor Oslo. Den ble gått i fri (grad (8) av Per Hustad og Johan Nilsson i 1990.
Ruten Ultima Thule ble også gått i fri (grad 8) av Bjørn-Eivind Årtun og Oscar Alexsandersson for to år siden.
Auer regnes for å være en av de beste storveggsklatrerne nå. Han repeterte for et par år siden kjapt og greit friuta Arcandria, som med sin grad 9-/9 gir noe av den jevnt vanskeligste og fineste storveggsklatringen i Norge. Den ble gått i 2005 av Didier Berthod og Giovanni Quinci. Ved siden av en rute på Kjerag, gått av to spanske klatrere, er dette den vanskeligste friklatretaulengden på en norsk storvegg.
Dette er den fjerde friruten i den bratte og rene granittveggen.
Atlantis var den første friruten på denne nesten 500 meter loddrette nordveggen på Kvaløya utenfor Oslo. Den ble gått i fri (grad (8) av Per Hustad og Johan Nilsson i 1990.
Ruten Ultima Thule ble også gått i fri (grad 8) av Bjørn-Eivind Årtun og Oscar Alexsandersson for to år siden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)