Dette er virkelig Blåmann-sommeren. Ifølge en kommentar på forrige blogginnlegg fra Andreas Klaström, så har Sindre Sæther og Jarle Kalland gått tre ruter i fri, hvorav en første fribestigning, på Blåmannen den siste uka:
Pistacho har visstnok fått graden 8-/8. Ruta ble først gått av Anne Grete Nebell og Bjarte Bø i 1998. Da med en teknisk grad på A2. Den ligger til høyre for Arctandria, som jo også fikk sin første norske og svenske fribestigning denne uka.
Ellers gikk de to Ultima thule og Atlantis, som begge har en gradering på rundt 8.
Dermed ble de to kjapt de med flest fribestigninger på
Det er et sterkt team. Sindre ble jo omtrent verdenskjent i klatremiljøet for sin imponerende fribestigning av Arch Wall i fjor sammen med sin far, og har mange andre fribestigninger i Trollveggen og resten av Romsdal. Jarle Kalland gikk i fjor Petit Voyage (grad 9-/9) på naturlige sikringer på klatrefeltet Kvam i Sogndal.
Det er veldig spennende at det nå skjer mye på Blåmannen, etter en del år med noe mer sporadisk aktivitet. Det kan minne om det som skjedde på slutten av 90-tallet, hvor det kom mange nye ruter hver sommer på Kjerag og mange av rutene ble gått i fri. Men på Blåmannen er inngangsgraden i fri nærmere åtte, mens den på Kjerag ligger på 6+ og oppover. Og det speiler vel nivåhevingen i disse årene. Heldigvis.
søndag 10. juli 2011
fredag 8. juli 2011
Nye ruter og fribestigninger på Blåmannen
Det er ikke bare fredagens fribestigning av Arctandria på Blåmannen. Tromsø klatreklubb sine utmerkede hjemmesider skriver om en ny rute på veggen, og om flere fribestigninger.
Det gjør også Norsk klatring.
Den nye ruta ble gått av Magnus Eriksson og Daniel Hallgren, og starter i Ultima Thule før den går til venstre og opp riss og store formasjoner, grad 7/C1. Magnus skriver på facebook at dee gikk ruta på natten og kom ned før de dro rett på jobb på sykehuset i Tromsø. Det fortsetter trenden med at det er svensker som er mest aktive i storvegger i Norge om dagen, med et par svært hederlige unntak.
Ellers gikk Thomas Melling og Ole Lied Atlantis, og ifølge klatreklubbens nettsider gikk Thomas alt i fri. Dette var den første ruta i fri på Blåmannen av Per Hustad og Johan Nilsson, og ligger vel på grad 8 omtrent. Dette var Thomas sin andre frirute i veggen.
Det gjør også Norsk klatring.
Den nye ruta ble gått av Magnus Eriksson og Daniel Hallgren, og starter i Ultima Thule før den går til venstre og opp riss og store formasjoner, grad 7/C1. Magnus skriver på facebook at dee gikk ruta på natten og kom ned før de dro rett på jobb på sykehuset i Tromsø. Det fortsetter trenden med at det er svensker som er mest aktive i storvegger i Norge om dagen, med et par svært hederlige unntak.
Ellers gikk Thomas Melling og Ole Lied Atlantis, og ifølge klatreklubbens nettsider gikk Thomas alt i fri. Dette var den første ruta i fri på Blåmannen av Per Hustad og Johan Nilsson, og ligger vel på grad 8 omtrent. Dette var Thomas sin andre frirute i veggen.
Svensk-norsk fribestigning av Arctandria på Blåmannen
Fikk nettopp melding om at Arctandria (grad 9-/9) har fått sin tredje fribestigning. Erik Grandelius, Andreas Klarstrøm og Martin Skaar Olslund gikk ruten torsdag og fredag. Den 450 meter høye ruten på Kvaløya utenfor Tromsø er tidligere fribesteget to ganger i 2005 og 2007 av noen av de beste fristorveggsklatrerne i Europa på naturlige sikringer, og har nå fått sin første bestigning av tre unge klatrere. De brukte vel knapt et døgn på bestigningen, litt lengre enn andrebestigningen på ni timer. Uansett imponerende.
For å sette dette i sammenheng, så er det sammen med Sindre Sæthers fribestigninger i Trollveggen kanskje det mest imponerende gjort av en norsk klatrer i fri i storvegg.
I en sms fra Martin fra toppen av Blåmmann når dette skrives, så skriver han at alle taulengdene ble onsightet eller gått i første eller andre forsøk.
Den første rapporten fra ruten er at cruxtaulengden kanskje holder graden, og en av 8/8+ taulengdene, men at ruten ellers ikke er så hard som første- og andrebestigerne har gitt beskjed om.
De tre unge klatrerne har allerede markert seg sterkt.
Erik Grandelius har markert seg som en av sveriges beste klatrere,med blant annet en rask betigning av 8c i forrige uke i Grantittgrottan i Bohuslän, og han gikk også Rett lett (grad 8+) i første forsøk. Martin kom rett fra Biohus også, med sterke bestigninger av Electric Avenue (9-)på kiler, og den svært utsatte Minaret (8+), samt flere sportsruter grad 9. Og Andreas er vel den med den beste psyken av alle med utsatte isbestigninger, samt den første bestigningen av Electric Avenue på naturlige sikringer.
For å sette dette i sammenheng, så er det sammen med Sindre Sæthers fribestigninger i Trollveggen kanskje det mest imponerende gjort av en norsk klatrer i fri i storvegg.
I en sms fra Martin fra toppen av Blåmmann når dette skrives, så skriver han at alle taulengdene ble onsightet eller gått i første eller andre forsøk.
Den første rapporten fra ruten er at cruxtaulengden kanskje holder graden, og en av 8/8+ taulengdene, men at ruten ellers ikke er så hard som første- og andrebestigerne har gitt beskjed om.
De tre unge klatrerne har allerede markert seg sterkt.
Erik Grandelius har markert seg som en av sveriges beste klatrere,med blant annet en rask betigning av 8c i forrige uke i Grantittgrottan i Bohuslän, og han gikk også Rett lett (grad 8+) i første forsøk. Martin kom rett fra Biohus også, med sterke bestigninger av Electric Avenue (9-)på kiler, og den svært utsatte Minaret (8+), samt flere sportsruter grad 9. Og Andreas er vel den med den beste psyken av alle med utsatte isbestigninger, samt den første bestigningen av Electric Avenue på naturlige sikringer.
torsdag 7. juli 2011
Electric avenue på naturlige sikringer for Martin Skaar Olslund
18-åringen Martin er helt klart den fremste til å klatre naturlige sikrede ruter i Norge for øyeblikket, ihvertfall som jeg vet om, og denne uka repeterte han Electric Avenye (hard 9-) på naturlige sikringer. Ruten er en av nordens fineste linjer, på Skëlefjell i Bohuslän, og ble først gått på bolter av Henrik Bolander på midten av 90-tallet. Ifjor gikk Andreas Klarström den på naturlige sikringer. Martin hadde vel det som jeg tror er den andre eller tredje norske bestigningen tidligere i våres, etter at Lars Ole Gudevang gikk den på et kort besøk i fjor sommer. Men han repeterte det altså for et par dager siden på det han selv kaller bombeplasseringer ved hver bolt. Andreas mente også den var like grei å gå naturlig som på bolter, men begge disse har jo et litt annet klatrehode enn de fleste av oss.
Legg til bestigningen av Minaret (grad 8+), soloonsigth av Aretmetikk (7+) og endel andre ruter så er det en av de mer solide norske bidragene på dette området. Han er også den klart yngste som presser gradene litt på dette området. Så er det ikke så mange andre i dag som pusher hard og utsatt klatring på naturlige sikringer. Det er det ene klatreområdet hvor norske klatrere ligger et stykke bak de beste svenske, hvor det jevnlig gås vel så utsatte og harde ruter som dette. Med unntak av Sindre Sæther er det også de mest solide svenske kileklatrerne som tester ut nye ruter i fri i norske storvegger også. Men det er jo morsomt at Martin gir sine bidrag til dette, så lenge strikken ikke tøyes for langt. Og det er alltid en utfordring med denne typen ruter.
Legg til bestigningen av Minaret (grad 8+), soloonsigth av Aretmetikk (7+) og endel andre ruter så er det en av de mer solide norske bidragene på dette området. Han er også den klart yngste som presser gradene litt på dette området. Så er det ikke så mange andre i dag som pusher hard og utsatt klatring på naturlige sikringer. Det er det ene klatreområdet hvor norske klatrere ligger et stykke bak de beste svenske, hvor det jevnlig gås vel så utsatte og harde ruter som dette. Med unntak av Sindre Sæther er det også de mest solide svenske kileklatrerne som tester ut nye ruter i fri i norske storvegger også. Men det er jo morsomt at Martin gir sine bidrag til dette, så lenge strikken ikke tøyes for langt. Og det er alltid en utfordring med denne typen ruter.
tirsdag 5. juli 2011
Bohuslän på coveret av Climb
Juli-nummeret av det britiske bladet Climb har hele forsiden og en stor artikkel inni viet til klatringen i Bohuslän, eller "Stone Kingdom of Dreams" som det så tittelpoetisk heter på fronten.
Hilde Bjørgaas er coverpike med en bestigning av Doktor Pu og den onde E, den litt omstridte boltelinja på storveggen på Häller. Malin Holmberg klatrer Mad Rock i Granittgrottan på inngangssiden til saken. Redaktøren som skrev artikkelen, David Pickford, imponerte forøvrig stort da han besøkte området med Holmberg for en måned siden, med å gå Boomerang (8/8+) på Hallinden i første forsøk. Alle disse tre omtalte linjene er forøvrig førstebesteget av norske klatrere. (Mad rock er strengt tatt en "escape-variant" fra Henrik Bolander av Magnus sin noe vanskeligere rute Ergo Holds, men som linje er det Magnus som gikk den.
De siste årene har det dermed vært store artikler i tyske og amerikanske klatreblader, og sammen med Lofoten er granittklippene det internasjonalt mest omtalte klatreområdet i Norden.
Hilde Bjørgaas er coverpike med en bestigning av Doktor Pu og den onde E, den litt omstridte boltelinja på storveggen på Häller. Malin Holmberg klatrer Mad Rock i Granittgrottan på inngangssiden til saken. Redaktøren som skrev artikkelen, David Pickford, imponerte forøvrig stort da han besøkte området med Holmberg for en måned siden, med å gå Boomerang (8/8+) på Hallinden i første forsøk. Alle disse tre omtalte linjene er forøvrig førstebesteget av norske klatrere. (Mad rock er strengt tatt en "escape-variant" fra Henrik Bolander av Magnus sin noe vanskeligere rute Ergo Holds, men som linje er det Magnus som gikk den.
De siste årene har det dermed vært store artikler i tyske og amerikanske klatreblader, og sammen med Lofoten er granittklippene det internasjonalt mest omtalte klatreområdet i Norden.
søndag 3. juli 2011
Martin Olslund gikk Minaret + noen andre nyheter
Martin Olsund har gått den fryktede og ganske harde ruten Minaret på Häller. Han er dermed den første nordmannen, tror jeg, som har gått den psykende ruten som har blitt symbolet på utsatt klatring i Bohuslän. Ruten har et hardt 8+ crux opp fra en god hvil, men det kommer på toppen av en helt usikret 7+/8- start opp fra en hylle. Ruten har preget mange bildet fra Bohuslän, og har hatt flere svenske og engelske bestigninger siden Rikard Ekehed gikk den på 90-tallet. Ruten har fått en engelsk e-grad for utsatthet på E8.
Nå er det ikke vanlig å gradere ut fra disse engelske gradene som knapt noen av oss skjønner helt siden vi ikke er oppvokst med dem, så jeg har ikke noe forslag til hva andre utsatte ruter kan ha av slik grad. Men uansett imponerende av tenåringen Olslund, som også har gått noen andre harde kileruter. Blant annet soloerte han onsight Aretmetikk, som er Jappe Pålsgård sin usikrede 7+ på Galgberget, og den langt bedre sikrede Rett lett - som er naboruta på Häller og en langt mer hyggelig gradert 8+.
(Kilde: 8a.nu)
Plastikk-buldring på Ekstremsportveko
Ellers har det vært vekobuldring på Voss, hvor Magnus Midtbø vant herreklassen og hvor Hannah Midtbø og Tina Johnsen Hafsaas van kvinneklassen. Norsk klatring har laget et utmerket referat fra en regnvåt dag på plastikk.
Her er noen fine bilder fra Alaska-turen til Nils Nielsen og Colin Haley.
Nils har lagt ut en rapport og noen bilder fra det som må ha vært en fantastisk tur, tross noen snøtunge uker. Blogget om den forrrige uke.
Nå er det ikke vanlig å gradere ut fra disse engelske gradene som knapt noen av oss skjønner helt siden vi ikke er oppvokst med dem, så jeg har ikke noe forslag til hva andre utsatte ruter kan ha av slik grad. Men uansett imponerende av tenåringen Olslund, som også har gått noen andre harde kileruter. Blant annet soloerte han onsight Aretmetikk, som er Jappe Pålsgård sin usikrede 7+ på Galgberget, og den langt bedre sikrede Rett lett - som er naboruta på Häller og en langt mer hyggelig gradert 8+.
(Kilde: 8a.nu)
Plastikk-buldring på Ekstremsportveko
Ellers har det vært vekobuldring på Voss, hvor Magnus Midtbø vant herreklassen og hvor Hannah Midtbø og Tina Johnsen Hafsaas van kvinneklassen. Norsk klatring har laget et utmerket referat fra en regnvåt dag på plastikk.
Her er noen fine bilder fra Alaska-turen til Nils Nielsen og Colin Haley.
Nils har lagt ut en rapport og noen bilder fra det som må ha vært en fantastisk tur, tross noen snøtunge uker. Blogget om den forrrige uke.
fredag 1. juli 2011
Fristøting på Lofotens fineste storvegg
En av de fineste storveggslinjene, Storpilaren på Vågekallen i Lofoten, har fått en ren kvinnefribestigning. På bloggen sin skriver Hanna Mellin om den fine turen med Hilde Bjørgaas.
Ruta er en av de store linjene i Lofoten der den troner over klatreparadiset Kalle. Den ble først gått for 31 år siden teknisk, Fribestigningen kom 21 år senere, med Arild Meyer (som var førstebestiger), Robert Caspersen og Odd-Roar Wiik.
Det har ikke vært mange norske, eller svenske bestigninger av denne ruta, og det er heller ikke så mange kvinner som klatrer slike storveggsruter. Men Hilde og Hanna er tydelig unntak.
Denne flotte pilaren har en annen storveggsrute som det har vært bra friklatring på. Robert Jaspers linje Freya er gått det som er gått i fri av Petter Restorp og Oscar Alexandersson, men ut fra Petters blogg så ser det ut til at regn og vanskelig teknisk taulengde stoppet en første fribestigning, etter friklatring opp til grad 8, hvis jeg har forstått det rett. Oscar har også en bra blogg fra turen, og noen flotte bilder begge to. Han beskriver blant annet friforsøk opp en flott linje til venstre for storpilaren, Genus Locy, gått av to andre svensker teknisk for åtte år siden. En fantastisk linje hvor de friklatret vel opp til 8/8+. De to gutta er blant de få som støter hardt i fri i norske storvegger de siste par sommeren.
Ruta er en av de store linjene i Lofoten der den troner over klatreparadiset Kalle. Den ble først gått for 31 år siden teknisk, Fribestigningen kom 21 år senere, med Arild Meyer (som var førstebestiger), Robert Caspersen og Odd-Roar Wiik.
Det har ikke vært mange norske, eller svenske bestigninger av denne ruta, og det er heller ikke så mange kvinner som klatrer slike storveggsruter. Men Hilde og Hanna er tydelig unntak.
Denne flotte pilaren har en annen storveggsrute som det har vært bra friklatring på. Robert Jaspers linje Freya er gått det som er gått i fri av Petter Restorp og Oscar Alexandersson, men ut fra Petters blogg så ser det ut til at regn og vanskelig teknisk taulengde stoppet en første fribestigning, etter friklatring opp til grad 8, hvis jeg har forstått det rett. Oscar har også en bra blogg fra turen, og noen flotte bilder begge to. Han beskriver blant annet friforsøk opp en flott linje til venstre for storpilaren, Genus Locy, gått av to andre svensker teknisk for åtte år siden. En fantastisk linje hvor de friklatret vel opp til 8/8+. De to gutta er blant de få som støter hardt i fri i norske storvegger de siste par sommeren.
Snipp, snapp, snute, så var Olsenbloggeventyret ute.
Jeg må med beklagelse melde at bloggen om Olsen har nådd nåtiden. Tidenes beste klatreblogg-konsept er ved veis ende, ihvertfall i forhold til det opprinnelige konseptet. Tvillingene Kjetil og Marius Grimsæth sin utrolig morsomme historiebeskrivelse av sitt klatreliv og forhold til sin litt eldre mentor Marius Olsen har blitt blogget fram til nåtiden. Slik er livet. Alle gode ting kommer til en ende. Men det vil bli stående som et mektig dokument om klatrelivet til to gira tvillinger og deres etterhvert ganske profilerte mentor fra den alpinistiske utkanten Tønsberg som vant hjertet til Klatre-Norge.
Heldigvis fortsetter bloggen, selv om det altså blir uten den retroperspektive historiefortellingen rundt Olsen. Brødrene er allerede i dag igang igjen med en ny og morsom historie i både tekst og sine helt spesielle tegneseriemontasjer fra det bratte livet.
Heldigvis fortsetter bloggen, selv om det altså blir uten den retroperspektive historiefortellingen rundt Olsen. Brødrene er allerede i dag igang igjen med en ny og morsom historie i både tekst og sine helt spesielle tegneseriemontasjer fra det bratte livet.
tirsdag 28. juni 2011
Therese Johansen buldrer hardt, igjen.
Det begynner nesten å bli hverdagskost, men Therese Johansen har gått sin femte bulder av grad 8A+ (eller hardere). Bulderen ligger i Rocklands, og heter Tea with Elmarie. Hun omtaler den som soft på sitt scorecard på 8a.nu, i likhet med flere andre som har gått den - inkludert Knut Hatteland Sømme
Så selv om ikke denne er det hardeste som er klatret, så skal vi ikke glemme at det bare er et par andre kvinner som kan matche både vanskelighetsgrad og volum av så harde buldre.
Så selv om ikke denne er det hardeste som er klatret, så skal vi ikke glemme at det bare er et par andre kvinner som kan matche både vanskelighetsgrad og volum av så harde buldre.
mandag 27. juni 2011
Nordens hardeste sportsklatrerute
Ligger kanskje i Finland. Der gikk sterke Tomi Nytorp Syncro i 2006 som han graderte 8c, og den har stått urepert siden. Grad ble gått innført i Norden av Robert Caspersen i 1998 med Fryktelig i tvil. Men nå har tyske Christian Bindhammer vært på ruta, og mener den fortjener 8c+ graderingen. Og sånt noe har ikke vi i byen (eller i noen hule).
Nå mener de sterke og kanskje beskjedne finnene at Christian valgte å en dårlig dag å repetere ruta på, men la oss ikke hekte oss opp i det.
Nå mener de sterke og kanskje beskjedne finnene at Christian valgte å en dårlig dag å repetere ruta på, men la oss ikke hekte oss opp i det.
lørdag 25. juni 2011
Ultima Thule får en ny fribestigning
Blåmannen er blitt en fribestigningsvegg i større og større grad. Nå har Ultima Thule fått en ny fribestigning. Thomas Meling, Andreas Klarström og Magnus Eriksson gikk den for noen dager siden, og ifølge Eriksson på Facebook gikk de to førstenevnte den helt i fri. Ruten er gradert åtte, og ble først gått for noen år siden av Bjørn-Eivind Årtun og Oskar Alexsandersson. Det er dermed nesten en tradisjon at den gåes av norsk-svenske team. Senere ble den repetert av Bror Morten Ranum fra Ål og Sunniva Hoel Aass i 2009, i såkalte team-fri bestigning hvor en av de to gikk hver taulengde i fri.
Totalt er det vel nå fire friruter på denne bratte og flotte veggen som er i ferd med å få et internasjonalt navn. Første fribestigning var av Atlantis i 1990 av Johan Nilsson og Per Hustad på grad åtte (der har vi igjen det svensk-norske elementet). Arctandria ble fribesteget på den imponerende graden 9-/9 av Didier Berthod og Giovanni Quinci, August 2005. Ifjor ble Tingeling gått til graden 8+, den kombinerer starten på Bongo bar og slutten på Atlantis. Den fikk en hederlig plassering i forbindelse med NTKs alpinpris, noe som skapte litt debatt siden den har en borebolt og ikke ble gått i et sammenhengende støt (Opplysning: Jeg satt i juryen på alpinprisen).
Totalt er det vel nå fire friruter på denne bratte og flotte veggen som er i ferd med å få et internasjonalt navn. Første fribestigning var av Atlantis i 1990 av Johan Nilsson og Per Hustad på grad åtte (der har vi igjen det svensk-norske elementet). Arctandria ble fribesteget på den imponerende graden 9-/9 av Didier Berthod og Giovanni Quinci, August 2005. Ifjor ble Tingeling gått til graden 8+, den kombinerer starten på Bongo bar og slutten på Atlantis. Den fikk en hederlig plassering i forbindelse med NTKs alpinpris, noe som skapte litt debatt siden den har en borebolt og ikke ble gått i et sammenhengende støt (Opplysning: Jeg satt i juryen på alpinprisen).
Tre harde på rappen for John Henry Nilssen
John Henry Nilssen har blitt en av de mest produktive sportsklatrerne etter at flyttet til Bergen, noe han ikke er den første som har blitt opp gjennom årene. Den siste uka har det resultert i tre bestigninger mellom 9 og 9/9+. Først kom Per Astara ad Astra (grad 9/9+) i Loddefjord, fulgt av Oy (grad 9) i Loddefjord. I dag kom Panzerschreck, på Mojavato, som i likhet med den førstnevnte ble gått av Sindre Sæther under sin svært klatreeffektive studietid i Bergen. Sistnevnte er kanskje andrebestigning. Kilde for bestigningen: 8a.nu. Med andrebestigning av Pedagogisk ørken (grad 9-/9) på Kvam i starten av måneden så er dette blitt en svært klatrebar måned for han.
Les om Nils Nielsen og Colin Haley sin snøfylte vår i Alaska
På bloggen til Colin Haley som ble lagt ut i natt.
Bloggen beskriver mange spennende turer, hvorav flere av de største eventyrene ble avbrutt av farlige og tunge snøforhold og uvær.
Beskrivelsene tyder på et imponerende aktivitetsnivå, med nesten-bestigninger av flere kjente ruter som Depravation og Cassin-ryggen, samt et par turer på Denali med flott skikjøring ned.
Det ble dermed ikke den helt samme eventyrsturen som den kjente amerikanske alpinisten og "norgesvennen" Colin hadde med Bjørn-Eivind Årtun ifjor, hvor de gjorde et par av fjorårets store alpinprestasjoner med førstebestigningen av Dracula og en av de raskeste turene opp den flotte Cassin-ryggen.
For alpinguiden Nils Nielsen var dette en forlengelse av en svært aktiv vinter med flere imponerende bestigninger i alpene, blant annet to turer opp Eigers nordvegg. Han var også i Alaska for tre år siden, og gikk en ny rute og noen flere etablerte ruter. Han har også klatret ruter i Nepal og i Patogonia.
Bloggen beskriver mange spennende turer, hvorav flere av de største eventyrene ble avbrutt av farlige og tunge snøforhold og uvær.
Beskrivelsene tyder på et imponerende aktivitetsnivå, med nesten-bestigninger av flere kjente ruter som Depravation og Cassin-ryggen, samt et par turer på Denali med flott skikjøring ned.
Det ble dermed ikke den helt samme eventyrsturen som den kjente amerikanske alpinisten og "norgesvennen" Colin hadde med Bjørn-Eivind Årtun ifjor, hvor de gjorde et par av fjorårets store alpinprestasjoner med førstebestigningen av Dracula og en av de raskeste turene opp den flotte Cassin-ryggen.
For alpinguiden Nils Nielsen var dette en forlengelse av en svært aktiv vinter med flere imponerende bestigninger i alpene, blant annet to turer opp Eigers nordvegg. Han var også i Alaska for tre år siden, og gikk en ny rute og noen flere etablerte ruter. Han har også klatret ruter i Nepal og i Patogonia.
torsdag 23. juni 2011
Bra jobbet av de unge gutta
Det har vært en bra uke så langt for de mellomunge klatrerne, og med yngre menes ikke bare tenåringene. For ikke bare repeterte Eirik Birkelund Olsen Fryktelig i tvil, norges første 8c. John Henry Nilsen gikk Per Aspera ad astra, 8b+ og Oy på samme uke i Loddefjord, og 18 år gamle Martin Skaar Olslund gikk JH 1924 på Hvarnes i Vestfold, sin tredje rutert 8b (eller hardere avhengig av hva man graderer pump fiction) i år. Det er jo solid, særlig med tanke på at det har vært litt slapt med bestigninger fra en aldersgruppe som ellers burde vært de mest aktive. Nå er vel det rettet litt opp.
Martin gikk også Rett Lett og Electric Avenue i Bohuslen nylig. Rett lett fikk også repetisjon av Lars Ole Gudevang sist uke, som riktignok ikke må regnes med blant de unge.
Og på buldrefronten gikk Torstein Magnussen bulderen Black Shadow i Rocklands, den samme 8A+ bulderen som Therese Johansen gikk tidligere i sommer på buldreturen til Sør-Afrika.
Martin gikk også Rett Lett og Electric Avenue i Bohuslen nylig. Rett lett fikk også repetisjon av Lars Ole Gudevang sist uke, som riktignok ikke må regnes med blant de unge.
Og på buldrefronten gikk Torstein Magnussen bulderen Black Shadow i Rocklands, den samme 8A+ bulderen som Therese Johansen gikk tidligere i sommer på buldreturen til Sør-Afrika.
Eirik Birkelund Olsen forteller om repetisjonen av Fryktelig i tvil
På nettsidene til Bratte Rogalands Venner er det en beskrivelse av repetisjonen til Eirik Birkelund Olsen av ruten som er den første 8c-ruten i landet.
Her er også noen bilder av Eirik på ruta Flickr-kontoen til BRV
Dermed er vel Eiriks del av kontrakten oppfylt i forhold til BRVs dusør på 5000 kroner, mot bestigning, bilder og tekst.
Her er også en sak fra NRK lokalt, som litt upresist omtaler det som landets vanskeligste rute. Siden det er blitt en håndfull ruter med denne graden, og kanskje et par til som ligger opp mot den, så er det vel ingen kåring av hva som er vanskeligst.
Her er også noen bilder av Eirik på ruta Flickr-kontoen til BRV
Dermed er vel Eiriks del av kontrakten oppfylt i forhold til BRVs dusør på 5000 kroner, mot bestigning, bilder og tekst.
Her er også en sak fra NRK lokalt, som litt upresist omtaler det som landets vanskeligste rute. Siden det er blitt en håndfull ruter med denne graden, og kanskje et par til som ligger opp mot den, så er det vel ingen kåring av hva som er vanskeligst.
mandag 20. juni 2011
Stein Gunnar Grastveit, norges ukjente 8c-klatrer
I all stillhet har Stein Gunnar Grastveit gått en av de hardeste rutene klatret av en nordmann da han ifjor april klatret ruten L´espiadimonis, gradert 8c, på feltet Margalef i Spania. Mens 8c fremdeles er en solid nyhet i den lille norske klatreverdenen, jamfør begeistringen over repetisjonen av Fryktelig i tvil, så har Grastveit repetert en rute uten at det er formidlet i særlig grad. Jeg ble varslet om det i en kommentar til mitt lille forsøk på en 8c-liste laget i all hast i går.
Bestigningen er å finne langt inne i en liste på 8a.nu over repetisjoner av ruta. Og mellom Andrada, Ondra, Graham og noen andre sterkinger så står også Grastveit. Morsomt. Året før gikk han også en annen superhard rute på samme klippe som veksler litt i graderingen mellom 8b og 8c fra de ulike bestigerne, blant annet Magnus Midtbø (som satte den i 8b). Og han har også gått en 8b+ i Gorges de Tarn og en haug med 8b rundt omkring.
Enda en sterk og beskjeden rogalending med andre ord. Fine folk.
Bestigningen er å finne langt inne i en liste på 8a.nu over repetisjoner av ruta. Og mellom Andrada, Ondra, Graham og noen andre sterkinger så står også Grastveit. Morsomt. Året før gikk han også en annen superhard rute på samme klippe som veksler litt i graderingen mellom 8b og 8c fra de ulike bestigerne, blant annet Magnus Midtbø (som satte den i 8b). Og han har også gått en 8b+ i Gorges de Tarn og en haug med 8b rundt omkring.
Enda en sterk og beskjeden rogalending med andre ord. Fine folk.
15 år gamle Anders Farestveit klatrer grad 9
Anders Faretveit fra Sognald har gått sin første rute av grad 9 med den ferske Stjernekrigen på Kvam i helgen. Farestveid har tidligere denne måneden klatret ruter av grad 9-/9 på det samme feltet, og har også flere andre ruter grad 9- før. Han føyer seg dermed inn i rekken av sterke tenåringer.
Her er norsk klatring sin omtale av bestigningen
Både Magnus Midtbø og Martin Mobråten og Kristoffer Thorbjørnsen var omtrent like unge da de gikk sine første ruter på samme grad. Det blir uansett detaljer hvilke måneder som skiller de ulike, men det er morsomt å se at det er så bra bredde blant de beste unge klatrerne.
Farestveit er sammen med Jakob Heber Norum, Thilo Schröter, Endre Sandø Evensen en ny generasjon hvor langt flere klatrer hardt i ung alder. Og da har vi ennå ikke nevnt de minst like solide kvinnetalentene som Tina Johnsen Hafsaas og Maria Davies Sandbu, som markerer seg bra i alt fra konkurranser til sportsklatring.
Her er norsk klatring sin omtale av bestigningen
Både Magnus Midtbø og Martin Mobråten og Kristoffer Thorbjørnsen var omtrent like unge da de gikk sine første ruter på samme grad. Det blir uansett detaljer hvilke måneder som skiller de ulike, men det er morsomt å se at det er så bra bredde blant de beste unge klatrerne.
Farestveit er sammen med Jakob Heber Norum, Thilo Schröter, Endre Sandø Evensen en ny generasjon hvor langt flere klatrer hardt i ung alder. Og da har vi ennå ikke nevnt de minst like solide kvinnetalentene som Tina Johnsen Hafsaas og Maria Davies Sandbu, som markerer seg bra i alt fra konkurranser til sportsklatring.
søndag 19. juni 2011
Eirik Birkelund Olsen repeterer Fryktelig i tvil, Norges første 8c-rute
Den unge tromsøklatreren har i helgen endelig sørget for at den 13 år gamle bestigningen av Fryktelig i tvil i Hunnedalen er repetert, melder Tromsø klatreklubb. (Takk til Ole Karsten Birkeland for facebook-henvisningen)
Det var den første ruten gradert 8c i Norge da den ble gått av Robert Caspersen sommeren 1998.Ruten ligger på klippen med det kryptiske navnet Planet Ø høyt i fjelldalen, på grensen mellom Rogaland og Vest-Agder. (En liten bisetningn om rutenavnet. Det spiller selvsagt på en ørliten tvil om både graden og om ruta var mulig, men først og fremst var tittelen hentet fra en boktittel funnet i den fyldige samlingen med kiosklitteratur på nærmeste bensin- og daglivareforretning i Sirdal. )
Bratte Rogalands Venner utlovde tidligere i år en dusør på 5000 kroner til den første som repeterte ruta. Magnus Midtbø meldte sin interesse, men regnvarsel fristet ikke til særlige forsøk. Istedet ble det Eirik Birkelund Olsen, som viste at det selvsagt bor en 8c-klatrer hos ham etter mange andre harde bestigninger av sportsruter, buldring, og også kileklatring i våres.
Med Eirik begynner det å bli noen 8c-klatrere i Norge:
Robert Caspersen
Sindre Sæther
Magnus Midtbøe
Torstein Eide
Stein Gunnar Grastveit
Lars Ole Gudevang
Stian Christophersen
Eirik Birkelund Olsen
(Og kanskje Klaus Øiseth - henger vel litt på graden på Rekyl direkte)
Forøvrig er det 13 år siden graden ble introdusert til Norge.
Det er det lengste oppholdet for en ny grad på svært lenge.
Jeg skal ikke kjede med graderingen opp til 8, men her er omtrent tiden for de andre gradshevingene:
8: 1982
8+: 1986 (Eller 1983 av samme Morstad hvis man regner Hjallabrui som 8+)
9-: 1987 (litt uklart her med grad og tid, men det skal jeg ta en runde på senere for nerdene.)
9: 1988
9/9+: 1995
9+: 1998
Så det er kanskje på tide med en 8c+, 9a og 9a+. Flatanger anyone?
Det var den første ruten gradert 8c i Norge da den ble gått av Robert Caspersen sommeren 1998.Ruten ligger på klippen med det kryptiske navnet Planet Ø høyt i fjelldalen, på grensen mellom Rogaland og Vest-Agder. (En liten bisetningn om rutenavnet. Det spiller selvsagt på en ørliten tvil om både graden og om ruta var mulig, men først og fremst var tittelen hentet fra en boktittel funnet i den fyldige samlingen med kiosklitteratur på nærmeste bensin- og daglivareforretning i Sirdal. )
Bratte Rogalands Venner utlovde tidligere i år en dusør på 5000 kroner til den første som repeterte ruta. Magnus Midtbø meldte sin interesse, men regnvarsel fristet ikke til særlige forsøk. Istedet ble det Eirik Birkelund Olsen, som viste at det selvsagt bor en 8c-klatrer hos ham etter mange andre harde bestigninger av sportsruter, buldring, og også kileklatring i våres.
Med Eirik begynner det å bli noen 8c-klatrere i Norge:
Robert Caspersen
Sindre Sæther
Magnus Midtbøe
Torstein Eide
Stein Gunnar Grastveit
Lars Ole Gudevang
Stian Christophersen
Eirik Birkelund Olsen
(Og kanskje Klaus Øiseth - henger vel litt på graden på Rekyl direkte)
Forøvrig er det 13 år siden graden ble introdusert til Norge.
Det er det lengste oppholdet for en ny grad på svært lenge.
Jeg skal ikke kjede med graderingen opp til 8, men her er omtrent tiden for de andre gradshevingene:
8: 1982
8+: 1986 (Eller 1983 av samme Morstad hvis man regner Hjallabrui som 8+)
9-: 1987 (litt uklart her med grad og tid, men det skal jeg ta en runde på senere for nerdene.)
9: 1988
9/9+: 1995
9+: 1998
Så det er kanskje på tide med en 8c+, 9a og 9a+. Flatanger anyone?
fredag 17. juni 2011
Klatrefører viser fram det nye superklatrefylket
Klatring i Norge startet på mange måter i Sogn og Fjordane med bestigningen av Store Skagastølstind for 145 år siden. Den ferske klatreføreren for Sogn og Fjordane viser at fylket også er blitt et av de mest imponerende sportsklatrefylkene det siste tiåret, med noen av landets hardeste ruter.
Lenge var Sogn og Fjordane bare et fjellklatrefylke med alpinismen i Hurrungane og brevandring på Josten og fosseklatring de kalde vintrene. Men det siste tiåret har dette endret seg dramatisk, selv om Sogndalsmiljøet hadde noen ruter på Kvam og de tøffe gutta fra Høyanger hadde et par bra felt.
Nå er det utviklet sportsklatreklipper over hele fylket, og mange av dem er så bratte at de også tåler møtet med barsk vestlandsvær. Med Bølgen og Beachen som den første bratte klippen, Loven i Aurlandsdalen som en kvalitetsklippe helt sør i fylket, og deretter en hel haug andre fine steder som man bare får lyst til å besøke av å bla i den fine føreren til Robert Tellvik og Ole Karsten Birkeland. Birkeland er forøvrig leder for Norges klatreforbund, og har tidligere laget klatreførere for Sørlandet og Telemark.
Det siste året er det vel særlig Kvam som har utviklet seg til å bli en av de mest spennende sportsklatreklippene, med både en av landets få 9+ ruter med Fraulein og landets kanskje hardeste naturlige sikrede rute med Petit voyage med grad 9-/9. I det hele tatt mye spennende. Misunnelig.
Den nye føreren følger en fin trend med klatreførere av høy grafisk kvalitet med gode oversiktsbilder, grafiske framstillinger og ryddig presentasjon, slik vi blant annet har sett i Drammensføreren og flere andre førere.
(Denne bloggposten er skrevet på bakgrunn av føreren som jeg fikk av Lars Ole Gudevang, men uten at det ligger noen bindinger eller forpliktelser i forhold til utgiverne)
Lenge var Sogn og Fjordane bare et fjellklatrefylke med alpinismen i Hurrungane og brevandring på Josten og fosseklatring de kalde vintrene. Men det siste tiåret har dette endret seg dramatisk, selv om Sogndalsmiljøet hadde noen ruter på Kvam og de tøffe gutta fra Høyanger hadde et par bra felt.
Nå er det utviklet sportsklatreklipper over hele fylket, og mange av dem er så bratte at de også tåler møtet med barsk vestlandsvær. Med Bølgen og Beachen som den første bratte klippen, Loven i Aurlandsdalen som en kvalitetsklippe helt sør i fylket, og deretter en hel haug andre fine steder som man bare får lyst til å besøke av å bla i den fine føreren til Robert Tellvik og Ole Karsten Birkeland. Birkeland er forøvrig leder for Norges klatreforbund, og har tidligere laget klatreførere for Sørlandet og Telemark.
Det siste året er det vel særlig Kvam som har utviklet seg til å bli en av de mest spennende sportsklatreklippene, med både en av landets få 9+ ruter med Fraulein og landets kanskje hardeste naturlige sikrede rute med Petit voyage med grad 9-/9. I det hele tatt mye spennende. Misunnelig.
Den nye føreren følger en fin trend med klatreførere av høy grafisk kvalitet med gode oversiktsbilder, grafiske framstillinger og ryddig presentasjon, slik vi blant annet har sett i Drammensføreren og flere andre førere.
(Denne bloggposten er skrevet på bakgrunn av føreren som jeg fikk av Lars Ole Gudevang, men uten at det ligger noen bindinger eller forpliktelser i forhold til utgiverne)
lørdag 11. juni 2011
Verdensklasse fra to norske jenter det siste døgnet
Merns Therese Johansen enda en gang bekrefter at hun er en av verdens 2-3 sterkeste buldrere med sin tredje harde bestigning av en av de hardeste bulderne besteget av kvinner, så tar19 år gamle Maria Davies Sandbu steget opp til et høyt internasjonalt nivå med bestigningen av Satan Eksport, med grad 9.
Dette har jeg omtalt i to korte bloggposter det siste døgnet, men det slår meg at det er verd en tilleggskommentar på at dette bekrefter at det er en enestående tid for klatring i Norge, og spesielt for de litt yngre kvinnene hvor det er flere som presterer svært høyt internasjonalt. I lille Norge er det en håndfull som klatrer 9-/9 og 9, og også tre som buldrer grad 8A og mer. Det er også kvinner, som med unntak for Eva Helgø alle er 21 år eller yngre. Jeg tror man må sammenligne seg med store klatrenasjoner for å finne tilsvarende bra miljø på kvinnesiden. Selv i England, Italia og kanskje også Frankrike vil det ikke være lett å matche en slik bredde i toppen.
Det er også morsomt at de fleste av disse klatrerne ikke har levert "one hit wonder", men er gjengangere på denne bloggen med harde bestigninger og bra konkurranseresultater.
Jeg får sikkert en halvsur reaksjon fra noen som sier at i resten av verden blir grad 9 gått hele tiden. Men for det første er det ikke så mange. Og for det andre så er det ofte på lange utholdenhetsruter på kalkstein. Selv om det kan være like krevende å gå som de korte og harde, så er det noe mer trenbart og tilpasset gode kvinneklatreres fysikk. Så når Sandbu går en kort og svært intens rute på Hell, så er det rett og slett imponerende.
Dette har jeg omtalt i to korte bloggposter det siste døgnet, men det slår meg at det er verd en tilleggskommentar på at dette bekrefter at det er en enestående tid for klatring i Norge, og spesielt for de litt yngre kvinnene hvor det er flere som presterer svært høyt internasjonalt. I lille Norge er det en håndfull som klatrer 9-/9 og 9, og også tre som buldrer grad 8A og mer. Det er også kvinner, som med unntak for Eva Helgø alle er 21 år eller yngre. Jeg tror man må sammenligne seg med store klatrenasjoner for å finne tilsvarende bra miljø på kvinnesiden. Selv i England, Italia og kanskje også Frankrike vil det ikke være lett å matche en slik bredde i toppen.
Det er også morsomt at de fleste av disse klatrerne ikke har levert "one hit wonder", men er gjengangere på denne bloggen med harde bestigninger og bra konkurranseresultater.
Jeg får sikkert en halvsur reaksjon fra noen som sier at i resten av verden blir grad 9 gått hele tiden. Men for det første er det ikke så mange. Og for det andre så er det ofte på lange utholdenhetsruter på kalkstein. Selv om det kan være like krevende å gå som de korte og harde, så er det noe mer trenbart og tilpasset gode kvinneklatreres fysikk. Så når Sandbu går en kort og svært intens rute på Hell, så er det rett og slett imponerende.
Therese Johansen går sin tredje bulder gradert 8A+
Vi begynner å bli bortskjemt med hard buldring fra Therese Johansen. Nå har hun gått enda et hard problem i Rocklands. Black Shadow, som nå er gradert 8A+. Det var tidligere gradert 8B, men nå står den visst i 8A+ graden. Det er en grad Therese har klatret noen ganger før det siste året, hvor hun har tatt steget opp i verdenseliten.
Jeg må egentlig innrømme at jeg hadde tenkt å vente med å publisere dette, siden det godt kan hende det kommer mer fra Therese siden hun tross alt har vært der bare en uke eller så, men når jeg ser omtalen av prestasjonen hos 8a.nu og UK Climbing, så tenkte jeg det var greit å få det med her også.
Jeg må egentlig innrømme at jeg hadde tenkt å vente med å publisere dette, siden det godt kan hende det kommer mer fra Therese siden hun tross alt har vært der bare en uke eller så, men når jeg ser omtalen av prestasjonen hos 8a.nu og UK Climbing, så tenkte jeg det var greit å få det med her også.
Satan. Maria Davies Sandbu går grad 9,
Satan Eksport for å være helt presist. Den unge trondheimskvinnen ble den tredje kvinnen til å gå niergraden med ruten Satan Eksport på hell utenfor Trondheim, melder hun inn på 8a.nu og norsk klatring fanget det også opp fredag kveld.
Hun har tidligere markert seg med harde ruter opp til 8a+ tidligere med Selbuvuddu i år, og i ifjor, Også på Hell. Hun har buldret to buldre gradert 8A, og hatt gode konkurranseresultater med finale i junior-vm som det mest imponerende. Og nå også grad 9, der den harde klatringen virkelig begynner.
Ruta var regnet som 8b+, men er nå satt i hard 8b.
Grad 9 ble første gang gått av en norsk kvinne i fjor med Eva Helgø på Hell, mens Hannah Midtbø har hatt en impnerende vinter og vår i Spania med flere bestigninger på graden.
Hun har tidligere markert seg med harde ruter opp til 8a+ tidligere med Selbuvuddu i år, og i ifjor, Også på Hell. Hun har buldret to buldre gradert 8A, og hatt gode konkurranseresultater med finale i junior-vm som det mest imponerende. Og nå også grad 9, der den harde klatringen virkelig begynner.
Ruta var regnet som 8b+, men er nå satt i hard 8b.
Grad 9 ble første gang gått av en norsk kvinne i fjor med Eva Helgø på Hell, mens Hannah Midtbø har hatt en impnerende vinter og vår i Spania med flere bestigninger på graden.
onsdag 8. juni 2011
Ny nier og andre varianter i Granittgrotten
Scott Mooney, en aktiv klatrer fra New Zeeland bosatt i Sverige, har gått et par nye varianter på grad 9- og 9 i Granittgrotten i Bohuslen som i seg selv gir mer fullverdige ruter. (Kilde er scorecardet hans på 8a.nu. For de som er kjent: Han har laget en start på ruten Yatzy, slik at man unngår å bruke den store steinvarden som er bygd opp for å komme til de første gode takene i det gigantiske overhenget. De fire-fem meterne inn i ruta starter i Magnus Midtbø sin Fysisk analyse, som er gradert 8b+, før den går ut til venstre til Yatzy - som isolert sett er en kjempefin 8+ eller rundt der.
Her er en fin video av Scott på Crackoholics på Ulorna, en av mine favoritter i Bohuslän.
Han har også gått ruten Mad Rock helt til topps. Og la oss ta dette fra starten. Mad Rock er en variant av en førstebestigning Magnus Midtbø gjorde på sitt korte og effektive besøk for et par år sidene. Bolander gikk varianten som fikk sitt eget navn, hvor starter med en kort og intens, 8/8+ rute som går over i en veldig fin 9- rute, og hvor Mad Rock trekker litt ut til høyre i en escapevariant mens Midtbø sin nier-rute fortsetter rett opp gjennom et crux til. Der Mad rock slutter går det en hardere variant rett opp, mens det nå da ser ut til at det er laget en rute som omgår dette og kommer seg til topps på klippen. Hvis du har problemer med å henge med her, så er dette presentert slik fordi det er tendenser til den typen linjeføring på endel svenske bolteklipper.
Det var forøvrig en heftig debatt sist sommer om Fysisk analyse skulle fortsatt være en bolterute, eller om den burde deboltes og gås med naturlige sikringer.
Det går for sikkerhets skyld et par tre andre varianter rundt og fram og tilbake i og mellom Yatzy og Fysisk analyse også. Bra prestasjoner alt i hop, men i sum kanskje litt overlesset, og det gjenstår et spørsmål om boltebruk eller ei. Men de to nye rutene til supergode Scott er nå ihvertfall to linjer som starter i bunn og slutter på toppen. Det er alltid et greit mål for en rute. Og bare for å ha sagt det, så er jeg glad for mye av innsatsen som er gjort i grottan. Det er et flott sted å være når det regner i resten av Bohuslen.
Så håper jeg og de fleste andre at boltingen i Bohuslän begrenses til denne klippen på linjer som ikke kan klatres, og eventuelle helt spesielle andre klipper som tydelig er sportsklatreklipper, og at det fortsatt er konsensus om en restriktiv boltepolitikk.
Her er en fin video av Scott på Crackoholics på Ulorna, en av mine favoritter i Bohuslän.
Han har også gått ruten Mad Rock helt til topps. Og la oss ta dette fra starten. Mad Rock er en variant av en førstebestigning Magnus Midtbø gjorde på sitt korte og effektive besøk for et par år sidene. Bolander gikk varianten som fikk sitt eget navn, hvor starter med en kort og intens, 8/8+ rute som går over i en veldig fin 9- rute, og hvor Mad Rock trekker litt ut til høyre i en escapevariant mens Midtbø sin nier-rute fortsetter rett opp gjennom et crux til. Der Mad rock slutter går det en hardere variant rett opp, mens det nå da ser ut til at det er laget en rute som omgår dette og kommer seg til topps på klippen. Hvis du har problemer med å henge med her, så er dette presentert slik fordi det er tendenser til den typen linjeføring på endel svenske bolteklipper.
Det var forøvrig en heftig debatt sist sommer om Fysisk analyse skulle fortsatt være en bolterute, eller om den burde deboltes og gås med naturlige sikringer.
Det går for sikkerhets skyld et par tre andre varianter rundt og fram og tilbake i og mellom Yatzy og Fysisk analyse også. Bra prestasjoner alt i hop, men i sum kanskje litt overlesset, og det gjenstår et spørsmål om boltebruk eller ei. Men de to nye rutene til supergode Scott er nå ihvertfall to linjer som starter i bunn og slutter på toppen. Det er alltid et greit mål for en rute. Og bare for å ha sagt det, så er jeg glad for mye av innsatsen som er gjort i grottan. Det er et flott sted å være når det regner i resten av Bohuslen.
Så håper jeg og de fleste andre at boltingen i Bohuslän begrenses til denne klippen på linjer som ikke kan klatres, og eventuelle helt spesielle andre klipper som tydelig er sportsklatreklipper, og at det fortsatt er konsensus om en restriktiv boltepolitikk.
Klatring i Lofoten brettes ut i internasjonale klatreblader
To av de største klatrebladene har solide presentasjoner av Lofoten over mange sider i sine sommer-numre.
Amerikanske Rock&Ice har en ti siders presentasjon med tittelen Arktisk gull, og formidler fire amerikaneres besøk sist sommer med en solid porsjon godvær. Mange fine bilder, og inkludert et besøk til Stetind.
Engelske Climb har også en nesten like solid pakke, som jeg tror inkluderer samme fotograf.
Nå har ikke Lofoten manglet på omtale tidligere, det har vel vært få andre norske klatreområder som har fått like mange fine bilder. Men så er det da også en genuin samling av hav, land og klipper - selv om jeg tror Kvaløya og flere andre områder har et minst like fantastisk tilbud for litt eksotiske klatreferier.
Ellers har det ikke manglet på omtale av norske klatremuligheter den siste tiden, siden Magnus Midtbø sine beskrivelser og bilder av Flatanger har gått rundt klatreverden.
Amerikanske Rock&Ice har en ti siders presentasjon med tittelen Arktisk gull, og formidler fire amerikaneres besøk sist sommer med en solid porsjon godvær. Mange fine bilder, og inkludert et besøk til Stetind.
Engelske Climb har også en nesten like solid pakke, som jeg tror inkluderer samme fotograf.
Nå har ikke Lofoten manglet på omtale tidligere, det har vel vært få andre norske klatreområder som har fått like mange fine bilder. Men så er det da også en genuin samling av hav, land og klipper - selv om jeg tror Kvaløya og flere andre områder har et minst like fantastisk tilbud for litt eksotiske klatreferier.
Ellers har det ikke manglet på omtale av norske klatremuligheter den siste tiden, siden Magnus Midtbø sine beskrivelser og bilder av Flatanger har gått rundt klatreverden.
tirsdag 7. juni 2011
Lær deg mer om klatretrening og konkurranser med Klatreforbundet
Klatreforbundet inviterer til seminar om treningslære, utvikling av klubber og konkurranser og barne- og ungdomsklatring. Det er lagt til helgen 20-21. august, så for de som skal dit for å følge et garantert interessant program så er det vel bare å bestille dårlig vær for å slippe å gå glipp en ellers fin helg.
Dette ser ut til å være en forlengelse av klatreforbundets satsing som ser ut til å gi endel gode resultater i form av solide juniornivåer i nordiske og internasjonale konkurranser og en generell økning av nivået i de yngste årsklassene. Så kan man diskutere om det er noen som skal ha æren for en slik utvikling, eller om det skyldes svært talentfulle og iherdige enkeltutøvere som prestererer i verdenstoppen.
Uansett:
Det er ihvertfall en utvikling i Norge som har skapt debatt i Sverige (dessverre ikke direkte lenkbar, men den står under diskusjonstråden på høyresiden). Men så har de også tradisjon for å krangle mer i Sverige på disse områdene. Der er det svenske klatreforbundet mye svakere i økonomi og resultater, og man har svært egenrådige private aktører som 8a.nu som liker å reise debatter.
Dette ser ut til å være en forlengelse av klatreforbundets satsing som ser ut til å gi endel gode resultater i form av solide juniornivåer i nordiske og internasjonale konkurranser og en generell økning av nivået i de yngste årsklassene. Så kan man diskutere om det er noen som skal ha æren for en slik utvikling, eller om det skyldes svært talentfulle og iherdige enkeltutøvere som prestererer i verdenstoppen.
Uansett:
Det er ihvertfall en utvikling i Norge som har skapt debatt i Sverige (dessverre ikke direkte lenkbar, men den står under diskusjonstråden på høyresiden). Men så har de også tradisjon for å krangle mer i Sverige på disse områdene. Der er det svenske klatreforbundet mye svakere i økonomi og resultater, og man har svært egenrådige private aktører som 8a.nu som liker å reise debatter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)