Grastveit går ny nier på Sirekrok

Der kom det enda en ny nier i helgen. Stein Gunnar Grastveit har gått ruten Dolly Dimples (grad 9) i Sirekrok. Ruta er rapport på scorecardet hans på 8a.nu

Førstebestigningen er den første harde på flere år på feltet som var den store trendklippen i siste halvdel av 90-tallet. Det finnes allerede en 9 og 9/9+ på feltet, som ligger høyt opp i Sirdal i Vest-Agder omtrent på tregrensa. Jeg har opplevd snøvær på denne tiden her har året, og tidligere (i forbindelse med sauesanking av alle ting).

Grastveit er en av de sterke rogalendingene som ikke skryter altfor høyt av klatringen, men han har blant annet klatret grad 8c i vinter i Spania og en til før det. I tillegg har han gått en 9/9+ og en håndfull niere i år i Spania og Frankrike.

Dermed ser det ut til å ha kommet to nye niere på det som nok for de fleste ser ut til å være på tampen av sesongen, med tanke på regnet meldt neste helg på Østlandet ihvertfall.

Ny nier (og Telemarks hardeste?) på Reskjem

Kong Cool (grad 9) heter førstebestigningen til Joakim Lois Sæther på sportsklippen Reskjem. Reskjem ligger mellom Notodden og Bø, og dette er den hardeste ruten både der og jeg tror også i Telemark.
Sæther er egentlig fra Fredrikstad, og debuterer vel egentlig på graden med en førstebestigning. Det er såpass sjelden at det gås nye niere, så det gjør det verd å nevne selv om graden i seg selv ikke er heite nyheter ennå.

Reskjem, inkludert dette prosjektet som er gått nå, ble utviklet for fire år siden med Runar Carlsen som primus motor (med bensinaggregat og greier, så det var et ordspill). Med støtte fra klatreforbundet ble det satt opp 18 ruter.

Føreren finnes i boken Klatreperler som Carlsen/Norges Boltefond ga ut for litt siden. Og for de som tenker seg til området, så er det mye fin klatring like ved i Bø også.

Svensker opp El Cap

Hanna Mellin og Hanna-Kajsa Fernström har klatret The Nose teknisk, og om det ikke er en verdensbegivenhet så skriver Mellin alltid fint om slike turer på bloggen sin. Hanna M har forsåvidt gjort nesa før på en endagsbestigning med Petter Restorp.

Petter og Stefan Wulf ser ut til å være på vei opp har prøvd friruten El Corazon, og det er noen bilder av dem på fotobloggen El Cap-report. De er noe spesielt som skjer når en slik fototjeneste gjør det mulig å følge en spennende friklatretur med mer eller mindre daglige bilder. Før kunne man snu og feile i all stillhet, nå løftes alle forsøk fram på den bloggen og deretter videreformidles på denne bloggen. Det er mest det fenomenet som gjør at jeg skriver om det. For på en så vanskelig rute som El Corazon er det ikke gitt at man lykkes, enten det er vanskelighetene, varme temperaturer eller regn som griper inn i klatringen. Lykke til ihvertfall.

El Corazon er en av Huber-brødrene fribestigninger på El Cap, og ble gått i 2000 med graden 9-. Den er en kombinasjon av flere ruter som starter med den kjente Salathé.

Oppdatert: Her er bloggen til Petter om forsøket.

Se Magnus vise styrke på NRK

Tirsdag 20.15 presenteres tidenes beste norske sports- og konkurranseklatrer på NRK. Her er en smakebit fra You Tube

Magnus Midtbø repeterer Nordic Flowers, Flatangers 9a-rute

"Den vakreste ruta jeg har gjort" skriver Magnus Midtbø på bloggen sin etter å ha repetert ruten Nordic Flowers, som hans gode klatrevenn Jorg Verhoeven gikk tidligere i høst. Da var det nordens hardeste rute, og den første virkelig harde ruta i Hanshelleren i Flatanger.
Med Magnus sin bestigning er dette den vanskeligste ruta gått av en nordmann i Norge, i den grad det er et jubileum.
Magnus gikk ruten rimelig raskt, og skriver at han er litt usikker på 9a-graden, men at det er ubetydelig på en så fin linje. Han jobber selv på en rute hvor han går alle flyttene, men hvor han mener han er milevis unnå å gå hele ruta.
Sammen med Said Belhais linje i Granittgrottan, som antas å være 8c+, så er dette de vanskeligste rutene i Norden. Enn så lenge.

Magnus Midtbø med ny videoklipp fra Hanshelleren i Flatanger

Det er mest borring på den siste videoen på You Tube av Magnus Midtbø fra Flatanger, laget av sponsor Mammutm, men det speiler sikkert også innsatsen så langt.

Her er også en sak på bloggen til Magnus som viser til en Mammut-artikkel om utviklingen.  

Hvis jeg har forstått det rett så er både Magnus og den spanske superklatreren Daniel Andrada i området for å utvikle feltet hvor det er varslet at noen av Europas vanskeligere klipperuter kan bli gått. Det som gjør stedet unikt er jo værbeskyttelsen, samt at det er mulig å klatre hardt i sommerhalvåret da man skal være bra tøff for å orke det lengre sør i Europa.

Svensk førstebestigning av ..... verdens rareste fjellnavn

Den svenske alpinisten Hannes Granberg har sammen med noen engelske klatrere gått nye ruter og førstebesteget topper i Kirgisistan, skriver The Alpinist.
Det er i seg selv imponerende, og en av rutene ble grader E1, som vitner om at det var litt krevende klatring og ikke bare snøvassing.
Men det som først og fremst påkaller oppmerksomheten er det utrolig tøffe navnet på den mest markante toppen de var først på: Eggmendueluek.
Kirgisistan virker som et fantastisk fjellområde med mange flotte topper og vegger, men det har vært få nordiske klatrere der opp gjennom årene.

Petter Restorp om å forsøke Zodiak i fri med Stefan Wulf

Her er bloggen til Petter Restorp om de første dagene på den knallharde storveggsruten Zodiak som han prøver å klatre i fri sammen med Stefan Wulf i en svært varme oktoberdager i Yosemite.  Det ser ut til at de har klatret et par av de vanskelige taulengdene opp til 9-, men ikke cruxtaulengden på 9 blank.
Her er min forrige blogg på forsøket fra de to supersvenskene og litt om ruta.

Og er er bloggen El Cap-report med et bilde (litt nede i bloggen) av det han bare omtaler som to "well dresset swedish women", siden han som fotograf nede i dalen vil ha tydelige klær.

Og her er Petters siste innlegg, hvor det ser ut til at varmen og vanskelighetene gjorde sitt. Imponerende støtet, som vanlig av de to svenskene.

En av verdens beste klatrere repeterer noen av Norges hardeste buldre

Denne kommer litt sent etter et innspill fra en leser, men Ethan Pringle har hatt noe som ser ut som et fint besøk på de stadig mer berømte bulderne i Sør-Trøndelag. Han har gjort tredje bestigning av Diamanten (buldregrad 8B), Fokus (8A+) på Harbak, og en håndfull andre buldre rundt grad 7C/7C+. Kilde: 8a.nu.

Han gikk også noen niere på Hell under sitt Trøndelagsbesøk.

Ethan er en av de kjente amerikanske klatrerne, med bestigninger opp til 9a+, og føyer seg inn i rekken av profilerte klatrere som har blitt skap-trøndere det siste året.

Martin Skaar Olslund forklarer hvorfor han fjernet boltene på Electric Avenue

I dette innlegget som ligger på hjemmesiden til Bohuslän klatreklubb.

Her er den første omtalen av boltefjerningen av den fineste linja i Sverige.

Her er reaksjonene til Bohusklubben i den første runden.

Her er en tråd på 8a.nu (hvis lenken er korrekt, det er litt trøblete med 8a.nu) hvor førstebestiger Henrik Bolander kommenterer saken, og det er en lengre diskusjon om fjerningen og om ruta bør være boltet eller naturlig sikret

Kult bilde av Petter Restorp og Stefan Wulf som friklatrer på Zodiak i Yosemite

De to svenske fristøterne Petter Restorp og Stefan Wulf  er her avbildet mens de forsøker å friklatre Zodiak på El Capitan. Dette er en original blogg fra en fotograf som tar bilder fra bakken av klatrere på den 900 meter høye veggen El Cap med en hestestor telelinse. Foreløpig tyder beskrivelsen på bloggen til Hanna Mellin på at det er et krevende prosjekt, selv for to av de beste i Skandinavia på dette området.

Zodiak er en av de vanskeligste frirutene på El Cap, og ble gått i fri på grad 9 av de tyske superklatrebrødrene Thomas og Alexander Huber i 2003. (De var en av Huber-brødrene som mente at han kunne kompensere for manglende rissteknikk med å være en av verdens beste friklatrere på 90-tallet (I got power to waste").

Stefan og Petter er forøvrig de eneste skandinavene som har klatret El Capitan i fri, som jeg vet om. De har gått Golden Gate (9-) og Freerider (8/8+). Og de har gått noen av de hardeste (Petter) eller minst sikrede (Stefan) naturlig sikrede rutene i Bohuslen. Petter gjorde også en av de hardeste bestigningene i første forsøk av en naturlig sikret rute på grad 9-/9 i Indian Creek i vinter.

Svensk førstebestigning i Pakistan (av tromsøværing)

Magnus Eriksson, bosatt i Tromsø, har gått en ny rute i Pakistan sammen med den svenske klatreren Martin Jakobsson. Martin har blogget om turen, og jeg må innrømme at jeg er ikke så stø på geografien til at jeg helt klarer å single ut hvilket fjell det var snakk om. Men ut fra bildene: Kul tur. Flott med klatrere som tar slike turer og prøver seg på de utallige ubestegne veggene og tildels toppene i Pakistand utenom de høyeste og mest prestisjetunge fjellene.

Magnus har en dreven klatrer som har flyttet til Tromsø for å få klatret mer, hvilket blant annet har ført til nyturer på Blåmannen i sommer. Sammen med Tromsø-kollega Thomas Meling gjorde han en flott tur på Fitzroy i vinter.

Andy Kirkpatricks fine video av soloforsøket ved Trollveggen

Denne bloggen har fulgt den engelske eventyrsklatreren Andy Kirkpatricks soloforsøk opp Suser gjennom Harryland. Forsøket endte en taulengde eller lignende under der ruten slutter halvveis opp Trollryggen, med en av de mer originale begrunnelsene for å snu (hørte barnas stemmer).

Han har laget en fin videobeskrivelse på bloggen sin, som også kan sees her:


Troll Wall from Andy Kirkpatrick on Vimeo.

Jøss, 2000 besøk på bloggen sist uke

Takk for interessen hos alle dere som leser bloggen. Denne uka var det rekord med hele 2000 besøk fra søndag til lørdag, ikke minst fordi endel svenske klatrere havnet her med nyheten om at boltene på Electric avenue var tatt bort. Det bidro også til at det for første gang kom nesten 7000 besøk i september. Siden de fleste er innom flere ganger, så var det samlede antall personer over 2000 i hele måneden.

Det er jo nesten mange til å være en liten hobbyblogg på et lite nisjeområde. Men man skal være ydmyk for alle lesere, så hvis det er noen som har noen ønsker til litt mer generelle saker så kan jeg se hva jeg finner. Det er bare å komme med innspill i kommentarfeltet. Av erfaring er det vel en litt mer tørkepreget sesong vi går inn i snart, når været ikke helt åpner for de største prestasjonene her hjemme ihvertfall. Men bare ta hensyn til at jeg er en overarbeidet mann med tre litt hypre barn, så altfor mye morro kan jeg ikke love.

Rettelse: To norske bestigninger av storvegg i Pakistan

Sånn er det med litt beskjedne vestlendinger. Ikke før jeg har rapportert om en norsk førstebestigning av  storveggen Nafees Cap  i Pakistan, så får jeg beskjed om at det er gått en linje til på den samme store veggen.
Jarle Kalland og Sindre Sæther førstebesteg en rute 50-100m til høyre for den som Wiik, Lied, Flatlandsmo og Felde gikk.
De to svært dyktige klatrerne klatret opp de 20 taulengdene med grad teknisk A2 og fri 7+. "Vart ein del "fransk-fri" opp til ca A2 og friklatring rundt 7+. På denne linja var formasjonane jevnt over større, altså mykje slitsom kaminklatring..og dermed ganske slitsom heising, skriver Jarle i en melding. De to brukte seks dager fra leiren og opp og ned, og den ble gått uten bruk av borebolter.

Nafees Cap ble mest kjent for klatrere da to av verdens bedre storveggsklatrere åpnet en ny og vanskelig rute på det som Alpinist omtaler som "massive wall". To år senere klatret et team fra Australia og New Zeeland en variant på veggen.

Fjellet ligger like ved K7 i Characusa-dalen i Hushe-regionen i Pakistan, som de siste årene har blitt kjent for mange fine mellomlange og mellomhøye topper og storvegger som har tiltrukket seg flinke alpinister fra hele verden. De norske klatrerne fikk også klatret endel fine turer under akklimatiseringen, men planene om flere og litt raskere bestigninger ble stoppet av dårlig vær.

De to klatrerne må være blant de sterkeste friklatreteamene vi har i Norge på storvegger. Sindre ble jo mer enn kjent også internasjonalt for sine imponerende fribestigninger i Trollveggen av Arch wall og franskeruta, samt diverse andre vanskelige ruter i fri på både sportsklatring og storvegger. Jarle gikk ifjor en av de vanskeligste naturlige sikrede rutene i Norge, og sammen har de blant annet klatret Blåmannen i fri i sommer.

Klatrefilmen Crackoholics fra Bohuslän skal konkurrere på filmfestival

Den svenske klatrefilmen Crackoholics som kom i fjor, har blitt antatt på Banff Mountain Film Festival i november. Det skriver Jonas Paulson, en av de to som lagde den, på sin facebookside. Jeg stoler på at han har rett, selv om det ennå ikke står på nettsiden til den store filmfestivalen, som jeg tror er den største innen friluftslivsfilmer.
Her er min lovprising av filmen, som selvsagt er dypt inhabil med tanke på at jeg får lov å være med i noen sekunder og filmen ble tatt opp i mitt favorittklatreområde.
Her er traileren.
Og her kan den bestilles

Magnus Midtbø får 5. plass i World Cup i Puurs

Nok en gang gjør Magnus Midtbø en god konkurranse.
I helgens verdenscup i Puurs i Belgia klatret han sterkt i finalen, og endte på 5. plass bare tre tak unna en 3. plass

Dermed går Magnus Midtbø mot sin klart beste sesong i verdenscupen, etter at han fikk sin første pallplass i Chamonix i sommer før han ble nummer fire i VM i Arco. Han stod over konkurransen i Kina tidligere i høst.

Vår andre mest meritterte konkurranseklatrer, Tina Johnsen Hafsaas, ble dessverre skadet under oppvarmingen i en juniorkonkurranse for et par uker siden, her er hennes bloggrapport fra i går om hvordan det går med albuen som kom ut av ledd.

Norske klatrere går ny storveggsrute i Himalaya

Helt på slutten av sesongen kommer det endelig en større bestigning fra norske klatrere. Et sterkt lag fra Romsdal har klatret en ny storvegg med 22 taulengder med vanskelig teknisk klatring opp i Pakistan. Ruta ble gått av de svært erfarne klatrerne som Odd-Roar Wiik, Ole Lied, Henki Flatlandsmo og Sigurd Felde.

Her er Odd-Roars fine blogginnlegg som kom i dag lørdag.

De klatret i 20 dager i veggen på over 20 taulengder med krevende klatring.
I hovedsak tror jeg hele denne gjengen jobber med tilkomstteknikk i Nordsjøen med base i Romsdal.

Her er en beskrivelse sendt til deres sponsor VPG i Oppdal som ble lagt ut på Facebook i går kveld: "Vi klatret vestveggen på Nafees Cap i Characusa, Pakistan. 20 dager i portaledge i mye drittvær, vi toppet veggen midt under flommen i Pakistan... Totalt 22 taulengder med klatring med alt fra himmel til helvete. Det meste teknisk av middels vanskelighetsgrad, rundt A2-A2+. Det merkelige med denne ruta var at alt var sånn halvvanskelig, ingenting lett nesten og veldig lite som var vanskelig. En veldig flott tur på mange måter, selv om lite kom gratis. Dette var et skikkelig jobbeprosjekt fra start til slutt. Vi brukte blant annet en uke på å bære utstyr opp brefallet til veggen... Toppen er på rundt 5800 meter, og veggen kanskje 800-900 meter høy. Utrolig flott vegg med masse linjer, men mange er ikke så aktuelle pga vannsig etc... Nå er vi endelig hjemme igjen mange kilo lettere...:)"

Det er en av de mer erfarne storveggsgjengene som har vært på tur i høst.
Odd-Roar Wiik har utallige førstebestigninger og repetisjoner fra Lofoten, Romsdal, Grønland Baffin Island, Patagonia Torres del Paine. Ole Lied har blant annet gått ny rute på Baffin Island med blant annet Sigurd Felde og en spennende variant på det kjente fjellet Cerro Torre i Patagonia.

Norske klatrere har tidligere førstebesteget storvegger i Himalaya: Dette er skrevet ut fra husken, så jeg skal oppdatere når jeg får bedre arbeidsforhold, og jeg tar gjerne imot innspill hvis jeg husker feil eller har glemt noe.

• Thelay Sagar i India i 1983
• Norskepilaren på Trango i 1984, da Hans Christian Dose og Finn Dæhlie omkom på returen. Den ble repetert for tre år siden.
• Trango Pulpit i 1999.
• Biacherahi i Pakistan i 1999. Trym Sæland og Stein Ivar Gravdal førstebesteg en vegg, selv om de måtte snu rett under selve toppen.
• Av andre større norske førstebestigninger er det primært mer polare storvegger som peker seg ut, med et par runder med imponerende ruter på Baffin Island og tre runder i Dronning Mauds land på Antarktis, samt flere førstebestigninger av vegger i Grønland fra flere ekspedisjoner. .

Beklager at dette innlegget er litt rotete skrevet i forhold til linjeskift, og mangler litt lenker og litt ufyllende. Det er skrevet på IPad på jobbreise i utlandet, og iPad går dårlig sammen med dette bloggsystemet. Rydder opp senere.

Andy Kirkpatrick snudde i Trollveggen etter å ha hørt barnas stemmer

Andy Kirkpatrick gjorte en imponerende innsats, men snudde litt før toppen på soloforsøket av ruten Suser gjennom Harryland, som går i kortversjonen av Trollveggen. Han trodde han var på toppen, men oppdaget at det var minst en vanskelig taulengde til. Og så hørte han plutselig stemmene til barna sine, og så kan du lese resten i det velskrevne blogginnlegget hans som viser at han har fått en ny spennende tur å fortelle om på foredragene sine.

Her er blogginnlegget jeg skrev da han var halvveis.

Og her er den første omtalen da han begynte ti dager før han sluttet.

Boltekutting i Bohuslän fordømmen av Bohuslän klätterklubb

Fjerningen av boltene på ruten Electric avenye (som du selvsagt kunne lese først her) har fått endel negative reaksjoner og noen støttemeldinger. Den lokal klubben er naturlig nok imot at enkeltpersoner på egenhånd går til et slikt skritt uten at det er klarert med førstebestigeren.
Klubben vil nå vurdere om ruten skal boltes opp på nytt.

Her er meldingen som ble lagt ut i ettermiddag:
Bultarna på Electric Avenue bortplockade



"Någon har plockat bort bultarna från Electric Avenue på Skälefjäll. Bohusläns klätterklubb anser att detta är helt oacceptabelt då varken klubben eller förstabestigaren har blivit kontaktad. Att enskilda klättrare handlar i egen sak försvårar klubbens arbete med demokrati, access, underhåll och utveckling av klättring i Bohuslän! Klubben kommer nu att diskutera händelsen och besluta om Electric Avenue ska bultas igen. "

I dokumentet beskriver klubben sin siste utgave av boltepolicyen, som ble laget etter at også andre som klatrer i området ble invitert til å si sin mening.
Policyen er i utgangspunktet beregnet på å unngå at linjer som kan klatres uten borebolter ikke blir boltet opp, og at det bør vurderes å fjerne boltene. Slik sett er fjerningen av boltene her noe som ikke direkte omfattes av policyen.

Selv om det er mange ruter og klipper hvor det kan diskuteres om det er nødvendig med bolter eller ikke, så er det ikke tilfeldig at det er i Bohuslän og på Electric Avenye at denne diskusjonen kommer sterkest. Ruta er virkelig en av de aller fineste i Norden, og har blitt en liten symbolrute på dette området fordi den nettopp viser hvordan holdningene har endret seg i disse årene. I dag hadde den ikke blitt boltet, slik jeg forstår førstebestiger Henrik Bolander. I 1995 var situasjonen en annen, hvor borebolter ikke var like kontroversielt som i dag. Slik sett har det vært en gledelig utvikling på etikk-området, ihvertfall blant de mest bevisste og dyktige klatrerne.

Boltene fjernet på Electric Avenue (9-)

Hvis jeg har forstått det rett, så er boltene fjernet på Electric avenue (grad 9-), Bohuslens mest kjente og flotteste sportsklatrerute.
Jeg har ikke sett det selv, siden været ikke akkurat har åpnet for den aller beste høsten i Bohuslän, men har fått det referert fra flere hold.
Det står også et innlegg om det på Bohusläns Klätterklubbs forum.
Jeg tror dette er første gang at bolter i Norden er blitt fjernet fra en etablert bolterute av andre enn førstebestigeren.

Ruten ble boltet og klatret av Henrik Bolander midt på 90-tallet, og har siden fått et titalls bestigninger. Det siste året er den klatret minst to ganger uten bolter, av Andreas Klarström ifjor og av Martin Skaar Olslund i sommer. Jeg får også opplyst i kommentarfeltet at Erik Heyman har gjort det.

Ruta er mulig å gå uten bolter, selv om det er partier som er litt sparsomt sikret så er den mye bedre sikret enn mange ruter. Det er også en fysisk svært krevende rute med tynne hviler opp den nesten 30 meter høye veggen. Selv om de siste 20 meterne følger et riss, så er det et tynt riss hvor det bare er få lommer å sikre i og å få seg hvile.

Det ble også en diskusjon om bolter eller naturlige sikringer ifjor på boltet linje som Magnus Midtbø kjapt klatret for et par år siden i Granittgrottan. Men der står boltene fremdeles.

Jakob Heber Norum (15) går Pump Fiction (8b+)

Jakob Heber Norum har gått Pump Fiction på klippen ved Fetsund, oppgir han på sitt scorecard på 8a.nu.
Dermed kan han være den første 15 åringen i Skandinavia som går en rute gradert 8b+ eller 9/9+. Ruta var en av de to første som etablerte graden i Norge, sammen med Tro på mirakler på Hell, da den ble gått av Martin Reimers i 1995.

Jakob gikk tidligere i år Fuego (grad 9) i Italia, og kom på fjerdeplass i Junior-VM i yngste klasse, tok nettopp andreplass i et stevne i den europeiske ungdomscupen i buldring, mens han i våres fikk tredjeplass i en tilsvarende rutekonkurranse. Tidligere, i år og før, har 15-åringer gått niergraden i sogndal og i Bergen

Det er en liten diskusjon om graden på Pump, bare for å ha nevnt det og ikke for å nedvurdere prestasjonen. Noen av de som har gått den de siste årene har stilt spørsmålstegn ved graden. Jeg syns den er hardere en mange ruter på grad 9, men har ikke gått så mange 9/9+ at jeg kan garantere noe i forhold til graden. Men så lenge den er gradert i 9/9+ er Jakob den yngste som har klatret den graden, og dermed har han markert seg kraftig på enda et område i høst.

Andy Kirkpatrick halvveis opp Trollveggen-rute

Andy Kirkpatrick er nå halvveis opp i sitt soloforsøk på den 500 meter lange ruta Suser gjennom Harryland. Ruta går i kortversjonen av Trollveggen til venstre for den etablerte delen av veggen, og er en krevende teknisk rute med både løs stein og svært tynt sikret klatring i perioder. Jeg har tidligere denne måneden blogget om forsøket hans, og om alle de andre avbrutte og til dels skadeutsatte engelske soloforsøkene. Men som varslet, så er Kirkpatrick kjent for å være et stabeis også, og tiltross for mye klaging på både det ene og det andre på bloggen så er han nå som sagt godt på vei mot toppen av ruta, som ender halvveis opp Trollryggen.

Lars Ole Gudevang onsighter 9-/9

Lars Ole Gudevang gjør en av de bedre norske onsightene med bestigningen av Los rocos di cantalos Extension (grad 9-/9) på Kalymynos. Det er hans andre onsight av den graden, og bortsett fra Magnus Midtbø og Sindre Sæther tror jeg det er en av de vanskeligere onsightene fra en norsk klatrer. (Jeg skal ikke lokke meg til å irritere enkelte med å skrive at det kanskje er beste onsight fra en småbarnsfar:))

Han klatret også en tilsvarende grad på et tidligere besøk på den greske klatreferieøya.
Ruta er gått av et titalls personer som har logget den på 8a.nu, og bare en av rapportene antyder at den er soft for graden, slik nok kan skje i enkelte klatreparadiser.

Sølv til Jakob Heber Norum i europeiske buldrecup for ungdom. 4.plass til Sandbu

Mens Tina Johnsen Hafsaas dessverre ble skadet under oppvarmingen, så gjorde Jakob Heber Norum en ny og sterk konkurranseplassering. Han fikk 2. plass i helgens buldrekonkurranse i den europeiske ungdomscupen. Jakob detlok i den yngste gutteklassen, for de som er 14-15 årsklassen.

Maria Davies Sandbu fra Trondheim fortsetter også å imponere. Hun fikk fjerdeplass i den eldste juniorklassen, og bekrefter at hun er en av de sterkeste jentene. Det er hennes beste internasjonale resultat, selv om hun også kom i finalen i Junior-VM og fikk 6. plass i en ungdomscup-konkurranse i august.

Jakob markerte seg for alvor internasjonalt da han som den store overraskelsen kom på delt andreplass i finalen i Junior-VM, men havnet på fjerde på grunn av en dårligere kvalifisering. I mai fikk han også 3. plass i den europeiske ungdomscupen på tauklatring.

Ved siden av Magnus Midtbø, Hannah Midtbø og Tina Johnsen Hafsaas er han den eneste som har vært på pallen i et internasjonalt mesterskap (utenom nordisk).

Han er også nordisk mester i sin klasse både ifjor og i år.

Og bare for å ha nevnt det: Han har også markert seg utendørs i år med sin første nier i sommer.

Her er den ferdige videoen Northern Beats fra Fosen

Nå er videoen fra Harbak og Vingsand med buldrestjernen Bernd Zangerl og våre egne toppbuldrere Therese Johansen og Torstein Eide. Den kan kjøpes fra nettstedet til den østerrikske toppklatreren (Zangerl altså).
Traileren kom på sensommeren, og blir den første rendyrkede videoen fra buldreområdene på Fosen som får stadig mer internasjonal oppmerksomhet. Videoen ble gjort sist sommer, da Zangerl blant annet klatret Propaganda, som han satte i 8B. Therese repeterte den i våres, og selv om hun i god rogalandsstil justerte graden noe ned, så ble det omtalt som en av de beste kvinnelige buldreprestasjonene.
Men tilbake til poenget: Nå er filmen her.