Hva er norges beste klatrekommuner. Lier ligger på pallplass når det gjelder sportsklatring, målt i de vanskeligste gradene. Det er ihvertfall posisjonen etter at Stian Christoffersen reførstebesteg Lierpillaren direkte på Bergflødt og graderte den 9/9+ for halvannen uke siden. Øyvind Ville Sæther gikk den i fjor, men med en liten stein å hoppe fra og de første tre boltene preklippet.
Det ble den tredje ruten av den graden i Lier. De to andre er Draumkvedet til Leif Henning Broch Johnsen og Latvia som jeg gikk rundt 2002 (og som jeg ærlig talt må innrømme at jeg er usikker på graden på). Begge ligger på Damtjern. I tillegg kommer to niere til på Damtjern og to niere til på Bergflødt.
Det er bare to andre kommuner i Norge som kan måle seg eller overgå det, så sant denne listen ikke er helt på jordet (selv om et par av de nyeste mangler). I Stjørdal har alle de sterke trønderne Hell-klippen, og der finnes det en 9+ og tre ruter gradert 9/9+. Samt en hel del niere. Det var her en av norges to første rute av denne graden, Tro på mirakler, ble gått av Pål Reiten. Det skjedde i 1995, samtidig som Martin Reimers gikk Pump Fiction på Fetsund. Den sistnevnte blir stadig vekk utfordret på graden, kanskje med rette selv om jeg må innrømme at jeg slet en stund med den.
Og i Bergen ligger den bratte alltid tørre Loddefjord med tre ruter gradert 9/9+, alle gått av Romsdalens store sønn Sindre Sæther da han studerte og klatret alt han kom over i noen år. Ifølge bkk.no-sidene er det også syv ruter gradert ni.
I forbifarten finner jeg ingen andre steder med så høy konsentrasjon av de vanskeligere sportsklatrerutene.
En annen kandidat er Sirdal, hvor Robert Caspersen har gått norges første 9+ med Fryktelig i tvil på Planet Ø og Kaleidoskop (gradert 9/9+) på Sirikrok.
Og på Myggveggen i Sogn og Fjordane har Magnus Midtbøe gått to 9/9+.
Det er kanskje sært å måle slikt, men når bloggen heter Drammensgranitt og Bergflødt og Damtjern ligger noen minutter unna med bil (men i hverdagen dessverre ganske uoppnåelig) så er det kanskje verdt en reflesjon og litt patriotisk omtale.
Selvsagt er det andre steder med mye mer klatring, som for eksempel Romsdal. Men nå snakker vi altså de hardest graderte rutene siden det altså er gått en ny hard en på Bergflødt.
De to feltene som har disse rutene i Lier er spesielle på hver sin måte. Damtjern var feltet hvor sportsklatringen i Norge fikk sin første 8+ i 1986 med Stive Dempere, og sin første nier to år senere med Per Hustads Maraton. (I mellomtiden hadde Håkon Hansen introdusert niertallet med sin bestigning av Stimulator 9- eller 9-/9 på Dale i Sandnes, uten at det helt ble anerkjent før i senere år og først nylig fikk den sin andrebestigning). Damtjern er et av de store klatrefeltene i Norge i forhold til historie og grad, og har vel et søttitalls ruter med mye kompromissløs klatring på tynne lister.
Bergflødt er et litt annet felt, med mange fantastiske linjer på åtter og niertallet som er opptil 40 meter lange og både pumpende og tynne. Det ble først utviklet litt tidlig på nittitallet, men var nesten ikke besøkt før på starten av 2000-tallet da de leste harde rutene ble gått av Robert Caspersen, Leif Henning Broch Hohnsen og Torkel Røisli. Flere av linjene her er blant de fineste i Norge for sin grad.
Lierpillaren har lenge vært et prosjekt, et kort opptak opp en pillar som starter med et solid hopp til noen tynne lister, og deretter svært tynt opp til den en allerede etablert rute som kommer inn fra siden og deretter et tjuetalls meter grei klatring gradert 9- til topps. Øyvind Sæther gikk som sagt ruten i fjor og graderte den ni. Når den nå ble gått uten hopp, og den vanskeligste bevegelsen på ruten er å klippe den tredje bolten, så er den i praksis etablert som en ny rute. Det kan diskuteres, og det blir gjort, om det er naturlig å utnevne nye bestigere hver gang ruten blir gått i bedre stil. Den diskusjonen kaster ikke jeg meg på. Uansett var det morsomt med en så spektakulær linje gått i god stil.
Ellers har Bergflødt også fått hull på et annet gammelt prosjekt i sommer. Klaus Øiseth fikk gått det gamle prosjektet Pil , gradert 9-/9. Det er, som navnet tilsier, direktestarten på Pil og bue. Det er et gammel Håkon Hansen prosjekt som er prøvd av flere. Det er dessverre skjemmet av at det er laget et tak på ruten, men selvsagt ikke av Klaus, på den veldig buldrete starten. I dag er det en selvfølge at man ikke gjør slikt. Klaus jobber med et nytt prosjekt hvor denne direktestarten går rett inn i en veldig hard og i mine øyne undergraderte ruten Rekyl (9-). Tilsammen bør det bli 9, om ikke et hakk hardere enn det også.
Det er uansett en fantastisk klippe som det er en gåte at ikke flere klatrere oppsøker, selv om jeg innser at en inngangsgrad på 8- på det meste unntatt en oppvarmingsrute gjør at det aldri blir noe folkeklippe. Men samtidig har det nesten bare vært gamle travere på de siste to besøkene jeg har hatt i september, og det å være der igjen med en Landmark og en Nilsen og en Øiseth føltes nesten som å bli satt nesten ti år tilbake i tid (bortsett fra at pumpen var kraftig redusert i mellomtiden).
Ok, nok prat. Det er på tide med en liten kjellertur for å se om det er mulig å ha noe å gjøre der til neste besøk.
mandag 21. september 2009
søndag 20. september 2009
Imponerende sølv - og juniorgenerasjon
Hannah Midtbøe viser igjen at hun er et av de større klatretalentene med å ta sølv i helgens europeiske ungdomscup, rett bak Charlotte Durif som er en av tidenes beste kvinneklatrere.
I noen år har det vært mye storebror Magnus sine prestasjoner som har preget norsk konkurranseklatring. Lillesøster Hannah endret på det da hun tok bronsje i buldre-EM for et år siden, og en fjerde og femteplass i ungdomscupen.
I år etablerer hun seg ytterligere, med en femteplass sist helg og nå sølv. Det ble også sølv i nordisk, som hun vant i fjor, bak svenskenes veldig gode ruteklatrer
Hun er heller ikke alene.
I kvinneklassen tok Tina Johansen Hafsaas en tiendeplass. Ikke helt i toppen, men klart et skritt i riktig retning og et tegn på at sommerens imponerende bestigning av 8+ i første forsøk ikke var et enkelttilfelle.
Tomas Tobiassen tok en syvendeplass i juniorklassen. Det er også en framgang, og han tok en sjetteplass i nordisk for noen uker siden.
Ellers er det selvsagt ingen grunn til å la være å nevne Magnus Midtbøes prestasjoner. Det er lett å bli bortskjemt av det han gjør. Sist helg ble han nummer to og fire (delt) i to av konkurransene i Durango rock master i Spania, som inkluderte de fleste av de beste. Helgen før vant han som vanlig nordisk mesterskap. Det ble også en 7. og 9. plass i de to siste verdenscupene.
Legg på en bestigning av Los Inconformistas gradet 9a i Rodellar og en 8c+ i Frankrike i august, så er det rett og slett enestående.
Vel, det var vel en liten oversikt over de unge og lovende sine fantastiske klatreliv. Selv ble det en tur i kjelleren i dag da det begynte å regne da det var på tide å spa fram et par timer for å dra på Bergflødt. Men slik er livet.
I noen år har det vært mye storebror Magnus sine prestasjoner som har preget norsk konkurranseklatring. Lillesøster Hannah endret på det da hun tok bronsje i buldre-EM for et år siden, og en fjerde og femteplass i ungdomscupen.
I år etablerer hun seg ytterligere, med en femteplass sist helg og nå sølv. Det ble også sølv i nordisk, som hun vant i fjor, bak svenskenes veldig gode ruteklatrer
Hun er heller ikke alene.
I kvinneklassen tok Tina Johansen Hafsaas en tiendeplass. Ikke helt i toppen, men klart et skritt i riktig retning og et tegn på at sommerens imponerende bestigning av 8+ i første forsøk ikke var et enkelttilfelle.
Tomas Tobiassen tok en syvendeplass i juniorklassen. Det er også en framgang, og han tok en sjetteplass i nordisk for noen uker siden.
Ellers er det selvsagt ingen grunn til å la være å nevne Magnus Midtbøes prestasjoner. Det er lett å bli bortskjemt av det han gjør. Sist helg ble han nummer to og fire (delt) i to av konkurransene i Durango rock master i Spania, som inkluderte de fleste av de beste. Helgen før vant han som vanlig nordisk mesterskap. Det ble også en 7. og 9. plass i de to siste verdenscupene.
Legg på en bestigning av Los Inconformistas gradet 9a i Rodellar og en 8c+ i Frankrike i august, så er det rett og slett enestående.
Vel, det var vel en liten oversikt over de unge og lovende sine fantastiske klatreliv. Selv ble det en tur i kjelleren i dag da det begynte å regne da det var på tide å spa fram et par timer for å dra på Bergflødt. Men slik er livet.
søndag 2. august 2009
Tilbake i skogen - nytt buldrefelt ved Drammen
Da er hverdagen her igjen hjemme i Drammen. Granitten er noen hakk grovere, steinene litt mindre og færre, men det er tross Drammensgranitten vi skal leve med i hverdagen.
en har mye bra å by på når det gjelder klipper, men for buldring er det ikke det helt store. Men det dukker opp noe nytt her og der. Og på en rolig søndag er det mye lettere å kombinere buldring og barn enn tauklatring og tre barn.
Etter en måned i Bohuslen ble siste feriedag brukt sammen med tre barn og en venninne av Iris i et nytt område i skogen mellom Åssiden og Solbergelva. Her klatres det allerede på noen store steiner under Solbergåsen, og litt bortenfor Aronsløypa i Drammen ligger det også et trettitalls buldre. Mellom disse etablerte områdene her er det i ferd med å bli utviklet et nytt område. Fra parkeringen ved SOlbergåsen, bak spinneriet, er det bare fem minutter å gå til den første av fem sektorer. Der ventet Harald Østerbø, som også her er den ivrigste utvikleren. Like ved veien var det en håndfull buldre. De er nok litt vertikale og krimpete til å engasjere de største buldrefantastene, men hyggelig nok for oss som bor her. Barna prøvde seg litt på de enklere, eller bare lekte i området. Harald har gått en teknisk krevende og kjip sak rundt 6c, og jeg fikk gått en litt lang catch som kanskje er litt lettere.
Chad Stokes var der også med sine tre barn, og han lager fører og fikk tatt bilder som sikkert blir tilgjengelig på www.dkk.no etterhvert. Vi besøkte også to andre sektorer som gir litt brattere og mer variert klatring litt lengre opp og inn i skogen. På sektor tre (jfr føreren som kommer) har Harald gått en fin egg/overheng, og jeg fikk flashet en flott linje til som går inn fra den andre siden (6C?).
På den øverste sektoren (fire) er det et stort overheng med noen fine linjer på litt vel ru granitt, men de to prosjektene der er flotte og en hard linje med litt for tøff uttopping til at jeg tok sjansen med råtten ankel og fire barn rett under. Blir hardt. Her er det også endel lettere linjer for de som vil pusse. Og det er et fint sted litt høyt opp i lia.
Fin dag.
en har mye bra å by på når det gjelder klipper, men for buldring er det ikke det helt store. Men det dukker opp noe nytt her og der. Og på en rolig søndag er det mye lettere å kombinere buldring og barn enn tauklatring og tre barn.
Etter en måned i Bohuslen ble siste feriedag brukt sammen med tre barn og en venninne av Iris i et nytt område i skogen mellom Åssiden og Solbergelva. Her klatres det allerede på noen store steiner under Solbergåsen, og litt bortenfor Aronsløypa i Drammen ligger det også et trettitalls buldre. Mellom disse etablerte områdene her er det i ferd med å bli utviklet et nytt område. Fra parkeringen ved SOlbergåsen, bak spinneriet, er det bare fem minutter å gå til den første av fem sektorer. Der ventet Harald Østerbø, som også her er den ivrigste utvikleren. Like ved veien var det en håndfull buldre. De er nok litt vertikale og krimpete til å engasjere de største buldrefantastene, men hyggelig nok for oss som bor her. Barna prøvde seg litt på de enklere, eller bare lekte i området. Harald har gått en teknisk krevende og kjip sak rundt 6c, og jeg fikk gått en litt lang catch som kanskje er litt lettere.
Chad Stokes var der også med sine tre barn, og han lager fører og fikk tatt bilder som sikkert blir tilgjengelig på www.dkk.no etterhvert. Vi besøkte også to andre sektorer som gir litt brattere og mer variert klatring litt lengre opp og inn i skogen. På sektor tre (jfr føreren som kommer) har Harald gått en fin egg/overheng, og jeg fikk flashet en flott linje til som går inn fra den andre siden (6C?).
På den øverste sektoren (fire) er det et stort overheng med noen fine linjer på litt vel ru granitt, men de to prosjektene der er flotte og en hard linje med litt for tøff uttopping til at jeg tok sjansen med råtten ankel og fire barn rett under. Blir hardt. Her er det også endel lettere linjer for de som vil pusse. Og det er et fint sted litt høyt opp i lia.
Fin dag.
torsdag 23. juli 2009
Ny sommer, ny klippe - derfor er Bohuslen (Bohuslän) best
Bohuslen er utrolig. Enda en sommer har vi en helt fantastisk klippe helt for oss selv, midt i et av de mer besøkte klatreområdene i Norden.
Det er mange årsaker til at vi for femte sommer på rad brenner av hele sommerferien på hytta vår i Bohuslen. En, av mange årsaker er selv etter flere tiår med klatring finner vi nye ukjente vegger kan førstebestige nye ruter av aller høyeste kvalitet.
Mørkets hjerte
Sommerens klippe for et par av oss hyttefamilier heter Mørkets hjerte.Det er et fantastisk sted som ligger i mørke skogen på en østvendt vegg som i tillegg er ganske overhengende og har fine risslinjer. Så det er mørkt der, men også veldig hjertelig med åpen mosebunn mellom grantrærne, et nydelig lys gjennom trekronene og fine former på steinen.
For et par dager siden fikk jeg klatret den første ruten der, ”Kongo”. Jeg tror graden er 8+, . og den holder høy kvalitet fra det første harde cruxet rett over bakken og de 10-12 metrene som følger med tung rissklatring.
Jeg ble positivt overrasket selv over at det gikk, for de siste par årene har det vært litt for lite klatring siden Trym ble født og vi flyttet til en by uten klatresenter og en litt mer krevende jobb. Men et par uker med bra trening i Bohuslen, og sammenligning med andre ruter her gjør at jeg tror det er en grad som står seg.
Det er flere fine linjer som kommer til å gjøre dette til et nytt flott tilskudd til Bohuslens klippesamling. Som så ofte før er det Jan Pålsgård som har funnet feltet, slik det gjerne har vært før med Høgberget, Granittgrottan (som han fant litt før Jens Larsson begynte å utvikle det), Sparød osv. Han fant det forresten på vei hjem fra en annen bratt vegg som ikke var så lovende for klatring som den først kunne virke, men som også vil gi noen fine ruter. Og det ligger en ny råbratt klippe like ved som sikkert krever borebolter – og som dermed ikke er så interessant for oss.
Flere av de fine linjene på Mørkets hjerte kan bli klatret i sommer. Jappes datter Christina har lagt beslag på en knall rute til venstre for den jeg gikk, ekteparet Jappe og Ulrika Tiegs går den fine 7+ til venstre, og Christinas kjæreste Øystein Krydsby Johnsen har pusset fram den neste flotte og harde linja. Jappe og Uliss har et par linjer til, og jeg håper at enda en veldig bratt og sannsynligvis hard linje a) tørker, b) jeg får pusset den fram og c) tid til å klatre den. Så med unntak av meg er klippen så langt nesten et familieforetakende.
Jappe og Uliss er for øvrig omtrent som fastboende å regne fordi de er på stugan sin nesten hver eneste helg. Sammen har de utviklet mange av de fine klippene som bare har gjort Bohuslen bedre og bedre som klatreområde for alle som verdsetter fine granittlinjer som er naturlig sikret.
Hensikten med denne bloggposten er likevel å skrive varmt om dette området hvor det altså er mulig å finne nye klipper for den som leter og er interessert. Hver sesong har nesten gitt en ny klippe. Jeg går nesten litt i surr på hvem som har kommet når.
Perleporten og Høgberget
Vi hadde Perleporten (fordi klippen er en liten perle som for meg danner inngangsporten til paradis når jeg kjører mot de andre klippene), innerst i Åbyfjorden. Sikkert sett av klatrere i 20 år. For 4-5 år siden begynte vi å gå rutene der. Det ble klasseruter, fra Jappes Styx på syvertallet og så oppover gradene til ”Dags at deklarera”, som vel er min hardeste førstebestigning på naturlige sikringer.
Den siste fikk for øvrig endelig en repetisjon sist uke av Scott Mooney og Robin Dahlberg. De fant en litt bedre sekvens, og i fellesskap ble vi enige om at den nå er gradert 8+. Uansett, disse perlene har knapt blitt klatret på siden de ble gått for første gang. Ufattelig.
Høgberget ble utviklet nesten parallelt. Det er en 150 meter bred vegg og opptil 25 meter høy med morsom klatring på riss og hull. Etter en del innsats gjennom et par somre har det blitt en av de klasseklippe med et tjuetalls morsomme ruter opp til grad 8, og med opptil 25 meter klatring. Anmarsjen er to meter, og det ligger 150 meter fra asfaltveien. Det lå bare halvannen kilometer fra Hallinden, som jo er en av de mer besøkte og fineste klippene i området.
Sparød er det mer forståelig ikke var klatret på før Jappe fant den på den årlige Soteleden eventyrsmarathon. Det ligger litt utenfor allfarvei, litt bak Bovallstrand. Men nå er det nå like fullt en håndfull ruter fra grad 6 og til 8-, etter at Ann-Sofie gikk den siste i våres. Alle rutene er klasseruter.
Sjøvegg og falk
Selv har jeg forundret meg over å ha sjøveggen på Ulorna omtrent helt for meg selv. Den er nok et eventyr: 200 meter lang, opptil 35 meter høy, stuper ned i sjøen bortsett fra den fine hylla det går an å fire seg ned på ved sjøkanten. Derfra går det flotte ruter opp riss, diedre og overheng, fra grad 6- til foreløpig åtte.
I år er det falk som hekker der, slike år er det bare å vente til slutten av juli før det bare er å fine seg nye linjer som kan renses for lav og steiner og så klatres.
Dette skjer altså rett ved Ulorna, som er blitt et veldig kjent klatrefelt med noen litt harde ruter i verdensklasse.
Selvsagt er vi ikke alene om å ha alt dette for oss selv. Det er mange dyktige svenske klatrere som har gått fine og ikke minst harde og støtende linjer de siste årene. Og for noen år siden stod jo Torkel Røisli alene for over halvparten av førstebestigningene i området. Men det er allikevel såpass få som er opptatt av å finne nye steder og linjer at det ikke akkurat er kø på de nye ugåtte linjene. Det er for så vidt bare fint for oss som liker å gå nye ruter, men som har opptil flere barn og derfor ikke vil eller kan bruke all vår tid på å pusse fram og gå disse linjene.
Særlig når vi har hele området for oss selv nesten hele sommeren. Pussig nok er det bare noen maihelger hvor dette området er populært, tiltross for fine forhold også gjennom sommeren bare man vet hvor man skal dra.
En litt annen historie: Granittgrotten
Til slutt litt om en klippe som skiller seg ut litt fra de andre som er utviklet de siste årene: Granittgrottan. Den ligger i nærheten av før nevnte Høgberget, men er motsatsen på alle måter. Der har Jens Larsson, som står bak verdens største klatrenettsted 8A.nu, med litt hjelp av andre, lagt ned en formidabel dugnadsinnsats. Takket være fotos, mye markedsføring og harde ruter, blant annet Sveriges første 8c-rute, har det blitt et kjent sted. Men det skiller seg ut ved å være tungt tilrettelagt med borebolter, gress er sådd under klippen osv. Det er et par naturlige linjer der, som Jappe og Øystein K. Johnsen rakk å gå før det meste ble boltetopp.
De to stilene
Her møtes to ulike stiler som lett kan havne i konflikt med hverandre. Jeg ønsker sterkt at Bohuslen skal holde på sin tradisjonelle stil hvor det ikke klatres med borebolter, med noen unntak som defineres av klatreklubben og stort sett respekteres. Dette utfordres i grotten. De fleste rutene kan ikke gås med naturlige sikringer, og stedet er mer en sportsklatreklippe enn noe annet. Så det er naturlig å bolte opp mange av rutene der. Så er det noen linjer jeg syns skulle stått igjen som utfordringer for neste generasjons kileklatrere, men det er en annen historie. Og jeg setter stor pris på stedet og jobben som er gjort, særlig når det regner og det kanskje er det eneste brukbare stedet å klatre på denne siden av vannskillet.
Så kan vi heller være saklig uenige om hvor mye det egentlig skal boltes opp når det lar seg gjøre å klatre rutene uten faste installasjoner i klippen. Det er litt konflikt knyttet til det rundt Granittgrotten, men det viktige for meg er at grotten blir et unntak og at disse framgangsmåtene ikke sprer seg til andre klipper her. For det vil alltid være noen som mener at de trengs å boltes på en rute, tiltross for at de fleste linjene fint lar seg sikre her uten slike inngrep. Men da er jeg inne i en boltedebatt som hører hjemme i en annen bloggpost.
(Denne posten mangler litt lenker og annet snacks, men litt ustabilt mobilt bredbånd gjør at det blir en veldig rett fram-tekst)
Det er mange årsaker til at vi for femte sommer på rad brenner av hele sommerferien på hytta vår i Bohuslen. En, av mange årsaker er selv etter flere tiår med klatring finner vi nye ukjente vegger kan førstebestige nye ruter av aller høyeste kvalitet.
Mørkets hjerte
Sommerens klippe for et par av oss hyttefamilier heter Mørkets hjerte.Det er et fantastisk sted som ligger i mørke skogen på en østvendt vegg som i tillegg er ganske overhengende og har fine risslinjer. Så det er mørkt der, men også veldig hjertelig med åpen mosebunn mellom grantrærne, et nydelig lys gjennom trekronene og fine former på steinen.
For et par dager siden fikk jeg klatret den første ruten der, ”Kongo”. Jeg tror graden er 8+, . og den holder høy kvalitet fra det første harde cruxet rett over bakken og de 10-12 metrene som følger med tung rissklatring.
Jeg ble positivt overrasket selv over at det gikk, for de siste par årene har det vært litt for lite klatring siden Trym ble født og vi flyttet til en by uten klatresenter og en litt mer krevende jobb. Men et par uker med bra trening i Bohuslen, og sammenligning med andre ruter her gjør at jeg tror det er en grad som står seg.
Det er flere fine linjer som kommer til å gjøre dette til et nytt flott tilskudd til Bohuslens klippesamling. Som så ofte før er det Jan Pålsgård som har funnet feltet, slik det gjerne har vært før med Høgberget, Granittgrottan (som han fant litt før Jens Larsson begynte å utvikle det), Sparød osv. Han fant det forresten på vei hjem fra en annen bratt vegg som ikke var så lovende for klatring som den først kunne virke, men som også vil gi noen fine ruter. Og det ligger en ny råbratt klippe like ved som sikkert krever borebolter – og som dermed ikke er så interessant for oss.
Flere av de fine linjene på Mørkets hjerte kan bli klatret i sommer. Jappes datter Christina har lagt beslag på en knall rute til venstre for den jeg gikk, ekteparet Jappe og Ulrika Tiegs går den fine 7+ til venstre, og Christinas kjæreste Øystein Krydsby Johnsen har pusset fram den neste flotte og harde linja. Jappe og Uliss har et par linjer til, og jeg håper at enda en veldig bratt og sannsynligvis hard linje a) tørker, b) jeg får pusset den fram og c) tid til å klatre den. Så med unntak av meg er klippen så langt nesten et familieforetakende.
Jappe og Uliss er for øvrig omtrent som fastboende å regne fordi de er på stugan sin nesten hver eneste helg. Sammen har de utviklet mange av de fine klippene som bare har gjort Bohuslen bedre og bedre som klatreområde for alle som verdsetter fine granittlinjer som er naturlig sikret.
Hensikten med denne bloggposten er likevel å skrive varmt om dette området hvor det altså er mulig å finne nye klipper for den som leter og er interessert. Hver sesong har nesten gitt en ny klippe. Jeg går nesten litt i surr på hvem som har kommet når.
Perleporten og Høgberget
Vi hadde Perleporten (fordi klippen er en liten perle som for meg danner inngangsporten til paradis når jeg kjører mot de andre klippene), innerst i Åbyfjorden. Sikkert sett av klatrere i 20 år. For 4-5 år siden begynte vi å gå rutene der. Det ble klasseruter, fra Jappes Styx på syvertallet og så oppover gradene til ”Dags at deklarera”, som vel er min hardeste førstebestigning på naturlige sikringer.
Den siste fikk for øvrig endelig en repetisjon sist uke av Scott Mooney og Robin Dahlberg. De fant en litt bedre sekvens, og i fellesskap ble vi enige om at den nå er gradert 8+. Uansett, disse perlene har knapt blitt klatret på siden de ble gått for første gang. Ufattelig.
Høgberget ble utviklet nesten parallelt. Det er en 150 meter bred vegg og opptil 25 meter høy med morsom klatring på riss og hull. Etter en del innsats gjennom et par somre har det blitt en av de klasseklippe med et tjuetalls morsomme ruter opp til grad 8, og med opptil 25 meter klatring. Anmarsjen er to meter, og det ligger 150 meter fra asfaltveien. Det lå bare halvannen kilometer fra Hallinden, som jo er en av de mer besøkte og fineste klippene i området.
Sparød er det mer forståelig ikke var klatret på før Jappe fant den på den årlige Soteleden eventyrsmarathon. Det ligger litt utenfor allfarvei, litt bak Bovallstrand. Men nå er det nå like fullt en håndfull ruter fra grad 6 og til 8-, etter at Ann-Sofie gikk den siste i våres. Alle rutene er klasseruter.
Sjøvegg og falk
Selv har jeg forundret meg over å ha sjøveggen på Ulorna omtrent helt for meg selv. Den er nok et eventyr: 200 meter lang, opptil 35 meter høy, stuper ned i sjøen bortsett fra den fine hylla det går an å fire seg ned på ved sjøkanten. Derfra går det flotte ruter opp riss, diedre og overheng, fra grad 6- til foreløpig åtte.
I år er det falk som hekker der, slike år er det bare å vente til slutten av juli før det bare er å fine seg nye linjer som kan renses for lav og steiner og så klatres.
Dette skjer altså rett ved Ulorna, som er blitt et veldig kjent klatrefelt med noen litt harde ruter i verdensklasse.
Selvsagt er vi ikke alene om å ha alt dette for oss selv. Det er mange dyktige svenske klatrere som har gått fine og ikke minst harde og støtende linjer de siste årene. Og for noen år siden stod jo Torkel Røisli alene for over halvparten av førstebestigningene i området. Men det er allikevel såpass få som er opptatt av å finne nye steder og linjer at det ikke akkurat er kø på de nye ugåtte linjene. Det er for så vidt bare fint for oss som liker å gå nye ruter, men som har opptil flere barn og derfor ikke vil eller kan bruke all vår tid på å pusse fram og gå disse linjene.
Særlig når vi har hele området for oss selv nesten hele sommeren. Pussig nok er det bare noen maihelger hvor dette området er populært, tiltross for fine forhold også gjennom sommeren bare man vet hvor man skal dra.
En litt annen historie: Granittgrotten
Til slutt litt om en klippe som skiller seg ut litt fra de andre som er utviklet de siste årene: Granittgrottan. Den ligger i nærheten av før nevnte Høgberget, men er motsatsen på alle måter. Der har Jens Larsson, som står bak verdens største klatrenettsted 8A.nu, med litt hjelp av andre, lagt ned en formidabel dugnadsinnsats. Takket være fotos, mye markedsføring og harde ruter, blant annet Sveriges første 8c-rute, har det blitt et kjent sted. Men det skiller seg ut ved å være tungt tilrettelagt med borebolter, gress er sådd under klippen osv. Det er et par naturlige linjer der, som Jappe og Øystein K. Johnsen rakk å gå før det meste ble boltetopp.
De to stilene
Her møtes to ulike stiler som lett kan havne i konflikt med hverandre. Jeg ønsker sterkt at Bohuslen skal holde på sin tradisjonelle stil hvor det ikke klatres med borebolter, med noen unntak som defineres av klatreklubben og stort sett respekteres. Dette utfordres i grotten. De fleste rutene kan ikke gås med naturlige sikringer, og stedet er mer en sportsklatreklippe enn noe annet. Så det er naturlig å bolte opp mange av rutene der. Så er det noen linjer jeg syns skulle stått igjen som utfordringer for neste generasjons kileklatrere, men det er en annen historie. Og jeg setter stor pris på stedet og jobben som er gjort, særlig når det regner og det kanskje er det eneste brukbare stedet å klatre på denne siden av vannskillet.
Så kan vi heller være saklig uenige om hvor mye det egentlig skal boltes opp når det lar seg gjøre å klatre rutene uten faste installasjoner i klippen. Det er litt konflikt knyttet til det rundt Granittgrotten, men det viktige for meg er at grotten blir et unntak og at disse framgangsmåtene ikke sprer seg til andre klipper her. For det vil alltid være noen som mener at de trengs å boltes på en rute, tiltross for at de fleste linjene fint lar seg sikre her uten slike inngrep. Men da er jeg inne i en boltedebatt som hører hjemme i en annen bloggpost.
(Denne posten mangler litt lenker og annet snacks, men litt ustabilt mobilt bredbånd gjør at det blir en veldig rett fram-tekst)
søndag 14. juni 2009
Da blir det bare granitt herfra - redaktørbloggingen flyttet til egen DT-blogg
Denne bloggen har vært litt vel diversifisert fra Drammens Tidende til flermediale spørsmål til klatring. Årsaken har vært at Drammens Tidende/våre eiere Edda ikke har hatt et bloggvektøy for våre sider. Det har vi fått nå. En kjekk liten wordpress-variant tilpasset som vi viser til fra forsiden dt.no.
Så fra nå av blogger jeg som redaktør for Drammens Tidende på http://blog.dt.no/redaktor/. Jeg tenker at der hører det hjemme med litt av den seriøse mediebloggingen.
Så får jeg se om jeg klarer å vedlikeholde denne bloggen på tema mer knyttet til navnet Drammensgranitt. Det blir ikke fullt så redaktøralvorlig.
Det betyr at jeg skal prøve å skrive litt innsiktsfullt om klatring. Jeg skulle gjerne brukt det som en klatredagbok, slik enkelte gode og ivrige klatrere gjør. Men jeg er redd det ikke blir nok klatring til det utover veldig kjedelige oppdateringer som :
- "Klatret 5x60 flytt i kjelleren. Drittlei. Åtte året med egen klatrevegg. Jeg vil ha mer moro enn det".
Ellers som i dag: "Skulle ha klatret. Fikk skikkelig kink i ryggen i går, for første gang på tre år. Camilla også. Så både klatring, sykkeltur og oppussing gikk til h...."
Vi får se hva det blir til.
Jeg skal heller prøve å rapportere om litt mer interessante hendelser i klatringen. Leve på andre, så og si.
Og hvis du er ute etter den seriøse redaktøren i meg: http://blog.dt.no/redaktor/. Got it?
Så fra nå av blogger jeg som redaktør for Drammens Tidende på http://blog.dt.no/redaktor/. Jeg tenker at der hører det hjemme med litt av den seriøse mediebloggingen.
Så får jeg se om jeg klarer å vedlikeholde denne bloggen på tema mer knyttet til navnet Drammensgranitt. Det blir ikke fullt så redaktøralvorlig.
Det betyr at jeg skal prøve å skrive litt innsiktsfullt om klatring. Jeg skulle gjerne brukt det som en klatredagbok, slik enkelte gode og ivrige klatrere gjør. Men jeg er redd det ikke blir nok klatring til det utover veldig kjedelige oppdateringer som :
- "Klatret 5x60 flytt i kjelleren. Drittlei. Åtte året med egen klatrevegg. Jeg vil ha mer moro enn det".
Ellers som i dag: "Skulle ha klatret. Fikk skikkelig kink i ryggen i går, for første gang på tre år. Camilla også. Så både klatring, sykkeltur og oppussing gikk til h...."
Vi får se hva det blir til.
Jeg skal heller prøve å rapportere om litt mer interessante hendelser i klatringen. Leve på andre, så og si.
Og hvis du er ute etter den seriøse redaktøren i meg: http://blog.dt.no/redaktor/. Got it?
onsdag 6. mai 2009
Den nye avishverdagen
Søndagsutgaven til Drammens Tidende forsvinner etter 7. juni, vedtok styret torsdag. Nå gjenstår det å vise at vi lager en bedre lokalavis de andre seks dagene.
Det har ikke vært lett å oppgi søndagsutgaven. Vi har jobbet hardt for å gi dere avis hver morgen i åtte år. Men søndagsutgaven har hatt utfordringer fra starten.
Siden vi offentliggjorde dette mandag har det kommet reaksjoner. Noen har vært uenige i beslutningen, blant annet journalister og typografer i Drammens Tidende. Men mange har også gitt uttrykk for at de forstår prioriteringen.
Reaksjoner. De tydeligste reaksjonen har kommet på to områder. Det ene er at vi ikke endrer prisen, fordi vi i stedet styrker avisen de andre dagene med primært flere lokale nyheter. De siste årene har helgetilbudet fredag og lørdag blitt kraftig rustet opp, og det har skjedd uten ekstra prisøkning fordi annonseinntektene har økt. Med seks dagers avis i uken vil avisen koste det samme som mange andre store aviser, under åtte kroner dagen.
Mer lokalavis. Jeg er også utfordret før og etter dette vedtaket fra lesere som vil ha bredere dekning av lokalmiljøene på nyheter, kultur og breddeidrett. Heldigvis er vi enige om målet – vi skal være best på nyheter fra alle lokalsamfunnene og for hele regionen. Vi skal endre oss i den retningen uansett, men frafallet av søndagsutgaven gir oss anledning til det fordi vi ikke kutter i antall nyhets- og kultursider.
Mange mediehus står foran tøffe kutt. Vi har også strammet inn, men ved å kutte søndagsutgaven kan vi likevel fokusere på å ta bedre vare på lokalsamfunnene og leserne våre.
Brev til leserne i Drammens Tidende, lørdag 2. mai
Det har ikke vært lett å oppgi søndagsutgaven. Vi har jobbet hardt for å gi dere avis hver morgen i åtte år. Men søndagsutgaven har hatt utfordringer fra starten.
- Den er dyr å lage.
- Annonsørene har ikke vært interessert.
- Den blir mindre lest.
Siden vi offentliggjorde dette mandag har det kommet reaksjoner. Noen har vært uenige i beslutningen, blant annet journalister og typografer i Drammens Tidende. Men mange har også gitt uttrykk for at de forstår prioriteringen.
Reaksjoner. De tydeligste reaksjonen har kommet på to områder. Det ene er at vi ikke endrer prisen, fordi vi i stedet styrker avisen de andre dagene med primært flere lokale nyheter. De siste årene har helgetilbudet fredag og lørdag blitt kraftig rustet opp, og det har skjedd uten ekstra prisøkning fordi annonseinntektene har økt. Med seks dagers avis i uken vil avisen koste det samme som mange andre store aviser, under åtte kroner dagen.
Mer lokalavis. Jeg er også utfordret før og etter dette vedtaket fra lesere som vil ha bredere dekning av lokalmiljøene på nyheter, kultur og breddeidrett. Heldigvis er vi enige om målet – vi skal være best på nyheter fra alle lokalsamfunnene og for hele regionen. Vi skal endre oss i den retningen uansett, men frafallet av søndagsutgaven gir oss anledning til det fordi vi ikke kutter i antall nyhets- og kultursider.
Mange mediehus står foran tøffe kutt. Vi har også strammet inn, men ved å kutte søndagsutgaven kan vi likevel fokusere på å ta bedre vare på lokalsamfunnene og leserne våre.
Brev til leserne i Drammens Tidende, lørdag 2. mai
lørdag 4. april 2009
Hard kamp i siste stortingsplass i Buskerud
Frp vant mars. Høyres Anders Werp kjemper en hard kamp om Buskeruds siste plass på Stortinget mot Aps Laila Gustavsen.
Valget i Buskerud blir en thriller, og oppslutningen om partiene skifter så mye at valgresultatet ser ut til å endre seg måned for måned.
I mars har Frp vokst så mye at partiet ser ut til å erobre tre mandater. Hallingdals Ida Marie Holen kan bli Frps tredje representant fra Buskerud, og en av ytterst få Frp-kvinner på Stortinget.
Det skjer i så fall på bekostning av Aps fjerdekandidat Laila Gustavsen eller Høyres andrekandidat Anders Werp fra Øvre Eiker. De to ligger nå helt likt ifølge en beregning gjort for Drammens Tidende.
Analysen er basert på gjennomsnittet av de ti nasjonale meningsmålingene for mars, og tilpasset forholdene i Buskerud av statsviter og valganalytiker Svein Tore Marthinsen. Han mener Ap har tre sikre plasser, Høyre ett, og at Frps vekst nå også gir partiet tre. Kampen står om det siste.
Høyre hardest. Hans analyse er at Høyre har slitt mest med Frps økte oppslutning i mars. Partiet tapte først på finanskrisen og så på den siste månedens dominerende islamdebatt. Nå nærmer Høyre seg et like elendig valgresultat som for fire år siden, og da kan resultatet bli at Trond Helleland fortsetter som eneste representant fra Buskerud.
Ap svekkes. Men også Ap svekket seg litt i løpet av mars, etter et godt halvår. Ap gjorde et veldig godt valg for fire år siden, men etter at finanskrisen slo til har oppslutningen vært stor nok til at partiet kan fortsette med fire representanter. Men flere dårlige målinger gjør at det nå blir veldig spennende mellom statssekretær Gustavsen fra Kongsberg, og Werp som har permisjon fra ordførerjobben i Øvre Eiker.
Bergo berges. Selv om det er kamp om den siste faste stortingsplassen, så ligger SVs Magnar Bergo best an til å ta det faste utjevningsmandatet for Buskerud. Bergo har fast plass i dag, men SV mangler noen tusen stemmer på å beholde den plassen. Men utjevningsmandatet slipper han å slåss med de tre større partiene.
Sentrum periferi. Venstres førstekandidat Ulla Nordgården var kritisk til min valganalyse for februar fordi den ikke fokuserte nok på mellompartiene. Problemet for mellompartiene i Buskerud er at de ikke har vært like viktige her som på riksplan. Mellompartiene vil være avgjørende for hvilken blokk som får flertall på Stortinget. I Buskerud må det store endringer før de tre partiene kan regne med plass.
KrF og Venstre gjør det som regel dårligere i Buskerud enn i resten av landet, selv om Venstre har redusert forskjellen ifølge Marthinsens analyse. Kanskje kan partiet også få drahjelp av en førstekandidat fra folkerike Drammen. Men da bør de siste elendige målingene for partiet helst skylde feilmarginene, og ikke at partiet gjør et svalestup.
Lundteigen er avhengig av at SV gjør det så bra at Bergo får et fast mandat slik at Lundteigen kan beholde dagens utjevningsmandat.
Rødgrønn risiko. Langt på vei er det rødgrønne flertallet også avhengig av at de tre partiene beholder alle stortingsplassene fra Buskerud i dag. Flertallet er så lite og ingen andre fylker ga de rødgrønne så god uttelling som Buskerud at et tapt mandat her raskt innebærer at flertallet er borte.
Frp flertall. Med den oppslutningen Frp har fått den siste måneden, er det egentlig ingen sjanser for et rødgrønt flertall. Men Frp har gått opp og ned og opp det siste året, og det er vanskelig å spå hvor partiet havner til slutt. Det vil være avgjørende for flertallet. Og blir det ikke rødgrønt flertall, gjenstår bare det uløste spørsmålet om hva slags regjering et borgerlig flertall kan stable på beina.
Valganalyse på trykk i Drammens Tidende mandag 6. april
(Beklager mangelfull lenking, fikk ikke lagt ut denne før jeg havnet i Bohuslen med så dårlig mobilbredbånd at lenking får vente)
Fakta om analysen
Valget i Buskerud blir en thriller, og oppslutningen om partiene skifter så mye at valgresultatet ser ut til å endre seg måned for måned.
I mars har Frp vokst så mye at partiet ser ut til å erobre tre mandater. Hallingdals Ida Marie Holen kan bli Frps tredje representant fra Buskerud, og en av ytterst få Frp-kvinner på Stortinget.
Det skjer i så fall på bekostning av Aps fjerdekandidat Laila Gustavsen eller Høyres andrekandidat Anders Werp fra Øvre Eiker. De to ligger nå helt likt ifølge en beregning gjort for Drammens Tidende.
Analysen er basert på gjennomsnittet av de ti nasjonale meningsmålingene for mars, og tilpasset forholdene i Buskerud av statsviter og valganalytiker Svein Tore Marthinsen. Han mener Ap har tre sikre plasser, Høyre ett, og at Frps vekst nå også gir partiet tre. Kampen står om det siste.
Høyre hardest. Hans analyse er at Høyre har slitt mest med Frps økte oppslutning i mars. Partiet tapte først på finanskrisen og så på den siste månedens dominerende islamdebatt. Nå nærmer Høyre seg et like elendig valgresultat som for fire år siden, og da kan resultatet bli at Trond Helleland fortsetter som eneste representant fra Buskerud.
Ap svekkes. Men også Ap svekket seg litt i løpet av mars, etter et godt halvår. Ap gjorde et veldig godt valg for fire år siden, men etter at finanskrisen slo til har oppslutningen vært stor nok til at partiet kan fortsette med fire representanter. Men flere dårlige målinger gjør at det nå blir veldig spennende mellom statssekretær Gustavsen fra Kongsberg, og Werp som har permisjon fra ordførerjobben i Øvre Eiker.
Bergo berges. Selv om det er kamp om den siste faste stortingsplassen, så ligger SVs Magnar Bergo best an til å ta det faste utjevningsmandatet for Buskerud. Bergo har fast plass i dag, men SV mangler noen tusen stemmer på å beholde den plassen. Men utjevningsmandatet slipper han å slåss med de tre større partiene.
Sentrum periferi. Venstres førstekandidat Ulla Nordgården var kritisk til min valganalyse for februar fordi den ikke fokuserte nok på mellompartiene. Problemet for mellompartiene i Buskerud er at de ikke har vært like viktige her som på riksplan. Mellompartiene vil være avgjørende for hvilken blokk som får flertall på Stortinget. I Buskerud må det store endringer før de tre partiene kan regne med plass.
KrF og Venstre gjør det som regel dårligere i Buskerud enn i resten av landet, selv om Venstre har redusert forskjellen ifølge Marthinsens analyse. Kanskje kan partiet også få drahjelp av en førstekandidat fra folkerike Drammen. Men da bør de siste elendige målingene for partiet helst skylde feilmarginene, og ikke at partiet gjør et svalestup.
Lundteigen er avhengig av at SV gjør det så bra at Bergo får et fast mandat slik at Lundteigen kan beholde dagens utjevningsmandat.
Rødgrønn risiko. Langt på vei er det rødgrønne flertallet også avhengig av at de tre partiene beholder alle stortingsplassene fra Buskerud i dag. Flertallet er så lite og ingen andre fylker ga de rødgrønne så god uttelling som Buskerud at et tapt mandat her raskt innebærer at flertallet er borte.
Frp flertall. Med den oppslutningen Frp har fått den siste måneden, er det egentlig ingen sjanser for et rødgrønt flertall. Men Frp har gått opp og ned og opp det siste året, og det er vanskelig å spå hvor partiet havner til slutt. Det vil være avgjørende for flertallet. Og blir det ikke rødgrønt flertall, gjenstår bare det uløste spørsmålet om hva slags regjering et borgerlig flertall kan stable på beina.
Valganalyse på trykk i Drammens Tidende mandag 6. april
(Beklager mangelfull lenking, fikk ikke lagt ut denne før jeg havnet i Bohuslen med så dårlig mobilbredbånd at lenking får vente)
Fakta om analysen
- Denne beregningen fra statsviter Svein Tore Marthinsen bygger på ti nasjonale meningsmålinger for mars som er tilpasset velgeroppslutningen i Buskerud.
- Den bygger ikke på en egen meningsmåling for Buskerud.
- Differansen mellom nasjonale målinger og Buskerud er beregnet ut fra forskjellen i de tre siste stortingsvalgene, og litt tilpasset de to siste fylkesvalgene.
- Fordelingen av stortingsmandater er gjort med valgsimuleringsprogrammet Celius.
fredag 20. mars 2009
Uviktige debatter tar all plass
Islamdebatt fortsetter å dominere norsk politikk på andre måneden, til tross for at det reelt sett er ubetydelig debatter som får plass. Martin Kolberg fra Lier har bidratt til å gjøre dette til et hovedfokus som overskygger alt annet med sitt uttalelser den siste uken mot radikalt islam.
Det ligger ikke vond vilje bak mot muslimer i Norge fra Kolberg, og det er ikke sikkert at utspillet er det mest planlagte dette valgåret. Den politiske betydningen er også diskutabel. Det er, som Stoltenberg sier, mye selvfølgeligheter. På den andre siden har forskere og politiske motstandere rett i at det kan oppleves som en stempling av muslimer generelt.
Rent taktisk for Ap kan det hende Kolberg beroliger deler av partiet som er skeptisk til praktiseringen av Islam i Norge og begrenser velgertapet til Frp. Men det forlenger også de rødgrønnes gavepakke til Frp i forhold til å sette Islam på dagsorden et halvt år før valget. Det tjener Frp, men det er nå de rødgrønnes problem – og sikkert også Høyres.
Det problematiske er at uviktige debatter blir sentrale i det politiske rom. I dette rommet er det trangt om plassen. I over en måned har regjeringspartiene skapt et fokus på spørsmål som verken er de viktigste i norsk politikk for øyeblikket og heller ikke i integreringsdebatten. Hijab i politiet, radikalt islam og blasfemidiskusjonen er marginale spørsmål i Norge sammenlignet med de store og viktige spørsmålene for minoritetene. Språk, utdannelse, arbeidsmuligheter og er mye viktigere enn debattene Ap mer eller mindre bevisst har satt i fokus.
Finanskrisen er viktigere for minoritetene og integreringen i Drammen enn de debattene som regjeringspartiene og Frp har skapt. Det er en fare for at ledigheten øker kraftig, og den vil ha andre konsekvenser. Selv om praktiseringen av Islam selvsagt har betydning for likestilling og integrering for en del kvinner, så er det også mindre viktig enn byutviklingen framover på Fjell og Strømsø både for de muslimske kvinne og Drammenspolitikerne som nå har vært i Malmö for å se og lære.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 20. mars 2009
Det ligger ikke vond vilje bak mot muslimer i Norge fra Kolberg, og det er ikke sikkert at utspillet er det mest planlagte dette valgåret. Den politiske betydningen er også diskutabel. Det er, som Stoltenberg sier, mye selvfølgeligheter. På den andre siden har forskere og politiske motstandere rett i at det kan oppleves som en stempling av muslimer generelt.
Rent taktisk for Ap kan det hende Kolberg beroliger deler av partiet som er skeptisk til praktiseringen av Islam i Norge og begrenser velgertapet til Frp. Men det forlenger også de rødgrønnes gavepakke til Frp i forhold til å sette Islam på dagsorden et halvt år før valget. Det tjener Frp, men det er nå de rødgrønnes problem – og sikkert også Høyres.
Det problematiske er at uviktige debatter blir sentrale i det politiske rom. I dette rommet er det trangt om plassen. I over en måned har regjeringspartiene skapt et fokus på spørsmål som verken er de viktigste i norsk politikk for øyeblikket og heller ikke i integreringsdebatten. Hijab i politiet, radikalt islam og blasfemidiskusjonen er marginale spørsmål i Norge sammenlignet med de store og viktige spørsmålene for minoritetene. Språk, utdannelse, arbeidsmuligheter og er mye viktigere enn debattene Ap mer eller mindre bevisst har satt i fokus.
Finanskrisen er viktigere for minoritetene og integreringen i Drammen enn de debattene som regjeringspartiene og Frp har skapt. Det er en fare for at ledigheten øker kraftig, og den vil ha andre konsekvenser. Selv om praktiseringen av Islam selvsagt har betydning for likestilling og integrering for en del kvinner, så er det også mindre viktig enn byutviklingen framover på Fjell og Strømsø både for de muslimske kvinne og Drammenspolitikerne som nå har vært i Malmö for å se og lære.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 20. mars 2009
tirsdag 17. mars 2009
Buskerud: Mekka i valgkampen
De kraftige endringene hos velgerne viser hvor viktig Buskerud blir i valget om et halvt år for det rødgrønne flertallet og kampen på høyresiden.
- Anders Werp har ligget an til å få Høyres ene ekstra plass på Stortinget til høsten, men er kraftig truet av Frps opptur de siste to ukene.
- l Buskerud er det mest utsatte fylket for de rødgrønne partiene. Regjeringspartiene har neppe råd til å tape SVs ene plass hvis de vil beholde flertallet.
Er det et sted de største partiene bør sette inn støtet i valgkampen, så er det i Buskerud. Det har vært store endringer her det siste halvåret som kan få politisk betydning, og de fortsetter hvis de nasjonale meningsmålingene den siste tiden gir tilsvarende endringer i fylket.
- Et år før valget hadde de rødgrønne tapt to mandater på meningsmålingen for Buskerud fra Drammens Tidende. Frp og Høyre økte med ett hver, mens Ap tapte ett og SV overtok Senterpartiets utjevningsmandat.
- Ved årsskiftet mener jeg det var grunnlag ut fra de nasjonale målingene å si at Ap hadde tatt tilbake det ene mandatet fra Frp i Buskerud, ut fra utviklingen på de nasjonale målingene. Da hadde Frp mistet hele framgangen siden valget, selv om det i seg selv var et veldig godt resultat i 2005.
- Et halvt år før valget ser duellen mellom Høyre og Frp om det siste mandatet mest spennende ut lokalt. Her har bildet endret seg bare de siste to ukene. Ut fra målingene i februar har Høyre høy nok nasjonal oppslutning til at partiet går fra en til to plasser på Stortinget fra Buskerud. Da ligger partiet litt over krisevalget i 2005, og går på riksplan fra 23 til 24 mandater, ifølge en beregning med dataprogrammet Celius.
Men på de fire siste målingene de siste to ukene, går Høyre tydelig tilbake og Frp gjør et kraftig hopp oppover. Hadde dette vært situasjonen ved valget, ville Frp fått tre mandater og Høyre bare ett.
Høyre har ikke klart å få til noe økt oppslutning i disse finanskrise. Selv om Ap også merker Frps Islam-opptur, så er Høyre mer sårbare i Buskerud i forhold til å miste det andre mandatet.
For sentrumspartiene ser det tungt ut nå å få en fast plass på Stortinget, selv Frp fikk en ny vekst etter nedturen i høst. Skal noen av dem få et mandat, trengs det et ekstra løft som har manglet til nå.
For de rødgrønne har lite endret seg siden jul i Buskerud, bortsett fra at Frps framgang gjør veien enda lengre for å beholde flertallet. Men holder Ap seg så sterke som i vinter, vil Ap beholde fire mandater fra Buskerud. Det krever at Ap holder seg over 30-tallet på de nasjonale målingene.
Februarmålingene viser at de rødgrønne ikke har råd til at Sps Olaf Lundteigen forsvinner ut av Stortinget, og SV overtar hans utjevningsmandat etter å ha tapt sin faste plass. For hvis det skjer, så taper partiet også et par andre mandater og hele flertallet. Og skal SV beholde dagens mandat, så må oppslutningen øke en del i forhold til dagens nivå.
Her er Buskerud spesielt for det rødgrønne flertallet. Vi er det eneste fylket hvor de rødgrønne har de fire siste mandatene, og både har det siste faste mandatet og utjevningsmandatet. Bare her har de rødgrønne ikke mulighet til å få erstattet tapet av et fast mandat med et utjevningsmandat. I dag har SV og Sp relativt få utjevningsmandater. Selv om oppslutningen synker, kan effekten av dette sukres med flere utjevningsmandater. Det er ikke mulig i Buskerud.
Vår vurdering om at Buskerud er det mest spennende fylket i valget, er nå også i ferd med å feste seg i større politiske miljøer. Det viste innlegget fra Minervaskribenten Svein Tore Marthinsen i torsdagens Drammens Tidende, som konkluderte med at valget avgjøres i Buskerud, som er blitt det fylket som best oppsummerte den politiske trenden.
De store endringene bare de siste ukene viser også at det kan skje mye fram til valget og i kampen om de siste viktige mandatene fra Buskerud.
Analyse i Drammens Tidende, lørdag 14. mars
fredag 13. mars 2009
Strenge krav for å synge
Homofilistriden har ridd norsk kristenliv som en mare i mange år, og nå har konflikten også kommet til Drammen.
En 18 år gammel mann velger å slutte som sanger i et band i pinsemenigheten Filadelfia fordi ledelsen mener han ikke kan kombinere dette med å leve som homofil.
En slik strid er vanskelig av flere grunner. For et ungt menneske berører den noen av livets viktigste spørsmål: Seksualitet, behovet for å leve nær et menneske, og gudstroen. Dette setter også vennene menighetsmiljøet i en vanskelig situasjon.
Og selvsagt er det en vanskelig sak for Filadelfia. Pinsemenigheten driver et av byens beste og mest omfattende ungdomsarbeid.
Som trossamfunn står Filadelfia fritt til å lese Bibelen, og bestemme hvordan dette skal få betydning for menigheten. Man kan være uenig i konklusjonen, men trosfrihet er en grunnleggende rettighet. Det ville vært mer oppsiktsvekkende om menigheten sa ja til homofilt samliv.
Men når en slik sak skaper et sterkt engasjement, så skyldes det to forhold. Det som overrasker i denne saken er at Filadelfias ledere stiller de samme kravene til en 18 år gammel sanger som til menighetens ledere. Det er en holdning som er spesiell i denne typen saker. Til nå har debatten først og fremst dreid seg om hvilke krav som kan stilles til livsvalgene til prester og pastorer og andre markante ledere.
Utfordringen for Filadelfia er at storsamfunnet, og ikke minst i ungdomsmiljøene, overhodet ikke er forståelse for at seksuell legning skal ha en slik betydning Når slike saker skaper sterke følelser, så er det fordi store grupper i samfunnet reagerer på et slikt homofilisyn med samme avsky som diskriminering ut fra kjønn eller rase.
Dette skjer også i en situasjon hvor debatten i kristne miljøer har endret seg mye de siste årene. Den norske kirkes lærenemnd har konkludert med at Bibelen kan leses på flere måter i sin omtale av homofili og kjærlighetens betydning. Pinsemenighetene deler ikke dette synet, men bør spørre seg om den ønsker å være opptatt av dette i forhold til at det kan spore av fokuset på menighetens hovedbudskap.
Leder i Drammens Tidende, onsdag 11. mars 2009
Her er artikkelen onsdag fra ungdommer som vil ha homodebatt i Filadelfia
Her er svaret fra Filadelfia i denne saken onsdag kveld.
En 18 år gammel mann velger å slutte som sanger i et band i pinsemenigheten Filadelfia fordi ledelsen mener han ikke kan kombinere dette med å leve som homofil.
En slik strid er vanskelig av flere grunner. For et ungt menneske berører den noen av livets viktigste spørsmål: Seksualitet, behovet for å leve nær et menneske, og gudstroen. Dette setter også vennene menighetsmiljøet i en vanskelig situasjon.
Og selvsagt er det en vanskelig sak for Filadelfia. Pinsemenigheten driver et av byens beste og mest omfattende ungdomsarbeid.
Som trossamfunn står Filadelfia fritt til å lese Bibelen, og bestemme hvordan dette skal få betydning for menigheten. Man kan være uenig i konklusjonen, men trosfrihet er en grunnleggende rettighet. Det ville vært mer oppsiktsvekkende om menigheten sa ja til homofilt samliv.
Men når en slik sak skaper et sterkt engasjement, så skyldes det to forhold. Det som overrasker i denne saken er at Filadelfias ledere stiller de samme kravene til en 18 år gammel sanger som til menighetens ledere. Det er en holdning som er spesiell i denne typen saker. Til nå har debatten først og fremst dreid seg om hvilke krav som kan stilles til livsvalgene til prester og pastorer og andre markante ledere.
Utfordringen for Filadelfia er at storsamfunnet, og ikke minst i ungdomsmiljøene, overhodet ikke er forståelse for at seksuell legning skal ha en slik betydning Når slike saker skaper sterke følelser, så er det fordi store grupper i samfunnet reagerer på et slikt homofilisyn med samme avsky som diskriminering ut fra kjønn eller rase.
Dette skjer også i en situasjon hvor debatten i kristne miljøer har endret seg mye de siste årene. Den norske kirkes lærenemnd har konkludert med at Bibelen kan leses på flere måter i sin omtale av homofili og kjærlighetens betydning. Pinsemenighetene deler ikke dette synet, men bør spørre seg om den ønsker å være opptatt av dette i forhold til at det kan spore av fokuset på menighetens hovedbudskap.
Leder i Drammens Tidende, onsdag 11. mars 2009
Her er artikkelen onsdag fra ungdommer som vil ha homodebatt i Filadelfia
Her er svaret fra Filadelfia i denne saken onsdag kveld.
mandag 16. februar 2009
Drammens Tidende skifter språk
I dag skifter Drammens Tidende skriftspråk. Blant annet innfører avisen nå hunkjønn som artikkel, og blir språklig likestilt. Vi skifter språknorm i dag av tre grunner:
– For å få færre skrivefeil.
– For å få et skriftspråk som står nærmere nesten alle leserne og journalistene.
– For å samarbeide med store medieinstitusjoner for å følge opp språkbruken vår.
Til nå har Drammens Tidendes språknorm vært en riksmålsvariant bare brukt i denne avisen. Fra i dag byttes dette med et moderat bokmål som brukes av nesten alle aviser, og som det nasjonale nyhetsbyrået NTB jobber systematisk med å vedlikeholde. Vi kobler oss også på NTBs arbeid med å utvikle korrekturprogrammet Tansa. Til nå har avisen brukt sin egen versjon av Tansa, og den har det ikke vært lett å vedlikeholde så godt som vi ønsker. Det blir bedre nå.
Bedre språk krever mange tiltak, og må jobbes med hele tiden. Språknorm og bedre ordrettingsprogram er bare to av tiltakene. Det er færre feil i dag enn for noen år tilbake, viser våre målinger. Men vi er ikke fornøyd, og kommer til å følge dette tettere med opplæring og oppfølging. Språkfeil svekker troverdigheten vår, og den er noe av det mest verdifulle vi har. Dårlig språk svekker leselysten, og det er også viktig for framtiden vår.
Apropos framtiden. Dette er første dag avisen ikke bare skal skrive fremtiden. Nå blir det mulig å bruke fram- og fremtiden, så sant vi ikke omtaler vår tidligere aviskonkurrent Fremtiden.
Bokmål har mange sidestilte former. Det gjelder spesielt endelser på -a og -en. NTB har en del færre valgmuligheter, men har også beholdt en del valg. Årsaken er at folk skriver forskjellig, og saker kan egne seg best i ulike språkdrakter. Den variasjonen skal vi leve med, selv om det både er ansatte og kanskje også lesere som sliter litt med å svelge pølsa – skriveformen altså. Blir valgfrie former litt problematisk, så får vi heller vurdere å stramme inn bruken noe.
Det høres spesielt ut, men med dette innføres også hunkjønnsartikkelen i spaltene. Til nå har det bare “en” og “et” som gjelder, nå kommer også “ei”. En del gamle skrivemåter forsvinner også, og enkelte ord blir mer oppdelt enn før.
Selv om språknormen endres fra i dag, så kan det hende noen gamle skrivemåter klorer seg fast. Vi vil også sitte igjen med feil som ikke henger på språknormen, som feil bruk av komma, slurvefeil og annet. Det ønsker vi selvsagt også å ta tak i.
Ser du noe som irriterer deg, så er du velkommen til å si fra til synderne – selv om ansvaret for å skrive riktig selvsagt ligger hos oss.
Innsidekommentar i Drammens Tidende, 17. februar
– For å få færre skrivefeil.
– For å få et skriftspråk som står nærmere nesten alle leserne og journalistene.
– For å samarbeide med store medieinstitusjoner for å følge opp språkbruken vår.
Til nå har Drammens Tidendes språknorm vært en riksmålsvariant bare brukt i denne avisen. Fra i dag byttes dette med et moderat bokmål som brukes av nesten alle aviser, og som det nasjonale nyhetsbyrået NTB jobber systematisk med å vedlikeholde. Vi kobler oss også på NTBs arbeid med å utvikle korrekturprogrammet Tansa. Til nå har avisen brukt sin egen versjon av Tansa, og den har det ikke vært lett å vedlikeholde så godt som vi ønsker. Det blir bedre nå.
Bedre språk krever mange tiltak, og må jobbes med hele tiden. Språknorm og bedre ordrettingsprogram er bare to av tiltakene. Det er færre feil i dag enn for noen år tilbake, viser våre målinger. Men vi er ikke fornøyd, og kommer til å følge dette tettere med opplæring og oppfølging. Språkfeil svekker troverdigheten vår, og den er noe av det mest verdifulle vi har. Dårlig språk svekker leselysten, og det er også viktig for framtiden vår.
Apropos framtiden. Dette er første dag avisen ikke bare skal skrive fremtiden. Nå blir det mulig å bruke fram- og fremtiden, så sant vi ikke omtaler vår tidligere aviskonkurrent Fremtiden.
Bokmål har mange sidestilte former. Det gjelder spesielt endelser på -a og -en. NTB har en del færre valgmuligheter, men har også beholdt en del valg. Årsaken er at folk skriver forskjellig, og saker kan egne seg best i ulike språkdrakter. Den variasjonen skal vi leve med, selv om det både er ansatte og kanskje også lesere som sliter litt med å svelge pølsa – skriveformen altså. Blir valgfrie former litt problematisk, så får vi heller vurdere å stramme inn bruken noe.
Det høres spesielt ut, men med dette innføres også hunkjønnsartikkelen i spaltene. Til nå har det bare “en” og “et” som gjelder, nå kommer også “ei”. En del gamle skrivemåter forsvinner også, og enkelte ord blir mer oppdelt enn før.
Selv om språknormen endres fra i dag, så kan det hende noen gamle skrivemåter klorer seg fast. Vi vil også sitte igjen med feil som ikke henger på språknormen, som feil bruk av komma, slurvefeil og annet. Det ønsker vi selvsagt også å ta tak i.
Ser du noe som irriterer deg, så er du velkommen til å si fra til synderne – selv om ansvaret for å skrive riktig selvsagt ligger hos oss.
Innsidekommentar i Drammens Tidende, 17. februar
Skihelg som forplikter
Nok en helg har Ole Einar Bjørndalen befestet posisjonen som en av tidenes beste idrettsutøvere. Men det spørs om ikke rekorddeltakelsen på Hauer´n og de andre tegnene på økt skiinteresse er enda viktigere for fremtiden til skisporten.
For alle deltakerne i Thorleif Haugs minneløp, og på de andre løpene, viser at interessen for å gå på ski igjen er bred og stor. De to prestasjonene henger sammen, for topp og bredde lever i en god symbiose i Norge.
Enda mer interessant er det at skideltakelsen vokser i de yngre årsklassene. Det er ikke lenge siden mange spådde feilaktig at langrenn måtte gi tapt for snøbrett og andre alpinaktiviteter. I år er det rekorddeltakelse på onsdagsrennet på Konnerud, regionens største. De andre barne- og ungdomsarrangementene har stort sett vært godt besøkt, og flere skiklubber melder om fulle treninger og sprengt kapasitet. Dette gjelder ikke bare den organiserte skisporten. Der det før var høy gjennomsnittsalder på turene i marka, er det nå like mange barnefamilier på tur som av de eldre aldersgruppene.
Denne utviklingen har pågått i noen år, men er selvsagt aller mest tydelig når vi får så mye fin snø som i vinter. Det har vært noen dårlige år innimellom, og det kan bli lengre mellom de snørike og kalde vintrene i fremtiden.
Verdien av at flere går på ski er først og fremst stor for alle som får utnyttet denne fine vinteren. Det skaper forhåpentligvis større interesse for å bruke og bevare de fine turområdene som ligger nært for alle i regionen vår. På samme vis er det bra for alle som beveger seg mindre enn før. Derfor er det viktig å hjelpe lokale ildsjeler med å utvikle klubber og anlegg fremover.
Så er det selvsagt fristende å fleipe med skisportens nasjonsbyggende effekt i og utenfor landet, særlig med Jonas Gahr Støre som deltaker på Hauer´n. Drammenseren Tor Bomann-Larsen sier til Dagsavisen lørdag at vårt nasjonale selvbilde kan forsvinne med snøen. Det er kanskje å spisse det litt til, selv om han har gode argumenter. Men etter en skihelg som dette, er det lett å dele hans syn på at vi har en spesiell forpliktelse til å ligge i front for å stoppe klimaendringene.
Leder i Drammens Tidende, mandag 16. februar 2009
For alle deltakerne i Thorleif Haugs minneløp, og på de andre løpene, viser at interessen for å gå på ski igjen er bred og stor. De to prestasjonene henger sammen, for topp og bredde lever i en god symbiose i Norge.
Enda mer interessant er det at skideltakelsen vokser i de yngre årsklassene. Det er ikke lenge siden mange spådde feilaktig at langrenn måtte gi tapt for snøbrett og andre alpinaktiviteter. I år er det rekorddeltakelse på onsdagsrennet på Konnerud, regionens største. De andre barne- og ungdomsarrangementene har stort sett vært godt besøkt, og flere skiklubber melder om fulle treninger og sprengt kapasitet. Dette gjelder ikke bare den organiserte skisporten. Der det før var høy gjennomsnittsalder på turene i marka, er det nå like mange barnefamilier på tur som av de eldre aldersgruppene.
Denne utviklingen har pågått i noen år, men er selvsagt aller mest tydelig når vi får så mye fin snø som i vinter. Det har vært noen dårlige år innimellom, og det kan bli lengre mellom de snørike og kalde vintrene i fremtiden.
Verdien av at flere går på ski er først og fremst stor for alle som får utnyttet denne fine vinteren. Det skaper forhåpentligvis større interesse for å bruke og bevare de fine turområdene som ligger nært for alle i regionen vår. På samme vis er det bra for alle som beveger seg mindre enn før. Derfor er det viktig å hjelpe lokale ildsjeler med å utvikle klubber og anlegg fremover.
Så er det selvsagt fristende å fleipe med skisportens nasjonsbyggende effekt i og utenfor landet, særlig med Jonas Gahr Støre som deltaker på Hauer´n. Drammenseren Tor Bomann-Larsen sier til Dagsavisen lørdag at vårt nasjonale selvbilde kan forsvinne med snøen. Det er kanskje å spisse det litt til, selv om han har gode argumenter. Men etter en skihelg som dette, er det lett å dele hans syn på at vi har en spesiell forpliktelse til å ligge i front for å stoppe klimaendringene.
Leder i Drammens Tidende, mandag 16. februar 2009
lørdag 31. januar 2009
Unge ledige må tas i skole
Som forventet økte ledigheten kraftig i januar. Den største utfordringen for Drammensregionen er økningen i ledigheten for de unge fra 18 til 24 år. Den doblet seg på et år, langt mer enn ledigheten ellers har utviklet seg.
Dette skjer til tross for at et godt samarbeid i Drammen har gitt gode resultater med å få unge ut av ledighetskøen og vekk fra sosialhjelp. Selv om innsatsen har oppnådd gode resultater, så øker antall unge voksne på vei ut av arbeidslivet kraftig. Oppsummeringen av dette arbeidet, som kom fra kommunen i går, levner ingen tvil om at dette vil bli et enda større problem i tiden fremover. Selv om det er færre tenåringer som får sosialstøtte nå etter å ha vært gjennom prosjektet i Drammen, så er det ifølge Nav Buskerud en «dramatisk» vekst i ledigheten for 20-åringene.
Den kraftige økningen vi ser nå av unge ledige skyldes selvsagt finanskrisen, i tillegg til de utfordringene som ligger hos den gruppen i Drammen som sliter med språk, rus eller psykiske problemer og ikke har fullført videregående. Unge uten studier og arbeidserfaring er blant de første som ikke får innpass på arbeidsmarkedet. Siden så mange er ufaglærte og mangler ansiennitet, så forsvinner de også raskest fra både offentlige og private stillinger. For Drammen er dette en spesiell utfordring, som har flest unge på sosialhjelp av de største byene. Men det rammer også andre kommuner i området.
Det store ledighetstrollet er det vanskelig å gjøre noe med ut over de avbøtende tiltakene som kom i krisepakken tidligere i uken. Selv om dette er trist for hver enkelt som opplever det, så er ledigheten foreløpig innenfor et nivå som vi må regne med å takle. Det viktigste nå er å unngå at mange unge ledige står uten et tilbud. Den viktigste og mest realistiske veien er å hjelpe til med få utdanning, og så eventuell opplæring i bedrifter. Det bør også være hovedtemaet når utdanningsminister Bård Vegar Solhjell kommer til Drammen på tirsdag for å se på innsatsen som gjøres her i byen på dette området.
Leder i Drammens Tidende, fredag 29. januar
Dette skjer til tross for at et godt samarbeid i Drammen har gitt gode resultater med å få unge ut av ledighetskøen og vekk fra sosialhjelp. Selv om innsatsen har oppnådd gode resultater, så øker antall unge voksne på vei ut av arbeidslivet kraftig. Oppsummeringen av dette arbeidet, som kom fra kommunen i går, levner ingen tvil om at dette vil bli et enda større problem i tiden fremover. Selv om det er færre tenåringer som får sosialstøtte nå etter å ha vært gjennom prosjektet i Drammen, så er det ifølge Nav Buskerud en «dramatisk» vekst i ledigheten for 20-åringene.
Den kraftige økningen vi ser nå av unge ledige skyldes selvsagt finanskrisen, i tillegg til de utfordringene som ligger hos den gruppen i Drammen som sliter med språk, rus eller psykiske problemer og ikke har fullført videregående. Unge uten studier og arbeidserfaring er blant de første som ikke får innpass på arbeidsmarkedet. Siden så mange er ufaglærte og mangler ansiennitet, så forsvinner de også raskest fra både offentlige og private stillinger. For Drammen er dette en spesiell utfordring, som har flest unge på sosialhjelp av de største byene. Men det rammer også andre kommuner i området.
Det store ledighetstrollet er det vanskelig å gjøre noe med ut over de avbøtende tiltakene som kom i krisepakken tidligere i uken. Selv om dette er trist for hver enkelt som opplever det, så er ledigheten foreløpig innenfor et nivå som vi må regne med å takle. Det viktigste nå er å unngå at mange unge ledige står uten et tilbud. Den viktigste og mest realistiske veien er å hjelpe til med få utdanning, og så eventuell opplæring i bedrifter. Det bør også være hovedtemaet når utdanningsminister Bård Vegar Solhjell kommer til Drammen på tirsdag for å se på innsatsen som gjøres her i byen på dette området.
Leder i Drammens Tidende, fredag 29. januar
Ventelister i lengste laget
Økningen i ventelistene er dramatisk for Sykehuset i Buskerud det siste året. Selv om det er ventet at ventelisten blir lengre, så er veksten for de med lengst ventetid sannsynligvis på norsktoppen.
Flere forhold øker ventelistene: Befolkningen blir eldre, har mer behov for sykehusbehandling, og stadig flere lidelser blir behandlet sent i livet. Behovene vil bare øke i årene fremover. Samtidig øker ventelisten fordi sykehusene får trangere rammer, og ikke lenger får den samme belønning for å behandle pasienter. Selv om sykehusene stadig får mer penger, så har fokuset de siste årene vært på kutt og effektiviseringer.
Det er vanskeligere å godta at Buskerud ser ut til å ligge godt over landstrenden. Det kan være naturlige forklaringer som ombygginger og innsatsen med å fjerne korridorpasienter. Men det er også et faresignal om at sykehuset har fått for trange rammer. Sykehuset er et av landets mest effektive. Like fullt må sykehuset ta like store innsparinger som resten, og det ser ut til å gå ut over pasienttilbudet.
Det viktigste er at lengre ventelister ikke får konsekvenser for dem som har behov for rask behandling. Signalene i dagens artikkel er at det ikke skjer foreløpig. Det foregår i dag en aktiv prioritering på ventelistene, og det er varslet enda klarere retningslinjer på dette området. Men det all grunn til å være bekymret for køene, særlig innen rus og psykiatri hvor det er lovet mye. Det er heller ingen grunn til å undervurdere problemene til pasientene som er blitt prioritert ned på ventelistene.
Det er gått et dusin år siden politikerne tok tak i de lange ventelistene. Siden har sykehusene vært gjennom diverse reformer som har skapt en salig blanding av ulike virkemidler og styringssett Diagnosen er dessverre identisk i dag: Lange ventelister, og store regionale forskjeller. Det er ingen grunn til å slå seg til ro med dagens løsning og ventelister. Ikke minst ford samfunnet i samme periode langt på vei har fjernet andre køer, som enerom på sykehjem og barnehagekøene.
Leder i Drammens Tidende, søndag 1. februar 2009
Flere forhold øker ventelistene: Befolkningen blir eldre, har mer behov for sykehusbehandling, og stadig flere lidelser blir behandlet sent i livet. Behovene vil bare øke i årene fremover. Samtidig øker ventelisten fordi sykehusene får trangere rammer, og ikke lenger får den samme belønning for å behandle pasienter. Selv om sykehusene stadig får mer penger, så har fokuset de siste årene vært på kutt og effektiviseringer.
Det er vanskeligere å godta at Buskerud ser ut til å ligge godt over landstrenden. Det kan være naturlige forklaringer som ombygginger og innsatsen med å fjerne korridorpasienter. Men det er også et faresignal om at sykehuset har fått for trange rammer. Sykehuset er et av landets mest effektive. Like fullt må sykehuset ta like store innsparinger som resten, og det ser ut til å gå ut over pasienttilbudet.
Det viktigste er at lengre ventelister ikke får konsekvenser for dem som har behov for rask behandling. Signalene i dagens artikkel er at det ikke skjer foreløpig. Det foregår i dag en aktiv prioritering på ventelistene, og det er varslet enda klarere retningslinjer på dette området. Men det all grunn til å være bekymret for køene, særlig innen rus og psykiatri hvor det er lovet mye. Det er heller ingen grunn til å undervurdere problemene til pasientene som er blitt prioritert ned på ventelistene.
Det er gått et dusin år siden politikerne tok tak i de lange ventelistene. Siden har sykehusene vært gjennom diverse reformer som har skapt en salig blanding av ulike virkemidler og styringssett Diagnosen er dessverre identisk i dag: Lange ventelister, og store regionale forskjeller. Det er ingen grunn til å slå seg til ro med dagens løsning og ventelister. Ikke minst ford samfunnet i samme periode langt på vei har fjernet andre køer, som enerom på sykehjem og barnehagekøene.
Leder i Drammens Tidende, søndag 1. februar 2009
torsdag 29. januar 2009
Psykiatriske kriser uten kontortid
Vi har fått et bedre tilbud for mennesker i en livskrise med det omreisende kriseteamet som både har en lav terskel og som har fått en bredere åpningstid. Litt i etterkant er det all grunn til å ønske velkommen dette utvidede psykiatritilbudet i Drammen til Sykehuset i Buskerud.
På slutten av fjoråret ble dette viktige tilbudet utvidet til kveldstid og i helger, slik det står i dagens avis. Det er bra fordi livskriser ikke kjenner åpningstider. Like bra er det at dette er et akutteam som reiser rundt. Det gjør det mye lettere å nå fram til mennesker med et godt tilbud. Det kan være avgjørende for å nå mennesker som ikke alltid er i stand til å gjøre sitt eget beste, eller i stand til å oppsøke psykiatrien på egen hånd. Ikke alle er villige til å få den behandlingen de trenger fordi de rett og slett kan være for syke. Terskelen for å la seg innlegge er mye lavere i møte med flinke fagfolk i sitt eget miljø. Alternativet kan være tvangsinnleggelser, som er en mye mer dramatisk prosess.
Dette er et verdifullt tilskudd mellom de faste psykiatriske tilbudene, og den verdifulle frivillige innsatsen som Kirkens SOS i Mjøndalen og andre kan by på. Det har også store likhetstrekk med en lignende ordning ved Legevakten i Oslo som fikk «Det Nytter-prisen» i 2007.
Akutteamet viser at det psykiatriske tilbudet på noen områder er blitt bedre, selv om det var et krav om at slike ambulerende team skulle være på plass i 2006. Det skulle da også bare mangle etter milliardsatsingen på en opptrappingsplan for psykiatrien som pågikk ut 2008. Dessverre er det mye som gjenstår. Tilbudet er mangelfullt, og det er for store forskjeller i Norge, konkluderte Riksrevisjonen i slutten av november i en usedvanlig kritisk rapport.
Det er derfor nødvendig at helseministeren oppfyller løftet sitt om å prioritere dette høyere enn resten av helsevesenet fremover. På samme vis må ikke kommunene svikte sine oppgaver på dette feltet i de litt trange økonomiske tidene vi nå er inne i.
På slutten av fjoråret ble dette viktige tilbudet utvidet til kveldstid og i helger, slik det står i dagens avis. Det er bra fordi livskriser ikke kjenner åpningstider. Like bra er det at dette er et akutteam som reiser rundt. Det gjør det mye lettere å nå fram til mennesker med et godt tilbud. Det kan være avgjørende for å nå mennesker som ikke alltid er i stand til å gjøre sitt eget beste, eller i stand til å oppsøke psykiatrien på egen hånd. Ikke alle er villige til å få den behandlingen de trenger fordi de rett og slett kan være for syke. Terskelen for å la seg innlegge er mye lavere i møte med flinke fagfolk i sitt eget miljø. Alternativet kan være tvangsinnleggelser, som er en mye mer dramatisk prosess.
Dette er et verdifullt tilskudd mellom de faste psykiatriske tilbudene, og den verdifulle frivillige innsatsen som Kirkens SOS i Mjøndalen og andre kan by på. Det har også store likhetstrekk med en lignende ordning ved Legevakten i Oslo som fikk «Det Nytter-prisen» i 2007.
Akutteamet viser at det psykiatriske tilbudet på noen områder er blitt bedre, selv om det var et krav om at slike ambulerende team skulle være på plass i 2006. Det skulle da også bare mangle etter milliardsatsingen på en opptrappingsplan for psykiatrien som pågikk ut 2008. Dessverre er det mye som gjenstår. Tilbudet er mangelfullt, og det er for store forskjeller i Norge, konkluderte Riksrevisjonen i slutten av november i en usedvanlig kritisk rapport.
Det er derfor nødvendig at helseministeren oppfyller løftet sitt om å prioritere dette høyere enn resten av helsevesenet fremover. På samme vis må ikke kommunene svikte sine oppgaver på dette feltet i de litt trange økonomiske tidene vi nå er inne i.
lørdag 24. januar 2009
Desperat PR-stunt
Et av de enkleste lovlige PR-triksene i Norge er å stille liste til valg. Noen hundre underskrifter og en liste kandidater er en sikker oppskrift på oppmerksomhet for marginale grupper som ellers helt mangler forankring til samfunnslivet.
Vigrid viste dette med å få masse omtale da NRK Østafjells i går meldte at gruppen vil stille til stortingsvalg i Buskerud. Listen er et rop om oppmerksomhet fra en sekterisk forsamling som i likhet med andre høyreekstremister i Norge blir mer og mer marginale, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste. Valglisten inneholder tre personer fra vårt område og den tidligere lederen som har bodd i området.
Dette er det siste stuntet fra en uoversiktlig gruppering som ellers har vært knyttet til alt fra dyrking av det norrøne, hedenske seremonier til jødehat og annen rasisme. Svært mange fra miljøet har vært vurdert som voldelige, vært involvert i lovbrudd og blant annet innrømmet våpentyveri. Den tidligere lederen skal opp i en ny rettsrunde for rasisme. Politiets sikkerhetstjeneste har vært bekymret for at dette miljøet kan forlede unge mennesker til å ty til vold, og det har vært politiaksjoner for å få unge til å bryte med de eldre lederne.
Dette er derfor en gruppering som det er umulig å ta seriøst som noe annet enn et potensielt trusselproblem. At de nå får stille til valg er bare en bekreftelse på hvor sterkt demokratiet vårt er.
Drammensregionen har hatt sin andel av rasistiske utskudd i organisasjonslivet. Bootboys gjorde sitt beste for å dra Øvre Eiker ned i søla for et par tiår siden, før gode krefter ryddet opp. Det er forståelig at ordføreren frykter at kommunen blir stemplet igjen etter meldingen om at Vigrid har samlet inn underskrifter i Øvre Eiker. Det er ikke grunnlag for å sette noe spesielt fokus på Øvre Eiker eller andre kommuner i regionen. Bortsett fra noen enkeltpersoner, tyder ingenting på at Vigrid har mer enn marginalt fotfeste i vår region – eller andre steder.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 24. januar 2009
Vigrid viste dette med å få masse omtale da NRK Østafjells i går meldte at gruppen vil stille til stortingsvalg i Buskerud. Listen er et rop om oppmerksomhet fra en sekterisk forsamling som i likhet med andre høyreekstremister i Norge blir mer og mer marginale, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste. Valglisten inneholder tre personer fra vårt område og den tidligere lederen som har bodd i området.
Dette er det siste stuntet fra en uoversiktlig gruppering som ellers har vært knyttet til alt fra dyrking av det norrøne, hedenske seremonier til jødehat og annen rasisme. Svært mange fra miljøet har vært vurdert som voldelige, vært involvert i lovbrudd og blant annet innrømmet våpentyveri. Den tidligere lederen skal opp i en ny rettsrunde for rasisme. Politiets sikkerhetstjeneste har vært bekymret for at dette miljøet kan forlede unge mennesker til å ty til vold, og det har vært politiaksjoner for å få unge til å bryte med de eldre lederne.
Dette er derfor en gruppering som det er umulig å ta seriøst som noe annet enn et potensielt trusselproblem. At de nå får stille til valg er bare en bekreftelse på hvor sterkt demokratiet vårt er.
Drammensregionen har hatt sin andel av rasistiske utskudd i organisasjonslivet. Bootboys gjorde sitt beste for å dra Øvre Eiker ned i søla for et par tiår siden, før gode krefter ryddet opp. Det er forståelig at ordføreren frykter at kommunen blir stemplet igjen etter meldingen om at Vigrid har samlet inn underskrifter i Øvre Eiker. Det er ikke grunnlag for å sette noe spesielt fokus på Øvre Eiker eller andre kommuner i regionen. Bortsett fra noen enkeltpersoner, tyder ingenting på at Vigrid har mer enn marginalt fotfeste i vår region – eller andre steder.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 24. januar 2009
lørdag 17. januar 2009
Et viktig alternativ for elever
Det har kommet en viktig og spennende skoledebatt etter at lærerne på Vestfossen ungdomsskole tok opp problemene med urolige og voldelige elever. Debatten må løsrives fra Vestfossen, for dette er et gjennomgående problem i norsk skole. Forslaget fra Aps Torgeir Micaelsen om å gi flere av de urolige elevene et alternativt tilbud utenfor fellesskolen, bryter med norsk skolepolitikks klare mål om en enhetsskole som fremmer likeverd og integrering. Derfor skaper det også debatt.
Hvis Micaelsens fløy vinner fram i Aps programkomité, kan denne politikken endres. Utspillet omfavnes av så ulike partier som Venstre og Frp, men får motbør av Høyres stortingskandidat Anders Werp i Øvre Eiker. Skillelinjene går ikke bare mellom fløyene i norsk politikk.
Det fins allerede skoler som gir mer praktisk opplæring til mindre grupper av disse elevene, også i vår region. Erfaringene fra Nedre Eiker, Drammen og Røyken skal være positive. Elever som sliter med å tilpasse seg store og vanlige klasser, kan arbeide bra og konsentrert i mindre grupper. Disse erfaringene tilsier at flere bør få dette tilbudet.
Utfordringen med å gi langt flere elever et slikt tilbud er at det kan virke stigmatiserende, og at det ikke alltid er heldig å samle større grupper av elever med problematferd. Men det er en fare for at disse elevene allerede opplever seg stigmatisert i den vanlige skolen.
Et av skolens minst oppfylte mål er å gi tilpasset opplæring til hver elev. I praksis mangler det ressurser til å oppfylle denne ambisjonen. Et alternativt tilbud er svært kostbart, og spørsmålet er om en tilsvarende ressursinnsats innenfor den vanlige skolen også vil virke like bra. Men erfaringene er nok at det er like viktig å gjøre noe med selve skolesituasjonen som det er å skaffe til veie flere voksne som kan følge opp elevene.
Den høye prislappen kan også forsvares ved at det er mye mer kostbart å ende opp med unge som ikke fullfører skolen. Dessuten kan det også hjelpe resten av elevene fordi det da blir mer ro og fokus på opplæringen av den store elevgruppen.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 17. januar 2008
Hvis Micaelsens fløy vinner fram i Aps programkomité, kan denne politikken endres. Utspillet omfavnes av så ulike partier som Venstre og Frp, men får motbør av Høyres stortingskandidat Anders Werp i Øvre Eiker. Skillelinjene går ikke bare mellom fløyene i norsk politikk.
Det fins allerede skoler som gir mer praktisk opplæring til mindre grupper av disse elevene, også i vår region. Erfaringene fra Nedre Eiker, Drammen og Røyken skal være positive. Elever som sliter med å tilpasse seg store og vanlige klasser, kan arbeide bra og konsentrert i mindre grupper. Disse erfaringene tilsier at flere bør få dette tilbudet.
Utfordringen med å gi langt flere elever et slikt tilbud er at det kan virke stigmatiserende, og at det ikke alltid er heldig å samle større grupper av elever med problematferd. Men det er en fare for at disse elevene allerede opplever seg stigmatisert i den vanlige skolen.
Et av skolens minst oppfylte mål er å gi tilpasset opplæring til hver elev. I praksis mangler det ressurser til å oppfylle denne ambisjonen. Et alternativt tilbud er svært kostbart, og spørsmålet er om en tilsvarende ressursinnsats innenfor den vanlige skolen også vil virke like bra. Men erfaringene er nok at det er like viktig å gjøre noe med selve skolesituasjonen som det er å skaffe til veie flere voksne som kan følge opp elevene.
Den høye prislappen kan også forsvares ved at det er mye mer kostbart å ende opp med unge som ikke fullfører skolen. Dessuten kan det også hjelpe resten av elevene fordi det da blir mer ro og fokus på opplæringen av den store elevgruppen.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 17. januar 2008
søndag 11. januar 2009
Et positivt engasjement
Kontrasten er enorm mellom gårsdagens arrangementer i Drammen og Oslo. Det er et imponerende engasjement når oppimot 2500 drammensere, små og store, møtes langs elvebredden for å lage det som kanskje er verdens største juletrevandring. Marsjen rundt Ypsilon og bybrua er en samlende markering og hyggelig avslutning på julefeiringen.
At så mange møter opp i sentrum en kald januarlørdag er fint i en by som tidligere ikke har vært kjent for å ha det aller største engasjementet på ulike områder. Men når så mange samlet seg i går, så følger det opp andre arrangementer som viser et økende engasjement i byen over flere år takket være mange ulike bidrag.
Avstanden kunne knapt vært større mellom den uskyldige og helt upolitiske elvejulevandringen i Drammen, og de gateslagene som samtidig finner sted i Oslo i kjølvannet av krigsdemonstrasjonene mot Israel. Tirsdag er det varslet støttemarkering for befolkningen i Gaza også her i Drammen. Noe annet ville vært merkelig med tanke på all lidelsen i denne krigen, som opprører og engasjerer på alle sider.
Arrangørene forsikrer at de vil gjøre alt de kan for at den lokale markeringen går fredelig for seg. Det bør være viktig for den samlede venstresiden her i byen som står bak demonstrasjonen. Volden i Oslo avsporet debatten i en konflikt som allerede er mer enn nok voldelig. Det er ingen grunn til å frykte tilsvarende hendelser her i byen. Konfliktnivået er et helt annet, og det er ingen særmiljøer her i distriktet som ønsker tilsvarende konfrontasjoner.
Det skader heller ikke at Drammen Frp har bestemt seg for å holde en mye lavere profil enn partiformannen hadde i Oslo, uten at hun skal lastes for det som skjedde. Begrensninger i ytringsfriheten er aldri bra, men det skader heller ikke å tenke fornuftig i en så opphetet konflikt.
Så lenge engasjementet er fredelig og konstruktivt, er det bra for området at flest mulig engasjerer seg og deltar på ulike vis. Det gjelder fra de helt uskyldige bymarkeringene til konfliktfylte saker i både nærmiljøet og i den storeverden.
Leder i Drammens Tidende, søndag 11. januar
At så mange møter opp i sentrum en kald januarlørdag er fint i en by som tidligere ikke har vært kjent for å ha det aller største engasjementet på ulike områder. Men når så mange samlet seg i går, så følger det opp andre arrangementer som viser et økende engasjement i byen over flere år takket være mange ulike bidrag.
Avstanden kunne knapt vært større mellom den uskyldige og helt upolitiske elvejulevandringen i Drammen, og de gateslagene som samtidig finner sted i Oslo i kjølvannet av krigsdemonstrasjonene mot Israel. Tirsdag er det varslet støttemarkering for befolkningen i Gaza også her i Drammen. Noe annet ville vært merkelig med tanke på all lidelsen i denne krigen, som opprører og engasjerer på alle sider.
Arrangørene forsikrer at de vil gjøre alt de kan for at den lokale markeringen går fredelig for seg. Det bør være viktig for den samlede venstresiden her i byen som står bak demonstrasjonen. Volden i Oslo avsporet debatten i en konflikt som allerede er mer enn nok voldelig. Det er ingen grunn til å frykte tilsvarende hendelser her i byen. Konfliktnivået er et helt annet, og det er ingen særmiljøer her i distriktet som ønsker tilsvarende konfrontasjoner.
Det skader heller ikke at Drammen Frp har bestemt seg for å holde en mye lavere profil enn partiformannen hadde i Oslo, uten at hun skal lastes for det som skjedde. Begrensninger i ytringsfriheten er aldri bra, men det skader heller ikke å tenke fornuftig i en så opphetet konflikt.
Så lenge engasjementet er fredelig og konstruktivt, er det bra for området at flest mulig engasjerer seg og deltar på ulike vis. Det gjelder fra de helt uskyldige bymarkeringene til konfliktfylte saker i både nærmiljøet og i den storeverden.
Leder i Drammens Tidende, søndag 11. januar
lørdag 10. januar 2009
Belastningen for Dalheim - tilliten til Kosmo
Pensjonsskandalen på Stortinget har nesten bare tapere, men det er to lokale unntak. Erik Dalheim er den ene av de to som er frikjent for anklagene. Granskningsrapporten konkluderte med at han oppførte seg i tråd med pensjonsregelverket, slik han hele tiden har sagt. Den andre er Thorbjørn Jagland, som har håndtert saken ryddig etter avsløringen.
Men granskningsrapporten som kom torsdag, ga nye tapere. Riksrevisjonens leder, Jørgen Kosmo, har dessverre tapt tillit. Riksrevisjonen ble kraftig kritisert av Jagland for sin håndtering. Dalheims skuffelse er også naturlig. Da Dalheim prøvde å forsvare seg, gikk Kosmo ut og konkluderte med at reglene ikke er til å misforstå, og at det er en alvorlig sak. Denne kategoriske dommen gjorde det vanskeligere for Dalheim. Selvsagt skylder han Dalheim en unnskyldning, slik han også lovte i går. Problemet til Kosmo er at denne saken rokker til tilliten til ham. Det er få stillinger i samfunnet som er mer avhengig av at man opptrer korrekt i vanskelige saker enn vervet som leder for Riksrevisjonen.
All medieomtalen av denne saken har selvsagt gjort disse fire månedene tyngre for Dalheim. Det er nesten vanskelig å unngå omtale i en så oppsiktvekkende sak, men problemet er det samlede trykket fra alle mediene. Den anonymiteten som mistenkte vanligvis tildeles i straffesaker, gjelder ikke for så høytstående personer som det her har vært snakk om. Problemet er at medieomtalen ofte ender i forhåndsdømming. I denne saken har Drammens Tidende vært nøye på å la Dalheim presentere sin versjon. Det er ikke alltid vi klarer det.
Men granskningen avdekket også at de fleste av juksepåstandene var riktige. Som varslet gjenstår det å rydde opp i den elendige kontrollen til Stortinget. Dette arbeidet må også endre på pensjonene. Muligheten til å tjene relativt gode penger ved siden av full stortingspensjon er en ordning som virker urimelig på andre som mottar pensjon.
I tillegg gjenstår det et arbeid for Riksrevisjonens leder å se på hvordan han og etaten har håndtert denne saken.
Leder i Drammens Tidende, fredag 9. januar 2009
Men granskningsrapporten som kom torsdag, ga nye tapere. Riksrevisjonens leder, Jørgen Kosmo, har dessverre tapt tillit. Riksrevisjonen ble kraftig kritisert av Jagland for sin håndtering. Dalheims skuffelse er også naturlig. Da Dalheim prøvde å forsvare seg, gikk Kosmo ut og konkluderte med at reglene ikke er til å misforstå, og at det er en alvorlig sak. Denne kategoriske dommen gjorde det vanskeligere for Dalheim. Selvsagt skylder han Dalheim en unnskyldning, slik han også lovte i går. Problemet til Kosmo er at denne saken rokker til tilliten til ham. Det er få stillinger i samfunnet som er mer avhengig av at man opptrer korrekt i vanskelige saker enn vervet som leder for Riksrevisjonen.
All medieomtalen av denne saken har selvsagt gjort disse fire månedene tyngre for Dalheim. Det er nesten vanskelig å unngå omtale i en så oppsiktvekkende sak, men problemet er det samlede trykket fra alle mediene. Den anonymiteten som mistenkte vanligvis tildeles i straffesaker, gjelder ikke for så høytstående personer som det her har vært snakk om. Problemet er at medieomtalen ofte ender i forhåndsdømming. I denne saken har Drammens Tidende vært nøye på å la Dalheim presentere sin versjon. Det er ikke alltid vi klarer det.
Men granskningen avdekket også at de fleste av juksepåstandene var riktige. Som varslet gjenstår det å rydde opp i den elendige kontrollen til Stortinget. Dette arbeidet må også endre på pensjonene. Muligheten til å tjene relativt gode penger ved siden av full stortingspensjon er en ordning som virker urimelig på andre som mottar pensjon.
I tillegg gjenstår det et arbeid for Riksrevisjonens leder å se på hvordan han og etaten har håndtert denne saken.
Leder i Drammens Tidende, fredag 9. januar 2009
tirsdag 6. januar 2009
Finanskrisen skrur seg til
To saker i dagens avis viser at finanskrisen får større og større lokal betydning. Sparebanken Øst registrerer et tap på til sammen 300 millioner kroner i høst. Banken må føre opp et tap på utlån til Island og for sin tunge satsing på obligasjoner – gjeldsbrev – som har gått dårlig i høst.
Til nå har ikke norske banker meldt om særlig store tap i forbindelse med finanskrisen, i motsetning til hva vi har sett hos alle de utenlandske banker som har gått over ende. Vi vet ennå ikke om den drammensbaserte banken bare er tidlig i rekken med varsler om store tap, eller er blant de mer uheldige i sin satsing. Vi tar banksjef Tostrup på ordet om at dette ikke vil rokke ved bankens soliditet, selv om banken nå går ut for å hente inn penger. Børsen reagerte i hvert fall ikke noe særlig, der er slike tap forlengst kalkulert inn i prisen. Men det er et signal om at store tap kan komme i tiden fremover, og at store utfordringer venter.
Nesten samtidig i går kom NHO i Buskerud med sine lett pessimistiske prognoser. Seks av ti bedriftsledere i Buskerud regner med en forverring, og svært mange regner med å måtte nedbemanne de neste månedene. Får de rett, vil ledigheten dobles og stige over 4000 helt ledige.
Dette er den mer langsiktige effekten av finanskrisen. Selvsagt er det hyggelig for alle med store lån at rentene har gått ned. Men det er en dyster årsak til denne rentenedgangen, og det er nettopp frykten for at mange bedrifter vil få store problemer. Det kan enten skyldes lavere omsetning, eller vanskeligheter med å få nye lån.
Hvis frykten for over 4000 ledigere slår til i Buskerud, så kan det vurderes ulikt. For det første er det mange som får en mer usikker hverdag, spesielt fordi ledigheten slår ut veldig ulikt. Enkelte samfunn og yrkesgrupper vil bli hardere rammet. På den andre siden er det ikke flere ledige enn i 2004, som ikke er arkivert som noe kriseår. Sammenlignet med den ledigheten vi ser i mange andre land, er det heller ikke så ille.
Utfordringen nå er at ingen vet om det vi ser nå av banktap og oppsigelser, er bunnen eller bare en stasjon på vei ned i en tyngre økonomisk spiral.
Leder i Drammens Tidende, tirsdag 6. januar 2009
Til nå har ikke norske banker meldt om særlig store tap i forbindelse med finanskrisen, i motsetning til hva vi har sett hos alle de utenlandske banker som har gått over ende. Vi vet ennå ikke om den drammensbaserte banken bare er tidlig i rekken med varsler om store tap, eller er blant de mer uheldige i sin satsing. Vi tar banksjef Tostrup på ordet om at dette ikke vil rokke ved bankens soliditet, selv om banken nå går ut for å hente inn penger. Børsen reagerte i hvert fall ikke noe særlig, der er slike tap forlengst kalkulert inn i prisen. Men det er et signal om at store tap kan komme i tiden fremover, og at store utfordringer venter.
Nesten samtidig i går kom NHO i Buskerud med sine lett pessimistiske prognoser. Seks av ti bedriftsledere i Buskerud regner med en forverring, og svært mange regner med å måtte nedbemanne de neste månedene. Får de rett, vil ledigheten dobles og stige over 4000 helt ledige.
Dette er den mer langsiktige effekten av finanskrisen. Selvsagt er det hyggelig for alle med store lån at rentene har gått ned. Men det er en dyster årsak til denne rentenedgangen, og det er nettopp frykten for at mange bedrifter vil få store problemer. Det kan enten skyldes lavere omsetning, eller vanskeligheter med å få nye lån.
Hvis frykten for over 4000 ledigere slår til i Buskerud, så kan det vurderes ulikt. For det første er det mange som får en mer usikker hverdag, spesielt fordi ledigheten slår ut veldig ulikt. Enkelte samfunn og yrkesgrupper vil bli hardere rammet. På den andre siden er det ikke flere ledige enn i 2004, som ikke er arkivert som noe kriseår. Sammenlignet med den ledigheten vi ser i mange andre land, er det heller ikke så ille.
Utfordringen nå er at ingen vet om det vi ser nå av banktap og oppsigelser, er bunnen eller bare en stasjon på vei ned i en tyngre økonomisk spiral.
Leder i Drammens Tidende, tirsdag 6. januar 2009
Stevnemøte i den blå timen: Frp og Høyre
Hvis Norge hadde vært som Drammen eller Nedre Eiker, så hadde det blitt en bred, borgerlig regjering til høsten. Men ni måneder før valget er det liten interesse for å besvangre et reelt alternativ til dagens regjering – selv om det virker riktig så hyggelig når Høyres Trond Helleland og Frps Jørund Rytman møtes i dagens avis.
Problemet for de to lokale stortingsrepresentantene er at det virker veldig langt fram til et slikt regjeringsalternativ. Tonen er rett og slett ikke like god mellom Høyres leder og Frps formann.
Og uansett har ikke de to flertall nasjonalt, i motsetning til hva Frp og Høyre har i Drammen. KrF og Venstre må også være med. Det gir et veldig stabilt flertall på meningsmålingene, til tross for den rødgrønne fremgangen i høst.
Men de to sentrumspartiene stritter imot et slikt alternativ. De vil bare samarbeide med Høyre. Siv Jensen er like klar på at alle alternativer som ikke omfatter Frp vil bli torpedert.For sentrumspartiene er avstanden til Frp for stor på sentrale områder.
Men dette kan endre seg. Økt oljepengebruk skaper ikke konflikter i dagens nedgangstid. På miljø kan ikke sentrum leve med at Frp til tider er mer skeptisk til klimaendringene enn avtroppende president Bush. Så gjenstår det å se hva som vil skje i praksis. Drammen Venstre skryter i sin blogg av miljøprofilen på neste års kommunebudsjett, vedtatt med Frp.
Men slike lokale erfaringer avfeies med at rikspolitikken er mye mer prinsipiell og konfliktfylt. For Frp er det en utfordring at de ikke vil frasi seg meningene sine før det er forhandlinger, og det blir det ikke på grunn av de samme standpunktene. Den andre utfordringen er at Frp er så stort nå at sentrum, og til dels Høyre, er redde for at de vil bli for små i forhold. Men blir partiet mindre, vil de igjen satse på å skvise Frp.
Summen av dette er at så lenge det ikke er partiene selv som inviterer til møter som i dagens avis, så vil ikke et borgerlig flertall klare å stå fram som et realistisk regjeringsalternativ fram mot valget. I dagens urolige tider er nok det en klar ulempe i møtet med velgerne senere i år.
Leder i Drammens Tidende, søndag 4. januar 2009
Problemet for de to lokale stortingsrepresentantene er at det virker veldig langt fram til et slikt regjeringsalternativ. Tonen er rett og slett ikke like god mellom Høyres leder og Frps formann.
Og uansett har ikke de to flertall nasjonalt, i motsetning til hva Frp og Høyre har i Drammen. KrF og Venstre må også være med. Det gir et veldig stabilt flertall på meningsmålingene, til tross for den rødgrønne fremgangen i høst.
Men de to sentrumspartiene stritter imot et slikt alternativ. De vil bare samarbeide med Høyre. Siv Jensen er like klar på at alle alternativer som ikke omfatter Frp vil bli torpedert.For sentrumspartiene er avstanden til Frp for stor på sentrale områder.
Men dette kan endre seg. Økt oljepengebruk skaper ikke konflikter i dagens nedgangstid. På miljø kan ikke sentrum leve med at Frp til tider er mer skeptisk til klimaendringene enn avtroppende president Bush. Så gjenstår det å se hva som vil skje i praksis. Drammen Venstre skryter i sin blogg av miljøprofilen på neste års kommunebudsjett, vedtatt med Frp.
Men slike lokale erfaringer avfeies med at rikspolitikken er mye mer prinsipiell og konfliktfylt. For Frp er det en utfordring at de ikke vil frasi seg meningene sine før det er forhandlinger, og det blir det ikke på grunn av de samme standpunktene. Den andre utfordringen er at Frp er så stort nå at sentrum, og til dels Høyre, er redde for at de vil bli for små i forhold. Men blir partiet mindre, vil de igjen satse på å skvise Frp.
Summen av dette er at så lenge det ikke er partiene selv som inviterer til møter som i dagens avis, så vil ikke et borgerlig flertall klare å stå fram som et realistisk regjeringsalternativ fram mot valget. I dagens urolige tider er nok det en klar ulempe i møtet med velgerne senere i år.
Leder i Drammens Tidende, søndag 4. januar 2009
Leteaksjon med mening
Det har vært en imponerende, frivillig innsats for å lete etter Kjetil Myrbråten, som forsvant fra Drammen på nyttårsaften. Hva som har skjedd med Myrbråten vet vi ennå ikke. Vi kan håpe på det beste, men må være forberedt på det verste.
Den massive innsatsen i helgen har først skjedd i regi av politiet og det organiserte frivillige hjelpearbeidet, slik det vanligvis gjøres. Deretter har det blitt vist et stort engasjement fra venner og andre som har ønsket å hjelpe til med å lete. Med de om lag fire hundre som deltok i går, tror Røde Kors at dette kan være den største private leteaksjonen i Norge.
Slike private leteaksjoner er et relativt sjeldent fenomen, fordi det aller meste av den frivillige innsatsen skjer i regi av organisasjoner som Røde Kors hjelpekors og Norsk Folkehjelp. Disse gruppene, og andre grupper med spesialkompetanse, utgjør grunnstammen i redningsarbeidet i Norge. Som diskusjonen om kapasiteten til Politiet og Forsvaret i høst så tydelig har vist, vil det være umulig å ha en stående offentlig beredskap som kan ha den samme bredde og kompetanse som den frivillige redningstjenesten besitter.
I denne saken har det kommet en ekstra frivillig innsats, mobilisert gjennom venner, på Facebook og andre kanaler. Denne aksjonen er i tråd med den utviklingen vi ser ellers i samfunnet, hvor det ikke er noen mangel på frivillig innsats i enkeltsaker som oppleves som konkrete, viktige og nære. Til sammenligning sliter hjelpekorpsene litt med å opprettholde sin kapasitet til å hjelpe over hele landet.
En slik frivillig ekstrainnsats kan dekke langt større områder, og over lengre tidsrom, enn det organiserte hjelpearbeidet. Politi og hjelpekorps har måttet prioritere innsatsen i de områder hvor det er mest sannsynlig at det kan ha skjedd noe. Derfor har denne frivillige ekstrainnsatsen stor verdi. Alle som har deltatt i leteaksjoner vet også at det oppleves som en mer meningsfull innsats å være med å lete, ennå bare å leve i uvissheten og frykte det verste.
Leder i Drammens Tidende, mandag 5. januar 2009
Den massive innsatsen i helgen har først skjedd i regi av politiet og det organiserte frivillige hjelpearbeidet, slik det vanligvis gjøres. Deretter har det blitt vist et stort engasjement fra venner og andre som har ønsket å hjelpe til med å lete. Med de om lag fire hundre som deltok i går, tror Røde Kors at dette kan være den største private leteaksjonen i Norge.
Slike private leteaksjoner er et relativt sjeldent fenomen, fordi det aller meste av den frivillige innsatsen skjer i regi av organisasjoner som Røde Kors hjelpekors og Norsk Folkehjelp. Disse gruppene, og andre grupper med spesialkompetanse, utgjør grunnstammen i redningsarbeidet i Norge. Som diskusjonen om kapasiteten til Politiet og Forsvaret i høst så tydelig har vist, vil det være umulig å ha en stående offentlig beredskap som kan ha den samme bredde og kompetanse som den frivillige redningstjenesten besitter.
I denne saken har det kommet en ekstra frivillig innsats, mobilisert gjennom venner, på Facebook og andre kanaler. Denne aksjonen er i tråd med den utviklingen vi ser ellers i samfunnet, hvor det ikke er noen mangel på frivillig innsats i enkeltsaker som oppleves som konkrete, viktige og nære. Til sammenligning sliter hjelpekorpsene litt med å opprettholde sin kapasitet til å hjelpe over hele landet.
En slik frivillig ekstrainnsats kan dekke langt større områder, og over lengre tidsrom, enn det organiserte hjelpearbeidet. Politi og hjelpekorps har måttet prioritere innsatsen i de områder hvor det er mest sannsynlig at det kan ha skjedd noe. Derfor har denne frivillige ekstrainnsatsen stor verdi. Alle som har deltatt i leteaksjoner vet også at det oppleves som en mer meningsfull innsats å være med å lete, ennå bare å leve i uvissheten og frykte det verste.
Leder i Drammens Tidende, mandag 5. januar 2009
lørdag 3. januar 2009
Ros til Sæland og Lieds bestigning fra Patagonia-veteran
Trym Sæland og Ole Lied sin nye rute/variant på Cerro Torre, omtalt her på bloggen tidligere, får solid omtale av en av Patagonia-klatringens mest erfarne klatrere. Den italienske veteranen Ermanno Salvaterra, som har vært en av de viktigste førstebestigerne i området, gir den masse ros i sin gjennomgang av alle fribestigningene av Cerro Torre uten bruk av den skammelige boreboltstigen. Med de to sin rute, og klatring på nordpilaren på Fitzroy, og ikke minst Bjørn-Eivind Årtuns svært aktive sesong, har det aldri skjedd før at norske alpinister har satt så tydelige spor i en sesong i et av verdens sentrale alpinområder.
Finanskrisen avlyste duellen mellom Ap og Frp i Buskerud
Har skrevet en valganalyse for Buskerud i dagens avis, som viser hvordan Frp har tapt terreng siden meningsmålingen for Buskerud i august som Drammens Tidende fikk laget.
Essensen er at hvis velgerne i Buskerud oppfører som i resten av landet, så har Ap overtatt et mandat fra Frp siden sist. Ap har det mest utsatte mandatet, og utfordres av SV.
Essensen er at hvis velgerne i Buskerud oppfører som i resten av landet, så har Ap overtatt et mandat fra Frp siden sist. Ap har det mest utsatte mandatet, og utfordres av SV.
Opp- og nedtur for regionen
Drammensregionen ble kåret til Norges beste region rett før jul. Det er spennende og verdifullt, fordi det både kan gi hele regionen et ekstra fortrinn i forhold til å tiltrekke seg bedrifter og innbyggere. Det er bra i den trange tiden vi er i starten av.
Det er også spennende om statusen gjør det mer attraktivt å tenke og samhandle som en region, og ikke bare som enkeltaktører slik det altfor ofte blir i dag. En sterkere samling for regionen vil hjelpe alle, men mest kommuner som i dag sliter med å stå fram som attraktive på grunn av manglende utvikling eller dårlig kommuneøkonomi. Det går ikke like bra overalt, mens for eksempel Drammen for tiden står i fare for å bli bortskjemt av alt skrytet – senest i gårsdagens A-magasin.
Førsteplassen til regionen skjuler store forskjeller internt. Den samme kåringen som kåret Lier til den fjerde beste næringskommunen, plasserte Røyken nær bunnen. Nedre Eiker lå nær toppen i nyetableringer, mens Sigdal lå fjerde sist. For å nevne noen kontraster.
Forskjellene er også store internt i en kommune. Det viser dagens artikkel om mulighetene for Tofte og Hurum kommune. Den gir et annet bilde enn reportasjen som ble trykket før jul som var veldig preget av nedleggelsen av papirfabrikken og de ferske tallene som viste at Hurum var eneste kommune i vår region med fraflytting i årets ni første måneder.
Reportasjen fikk kritikk for at den ga et for negativt bilde av hvordan det var på Tofte, spesielt på forsiden. Vi er lydhøre for lesernes tilbakemeldinger, og fant ut at det var riktig med dagens artikkel som viser at Tofte har mange muligheter.
Men mulighetene skaper seg ikke selv, det må jobbes aktivt for å få dem til. Og vi skal heller ikke kimse av noen solide utfordringer. Vi har hatt noen år nå hvor mye har gått ganske lett for mange. Selv om statsministeren holdt en friksjonsfri og klisjéfylt tale første nyttårsdag, så har han i hvert fall rett i at det nå lønner seg å gå sammen for å skape noe bedre. Det gjelder både for regionen og for hvert enkelt lokalsamfunn.
Leder i Drammens Tidende lørdag 3. januar
Det er også spennende om statusen gjør det mer attraktivt å tenke og samhandle som en region, og ikke bare som enkeltaktører slik det altfor ofte blir i dag. En sterkere samling for regionen vil hjelpe alle, men mest kommuner som i dag sliter med å stå fram som attraktive på grunn av manglende utvikling eller dårlig kommuneøkonomi. Det går ikke like bra overalt, mens for eksempel Drammen for tiden står i fare for å bli bortskjemt av alt skrytet – senest i gårsdagens A-magasin.
Førsteplassen til regionen skjuler store forskjeller internt. Den samme kåringen som kåret Lier til den fjerde beste næringskommunen, plasserte Røyken nær bunnen. Nedre Eiker lå nær toppen i nyetableringer, mens Sigdal lå fjerde sist. For å nevne noen kontraster.
Forskjellene er også store internt i en kommune. Det viser dagens artikkel om mulighetene for Tofte og Hurum kommune. Den gir et annet bilde enn reportasjen som ble trykket før jul som var veldig preget av nedleggelsen av papirfabrikken og de ferske tallene som viste at Hurum var eneste kommune i vår region med fraflytting i årets ni første måneder.
Reportasjen fikk kritikk for at den ga et for negativt bilde av hvordan det var på Tofte, spesielt på forsiden. Vi er lydhøre for lesernes tilbakemeldinger, og fant ut at det var riktig med dagens artikkel som viser at Tofte har mange muligheter.
Men mulighetene skaper seg ikke selv, det må jobbes aktivt for å få dem til. Og vi skal heller ikke kimse av noen solide utfordringer. Vi har hatt noen år nå hvor mye har gått ganske lett for mange. Selv om statsministeren holdt en friksjonsfri og klisjéfylt tale første nyttårsdag, så har han i hvert fall rett i at det nå lønner seg å gå sammen for å skape noe bedre. Det gjelder både for regionen og for hvert enkelt lokalsamfunn.
Leder i Drammens Tidende lørdag 3. januar
torsdag 1. januar 2009
Kongemål for Drammen
Kong Harald holdt en aktuell nyttårstale for Drammen. Det gjaldt på flere områder, som rus og faren for at høye krav fører til sykdom. Men spesielt for Drammen var hans bekymring for hvordan vi følger opp menneskerettighetene i praksis: “Det bekymrer meg at mennesker i vårt eget land fremdeles blir forskjellsbehandlet på grunn av hudfarge”, sa kongen og tok opp hvordan dette er aktuelt på noen av de mest sentrale områdene i livet.
Kong Haralds utfordring treffer Drammen spesielt, siden vi etter Oslo er den byen som har det største mangfold når det gjelder innbyggere fra ulike nasjoner og religioner. Nå er det ikke den åpenbare forskjellsbehandlingen som er den største utfordringen, og vi har et bra utgangspunkt med få konflikter i det daglige. Men forskjellene fins i Drammen, både i forhold til levekår, om man har jobb og hva slags jobb man får, og andre forhold som avgjør hvor tett hver enkelt er i samfunnet. Både i barnevernet og på sosialstøtten merkes det at utfordringene som noen har med å få innpass i samfunnet kan føres videre til en ny generasjon.
Vi må håpe på at noen av tiltakene som er underveis vil virke bra. Satsingen på skolen gjør det lettere å gi alle det samme utgangspunktet. Opprustningen av Fjell vil være et bidrag i forhold til å skape et bedre bomiljø i et av de områdene som har det dårligste utgangspunktet nå. Kanskje kan det nye dialogforumet også bidra, selv om det er en utfordring å få slike organ til å fungere i hverdagen. I hverdagen ligger det også et ansvar på hver enkelt i å gjøre byen mindre todelt. Derfor er kongens oppfordring aktuell for oss alle.
Kong Harald har et godt poeng i at det “heldigvis gjøres mye viktig arbeid for å bygge ned skillene”. Det ser vi her, og i praksis er det mye som endrer seg i den yngre generasjonen. Mange eldre kan godt følge kongens oppfordring om “å lære av de yngre” her. På dette området er kongen en person å regne med fordi han offisielt sett er å regne som en annengenerasjons innvandrer. Den offisielle definisjonen er en person med en utenlandsfødt foreldre.
Leder i Drammens Tidende, 2. januar 2008
Kong Haralds utfordring treffer Drammen spesielt, siden vi etter Oslo er den byen som har det største mangfold når det gjelder innbyggere fra ulike nasjoner og religioner. Nå er det ikke den åpenbare forskjellsbehandlingen som er den største utfordringen, og vi har et bra utgangspunkt med få konflikter i det daglige. Men forskjellene fins i Drammen, både i forhold til levekår, om man har jobb og hva slags jobb man får, og andre forhold som avgjør hvor tett hver enkelt er i samfunnet. Både i barnevernet og på sosialstøtten merkes det at utfordringene som noen har med å få innpass i samfunnet kan føres videre til en ny generasjon.
Vi må håpe på at noen av tiltakene som er underveis vil virke bra. Satsingen på skolen gjør det lettere å gi alle det samme utgangspunktet. Opprustningen av Fjell vil være et bidrag i forhold til å skape et bedre bomiljø i et av de områdene som har det dårligste utgangspunktet nå. Kanskje kan det nye dialogforumet også bidra, selv om det er en utfordring å få slike organ til å fungere i hverdagen. I hverdagen ligger det også et ansvar på hver enkelt i å gjøre byen mindre todelt. Derfor er kongens oppfordring aktuell for oss alle.
Kong Harald har et godt poeng i at det “heldigvis gjøres mye viktig arbeid for å bygge ned skillene”. Det ser vi her, og i praksis er det mye som endrer seg i den yngre generasjonen. Mange eldre kan godt følge kongens oppfordring om “å lære av de yngre” her. På dette området er kongen en person å regne med fordi han offisielt sett er å regne som en annengenerasjons innvandrer. Den offisielle definisjonen er en person med en utenlandsfødt foreldre.
Leder i Drammens Tidende, 2. januar 2008