Hagas avgang, rødgrønt punktum

Åslaug Hagas avgang er trist på grunn av årsakene og fordi hun har fått helseproblemer. I tillegg til hva dette betyr for henne, er det ikke bra for partiet og politikken. Den største politiske konsekvensen er for den rødgrønne flertallsregjeringen – og dermed for tre svært utsatte stortingsplasser i vår region.
Reaksjonene også fra lokale senterpartister viser at Haga ikke hadde noe alternativ slik saken utviklet seg til slutt. Men når avskjedsordene er over, vil oppmerksomheten bli rettet mot det sentrale spørsmålet: Hva i alle dager gjør regjeringen nå? Jens Stoltenberg har mistet en av sine mest sentrale allierte i kampen for å beholde regjeringsmakten neste høst. De andre seks statsrådene som har forlatt regjeringen er av et helt annet kaliber. Slik Anne Enger Lahnstein skapte sentrumsregjeringen var Haga avgjørende for den rødgrønne flertallsregjeringen. Så sant ikke Marit Arnstad gjør et overraskende comeback, står partiet uten en tilsvarende motor inn mot valget.
Avgangen vil i en viktig periode lamme en regjering som allerede har problemer med å utnytte flertallregjeringens handlekraft. Løftene på miljø, utjevning, skole og en rekke andre områder er i velgernes øyne neppe oppfylt. Hagas avgang svekker også det moralske overtaket som de rødgrønne har gitt seg selv. Å snakke om alt fra skattepolitikk, utjevning og nedbygging av strandsonen er ikke like lett etter dette.
På samme vis har et av Stoltenbergs viktigste kort vært å fremstå som et ryddig alternativ til et borgerlig kaos. Den fordelen er svekket etter avgangene det siste året, og særlig når partilederen etterlater seg et mer eller mindre hodeløst parti. Kaoset er ikke blitt mindre på borgerlig side, men for enkelte velgere som foretrekker orden kan en flertallsregjering med Frp og Høyre stå fram som et klarere alternativ.
Jens hadde før dette en stor utfordring i å restarte den rødgrønne visjonen. Hagas avgang forsterker nedturen for de rødgrønne. Det gjør også valgkampen tyngre for de tre utsatte stortingsplassene til Sp, SV og Ap her i Drammensregionen.

Leder i Drammens Tidende 20. juni