Det er overraskende få klatrere som slutter med det. Den beste påminnelsen på det fikk jeg en tidlig formiddag i helga da jeg hadde med tre barn som ønsket å dra å klatre (samt turne, spise gotteri og leke) på Klatreverket i Oslo. Vi var to grupper der så tidlig. Det var foreldre, som meg som sikret treåringen, seksåringen og tiåringen. Det er blitt mange slike barne klatrere.
Den andre gruppen som var der var de med den mest solide erfaringen. Plutselig begynte jeg å regne på hvor mye klatreerfaraing som var samlet i et lite hjørne på en klatrevegg i Oslo.
Det var Ralph Høibakk, som vel satte sitt første buemerke i norsk klatrehistorie med Trollryggen i 1958 eller noe lignende, sål la oss si han har minimum 55 års klatreerfaring. Siden preget han Klatre-Norge i et par tiår, og var også med i det først norske laget på Mount Everest i 1985, og har også vært med på førstebestigning i Himalaya ti år etter.
Det var Odd Eliassen, som vel kanskje startet noen få år etter, og som var først opp Trollveggen i 1965, som har gått haugevis med andre ruter, vært på den internsjonale Everest-ekspedisjonen tidlig på 70-tallet, og også var på Everest i 85, samt en million turer på Kilimanjaro osv. ca. 50 år.
Bo Nyborg Andersen har vel også rundt 40 års klatreerfaring, inkludert mange krevende vinterturer i den legendariske perioden på starten av 80-tallet, var den første anarkist som ledet Tindekluben, var grei og tok med meg som helt fersk 15 åring for kjempelengesiden, og nå er en av de fremste romekspertene.
Jappe Pålsgård var der også selvsagt, med barn, og vel også 40 års erfaring - inkludert mange hårete ruter i Bohus de siste årene.
Jeg var en slags ungsau med bare 29 års erfaring, og Arne Larsen og Ulrika Tiegs var jo nesten bare nybegynnere med 25 års erfaring hver omtrent.
Tilsammen var vi en drøy håndfull der i et hjørne med tilsammen omtrent 260 års klatreerfaring. Tilbake i tid er det på 1750-tallet. Det er lenge siden.
Selvsagt hadde erfaringsgrunnlaget vært mye større på NTKs generalforsamling noen uker tidligere, eller hvis Ben Campell-Kelly, Ben Johnsen eller noen av de andre aktive superveteranene tilfeldigvis også hadde vært her denne morgenen. Men jeg syns nå det var litt imponerende uansett.
Og så var det en haug med småbarn. Et bra spenn i tid og erfaring samlet på den samme veggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar