Kong Harald holdt en aktuell nyttårstale for Drammen. Det gjaldt på flere områder, som rus og faren for at høye krav fører til sykdom. Men spesielt for Drammen var hans bekymring for hvordan vi følger opp menneskerettighetene i praksis: “Det bekymrer meg at mennesker i vårt eget land fremdeles blir forskjellsbehandlet på grunn av hudfarge”, sa kongen og tok opp hvordan dette er aktuelt på noen av de mest sentrale områdene i livet.
Kong Haralds utfordring treffer Drammen spesielt, siden vi etter Oslo er den byen som har det største mangfold når det gjelder innbyggere fra ulike nasjoner og religioner. Nå er det ikke den åpenbare forskjellsbehandlingen som er den største utfordringen, og vi har et bra utgangspunkt med få konflikter i det daglige. Men forskjellene fins i Drammen, både i forhold til levekår, om man har jobb og hva slags jobb man får, og andre forhold som avgjør hvor tett hver enkelt er i samfunnet. Både i barnevernet og på sosialstøtten merkes det at utfordringene som noen har med å få innpass i samfunnet kan føres videre til en ny generasjon.
Vi må håpe på at noen av tiltakene som er underveis vil virke bra. Satsingen på skolen gjør det lettere å gi alle det samme utgangspunktet. Opprustningen av Fjell vil være et bidrag i forhold til å skape et bedre bomiljø i et av de områdene som har det dårligste utgangspunktet nå. Kanskje kan det nye dialogforumet også bidra, selv om det er en utfordring å få slike organ til å fungere i hverdagen. I hverdagen ligger det også et ansvar på hver enkelt i å gjøre byen mindre todelt. Derfor er kongens oppfordring aktuell for oss alle.
Kong Harald har et godt poeng i at det “heldigvis gjøres mye viktig arbeid for å bygge ned skillene”. Det ser vi her, og i praksis er det mye som endrer seg i den yngre generasjonen. Mange eldre kan godt følge kongens oppfordring om “å lære av de yngre” her. På dette området er kongen en person å regne med fordi han offisielt sett er å regne som en annengenerasjons innvandrer. Den offisielle definisjonen er en person med en utenlandsfødt foreldre.
Leder i Drammens Tidende, 2. januar 2008
Forskjellene finnes vel så lenge vi ser på "oss" og "dem"(les: innvandrere) som annerledes. Vi må inkludere alle i hverdagen vår og slutte å gi skylden for det som ikke fungerer på dem som har annen hudfarge og religion. Så lenge vi definerer forskjeller som annerledeshet, opprettholder vi skillene mellom "oss" og "dem", og da fortsetter vi å ekskludere. Fint å trekke linjer til Drammen her.
SvarSlett