Andy Kirkpatrick har blogget om hvordan det var å klatre Suser gjennom Harryland i Trollvegg-massivet. Den imponerende vinterbestigningen blir enda mer imponerende med tanke på at han hadde med seg to helt urutinerte klatrere som med sin ekstremt drevne eventyrbakgrunn kunne bistå Andy når han ledet gjengen opp den vanskelige veggen.
I bloggen går han også inn på noen av spørsmålene rundt bestigningen og mediepåstandene knyttet til enkelte kommentarer som har vært gitt. En fin gjennomgang av en imponerende tur, og så får vi se hvordan romsdalsmiljøet opplever beskrivelsen av hans møte med den lokale klatreklubben:
On our second night in the valley we gave a talk to the local climbing club (a club with more gnarly climbers than any other I suspect), and I hope they could see that we were not media hungry big heads, making a big deal about a climb that was hardly even on the wall, and simply three fools looking for some cold adventure.
Her er flere bilder fra flickr:
Lost in translation? Gnarly i denne sammanhang betyr hardcore/badass klatrere, med andra ord et skikkelig kompliment.
SvarSlett(sitat fra bloggen: In fact most of the ‘gnarly’ climbers I know, who have a long list of climbing epic folklore attached to their names, really are very, very safe)