En mulighet for Drammens-kirkene

Det ligger noen nye muligheter for Drammen og Den norske kirke når en ny prost skal utnevnes av Trond Giske og regjeringen i løpet av høsten. Men det krever en prost som kan fylle denne lederrollen for byens prester på flere områder enn det har vært tradisjon for.

Prosten har i seg selv en litt smal funksjon mellom biskopen og sogneprestene. Det er et lite synlig mellomledd i en til tider komplisert organisering av kirken som både er geistlig og folkelig, statlig og kommunal.

Drammen trenger nå en synlig og samlende representant for kirken. Biskop Laila Riksaasen Dahl er en spennende biskop, men det er overraskende langt fra Drammen til bispegården i Tønsberg. Det har bygd seg opp et behov for en tilstedeværende kirkeleder som må vise om Den norske kirke klarer å være viktig og relevant i byen. Det er ingen selvfølge. Dette gjelder selvsagt først og fremst alle som hører hjemme i statskirken. Men selv om man ikke deler denne troen, har samfunnet godt av omtanken og verdiutfordringen en levende kirke bør tilføre byen.

Denne utfordringen er like viktig som prostens arbeidsinstruks om å være administrerende leder for prestene, selv om det er viktig nok i seg selv for å hjelpe menighetene rundt om i byen til å fungere bra.

I tillegg har byen et mangfold av menigheter og religioner. Det bør kreve en prost som er levende engasjert i å samle de ulike kirkesamfunnene, og skape god dialog mellom de ulike religionene i byen. Som landets nest største innvandrerby bør det være en selvsagt oppgave, men det er en utfordring å gjennomføre det i hverdagen mellom festtalene.

Utnevnelsen av prosten er en lukket prosess sammenlignet med bispeutnevnelser. Derfor er det litt uklart hvem som ligger best an. Det er flere sterke kandidater. Det vil være en fordel om byens nye prost har med seg spennende tanker og erfaringer utenfra som kan berike Drammen, men samtidig vil bo og virke aktivt i byen.
Leder i Drammens Tidende, tirsdag 23. september