Dessverre har Klatre-Norge mistes enda en av sine beste og
ivrigste. Sunniva Hoel Aass ble påkjørt på sykkeltur mens hun var på hytta i
Bohuslän sist onsdag, og døde av de omfattende skadene fredag på sykehuset i
Trollhettan. Hun ble påkjørt mens hun syklet i Brodalen-området, for de som er
kjent. Hun ble 34 år.
For alle som kjenner Sunniva eller som har klatret med henne
eller møtt henne på utallige klatreturer over hele verden, så er dette selvsagt
forferdelig.Sunniva er ikke den som sier tydeligst fra om alle de
spennende rutene og veggene hun har klatret. Så selv om jeg ikke kjente henne utenom å ha klatret med henne, så har jeg ønsket å samle noe av det hun har gjort som klatrer fordi hun har gjort mye som fortjener å bli samlet og husket for ettertiden, i tillegg til det hun betydde og var for familie og venner. I samråd med familien skriver jeg også dette for å si fra til klatrere som ikke vet at hun har gått bort.
Som klatrer har Sunniva vært en av de ivrigste kvinnene til å klatre harde
storveggsruter i fri, og hadde en bestigningsliste på dette området som ikke så mange andre kan måle seg mot. Hun er også en av de få som har
gått harde ruter på naturlige sikringer, og var ellers en svært sterk klatrer.
Senest i sommer gikk hun Fjordcruise på Kjerag med Martin
Skaar Olsrud, en svært sjelden og ofte våt rute opp den bratte delen av veggen
med flere taulenger opp til grad 7+/8-.
I fjor klatret hun flere storveggsruter i Chile, blant annet
en førstebestigning av den 400 meter høye ruten Eggeskallet (grad 8) på egne
sikringer sammen med Pavel Jiradcet. Pavel
døde i fjor i en klatreulykke i Ersfjorden på Kvaløya, en av fjorårets forferdelige ulykker.
Turen gjorde at hun ødela kneet, og husker jeg ikke helt
feil så brakk hun også foten i fjor, så det er mange som har møtt henne på
klippene med krykker det siste året. Det hindret henne ikke fra å klatre, selv om det ble endel topptauklatring i Bohuslän i fjor. Det forteller også mye om viljen og staheten til å holde fast på klatringen også når det ikke er så lett å fortsette.
Hun har tidligere blant annet klatret Ultima Thule, grad 8-
på Blåmannen med Bror Ranum i 2009. Hun klatret også Presten og Storpilaren på
Vågekallen, i det jeg tror kanskje det var første kvinnelige bestigning i fri.
På naturlige sikringer har hun også blant annet klatret
Ibens bok, en stram åtter, på Ulorna i Bohuslän. Hun har også klatret en haug
med ruter opp til grad 8/8+, og mange harde kileruter på syvertallet inkludert
noen av de barskere for graden i Bohuslän. Flere av dem i første forsøk.
Rutene har hun klatret over hele verden, spesielt i Australia
hvor hun studerte i flere år, i Indian Creek i USA, New Zeeland, Spania,
Kalymnos osv osv. Det er ikke så mange andre som har vært mer dedikert til
eventyrklatring med egne sikringer og borebolter i store og små vegger de siste
årene enn henne.
Vi er mange som har klatret med Sunniva eller møtt henne på klippen, og mange har gjort det mer enn meg og kjent henne mer enn meg. Men alle vil vi sørge over at hun nå er borte.
På grunn av byråkratiske formaliteter og etterforskning av påkjørselen er det ikke avklart når begravelsen skjer i Horten. Familien vil si fra om det når det er klart.
Bildet av Sunniva over er fra Hallinden, på ruten Pekka svinger kosten. Det er tatt av Jonas Paulsson i forbindelse med kalender og boken fra området som ble laget i forbindelse med filmen Crack-a-holic.
