Et forsvar for ledelse

Hver gang New York-professoren og mediesynseren Jeff Jarvis har skrevet et viktig blogginnlegg, så dukker det opp et par-tre videreføringer fra norske mediebloggere som hiver seg på. Nå har Jarvis skrevet et nytt blogginnlegg om behovet for å kutte ut dagens redaktører. På min rss-feed ligger det allerede gode innlegg fra Hivand og den nye bloggen til Torkel Bergstøl – som jeg har tatt BI sitt masterprogram i flermedial ledelse det siste året.

Essensen i innleggene er at redaktørrollen vil bli endret, og gradvis overflødiggjort. Som vanlig ligger det mye bra ytterpunktsvurderinger fra Jarvis – som blir videreført i de norske variantene. Men jeg er uenig på noen avgjørende punkter, og tror virkeligheten ser annerledes ut i dag. (Surprise, en redaktør vil forsvare redaktørrollen. What a bomb).

Jarvis sin artikkel virker ikke helt tilpasset redaktørrollen i Norge i dag, i hvert fall ikke sett fra det flertallet som jobber i mindre og middels store medier. Den er nok litt amerikansk i sin tilnæring, hvor avisene har vært utrolig trege på nett og fremdeles har tykke lag av ledelse. Men til poenget:

1. For det første er det riktig at redaktørrollen vil endre seg:
- Effektivisering vil/bør redusere antall ledere, hvis det ikke har gjort det allerede. Det kommer nok også til å gjelde mange av de velfødde mediehusene hvor den flermediale utviklingen har skapt et nytt hoff av kanaldirigenter og kanalsjefer og utviklingsredaktører osv.
- Redaktørrollen vil endre karakter i tråd med kravene til ledelse, hvor motivering, evaluering og tilrettelegging av medarbeiderne vil overta for den gamle beordringen.
- Vi vil forhåpentligvis få en mindre hierarkisk oppbygging hvor ansvar fordeles ut i organisasjonen, med mer vekt på prosjektarbeid, team og fleksible organisasjoner. Det vil endre redaktørrollen, og kanskje også effektivisere den noe.
- Og som Jarvis skriver så vil de gode redaktørene bli digitale, og påta seg rollen med å sørge for at mediehuset blir en digital passer av lokalsamfunnet, og på ulike sett sørge for å styrke relasjonene til lokalsamfunnet.

2. Men framtidens nettfokus vil ikke redusere behovet for ledelse.
- Dagens krevende mediebrukere krever også langt mer og raskere utvikling av produktet, både i etablerte kanaler som papiravis og tv og ikke minst i det digitale landskapet. Før kunne dette skure litt mer, nå kreves det mye mer utvikling. Det skjer ikke av seg selv.
- Det er en krevende lederoppgave å utvikle papirjournalister til å bli trygge og kompetente til å publisere på flere kanaler.
- De noe yngre ansatte stiller større krav til kompetanse- og medarbeiderutvikling enn tidligere. - Når Edda har gått fra enledermodellen til toledermodellen i nesten alle de store avisene det siste året, så er det klart uttrykt at det er ut fra et lønnsomhetsperspektiv. To dedikerte ledere er mer lønnsomt enn en leder som ofte spenner for bredt.

3. Det har allerede skjedd en effektivisering av ledelse i de fleste norske medier:
En gjennomsnittlig avis i Norge har pluss/minus en håndfull redaksjonelle ledere, selv om de store lett kan stille et fotballag, inkludert reserver, hvis redaktørforeningen skulle arrangere fotballcup. Men det er unntakene. De minste har en-to-tre redaktører.
Mange steder er funksjoner slått sammen. Hos oss er det en redaktør/leder for daglig kultur, fredagskulturbilag, lørdagsmagasin og søndagsfeature. Digitallederen har det daglige ansvar for nett, tv og radio. Fredrikstad Blad og Østlandets blad er sport og kultur underlagt en redaktør, for å ta noen eksempler.
Redaktørene har også stort sett blitt mer operative, og støtteapparatet er mange steder minimert. Mange av mine redaktørkolleger i Edda skriver hele budsjettet selv inn i excel, og alle godkjenner vi alle regninger for redaksjonen.

4. Det er vanskelig å finne faglig belegg for Jarvis sin påstand:
Dette gjelder to sentrale områder:
- Ledelse av kunnskapsmedarbeidere
Det vil være mer effektivt og skape større kvalitet på produktet å ha en leder og ti journalister, enn å ha elleve journalister. Tapet av en reporter blir oppveid av mer målrettet produksjon. Det vil sannsynligvis være mer effektivt å ha to ledere for tjue reportere, enn å gjøre den ene om til reporter. Dette gjelder både i forhold til antall saker som produseres og kvaliteten på produksjonen.

Jarvis skriver at det avgjørende for nettmedier er antall saker. Altså kvantitet. Ut fra erfaringen med nettpublisering i Norge stemmer ikke dette. Når man kommer på et visst nivå i antall publiserte saker, så er det kvaliteten på sakene og ikke kvantiteten som er den avgjørende.
En dårlig sak blir ikke klikket på, en god sak som er dårlig utført kan dra tusen klikk, en godt utført sak det tredobbelte, og en klikkvinner fullt utstyrt med linker, billedserier og video drar det tidobbelte.
Den utviklingen har til nå fungert best som en lederoppgave. Å sørge for en slik verdiøkning krever mål, opplæring, påminnelse osv. Vi kan selvsagt håpe at framtidens journalister vil fikse alt dette av seg selv, fra selvledelse til kompetanseheving og utvikling. Men jeg tror jeg vil se det før jeg tror det. Vi er mennesker av kjøtt og blod.

- Uendeligheten er ikke et argument
Både Jarvis og Hivand argumentet om at nettet er uendelig stort og at det i motsetning til papiret ikke er nødvendig å ha redaktører for å presentere en redigert virkelighet. Men det endrer ikke behovet for utvelgelse og verdiøkning. Nettopp fordi tilbudet er uendelig, så er det kvaliteten på innholdet som vil skille seg ut i mengden og skape grunnlag for vekst, og ikke mengden i seg selv – selv om mengde dekning fra et område også er et kvalitetskriterium.

- Leserne vil hjelpe til å utvikle, men i liten grad sørge for å utvelgelse
Det brukes også som argumentet, både av Hivand, Jarvis og Bergstøl at leserne vil overta redaktørrollen fordi tilbakemeldingene vil utvikle kvaliteten i innhold og språk, og hele pakka med at sakene som publiseres ikke er et ferdig produkt. Her tror jeg for det første redaktørrollen blandes med redigeringsrollen, som jo har en slags redaktørtittel på engelsk: sub-editors. (For øvrig en truet yrkesgruppe ifølge gode synsere og eierne av avisen jeg leder). De aller færreste redaktører gjør slike oppgaver i dag.
Vi er mange som journalistikken framover vil bli styrket av dialog mellom samfunnet/brukerne og mediene, at gruppevisdommen vil kunne drive fram bedre journalistikk, og at medienes rolle i større grad blir å være videreformidler enn produsent.
Men det er ikke sikkert det vil redusere behovet for ledelse, bare endre det. .
Jeg håper jeg ikke blir stemplet som veldig konservativ av den grunn.