Lars Ole Gudevang har gjort en ny rute på Kvam-feltet utenfor Sogndal som han har satt i grad 9.
Sportssjefen i Klatreforbundet har dermed vist at han holder et bra nivå i år også.
Det er hans femte førstebestigning av ruter gradert 9 eller mer, og det er en imponerende liste.
Her er et forsøk på en oversikt.
8c: Fraulein, Kvam, 2010
8b+: Atom Vinter Bersagel, 2009
8b: Stjernekrig Kvam, 2011
Hardt Regn, Snøveggen utenfor Sandnes, 2009
Skambankt, Snøveggen, 2009
(kilde; scorecard, 8a.nu)
mandag 6. juni 2011
søndag 5. juni 2011
Notert: Therese buldrer hardt "down-under" og yngste bestigning av Pump
Therese Johansen har blogget om starten på en klatretur til Rocklands i Sør-Afrika, og de første dagene har hun lagt to nye 8A-buldre til sin allerede imponerende liste på totalt 14 buldre på 8A eller hardere.
Det er vel mulig det kommer mer her framover.
Heller ikke her er det noen fare for at hun overdriver gradene. Hun har oppført de to buldernes grader som "softe" på sitt scorecard på 8a.nu, og følger dermed opp sin stramme graderingspolicy. Blant annet satte hun 8A+ på bulderen på Vingsand som hun gikk i mai, mens førstebestigeren satte den i 8B.
Slenger også på at Martin Skaar Olslund nylig gikk Pump Fiction på Fetsund-klippen, og jeg tror det er som yngstemann som 18-åring. Den er opprinnelig gradert 8b+ (eller norsk 9/9+), og var en av de to første rutene på den graden i 1995. Tro på mirakler på Hell var den andre. Han stiller forsåvidt spørsmålstegn ved graderingen på sitt scorecard på 8a.nu, i likhet med flere andre som har gått den.
Han gikk også Electric avenue¨på Skëlefjell (grad 9- eller 9-/9), en av de fineste boltelinjene i Bohuslän, og som før omtalt Kalashnikov (grad 9) i Sørkedalen. Og det var i eksamenstiden, så det blir spennende å se hva ferien bringer.
Et år yngre Tarjei Hamre fra Trondheim klatrer hardt i år også, og har nettopp gått Par Teutatis (grad 8a+) på Hell og tidligere i våres en bulder gradert 8A+ og noen flere harde på Vingsand.
Det er vel mulig det kommer mer her framover.
Heller ikke her er det noen fare for at hun overdriver gradene. Hun har oppført de to buldernes grader som "softe" på sitt scorecard på 8a.nu, og følger dermed opp sin stramme graderingspolicy. Blant annet satte hun 8A+ på bulderen på Vingsand som hun gikk i mai, mens førstebestigeren satte den i 8B.
Slenger også på at Martin Skaar Olslund nylig gikk Pump Fiction på Fetsund-klippen, og jeg tror det er som yngstemann som 18-åring. Den er opprinnelig gradert 8b+ (eller norsk 9/9+), og var en av de to første rutene på den graden i 1995. Tro på mirakler på Hell var den andre. Han stiller forsåvidt spørsmålstegn ved graderingen på sitt scorecard på 8a.nu, i likhet med flere andre som har gått den.
Han gikk også Electric avenue¨på Skëlefjell (grad 9- eller 9-/9), en av de fineste boltelinjene i Bohuslän, og som før omtalt Kalashnikov (grad 9) i Sørkedalen. Og det var i eksamenstiden, så det blir spennende å se hva ferien bringer.
Et år yngre Tarjei Hamre fra Trondheim klatrer hardt i år også, og har nettopp gått Par Teutatis (grad 8a+) på Hell og tidligere i våres en bulder gradert 8A+ og noen flere harde på Vingsand.
onsdag 1. juni 2011
Magnus Midtbø brettet ut i Dagens Næringsliv og på video
Vår verdensstjerne får solid omtale på fronten og over to sider i avisens trenings-del torsdag 1. juni. Morsomt, og en stort sett fin sak også for oss som er litt mer enn middels interessert i dette.
Synd at den første setningen i avisen er ruskende gal: "Magnus Midtbø har vunnet det som er av internasjonale klatrekonkurranser."
Og helt der er han vel ikke ennå, tiltross for alle de imponerende resultatene.
Her er en video de har laget i tilknytning til reportasjen.
Synd at den første setningen i avisen er ruskende gal: "Magnus Midtbø har vunnet det som er av internasjonale klatrekonkurranser."
Og helt der er han vel ikke ennå, tiltross for alle de imponerende resultatene.
Her er en video de har laget i tilknytning til reportasjen.
mandag 30. mai 2011
Nytt buldrefelt i hule i Røyken, Enden av regnbuen
I Røyken har noen sterkinger fått fram en rekke nye buldre den siste uka, på det nye buldrefeltet som omtales som Storhella og Enden av regnbuen. Bulderne ligger litt nord for Røyken stasjon, med andre ord ikke så langt unna Hyggen og Lahell litt inni landet, for de som ikke er mer kjent enn som så på de kanter. Og for de som er ekstra kjent, så ligger den ikke så langt fra buldringen på Luftfartsverkets parkering, en drøy kilometer på den andre siden av riksvei 23
Her ligger det en fører på et nytt buldrenettsted ,Wikibulder - som er en internasjonal side hvor det foreløpig er fører for dette stedet og et par steder i og utenfor Fredrikstad.
Foreløpig er det gått et drøyt dusin problemer i den store hula og på veggene og steinene rundt, og ifølge føreren er det rom for mye mer for de som tar med seg børste og pågangsmot. De hardeste er signert Morten Gulliksen og går opp til grad 8a, mens Stian Christophersen, har gått en gradert 7C.
Her er et bilde av hula jeg fant på nettet:
Dette ser ut til å være et interessant tilskudd til buldringen vest for Oslo, ved siden av de etablerte feltene på Kolsås, Vardåsen, det litt puslete ved parkeringen til Luftsfartsverket, samt de som ligger bortenfor Drammen (800 meteren og Solbergåsen).
Her ligger det en fører på et nytt buldrenettsted ,Wikibulder - som er en internasjonal side hvor det foreløpig er fører for dette stedet og et par steder i og utenfor Fredrikstad.
Foreløpig er det gått et drøyt dusin problemer i den store hula og på veggene og steinene rundt, og ifølge føreren er det rom for mye mer for de som tar med seg børste og pågangsmot. De hardeste er signert Morten Gulliksen og går opp til grad 8a, mens Stian Christophersen, har gått en gradert 7C.
Her er et bilde av hula jeg fant på nettet:
Dette ser ut til å være et interessant tilskudd til buldringen vest for Oslo, ved siden av de etablerte feltene på Kolsås, Vardåsen, det litt puslete ved parkeringen til Luftsfartsverket, samt de som ligger bortenfor Drammen (800 meteren og Solbergåsen).
søndag 29. mai 2011
Barne- og ungdomsklatrekonkurranse med 55 deltakere
Det var imponerende mange barn og unge i alderen 8-15 år på klatrekonkurransen som Oslo klatreklubb arrangerte i går. Topptaukonkurransen viste tydelig at klatring er blitt rimelig stort blant mange unge, siden det heller ikke er alle unge som liker å konkurrere i klatring.
Her er veldrevne Oslo klatreklubb sin første nettsak på lørdagens stevne, og som vanlig vil vel fotografen Ulf Hansen sørge for at de gode bildene han tar fra OKK-arrangementene blir lagt ut etterhvert
Det er vel den eneste konkurransen i år for det sentrale østlandsområdet, og den samlet klatrebarn og interesserte foreldre med og uten klatrebakgrunn fra hele Østlandet. Også fra steder som har langt dårligere klatrevegger- og treningsmuligheter enn Klatreverket og Vulkan som nærmeste nabo.
Hvis jeg forstod det rett på de to vanskeligste klassene, så var de beste i ei 15 år gammel jente fra Østerdalen og ei 12 år gammel jente fra Fetsund i klassen under. Der er det ikke flusst med jevnaldrende klatrere og store innendørsvegger, men det veies alltid opp av hvor ivrig man er som person og i klubben.
For de to lettere klassene ble det ikke kåret vinnere, og det er vel like greit. I den klassen hvor jeg var sikrer og dommer og ivrig pappa, så kom vel mer enn halvparten av de over 20 deltakerne opp begge kvalifiseringsrutene og finalen. Den siste var 14 meter høy, lett overhengende, og gradert rundt 6-. At så mange kom opp rutene, gjorde det til en hyggelig opplevelse for de aller fleste. Og så er det søtt når 10-12 åringer mener ruteskruerne har skrudd for lette ruter, og mener kvalifiseringsruta gradert 5+ bare var 4+. Det er altfor mange motsatte eksempler på ruter skrudd for barn som har for lange strekk og harde flytt.
Hvis man ser litt rundt i Klatre-Norge, så er det flere steder som har etablerte konkurranser for unge. Rundt Mjøsa og i Nord-Norge har jeg ihvertfall sett det gjennomført.
Slik sett henger den største klatreregionen i Norge, med de beste anleggene og største klubbene, langt etter.
All ære til Oslo Klatreklubb og Klatreverket som tar jobben med å organisere et slikt arrangement, for andre året er det vel. Og kanskje burde det smitte til Kolsås klatreklubb m/Vulkan klatresenter og kanskje et par andre steder (Holmen?), slik at det ble mulig å lage en uformell cup hvor unge fikk anledning til å møtes og bli ivrige på denne typen arrangementer.
Her er veldrevne Oslo klatreklubb sin første nettsak på lørdagens stevne, og som vanlig vil vel fotografen Ulf Hansen sørge for at de gode bildene han tar fra OKK-arrangementene blir lagt ut etterhvert
Det er vel den eneste konkurransen i år for det sentrale østlandsområdet, og den samlet klatrebarn og interesserte foreldre med og uten klatrebakgrunn fra hele Østlandet. Også fra steder som har langt dårligere klatrevegger- og treningsmuligheter enn Klatreverket og Vulkan som nærmeste nabo.
Hvis jeg forstod det rett på de to vanskeligste klassene, så var de beste i ei 15 år gammel jente fra Østerdalen og ei 12 år gammel jente fra Fetsund i klassen under. Der er det ikke flusst med jevnaldrende klatrere og store innendørsvegger, men det veies alltid opp av hvor ivrig man er som person og i klubben.
For de to lettere klassene ble det ikke kåret vinnere, og det er vel like greit. I den klassen hvor jeg var sikrer og dommer og ivrig pappa, så kom vel mer enn halvparten av de over 20 deltakerne opp begge kvalifiseringsrutene og finalen. Den siste var 14 meter høy, lett overhengende, og gradert rundt 6-. At så mange kom opp rutene, gjorde det til en hyggelig opplevelse for de aller fleste. Og så er det søtt når 10-12 åringer mener ruteskruerne har skrudd for lette ruter, og mener kvalifiseringsruta gradert 5+ bare var 4+. Det er altfor mange motsatte eksempler på ruter skrudd for barn som har for lange strekk og harde flytt.
Hvis man ser litt rundt i Klatre-Norge, så er det flere steder som har etablerte konkurranser for unge. Rundt Mjøsa og i Nord-Norge har jeg ihvertfall sett det gjennomført.
Slik sett henger den største klatreregionen i Norge, med de beste anleggene og største klubbene, langt etter.
All ære til Oslo Klatreklubb og Klatreverket som tar jobben med å organisere et slikt arrangement, for andre året er det vel. Og kanskje burde det smitte til Kolsås klatreklubb m/Vulkan klatresenter og kanskje et par andre steder (Holmen?), slik at det ble mulig å lage en uformell cup hvor unge fikk anledning til å møtes og bli ivrige på denne typen arrangementer.
lørdag 28. mai 2011
Bjørn-Eivind Årtun gikk superrisslinja på Lier.
Endelig ble den lange og flotte risslinjen på Askfjell besteget av Bjørn-Eivind Årtun. Det er en av de lengste og mest imponerende linjene gått på naturlige sikringer på Østlandet. Steepstone skriver at linjen har fått graden 9-.
Lagt til tirsdag: Her er forøvrig Bjørn-Eivinds blogg om bestigningen på Norrøna sine hjemmesider
Bjørn-Eivind har prøvd på linja litt til og fra de siste årene mellom de lange alpinturene, og det er 45-åringens hardeste kilerute. Selv om han har markert seg mest som superalpinist, så har han også gått harde kileruter som Rett lett på Häller og førstebestigningene av den superflotte Ibens bok på Ulorna og Dynamo på Galgberget.
Jeg tror det gir Østlandets andre rute på denne graden, med Daddas dødsangst på Rolfsøy, gått av Klaus Øiseth for noen år siden, som den andre så harde naturlig sikrede ruten. Dessverre har det vært mest fokus på å borebolte linjer Østlandet, samt at det er færre naturlige sikrede linjer her enn sør for svenskegrensa i Bohuslän.
Ruten er synlig for alle som vil se den på vei ned Lierbakkene, i venstre kant av det store Askfjellet på den andre siden av Lierdalen, men selve klippen er lite besøkt sammenlignet med den etterhvert etablerte harde sportsklatreklippen Bergflødt. Den har jevnt over vært stengt fram til august på grunn av hekkende fugler, men i år var det visstnok ikke det.
Som en kuriøs episode, så må det nevnes at Bjørn-Eivind etter et besøk på klippen på høsten for fire år siden også reddet en liten falkunge som hadde ramlet ut av redet og var forlatt, og som takket være Fuglehjelpen fikk et nytt liv som vaktfugl mot småfugl på Gardermoen flyplass.
Lagt til tirsdag: Her er forøvrig Bjørn-Eivinds blogg om bestigningen på Norrøna sine hjemmesider
Bjørn-Eivind har prøvd på linja litt til og fra de siste årene mellom de lange alpinturene, og det er 45-åringens hardeste kilerute. Selv om han har markert seg mest som superalpinist, så har han også gått harde kileruter som Rett lett på Häller og førstebestigningene av den superflotte Ibens bok på Ulorna og Dynamo på Galgberget.
Jeg tror det gir Østlandets andre rute på denne graden, med Daddas dødsangst på Rolfsøy, gått av Klaus Øiseth for noen år siden, som den andre så harde naturlig sikrede ruten. Dessverre har det vært mest fokus på å borebolte linjer Østlandet, samt at det er færre naturlige sikrede linjer her enn sør for svenskegrensa i Bohuslän.
Ruten er synlig for alle som vil se den på vei ned Lierbakkene, i venstre kant av det store Askfjellet på den andre siden av Lierdalen, men selve klippen er lite besøkt sammenlignet med den etterhvert etablerte harde sportsklatreklippen Bergflødt. Den har jevnt over vært stengt fram til august på grunn av hekkende fugler, men i år var det visstnok ikke det.
Som en kuriøs episode, så må det nevnes at Bjørn-Eivind etter et besøk på klippen på høsten for fire år siden også reddet en liten falkunge som hadde ramlet ut av redet og var forlatt, og som takket være Fuglehjelpen fikk et nytt liv som vaktfugl mot småfugl på Gardermoen flyplass.
Ny nier fra Hannah Midtbø - flest harde bestigninger i år
Hannah Midtbø utnyttet den siste uka bra på sitt lange opphold i Spania, og gikk en ny nier-rute for et par dager siden ifølge scorekardet hennes på 8a.nu. Ruta Espirit Rebeld er en lang og bratt sak i Rodellar, og ifølge 21-åringens egen beskrivelse en "soft" nier. "Men med fantastisk klatring, så hvem bryr seg".
Dermed har hun gått tre niere de siste to månedene.
(Men det er et lite stykke igjen til supersvensken Malin Holmberg, som har gått et halvt dusin ruter på samme graden de siste årene).
Hannah gikk også tre 8a+ ruter så langt i mai, og noen til før i år. Deter ingen andre norske klatrere (som jeg kjenner til) som har gått flere ruter på niertallet i år. Selv ikke hennes bror Magnus, hvis han ikke har klatret masse utendørs i skjul da.
En annen imponerende kvinneklatrer er Maria Davies Sandbu, som rapporterer at hun gikk Selbuvuddu på Hell denne uka. Det er grad 9-/9, og den andre på denne graden som tenåringsklatreren fra Trondheim har gått - og det midt i eksamenstiden.
Dermed har hun gått tre niere de siste to månedene.
(Men det er et lite stykke igjen til supersvensken Malin Holmberg, som har gått et halvt dusin ruter på samme graden de siste årene).
Hannah gikk også tre 8a+ ruter så langt i mai, og noen til før i år. Deter ingen andre norske klatrere (som jeg kjenner til) som har gått flere ruter på niertallet i år. Selv ikke hennes bror Magnus, hvis han ikke har klatret masse utendørs i skjul da.
En annen imponerende kvinneklatrer er Maria Davies Sandbu, som rapporterer at hun gikk Selbuvuddu på Hell denne uka. Det er grad 9-/9, og den andre på denne graden som tenåringsklatreren fra Trondheim har gått - og det midt i eksamenstiden.
torsdag 26. mai 2011
Se bildene til Magnus Midtbø fra Flatanger
Magnus Midtbø har lagt ut noen bilder på bloggen sin fra den overhengende hula i Flatanger. Han og flere andre har den siste tiden utviklet nye ruter i det som omtales som en av de største overhengende hulene i Europa med 120 meter bratt.
Her er også NRK Trøndelag sin sak
De siste dagene har det vært litt medieomtale av det også, i Namdalsavisa og deretter Norsk Klatring.
Det blir spennende å se om innsatsen både fører til den samlingen som er varslet neste år, og om det blir gått ruter av en lengde og bratthet vi ennå har til gode å se i Norge. På dette området har vel Runar Carlsen, som en av de mest sentrale klippeutviklerne over mange år, mye av æren for at det endelig ser ut til å skje noe ekstraordinært på en ekstraordinær klippe. Han står blant annet bak Norges Boltefond.
Føreren, inntil de siste nyruteprosjektene ligger på Headwall.no
Her er også wiki-prosjektet Sverigeføreren sin omtale av klippene
Her er forøvrig en bloggomtale av helleren og av den mindre vvs-veggen av Mikael Andersson, som gikk de vanskelige rutene der opp til grad 8a+ ifjor sommer. Han er en av de mest ivrige svenske klatrerne, bor over grensen i Midt-Sverige, og lovpriser helleren like mye som han forundres over at det er klatret så lite på den.
De siste årene har det vel strengt tatt vært svenske klatrere som har vært mest aktive. De to hardeste rutene, grad 8a+ og 8b, ble gått av Erik Massih for fem år siden, han har bodde en periode i Trondheim før han flyttet tilbake til Stockholmstrakene.
Flatanger har ligger der som et av de store mulighetslandene for hard sportsklatring siden Pål Reiten, Thomas Vekve og flere andre fra den harde sportsklatrebastionen i Trondheim på 90-tallet begynte å utvikle hula. Her er et søtt bilde av Pål og håret hans hengende svært opp ned på en av de harde rutene hans. Det har blitt noen harde ruter, i norsk sammenheng, men relativt sett lite i forhold til det fantastiske potensialet. Det skyldes gjerne en kombinasjonen av reisevei og at klippen sikkert virker så overveldende.
Det er ikke første gang det har skjedd med flotte klatreklipper. Både Bergflødt og senere Hvarnes er superklipper utenfor Oslo som nærmest lå brakk i ti år fra det ble startet å klatre på dem til det virkelig ble tatt tak for å få gått de mest opplagte linjene.
Her er også NRK Trøndelag sin sak
De siste dagene har det vært litt medieomtale av det også, i Namdalsavisa og deretter Norsk Klatring.
Det blir spennende å se om innsatsen både fører til den samlingen som er varslet neste år, og om det blir gått ruter av en lengde og bratthet vi ennå har til gode å se i Norge. På dette området har vel Runar Carlsen, som en av de mest sentrale klippeutviklerne over mange år, mye av æren for at det endelig ser ut til å skje noe ekstraordinært på en ekstraordinær klippe. Han står blant annet bak Norges Boltefond.
Føreren, inntil de siste nyruteprosjektene ligger på Headwall.no
Her er også wiki-prosjektet Sverigeføreren sin omtale av klippene
Her er forøvrig en bloggomtale av helleren og av den mindre vvs-veggen av Mikael Andersson, som gikk de vanskelige rutene der opp til grad 8a+ ifjor sommer. Han er en av de mest ivrige svenske klatrerne, bor over grensen i Midt-Sverige, og lovpriser helleren like mye som han forundres over at det er klatret så lite på den.
De siste årene har det vel strengt tatt vært svenske klatrere som har vært mest aktive. De to hardeste rutene, grad 8a+ og 8b, ble gått av Erik Massih for fem år siden, han har bodde en periode i Trondheim før han flyttet tilbake til Stockholmstrakene.
Flatanger har ligger der som et av de store mulighetslandene for hard sportsklatring siden Pål Reiten, Thomas Vekve og flere andre fra den harde sportsklatrebastionen i Trondheim på 90-tallet begynte å utvikle hula. Her er et søtt bilde av Pål og håret hans hengende svært opp ned på en av de harde rutene hans. Det har blitt noen harde ruter, i norsk sammenheng, men relativt sett lite i forhold til det fantastiske potensialet. Det skyldes gjerne en kombinasjonen av reisevei og at klippen sikkert virker så overveldende.
Det er ikke første gang det har skjedd med flotte klatreklipper. Både Bergflødt og senere Hvarnes er superklipper utenfor Oslo som nærmest lå brakk i ti år fra det ble startet å klatre på dem til det virkelig ble tatt tak for å få gått de mest opplagte linjene.
søndag 22. mai 2011
Jakob Heber Norum vant bronse i europeiske ungdomscupen
15 år gamle Jakob Heber Norum har fått et slags gjennombrudd i internasjonale konkurranser med sin 3. plass i helgens konkurranse i Den europeiske ungdomscupen i Edinburgh.
Tina Johnsen Hafsaas lå på andreplass etter kvalifisieringen, og med små marginer i toppen ble det en sjetteplass i finalen.
Jakobs tidligere beste plassering var en åttenplass i fjor. For en uke siden vant han juniornordisk i Stavanger.
Søndagens finaleplassering tror jeg av internasjoanle resultater bare er overgått av søsknene Magnus og Hannah Midtbø, som begge har vunnet konkurranser i denne cupen. Magnus juniorverdensmesterskap og Hannas bronse fra buldre-EM for seniorer er vel den høyeste plasseringen i offisielle mesterskap arrangert av den internasjonale sporstklatreforeningen.
Tinas sjetteplass tangerer hennes beste resultat fra i fjor høst i den samme ungdomsserien, som pleier å samle de beste klatrerne i sine alderkategorier. Sist helg vant hun nordisk for både senior og junior. Hun konkurrerer i 16-17 årsklassen, mens Jakob er i 14-15 årsklassen. I den samme klassen deltok Jon Hamre fra Trondheim, som kom på 38. plass i sin debut. Resultatene fra både Tina og Jakob viser at det gjerne tar noen konkurranser før resultatene kommer.
Tina Johnsen Hafsaas lå på andreplass etter kvalifisieringen, og med små marginer i toppen ble det en sjetteplass i finalen.
Jakobs tidligere beste plassering var en åttenplass i fjor. For en uke siden vant han juniornordisk i Stavanger.
Søndagens finaleplassering tror jeg av internasjoanle resultater bare er overgått av søsknene Magnus og Hannah Midtbø, som begge har vunnet konkurranser i denne cupen. Magnus juniorverdensmesterskap og Hannas bronse fra buldre-EM for seniorer er vel den høyeste plasseringen i offisielle mesterskap arrangert av den internasjonale sporstklatreforeningen.
Tinas sjetteplass tangerer hennes beste resultat fra i fjor høst i den samme ungdomsserien, som pleier å samle de beste klatrerne i sine alderkategorier. Sist helg vant hun nordisk for både senior og junior. Hun konkurrerer i 16-17 årsklassen, mens Jakob er i 14-15 årsklassen. I den samme klassen deltok Jon Hamre fra Trondheim, som kom på 38. plass i sin debut. Resultatene fra både Tina og Jakob viser at det gjerne tar noen konkurranser før resultatene kommer.
fredag 20. mai 2011
Første nordmenn på Dhaulagiri, 8167 meter
Da er enda en 8000 meterstopp besteget av nordmenn. Sist lørdag ble Dhaulagiri besteget av av Stian Voldmo, Øyvind Thon og Brit Volden.
Mens Voldmo har vært på Everest, Cho Oyu, og har snudd på et par andre 8000-metere, , så er nok Kongsbergekteparet Thon og Volden mest kjent for sine verdensmesterskap i orientering. Thon har syv av dem. Tross tre barn har de to også vært sammen på Cho Oyu i 2005, skriver Gamme.no, som har fulgt ekspedisjonen tett.
Med Dhaulagiri i Nepal besteget tynnes det nå ut av 8000 meterstopper uten norske bestigninger. Hvis jeg ikke tar helt feil, så er det bare Annapurna og Broad Peak som gjenstår. Annapurna var det første fjellet over 8000 meter som ble besteget, men er også det med flest dødsfall rent prosentvis og også med færrest bestigninger samlet sett. (Det kan være en sammenheng).
Mens Voldmo har vært på Everest, Cho Oyu, og har snudd på et par andre 8000-metere, , så er nok Kongsbergekteparet Thon og Volden mest kjent for sine verdensmesterskap i orientering. Thon har syv av dem. Tross tre barn har de to også vært sammen på Cho Oyu i 2005, skriver Gamme.no, som har fulgt ekspedisjonen tett.
Med Dhaulagiri i Nepal besteget tynnes det nå ut av 8000 meterstopper uten norske bestigninger. Hvis jeg ikke tar helt feil, så er det bare Annapurna og Broad Peak som gjenstår. Annapurna var det første fjellet over 8000 meter som ble besteget, men er også det med flest dødsfall rent prosentvis og også med færrest bestigninger samlet sett. (Det kan være en sammenheng).
onsdag 18. mai 2011
Russefeiring på Kalashnikov og Rett Lett på blikk osv
Slår sammen noen smånyheter og oppdateringer her til et blogginnlegg for de som også kan leve med nyheter som ikke er kjempenyheter.
Martin Skaar Olslund har fått en litt utradisjonell russefeiring. For 16. mai gikk 18-åringen Kalashnikov (grad 9) på sportsklatreklippen innerst i Sørkedalen i ved Oslo. To dager tidligere ble han juniornorgesmester. Det er en bra feiring, og kanskje et lite forvarsel om at det kan bli en aktiv sommer bare eksamen er gjennomført.
Nå er ikke 8b isolert sett en unik grad. Han gikk Marathon (grad 9) i fjor, og det flere andre som har gått denne graden som så ung. Men kombinert med Skjoldet i fri på Kjerag som første nordmann, og mange vanskelige is- og mikslinjer i vinter, så fortsetter han å markere seg som en av de yngste og mere komplette klatrerne i år.
En annen ung klatrer, svenske Erik Grandelius, gikk sist uke den naturlig sikrede ruten Rett Lett på Häller i Bohuslän på blikk. Det vil si i første forsøk, uten kjennskap til ruta. Rett Lett ble først satt i 9-, og selv om den kanskje er mer konsensus på 8+ nå. Det er uansett den vanskeligste bestigningen onsight av en slik rute i norden fra en nordisk klatrer, hvis jeg ikke er helt på bærtur. Ruta er blitt en merkestein for vanskelig kileklatring, og restartet i sin tid en nesten død interesse for å klatre krevende ruter på egne sikringer da supersvensken Rikard Ekehed gikk den i midten av 90-årene. Det er en flott linje som starter med et hardt buldrexrux, før det er litt grei klatring og så en lang utklatring på åttertallet før man kommer i land.
Kilden er forøvrig denne litt underholdende bloggen fra hans klatrevenn på turen.
Grandelius gikk forøvrig en ny 8c-rute i Sverige i fjor, buldrer hardt, og har vært med på vanskelige isbestigninger i Norge sammen med Andreas Klarström.
Så det er et par allsidige unge klatrere som har markert seg litt de siste dagene.
Ellers har "the hardest working girl in the klatrebusiness" og nybakt nordisk mester Tina Johnsen Hafsaas en blogg som jeg har oversett til nå på oversikten over norske klatrebloggere. Det har sikkert en sammenheng med at hun trener og klatrer mer enn hun blogger. En prioritering jeg forstår. Men her har hun et innlegg fra helgens nordiske mesterskap, hvor hun som før nevnt vant igjen.
Martin Skaar Olslund har fått en litt utradisjonell russefeiring. For 16. mai gikk 18-åringen Kalashnikov (grad 9) på sportsklatreklippen innerst i Sørkedalen i ved Oslo. To dager tidligere ble han juniornorgesmester. Det er en bra feiring, og kanskje et lite forvarsel om at det kan bli en aktiv sommer bare eksamen er gjennomført.
Nå er ikke 8b isolert sett en unik grad. Han gikk Marathon (grad 9) i fjor, og det flere andre som har gått denne graden som så ung. Men kombinert med Skjoldet i fri på Kjerag som første nordmann, og mange vanskelige is- og mikslinjer i vinter, så fortsetter han å markere seg som en av de yngste og mere komplette klatrerne i år.
En annen ung klatrer, svenske Erik Grandelius, gikk sist uke den naturlig sikrede ruten Rett Lett på Häller i Bohuslän på blikk. Det vil si i første forsøk, uten kjennskap til ruta. Rett Lett ble først satt i 9-, og selv om den kanskje er mer konsensus på 8+ nå. Det er uansett den vanskeligste bestigningen onsight av en slik rute i norden fra en nordisk klatrer, hvis jeg ikke er helt på bærtur. Ruta er blitt en merkestein for vanskelig kileklatring, og restartet i sin tid en nesten død interesse for å klatre krevende ruter på egne sikringer da supersvensken Rikard Ekehed gikk den i midten av 90-årene. Det er en flott linje som starter med et hardt buldrexrux, før det er litt grei klatring og så en lang utklatring på åttertallet før man kommer i land.
Kilden er forøvrig denne litt underholdende bloggen fra hans klatrevenn på turen.
Grandelius gikk forøvrig en ny 8c-rute i Sverige i fjor, buldrer hardt, og har vært med på vanskelige isbestigninger i Norge sammen med Andreas Klarström.
Så det er et par allsidige unge klatrere som har markert seg litt de siste dagene.
Ellers har "the hardest working girl in the klatrebusiness" og nybakt nordisk mester Tina Johnsen Hafsaas en blogg som jeg har oversett til nå på oversikten over norske klatrebloggere. Det har sikkert en sammenheng med at hun trener og klatrer mer enn hun blogger. En prioritering jeg forstår. Men her har hun et innlegg fra helgens nordiske mesterskap, hvor hun som før nevnt vant igjen.
mandag 16. mai 2011
Magnus Midtbø feirer nordisk med en ny 8B-bulder
Søndag gikk Magnus Midtbø en ny buldrekombo i Gloppedalen som gir en av de hardeste bulderne i Rogaland. Kombinasjonen av en sittstart gradert 8A og en 7C ble gått for første gang, og foreslått grad er 8B, står det på buldreinfo.com. Det er siddisbuldrerne fine og godt oppdaterte hjemmeside over alle steinene som det klatres på i steinfylket Rogaland.
Her er en You tube-video som viser deler av bulderen, mens den Magnus gikk har en sitt-start og topper ut i en annen bulder.
Lagt inn torsdag: Her er en video av bestigningen.
Dermed fikk Magnus en effektiv helg med nordisk mesterskap som oppvarming lørdag.Det ligger kanskje også en viss forventning til om han prøver på ruten Fryktelig i tvil, norges første sportsrute gradert 8c. Magnus har varslet at han vil prøve den, og Bratte Rogalands Venner varslet sist uke at de ville gi en dusør på 5000 kroner til den første som kan dokumentere en bestigning av den.
Magnus skriver på bloggen sin mandag om bulderen og at det ikke blir noe forsøk på Fryktelig i tvil på grunn av regnet.
Gloppedalen er en av flere fine buldreområder i Sør-Rogaland, og er i turistsammenheng kjent for å ha europas største steinur. Det borger for mye buldring.
Jeg tror ikke det er andre buldre på denne graden i fylket, men det mangler ikke på mye hard buldring og harde buldrere.
Lagt inn torsdag: Her er en video av bestigningen.
Dermed fikk Magnus en effektiv helg med nordisk mesterskap som oppvarming lørdag.
Magnus skriver på bloggen sin mandag om bulderen og at det ikke blir noe forsøk på Fryktelig i tvil på grunn av regnet.
Gloppedalen er en av flere fine buldreområder i Sør-Rogaland, og er i turistsammenheng kjent for å ha europas største steinur. Det borger for mye buldring.
Jeg tror ikke det er andre buldre på denne graden i fylket, men det mangler ikke på mye hard buldring og harde buldrere.
søndag 15. mai 2011
Fire av seks gull til Norge i nordisk mesterskap for junior i klatring
Kjapp oppsummering av juniornordisk fra Sørmarka arena i Stavanger, basert på resultatlistene fra de tre aldersnivåene i juniorklassen:
Tina Johnsen Hafsaas vant ikke uventet sin juniorklasse, youth A, dagen etter at hun vant senior-nordisk. Jakob Heber Norum vant like lite overraskende den yngste juniorklasse, Youth B, slik 15-åringen har fått for vane.
Den nye sterkingen Endre Sandø Evensen fra Bergen vant sin juniorklasse, youth A, Han har tidligere gjort det bra i konkurranser i vinter og klatre ute opp til grad 9-/9.
Spenningen var nok litt større for eldre juniorer. Der er konkurransen på nordisk nivå hardere fra andre land på kvinnesiden, og det var sølv og bronsevinneren fra seniorklassen som tok første og andreplassen. Sølvet gikk til Maria Davies Sandbu. Det er mer åpent på herresiden, hvor det norske nivået ikke er så høyt som det er i klassen under og hvor ingen av juniordeltakerne var i seniorfinalen. Men Martin Skaar Olslund fra Kongsberg vant denne konkurransen, slik han også vant det norske juniormesterskapet. Begge gangene foran Tarjei Hamre fra Trondheim. Det er imponerende med tanke på at Martin først og fremst støter hardt på isklatring hele vinteren og ikke akkurat har nitrent på konkurranseklatring.
Martine Limstrand fra Bodø fikk sølv i den yngste juniorklassen. Ski- og klatretalentet Marthe Håkenstad-Bråten fra Lillehammer fikk tredjeplassen, mens hun sist helg vant NM i buldring på hjemmeveggen til Tyrili.
Tina Johnsen Hafsaas vant ikke uventet sin juniorklasse, youth A, dagen etter at hun vant senior-nordisk. Jakob Heber Norum vant like lite overraskende den yngste juniorklasse, Youth B, slik 15-åringen har fått for vane.
Den nye sterkingen Endre Sandø Evensen fra Bergen vant sin juniorklasse, youth A, Han har tidligere gjort det bra i konkurranser i vinter og klatre ute opp til grad 9-/9.
Spenningen var nok litt større for eldre juniorer. Der er konkurransen på nordisk nivå hardere fra andre land på kvinnesiden, og det var sølv og bronsevinneren fra seniorklassen som tok første og andreplassen. Sølvet gikk til Maria Davies Sandbu. Det er mer åpent på herresiden, hvor det norske nivået ikke er så høyt som det er i klassen under og hvor ingen av juniordeltakerne var i seniorfinalen. Men Martin Skaar Olslund fra Kongsberg vant denne konkurransen, slik han også vant det norske juniormesterskapet. Begge gangene foran Tarjei Hamre fra Trondheim. Det er imponerende med tanke på at Martin først og fremst støter hardt på isklatring hele vinteren og ikke akkurat har nitrent på konkurranseklatring.
Martine Limstrand fra Bodø fikk sølv i den yngste juniorklassen. Ski- og klatretalentet Marthe Håkenstad-Bråten fra Lillehammer fikk tredjeplassen, mens hun sist helg vant NM i buldring på hjemmeveggen til Tyrili.
lørdag 14. mai 2011
Magnus Midtbø og Tina Johnsen Hafsaas ble nordiske mestere
De to ble nordiske mestere på nytt i den relativt nye storveggen i Stavanger, Arena Sørmarka, lørdag ettermiddag. De to tok den samme tittelen ifjor, og Tina har dermed to slike titler før hun fyller 17 år. Magnus tok sin syvende tittel i nordisk før han fyller 23 år.
19 år gamle Maria Davies Sandbu fra Trondheim tok bronse. Romsdalingen Sindre Sæther tok også bronse, blant annet foran de to beste svenske konkurranseklatrerne Geir Söderin og Magnus Högström. Ikke verst for en storveggsklatrer, men så er ikke Sindre vilken som helst storveggsklatrer heller.
Magnus ser ut fra resultatlisten på facebooksiden til de kjappe folka i Bratte Rogalands Venner ut til å ha vunnet klart foran den finske veteranen Tomi Nytorp, som tok sin første nordisk-sølv for omlag femten år siden (litt usikker på hukommelsen der, men ta det med litt saltklype). Magnus begynner også å bli vinner-veteran, med
Konkurransen samlet de beste nordiske konkurranseklatrerne på herresiden. I kvinneklassen manglet de to beste svenske jentene, og bare en svensk junior deltok. Tina ser ut til å ha vunnet komfortabel mot den samme finske klatreren hun har knivet med om topplassen i tidligere konkurranser det siste året.
Uten at det er noe stort poeng, så ser det ut til å bare være norske tenåringer som deltok, med et lite unntak. Nå har ikke det svekket pallplasseringen, for de to beste har vært klart best det siste året. Selv om det selvsagt hadde vært morsomt å se Hannah Midtbø i en slik konkurranse igjen etter at hun har stått for tidenes norske bestigningsliste på kvinnesiden den siste måneden i Spania, med to 8b-bestigninger i vår og to 8a+-ruter den siste uka. Og selv om Therese Johansen primært er en buldrer som ikke har deltatt i taukonkurranser på lenge, så er neppe pumpen hennes så verst heller siden det er en svært lang bulder hun gikk fredag, som den tredje kvinnen i verden som har gått buldregraden 8B.
For kvinneklatringen i Norge er det en enestående bredde å ha den beste konkurranseklatreren (som har flere år igjen som junior), den beste sportsklatreren ute, og den klart beste buldreren. Det er et utrolig bra nivå.
-----
Nå har klatreforbundet også kommet med resultatlisten, fint og kjapt levert:
19 år gamle Maria Davies Sandbu fra Trondheim tok bronse. Romsdalingen Sindre Sæther tok også bronse, blant annet foran de to beste svenske konkurranseklatrerne Geir Söderin og Magnus Högström. Ikke verst for en storveggsklatrer, men så er ikke Sindre vilken som helst storveggsklatrer heller.
Magnus ser ut fra resultatlisten på facebooksiden til de kjappe folka i Bratte Rogalands Venner ut til å ha vunnet klart foran den finske veteranen Tomi Nytorp, som tok sin første nordisk-sølv for omlag femten år siden (litt usikker på hukommelsen der, men ta det med litt saltklype). Magnus begynner også å bli vinner-veteran, med
Konkurransen samlet de beste nordiske konkurranseklatrerne på herresiden. I kvinneklassen manglet de to beste svenske jentene, og bare en svensk junior deltok. Tina ser ut til å ha vunnet komfortabel mot den samme finske klatreren hun har knivet med om topplassen i tidligere konkurranser det siste året.
Uten at det er noe stort poeng, så ser det ut til å bare være norske tenåringer som deltok, med et lite unntak. Nå har ikke det svekket pallplasseringen, for de to beste har vært klart best det siste året. Selv om det selvsagt hadde vært morsomt å se Hannah Midtbø i en slik konkurranse igjen etter at hun har stått for tidenes norske bestigningsliste på kvinnesiden den siste måneden i Spania, med to 8b-bestigninger i vår og to 8a+-ruter den siste uka. Og selv om Therese Johansen primært er en buldrer som ikke har deltatt i taukonkurranser på lenge, så er neppe pumpen hennes så verst heller siden det er en svært lang bulder hun gikk fredag, som den tredje kvinnen i verden som har gått buldregraden 8B.
For kvinneklatringen i Norge er det en enestående bredde å ha den beste konkurranseklatreren (som har flere år igjen som junior), den beste sportsklatreren ute, og den klart beste buldreren. Det er et utrolig bra nivå.
-----
Nå har klatreforbundet også kommet med resultatlisten, fint og kjapt levert:
fredag 13. mai 2011
Therese Johansen buldrer 8B på Vingsand
Therese Johansen har buldret grad 8B, som en av de første kvinnene i verden. Hun skrev på bloggen sin for et par dager siden at hun gikk flyttene på bulderen Propoganda på Vingsand på Fosen helt lengst opp i Sør-Trøndelag. Fredag kom meldingen om at hun hadde gått den, og så får vi vente på hennes gira blogg for å få hennes versjon.
Oppdatert lørdag: Her har Therese også rukket å blogge om bestigningen, på det som forøvrig er en av de aller beste klatrebloggene i norden. Hun skriver om bestigningen og er litt usikker på om bulderen holder graden slik hennes teknikk gjør det mulig å gå den, Men skriver samtidig at det er den hardeste hun har gått, hvis jeg forstår henne rett.
----
Så sent som ifjor høst var det bare to kvinner som har buldret den graden før, og for ett år siden tror jeg ikke det var noen. Bulderen ble gått og gradert av Bernt Zangerl i fjor, som er en av verdens beste buldrere. Her er en omtale fra 5.10 om den turen, som visstnok også ble vist på østerrisk tv. Han var på tur med blant annet Therese og Torstein Eide, som vel er en av de ivrigste utviklerne av buldrestedet Vingsand.
Her er bloggen til Zangerl, hvor det er et bilde fra bulderen.
Therese markerte seg i verdenstoppen ifjor da hun gikk buldre opp til grad 8A+, og mange buldre på grad 8A og hardere samlet sett. Aktiviteten de siste ukene viser også at hun er utrolig solid på de harde buldrerne opp til grad 8A i Rogaland i våres.
Vingsand er også kanskje blitt det "hotteste" norske buldrestedet, og har fått besøk av noen av verdens sterkeste klatrere. I tillegg til Zangerl, så gikk superfinnen Nalle Hukktavail (verdens sterkeste Nalle) den flotte bulderen Diamanten, som like imponerende ble repetert av Robin Mjelle i fjor sommer.
---
Litt oppdatert: Ser at Jarle også bekrefter dette på buldreinfo.com, som er roglandsbuldrerne hjemmebase.
-----
Ellers er det jo litt morsomt at mens Therese reiser fra Stavanger til ytre, ytre Fosen for å gjøre en slik prestasjon, så samles de fleste av de beste konkurranseklatrerne i Norden nettopp i Stavanger for å konkurrere på en innendørsvegg om hvem som er best i Norden. Jeg tror vinneren er på Vingsand. (Den siste var litt billig, siden det ikke er et buldremesterskap, og Therese ikke akkurat virker mest gira på innendørskonkurranser, men poenget kom vel sånn passe greit fram?).
Oppdatert lørdag: Norsk Klatring har i dag laget en sak på dette som gir litt mer beskrivelse av bulderen. Det fine magasinet vårt lagde en solid beskrivelse av buldringen på Vingsand for litt siden,
Oppdatert lørdag: Her har Therese også rukket å blogge om bestigningen, på det som forøvrig er en av de aller beste klatrebloggene i norden. Hun skriver om bestigningen og er litt usikker på om bulderen holder graden slik hennes teknikk gjør det mulig å gå den, Men skriver samtidig at det er den hardeste hun har gått, hvis jeg forstår henne rett.
----
Så sent som ifjor høst var det bare to kvinner som har buldret den graden før, og for ett år siden tror jeg ikke det var noen. Bulderen ble gått og gradert av Bernt Zangerl i fjor, som er en av verdens beste buldrere. Her er en omtale fra 5.10 om den turen, som visstnok også ble vist på østerrisk tv. Han var på tur med blant annet Therese og Torstein Eide, som vel er en av de ivrigste utviklerne av buldrestedet Vingsand.
Her er bloggen til Zangerl, hvor det er et bilde fra bulderen.
Therese markerte seg i verdenstoppen ifjor da hun gikk buldre opp til grad 8A+, og mange buldre på grad 8A og hardere samlet sett. Aktiviteten de siste ukene viser også at hun er utrolig solid på de harde buldrerne opp til grad 8A i Rogaland i våres.
Vingsand er også kanskje blitt det "hotteste" norske buldrestedet, og har fått besøk av noen av verdens sterkeste klatrere. I tillegg til Zangerl, så gikk superfinnen Nalle Hukktavail (verdens sterkeste Nalle) den flotte bulderen Diamanten, som like imponerende ble repetert av Robin Mjelle i fjor sommer.
---
Litt oppdatert: Ser at Jarle også bekrefter dette på buldreinfo.com, som er roglandsbuldrerne hjemmebase.
-----
Ellers er det jo litt morsomt at mens Therese reiser fra Stavanger til ytre, ytre Fosen for å gjøre en slik prestasjon, så samles de fleste av de beste konkurranseklatrerne i Norden nettopp i Stavanger for å konkurrere på en innendørsvegg om hvem som er best i Norden. Jeg tror vinneren er på Vingsand. (Den siste var litt billig, siden det ikke er et buldremesterskap, og Therese ikke akkurat virker mest gira på innendørskonkurranser, men poenget kom vel sånn passe greit fram?).
Oppdatert lørdag: Norsk Klatring har i dag laget en sak på dette som gir litt mer beskrivelse av bulderen. Det fine magasinet vårt lagde en solid beskrivelse av buldringen på Vingsand for litt siden,
onsdag 11. mai 2011
Gore-Tex lokker med klatring i Nord Norge som klatrepremie
En av verdens beste allround-klatrere velger seg Tromsø som klatremål når han sammen med sin sponsor Gore Tex inviterer britiske klatrere til å melde seg på en tur. To uker til "arktiske Norge" for å gå nye ruter, er premien for de som blir trukket ut for å vinne denne "ekspedisjonen"/konkurransen. Den er en del av markedsføringen til et av verdens største største friluftsforetak. Dave MacLeod skriver på sin blogg at det bare er å søke på Gore Tex sin facebookside. Jeg linker ikke til den, siden den krever at jeg overgir all makt til Facebook. På siden står det at turen går til øynene og fjordene utenfor Tromsø. Kvaløya med andre ord, siden det er snakk om granittklatring.
Hvorfor Norge, spør MacLeod i bloggen, og svarer selv: Well, other than being a climbing paradise with nearly endless potential for adventurous new routing on every type of cliff, it's beautiful, off the beaten track and aside from an unpredictable climate there are no barriers to getting on the rock - it's everywhere! Depending on the team's desires, what grabs our eye when we arrive and whether the sun is out, we could climb sport routes, single pitch trad or some rather bigger walls. I'm sure there will be the odd bit of sessioning on perfect granite boulders too…
Skotten MacLeod (med det etternavnet, neppe en bombe) er med god grunn en av de mest kjente klatrerne på øya. Han har gått noen av de hardeste kilerutene og mix-rutene i verden, og buldrer og sportsklatrer på toppnivå i Storbritannia. Han har også en bra klatreblogg og treningsblogg, hvor han også selger videoer og sin egen klatretreningsbok.
Da er det bare et problem for de britiske klatrerne: Værmeldingen for august i Troms er ikke helt avklart ennå.
Hvorfor Norge, spør MacLeod i bloggen, og svarer selv: Well, other than being a climbing paradise with nearly endless potential for adventurous new routing on every type of cliff, it's beautiful, off the beaten track and aside from an unpredictable climate there are no barriers to getting on the rock - it's everywhere! Depending on the team's desires, what grabs our eye when we arrive and whether the sun is out, we could climb sport routes, single pitch trad or some rather bigger walls. I'm sure there will be the odd bit of sessioning on perfect granite boulders too…
Skotten MacLeod (med det etternavnet, neppe en bombe) er med god grunn en av de mest kjente klatrerne på øya. Han har gått noen av de hardeste kilerutene og mix-rutene i verden, og buldrer og sportsklatrer på toppnivå i Storbritannia. Han har også en bra klatreblogg og treningsblogg, hvor han også selger videoer og sin egen klatretreningsbok.
Da er det bare et problem for de britiske klatrerne: Værmeldingen for august i Troms er ikke helt avklart ennå.
mandag 9. mai 2011
Sterke ungdommer også i 2011: 15-åring går 9-/9
Anders Kvåle Farestveit gikk i helgen Sjerne i sikte (grad 9-/9) på Kvam-feltet utenfor Sogndal, og ble med det med i den smale forsamling av unge tenåringer som går så harde ruter.
Ifjor gikk Jakob Norum, Thilo Schröter og Tina Johnsen Hafsaas ruter på niergraden. Nå har klubben fått enda et medlem.
Faresteveit markerte seg også i fjor med en hard rute på Beachen, og gikk en ny en i år. Han havnet også i denne bloggen etter å ha gått en rute gradert 8/8+ i første forsøk på det samme feltet,
Ifjor gikk Jakob Norum, Thilo Schröter og Tina Johnsen Hafsaas ruter på niergraden. Nå har klubben fått enda et medlem.
Faresteveit markerte seg også i fjor med en hard rute på Beachen, og gikk en ny en i år. Han havnet også i denne bloggen etter å ha gått en rute gradert 8/8+ i første forsøk på det samme feltet,
lørdag 7. mai 2011
Første twitter-melding fra toppen av Mount Everest
Okei, dette er en tullenyhet og den hører strengt tatt ikke hjemme på en klatreblogg som dette. Men det er altså for første gang sendt en twittermelding fra toppen av Everest. Siden jeg er mer enn middels opptatt av flermedial utvikling, så kombinerer den ubetydelige hendelsen klatreinteresse og digitalinteresse.
How Cool is that? Kenton Cool for å være helt presis, som er navnet på den engelske alpinisten/guiden som hadde med seg en fancy nok smartmobil som kunne gjøre dette etter at det har blitt opprettet en basestasjon for mobiler - og den ligger selvsagt i Everest BASEcamp.
Litt forklaring: Twitter er en sosial meldingstjeneste som fungerer litt som facebook, hvor man legger ut meldinger på opptil 140 tegn. Denne tjenesten er mest populær blant mediefolk og politikere og lignende i Norge, men i USA og UK er den omtrent like poppis som Facebook.
How Cool is that? Kenton Cool for å være helt presis, som er navnet på den engelske alpinisten/guiden som hadde med seg en fancy nok smartmobil som kunne gjøre dette etter at det har blitt opprettet en basestasjon for mobiler - og den ligger selvsagt i Everest BASEcamp.
Litt forklaring: Twitter er en sosial meldingstjeneste som fungerer litt som facebook, hvor man legger ut meldinger på opptil 140 tegn. Denne tjenesten er mest populær blant mediefolk og politikere og lignende i Norge, men i USA og UK er den omtrent like poppis som Facebook.
fredag 6. mai 2011
BRV utlover dusør for repetisjon av Fryktelig i tvil
Bratte Rogalands venner utlover fredag dusør på 5000 kroner til den som repeterer Fryktelig i tvil. Sportsklatreruten var den første i Norge som ble gitt graden 8c, eller norsk 9+, da den ble klatret av Robert Caspersen i 1998. Ruta ligger i Hunnedalen på fjellet på grensen mellom Rogaland og Vest-Agder, på klippen med det noe kryptiske navnet Planet Ø.
Klippen heter Planet Ø av flere grunner. Det hørtes tøft ut, det føltes som et sted langt der ute på en egen planet med en stor og mektig vegg litt for seg selv i fjelldalen, og det var kanskje også for å forvirre andre ivrige klatrere på hvor det lå. Dette skjedde i noen ivrige sportsklatreår på Sørvestlandet hvor Sirikrok og Monsterveggen og Jøssingfjordhelleren tilførte Klatre-Norge noen solide nye overhengsklipper, med Håkon Hansen og Jarrand Julsrud som to av de mest ivrige utviklerne. Planet Ø ble utviklet mest i 1997, men det var en utrolig varm sommer og kanskje var det for varmt til at Caspersen gikk ruta. Sommeren etter var det adskillig kaldere (og våtere), og dermed ble ruta gått.
Meg bekjent har det ikke vært allverdens seriøse forsøk på ruta. Men i sin blogg i påska skrev Magnus Midtbø at han ville prøve på ruta etter nordisk mesterskap i Stavanger neste helg. Slik sett kommer dusøren beleilig.
Det tok mange år før en ny rute med samme grad ble gått i Norge, med Torstein Eides Flykræsj på Hell i 2006. Så har det vært litt stille inntil det kom et par-tre nye bidrag ifjor.
Klippen heter Planet Ø av flere grunner. Det hørtes tøft ut, det føltes som et sted langt der ute på en egen planet med en stor og mektig vegg litt for seg selv i fjelldalen, og det var kanskje også for å forvirre andre ivrige klatrere på hvor det lå. Dette skjedde i noen ivrige sportsklatreår på Sørvestlandet hvor Sirikrok og Monsterveggen og Jøssingfjordhelleren tilførte Klatre-Norge noen solide nye overhengsklipper, med Håkon Hansen og Jarrand Julsrud som to av de mest ivrige utviklerne. Planet Ø ble utviklet mest i 1997, men det var en utrolig varm sommer og kanskje var det for varmt til at Caspersen gikk ruta. Sommeren etter var det adskillig kaldere (og våtere), og dermed ble ruta gått.
Meg bekjent har det ikke vært allverdens seriøse forsøk på ruta. Men i sin blogg i påska skrev Magnus Midtbø at han ville prøve på ruta etter nordisk mesterskap i Stavanger neste helg. Slik sett kommer dusøren beleilig.
Det tok mange år før en ny rute med samme grad ble gått i Norge, med Torstein Eides Flykræsj på Hell i 2006. Så har det vært litt stille inntil det kom et par-tre nye bidrag ifjor.
torsdag 28. april 2011
Noen fine klatreprestasjoner i påsketider
Her er noen små oppdateringer fanget opp på 8a.nu og andre steder som det kan være greit å få fram og sette i en liten sammenheng. Må blogge litt også, kan ikke bare jobbe og henge rundt på lett klatring med datter og skadet finger.
Ny 8A-bulder fra Maria Sandbu Davies
Maria Sandbu Davies fra Trondheim har gått en ny 8A-bulder i påska med Lynx på Vingsand. Fremdeles er det bare tre kvinner i den klubben, med Therese Johansen og Hannah Midtbø som de to andre. Maria gikk også Odins bue, som er et veldig langt bulder på Harbak, med samme grad i fjor. Ikke verst start på russefeiringen,
Kilde er scorecard på 8a.nu
På samme buldrefelt på Fosen-halvøya gikk ett år yngre Tarjei Hamre gikk den solide graden 8A+ med Power line. Det er bra støtet av en tenåring.
Kilde er scorecard på 8a.nu
Tilbake fra skade
Thilo Schröter fant veien til nasjonale nyheter etter et dramatisk fall pga snøskred fra standplass hvor han brakk skulderen. Da er det hyggelig å se at han også klatret hardt på Vingsand med en 7B-bulder. Bra av en rekonvalsens.
Han kan sikkert bli inspirert av Bjørn Sætnan, som brakk hånden ifjor og i påsken flashet en 7C-bulder ved Lyse kirke i Bohuslän, den flotte linja "Jorden rundt i en kundevagn" som henger over veien - for de som er lommekjent. Det er en uvanlig buldreflashegrad for norske klatrere.
Noen fine kilebestigninger
Bror Morten Ranum har klatret Ruby´s cafe, grad 8+ på kiler i Indian Creek og onsightet grad 8 i de samme naturlige sikrede rissene. Det er endel som har gått den graden, men svært få utenfor norden og grad 8 er vel også noe av det hardeste gått på kiler i første forsøk. Bror Ranum har gått flere harde kileruter tidligere, blant annet Rätt lett, og har også repetert den vanskelige ruta Ultima Thule (grad 8) med Sunniva Hoel Aas for et par år siden. Jeg kjente ikke til den bestigningen før jeg hørte om den i våres, og det er vel strengt tatt noe av det hardeste friklatret av en norsk kvinne i en storvegg hvor Sunniva ledet opp til grad 7+/8-.
Thomas Meling repeterte Rätt lett på Häller i påsken, den første ruta på naturlige sikringer gradert 9-, men etter at endel av oss hadde gått den tok vi sjansen på å sette den fantastiske og stilige i 8+. Dermed føyer Thomas seg inn i rekken av få klatrere som både går harde ruter i Patagonia, med nordpillaren på Fitzroy i vinter og harde kileruter. Bjørn Eivind Årtun er også medlem av den klubben, for han har gått samme ruta. Ikke for å være nasjonalistisk, men det er ikke så mange alpinister som er såpass gode i begge disipliner.
Sterke Stian slår til igjen
Stian Christophersen står fram som den mest effektive hjemlige klatreren med sin tredje ruta på 8b og 8b+ i april med bestigningen av Le coq sportif (grad 9) på Hvarnes i dag. Tyder på en landslagstrener og fysioterapeut med god praktisk kompetanse.
Okei, det var en litt springende bloggpost med noen litt tilfeldige oppdateringer som kanskje hver for seg ikke skriver norgeshistorie, men det er nå sikkert kjekt å få det fram uansett.
Ny 8A-bulder fra Maria Sandbu Davies
Maria Sandbu Davies fra Trondheim har gått en ny 8A-bulder i påska med Lynx på Vingsand. Fremdeles er det bare tre kvinner i den klubben, med Therese Johansen og Hannah Midtbø som de to andre. Maria gikk også Odins bue, som er et veldig langt bulder på Harbak, med samme grad i fjor. Ikke verst start på russefeiringen,
Kilde er scorecard på 8a.nu
På samme buldrefelt på Fosen-halvøya gikk ett år yngre Tarjei Hamre gikk den solide graden 8A+ med Power line. Det er bra støtet av en tenåring.
Kilde er scorecard på 8a.nu
Tilbake fra skade
Thilo Schröter fant veien til nasjonale nyheter etter et dramatisk fall pga snøskred fra standplass hvor han brakk skulderen. Da er det hyggelig å se at han også klatret hardt på Vingsand med en 7B-bulder. Bra av en rekonvalsens.
Han kan sikkert bli inspirert av Bjørn Sætnan, som brakk hånden ifjor og i påsken flashet en 7C-bulder ved Lyse kirke i Bohuslän, den flotte linja "Jorden rundt i en kundevagn" som henger over veien - for de som er lommekjent. Det er en uvanlig buldreflashegrad for norske klatrere.
Noen fine kilebestigninger
Bror Morten Ranum har klatret Ruby´s cafe, grad 8+ på kiler i Indian Creek og onsightet grad 8 i de samme naturlige sikrede rissene. Det er endel som har gått den graden, men svært få utenfor norden og grad 8 er vel også noe av det hardeste gått på kiler i første forsøk. Bror Ranum har gått flere harde kileruter tidligere, blant annet Rätt lett, og har også repetert den vanskelige ruta Ultima Thule (grad 8) med Sunniva Hoel Aas for et par år siden. Jeg kjente ikke til den bestigningen før jeg hørte om den i våres, og det er vel strengt tatt noe av det hardeste friklatret av en norsk kvinne i en storvegg hvor Sunniva ledet opp til grad 7+/8-.
Thomas Meling repeterte Rätt lett på Häller i påsken, den første ruta på naturlige sikringer gradert 9-, men etter at endel av oss hadde gått den tok vi sjansen på å sette den fantastiske og stilige i 8+. Dermed føyer Thomas seg inn i rekken av få klatrere som både går harde ruter i Patagonia, med nordpillaren på Fitzroy i vinter og harde kileruter. Bjørn Eivind Årtun er også medlem av den klubben, for han har gått samme ruta. Ikke for å være nasjonalistisk, men det er ikke så mange alpinister som er såpass gode i begge disipliner.
Sterke Stian slår til igjen
Stian Christophersen står fram som den mest effektive hjemlige klatreren med sin tredje ruta på 8b og 8b+ i april med bestigningen av Le coq sportif (grad 9) på Hvarnes i dag. Tyder på en landslagstrener og fysioterapeut med god praktisk kompetanse.
Okei, det var en litt springende bloggpost med noen litt tilfeldige oppdateringer som kanskje hver for seg ikke skriver norgeshistorie, men det er nå sikkert kjekt å få det fram uansett.
torsdag 21. april 2011
Ny naturlig rute grad 9 på Häller av Erik Heyman
Erik Heyman besteg torsdag kveld det gamle prosjektet på hovedveggen på Häller, og dermed fikk Bohuslän sin tredje rute av grad 9 eller 8b som er gått på naturlige sikring. Ruten går mellom de to klassikerne Doker Feg og Doktor Jäkel og Magister Grankvist, og byr på minst et tjuetalls egne meter med tynn klatring opp en vegg og riss og så videre opp til toppen av veggen langs en ny linje. Cruxet byr på omlag syv meter klatring over siste sikring, og Erik Heyman tok den laaaange suseren flere ganger før ruten ble gått etter at sola hadde takket for seg i det strålende påskeværet.
Ruten ble visstnok først prøvd av Rikard Ekehed, pioneren for vanskelig klatring på egne sikringer i Norden på 90-tallet, og må vel være et de store ugåtte prosjektene i Bohuslän.
Ifølge Petter Restorps utmerkede blogg heter ruten Doktor Snuggles, og han beskriver også litt av historien og har et fint bilde av Erik på ruta.
Dette er den tredje ruten av denne graden i området etter Petter Restorps Kärlek på Buråsen og Erik Heymans korte og intense "Crassostrea Gigas" (det latinske navnet på den japanske østersen som har invadert fjordene i området) på Vrångarö rett bortenfor Häller. Til sammenligning er det ikke gått noen nierruter på naturlige sikringer i Norge. Her ligger Sverige klart og tydelig foran, for det er vel også en tilsvarende hard naturlig sikret rute i Stockholm mener jeg å huske.
(Her er en bloggpost fra 2010 som litt uformelt sammenligner klatreprestasjonene i Norden)
Det er spesielt Heyman og Restorp som har ledet denne utviklingen, kombinert med de superpsykende rutene som Stefan Wolf har gjort.
Ruten bekrefter også at Häller må være en av verdens beste klipper for krevende klatring på egne sikringer. Ved siden av denne ruta er det fire ruter av grad 9-:
Savage Horses av Leo Houlding.
Dreadline av Stefan Wolf
Walk the line og Higwayman av Øystein Krydsby Johnsen
Legg til en håndfull ruter på 8/8+ og 8+, hvorav et par av dem er svært tynt sikret, og et par-tre tilsvarende tøffe åttere, så er det få andre klipper som kan måle seg med superklippen Häller på vanskelig klatring med naturlige sikringer.
Her er en samleside jeg har laget med nødvendig informasjon for klatring i Bohuslän
Ruten ble visstnok først prøvd av Rikard Ekehed, pioneren for vanskelig klatring på egne sikringer i Norden på 90-tallet, og må vel være et de store ugåtte prosjektene i Bohuslän.
Ifølge Petter Restorps utmerkede blogg heter ruten Doktor Snuggles, og han beskriver også litt av historien og har et fint bilde av Erik på ruta.
Dette er den tredje ruten av denne graden i området etter Petter Restorps Kärlek på Buråsen og Erik Heymans korte og intense "Crassostrea Gigas" (det latinske navnet på den japanske østersen som har invadert fjordene i området) på Vrångarö rett bortenfor Häller. Til sammenligning er det ikke gått noen nierruter på naturlige sikringer i Norge. Her ligger Sverige klart og tydelig foran, for det er vel også en tilsvarende hard naturlig sikret rute i Stockholm mener jeg å huske.
(Her er en bloggpost fra 2010 som litt uformelt sammenligner klatreprestasjonene i Norden)
Det er spesielt Heyman og Restorp som har ledet denne utviklingen, kombinert med de superpsykende rutene som Stefan Wolf har gjort.
Ruten bekrefter også at Häller må være en av verdens beste klipper for krevende klatring på egne sikringer. Ved siden av denne ruta er det fire ruter av grad 9-:
Savage Horses av Leo Houlding.
Dreadline av Stefan Wolf
Walk the line og Higwayman av Øystein Krydsby Johnsen
Legg til en håndfull ruter på 8/8+ og 8+, hvorav et par av dem er svært tynt sikret, og et par-tre tilsvarende tøffe åttere, så er det få andre klipper som kan måle seg med superklippen Häller på vanskelig klatring med naturlige sikringer.
Her er en samleside jeg har laget med nødvendig informasjon for klatring i Bohuslän
onsdag 20. april 2011
Dobbel nier for Hannah Midtbø
Hannah Midtbø har gått to ruter gradert 8b (grad 9 på norsk) i Santa Linya, skriver hun på sitt scorecard på 8a.nu. Hun har også rapportert inn to 8a+ bestigninger fra vinteren i Spania, samt fire 8a og også en 7c-flash. Det plasserer 21-åringen sterkt og tydelig som tidenes norske sportsklatrer på kvinnesiden, for det er ingen andre som har gått så mange harde ruter. Det er strengt tatt bare noen få herrer også som har gått tilsvarende antall harde ruter det siste året, blant annet hennes bror Magnus.
De to rutene heter forøvrig La ruta del sol og La mare del tano, for de som er spesielt interessert.
Henning Wang, som også trakk sørover til Lleida i vinter, har lagt ut noen bilder av henne på sitt facebookalbum på blant annet La ruta del sol, i den grad det er tilgjengelig for alle.
Santa Linya er et av de nyere spanske sportsklatreparadisene som til nå har hatt relativt få besøk, men i vinter har det vært et par norske trekkfugler der, samt at andre klatrere som Eirik Birkelund Olsen også har gått en nier der.
Grad ni ble første gang gått av en norsk kvinne i fjor sommer med Eva Helgø på Hell.
Midtbø har tidligere gått 8a+. Hun markerte seg også kraftig for et par år siden med å vinne en konkurranse i den europiske ungdomscupen, og en bronsje i Buldre-EM i 2008.
Ifjor buldret hun også grad 8A, og hvis vi skal lage eksklusive klatreforeninger så er det ikke veldig mange kvinner som både har klatret grad 8b og buldret grad 8A. Det er på det nivået den virkelige harde klatringen begynner, og å markere seg i begge disiplinene er imponerende.
De to rutene heter forøvrig La ruta del sol og La mare del tano, for de som er spesielt interessert.
Henning Wang, som også trakk sørover til Lleida i vinter, har lagt ut noen bilder av henne på sitt facebookalbum på blant annet La ruta del sol, i den grad det er tilgjengelig for alle.
Santa Linya er et av de nyere spanske sportsklatreparadisene som til nå har hatt relativt få besøk, men i vinter har det vært et par norske trekkfugler der, samt at andre klatrere som Eirik Birkelund Olsen også har gått en nier der.
Grad ni ble første gang gått av en norsk kvinne i fjor sommer med Eva Helgø på Hell.
Midtbø har tidligere gått 8a+. Hun markerte seg også kraftig for et par år siden med å vinne en konkurranse i den europiske ungdomscupen, og en bronsje i Buldre-EM i 2008.
Ifjor buldret hun også grad 8A, og hvis vi skal lage eksklusive klatreforeninger så er det ikke veldig mange kvinner som både har klatret grad 8b og buldret grad 8A. Det er på det nivået den virkelige harde klatringen begynner, og å markere seg i begge disiplinene er imponerende.
tirsdag 19. april 2011
Klatrestrid om bistandhelten og suksessforfatteren Greg Mortenson
Det er en fantastisk historie som nå betviles i amerikanske medier etter at klatreforfatteren Jon Krakauer har gått til angrep på historien til suksessforfatteren og bistandshelten Greg Mortenson. Mortenson har skrevet bestselgeren "Tre kopper med te" og har fortalt sin historie på Skavlan sist høst og verden over om hvordan han startet sitt bistsandsengasjement på vei hjem fra et forsøk på å bestige K2 i 1993.
Det har resultert i at han har blitt bistandshelt med mange viktige hjelpetiltak i denne delen av verden og suksessforfatter som reiser verden rundt - inkludert Norge - med sitt foredrag om fredsarbeid.
Søndag hadde det store amerkanske dokumentarprogrammet 60 minutes et kritisk program om historien han har formidlet.
Striden er gjengitt i her og i http://rockandice.com/news/1418-greg-mortenson
Så er selvsagt den viktige debatten om han har pyntet litt eller mye på historien, om han har personlig vinning på det, og om det har noen betydning for den store bistandsinnsatsen han har gjort og hans innsats for å fremme fred og forståelse i en region hvor det ikke er plagsomt mye av det.
Det er også interessant at de to fremste aktørene i saken er klatrere som begge har blitt kjent for å ha skrevet bøker etter tøffe turer i Himalaya. Mortenson var som kjent på K2, og det var en krevende sesong hvor blant annet den svenske klatreren Daniel Bidner døde på vei ned etter å ha vært første svenske på toppen sammen med Rafael Jensen. Og Krakauer ble kjent for alvor etter bestselger boken "Into thin air" som han skrev fra den katastrofale sommeren på Everest 1996 som endte i en haug med dødsfall. Der går han også krast ut mot enkelte av aktørene.
Forørvig har historien til Mortenson likhetstrekk, den positive delen selvsagt og ikke den som handler om han har pyntet på historien eller ikke, med vår egen bistandshelt Morten Rostrup. For to år senere har den da svært så solide ekspedisjonsklatreren Morten Rostrup besteget Mount Everest katastrofesommeren 1996, sett folk dø på fjellet og opplevd det meningsløse i det toppjaget. Han prioriterer heller bistandsarbeid med en slik kraft at han blir sjef for Leger uten Grenser, er med på å vinne Nobels fredspris og titt og ofte er i fronten når mennesker skal reddes - som i vinter med en redningsoperasjon i Libya.
Forøvrig må jeg innrømme at jeg syns slike debatter er krevende når det gjelder folk som åpenbart har gjort noe litt mer enn ekstraordinært fornuftig med livet sitt. Den samme sommeren Mortenson vaklet ned fra K2 og etterhvert begynte sitt livslange engasjement for å hjelpe folk, så vaklet jeg ned fra et annet fjell i naboregionen sterkt preget av et laaang fall. Og jeg må innrømme at jeg ikke har gjort det minste grann som kan minne om fornuftig for alle de menneskene i verden som trenger hjelp der og andre steder etter den turen. Så all ære til ham for det, og så får andre være dommere på sannhetsgehalten i historien han har fortalt.
(Siden jeg prøver å unngå å fylle denne bloggen med dusinnyheter fra klatreverden, så er denne med bare fordi jeg ikke ser at andre har skrevet om det, og fordi det har en slags norsk link med at fyren er kjent her i landet og har solgt endel bøker).
Det har resultert i at han har blitt bistandshelt med mange viktige hjelpetiltak i denne delen av verden og suksessforfatter som reiser verden rundt - inkludert Norge - med sitt foredrag om fredsarbeid.
Søndag hadde det store amerkanske dokumentarprogrammet 60 minutes et kritisk program om historien han har formidlet.
Striden er gjengitt i her og i http://rockandice.com/news/1418-greg-mortenson
Så er selvsagt den viktige debatten om han har pyntet litt eller mye på historien, om han har personlig vinning på det, og om det har noen betydning for den store bistandsinnsatsen han har gjort og hans innsats for å fremme fred og forståelse i en region hvor det ikke er plagsomt mye av det.
Det er også interessant at de to fremste aktørene i saken er klatrere som begge har blitt kjent for å ha skrevet bøker etter tøffe turer i Himalaya. Mortenson var som kjent på K2, og det var en krevende sesong hvor blant annet den svenske klatreren Daniel Bidner døde på vei ned etter å ha vært første svenske på toppen sammen med Rafael Jensen. Og Krakauer ble kjent for alvor etter bestselger boken "Into thin air" som han skrev fra den katastrofale sommeren på Everest 1996 som endte i en haug med dødsfall. Der går han også krast ut mot enkelte av aktørene.
Forørvig har historien til Mortenson likhetstrekk, den positive delen selvsagt og ikke den som handler om han har pyntet på historien eller ikke, med vår egen bistandshelt Morten Rostrup. For to år senere har den da svært så solide ekspedisjonsklatreren Morten Rostrup besteget Mount Everest katastrofesommeren 1996, sett folk dø på fjellet og opplevd det meningsløse i det toppjaget. Han prioriterer heller bistandsarbeid med en slik kraft at han blir sjef for Leger uten Grenser, er med på å vinne Nobels fredspris og titt og ofte er i fronten når mennesker skal reddes - som i vinter med en redningsoperasjon i Libya.
Forøvrig må jeg innrømme at jeg syns slike debatter er krevende når det gjelder folk som åpenbart har gjort noe litt mer enn ekstraordinært fornuftig med livet sitt. Den samme sommeren Mortenson vaklet ned fra K2 og etterhvert begynte sitt livslange engasjement for å hjelpe folk, så vaklet jeg ned fra et annet fjell i naboregionen sterkt preget av et laaang fall. Og jeg må innrømme at jeg ikke har gjort det minste grann som kan minne om fornuftig for alle de menneskene i verden som trenger hjelp der og andre steder etter den turen. Så all ære til ham for det, og så får andre være dommere på sannhetsgehalten i historien han har fortalt.
(Siden jeg prøver å unngå å fylle denne bloggen med dusinnyheter fra klatreverden, så er denne med bare fordi jeg ikke ser at andre har skrevet om det, og fordi det har en slags norsk link med at fyren er kjent her i landet og har solgt endel bøker).
lørdag 16. april 2011
Ingen gylden isøks til Bjørn-Eivind Årtun
Den prestisjetunge Piolet d´or-prisen til årets beste alpinprestasjon ble delt ut fredag kveld til to klatrelag:
- South East Face of Mount Logan (5959m), Canada : Yasushi Okada and Katsutaka Yokoyama (Japan)
- Big walls, Greenland : Sean Villanueva, Nicolas and Olivier Favressse (Belgium) and Ben Ditto (USA), skipper Bob Shepton (UK)
Dermed ble det ingen pris til Årtun og Colin Haley, som var en av de få nominerte for sin bestigning av førstebestigningen av monsterruta Dracula i Alaska ifjor sommer.
Her er omtalen min av nominasjonen
- South East Face of Mount Logan (5959m), Canada : Yasushi Okada and Katsutaka Yokoyama (Japan)
- Big walls, Greenland : Sean Villanueva, Nicolas and Olivier Favressse (Belgium) and Ben Ditto (USA), skipper Bob Shepton (UK)
Dermed ble det ingen pris til Årtun og Colin Haley, som var en av de få nominerte for sin bestigning av førstebestigningen av monsterruta Dracula i Alaska ifjor sommer.
Her er omtalen min av nominasjonen
torsdag 14. april 2011
Noen superharde bestigninger, norske og svenske, før påsken
Supersvensken Petter Restorp skriver på sin blogg at han har flashet No Way Jose. Det er en av de hardeste kilerutene i Indian Creek-området, og kanskje en av de hardeste flashene på naturlige sikringer. Ruten er gradert 5.13c, norsk grad 9-/9. Den har også blitt omtalt som en av verdens hardeste kileruter etter førstebestigningen og en grad på 9/9+, men tror den fikk en litt mer nøktern gradering etter t Alex Honnold onsightet den.
Her er en video av Honnolds imponerende onsight
Bestigningen bekrefter ikke bare at Petter er en supersvenske på naturlige sikringer, den løfter ham opp på et nytt internasjonalt nivå så vidt jeg kan forstå. Det er få som har gått så harde ruter på naturlige sikringer på første forsøk. Han har tidligere markert seg blant annet med den første naturlig sikrede ruten på grad 9 i Norden med Kärlek på Buråsen, flere harde bestigninger i Indian Creek, diverse 9- og 9-/9 i Sverige, og fribestigning av El Capitan i Yosemite sammen med Stefan Wulf.
Når han ikke er brannmann i Gøteborg så driver han også sammen med Hanna Mellin Klättertorpet, den beste campingplassen for klatrere i Bohuslän, som ligger på gården deres mellom Häller og Galgberget - for de som er kjent. Jeg tror det åpner til påsken, hvis jeg ikke husker helt feil.
Stian Christophersen er den andre som har klatret en hard sportsrute i Norge i år med 2. bestigningen av Ouish! på Hvarnes. Den har grad 8b+ (norsk 9/9+), og ble gått av Leif Henning Broch Johnsen. Stian gikk ifjor høst en 8c-førstebestigning på den samme veggen, Shantaram. Og er ifølge sin oppdatering på Facebook klar til å oppleve resten av veggen. Ouish slutter i veggen, og det er flere harde muligheter på denne monsterveggen på 40 overhengende metre langs Numedalslågen i Vestfold. De våryre klatrerne i Bergen, som ikke har vært plaget av metervis med snø, har forlengst klatret hardt. Jarle Kalland gikk samme grad i mars.
To 8c-bestigninger er mer eller mindre varslet i går.
Lars Ole Gudvang gikk denne uken andre del av en ny superrute på Kvam i Sogndal. På bloggen til teambratt.no skriver han om en forlengelse som han har gått og gradert 8b, det vil si grad 9. Første del av ruten er en 8a+ som han gikk i fjor. Da gjenstår samlebestigningen, som han tror blir "noe av det hardeste jeg har gått". Gudvang klatret en rute grad 8c ifjor på Kvam med Fraulein.
Den første 8c i Norge var Robert Caspersens "Fryktelig i tvil" på Planet Ø i Hunnedalen i 1998. Den er ikke repetert, men Magnus Midtbø skriver på sin blogg onsdag at han har lyst til å prøve den etter nordisk i Stavanger om noen uker. Sjelden et repetisjonsforsøk varsles så tydelig, men Magnus har "power to waste", så det kan bli spennende.
Da er det bare å ønske alle en god påske.
Her er en video av Honnolds imponerende onsight
Bestigningen bekrefter ikke bare at Petter er en supersvenske på naturlige sikringer, den løfter ham opp på et nytt internasjonalt nivå så vidt jeg kan forstå. Det er få som har gått så harde ruter på naturlige sikringer på første forsøk. Han har tidligere markert seg blant annet med den første naturlig sikrede ruten på grad 9 i Norden med Kärlek på Buråsen, flere harde bestigninger i Indian Creek, diverse 9- og 9-/9 i Sverige, og fribestigning av El Capitan i Yosemite sammen med Stefan Wulf.
Når han ikke er brannmann i Gøteborg så driver han også sammen med Hanna Mellin Klättertorpet, den beste campingplassen for klatrere i Bohuslän, som ligger på gården deres mellom Häller og Galgberget - for de som er kjent. Jeg tror det åpner til påsken, hvis jeg ikke husker helt feil.
Stian Christophersen er den andre som har klatret en hard sportsrute i Norge i år med 2. bestigningen av Ouish! på Hvarnes. Den har grad 8b+ (norsk 9/9+), og ble gått av Leif Henning Broch Johnsen. Stian gikk ifjor høst en 8c-førstebestigning på den samme veggen, Shantaram. Og er ifølge sin oppdatering på Facebook klar til å oppleve resten av veggen. Ouish slutter i veggen, og det er flere harde muligheter på denne monsterveggen på 40 overhengende metre langs Numedalslågen i Vestfold. De våryre klatrerne i Bergen, som ikke har vært plaget av metervis med snø, har forlengst klatret hardt. Jarle Kalland gikk samme grad i mars.
To 8c-bestigninger er mer eller mindre varslet i går.
Lars Ole Gudvang gikk denne uken andre del av en ny superrute på Kvam i Sogndal. På bloggen til teambratt.no skriver han om en forlengelse som han har gått og gradert 8b, det vil si grad 9. Første del av ruten er en 8a+ som han gikk i fjor. Da gjenstår samlebestigningen, som han tror blir "noe av det hardeste jeg har gått". Gudvang klatret en rute grad 8c ifjor på Kvam med Fraulein.
Den første 8c i Norge var Robert Caspersens "Fryktelig i tvil" på Planet Ø i Hunnedalen i 1998. Den er ikke repetert, men Magnus Midtbø skriver på sin blogg onsdag at han har lyst til å prøve den etter nordisk i Stavanger om noen uker. Sjelden et repetisjonsforsøk varsles så tydelig, men Magnus har "power to waste", så det kan bli spennende.
Da er det bare å ønske alle en god påske.
Video av isklatring på europas høyeste foss, med dramatisk beinbrudd
Ble tipset av Kjetil Grimsæth på denne videoen:
Den er av latvierne Karlis Bardelis and Martins Gulbis som prøvde Vinnufossen i Sunndalen. Det er kjent som Europas høyeste foss. Karlis brakk ankelen i et fall og lagde denne videon om turen. Ifølge Kjetil er dette to gira karer som klatrer hardt, sover i bilen i minus 30 og tar med telt opp i fossen.
De to gutta har også gått det som sannsynligvis er en ny rute på Nordkapp, rett opp til Nordkapp-platået med litt over 300 meters høyde og en taulengde grad , og "mye bevegelig stein" som det står i rapporten til det latviske klatreforbundet.
Den er av latvierne Karlis Bardelis and Martins Gulbis som prøvde Vinnufossen i Sunndalen. Det er kjent som Europas høyeste foss. Karlis brakk ankelen i et fall og lagde denne videon om turen. Ifølge Kjetil er dette to gira karer som klatrer hardt, sover i bilen i minus 30 og tar med telt opp i fossen.
De to gutta har også gått det som sannsynligvis er en ny rute på Nordkapp, rett opp til Nordkapp-platået med litt over 300 meters høyde og en taulengde grad , og "mye bevegelig stein" som det står i rapporten til det latviske klatreforbundet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)