Innvandrerregnskap i Drammen

Tirsdag vil Drammen bystyre be staten beregne merutgiftene knyttet til byens minoritetsbefolkning. Kravet er langt mindre betent enn innvandrerregnskapet som var et sentralt stridstema på 90-tallet. Den gang var målet å med regnskapet å stoppe innvandringen. I dag er målet å få mer penger fra staten til integrering.

Debatten er mer nyansert i dag. Frp er et annet parti enn den mer grovkornede forsamlingen som leflet med rasister og rasisme for over et dusin år siden. På samme vis er det ingen, selv i SV, som i dag ikke erkjenner at det har sin pris å integrere mennesker med en annen sosial og kulturell bakgrunn i et rimelig konformt norsk samfunn. Med litt unntak for Islam-debatten , så er dagens innvandringsdebatt mer nyansert enn før- selv om framtiden kanskje vil stemple den med andre ord. Et av de sentrale argumentene mot et innvandrerregnskap er at setter en prislapp på mennesker og er stigmatiserende. Men prislappen er satt allerede. Når Drammen får sin andel av skattekronene våre, er det gjort en nøye vurdering av hva velferd koster for mange grupper fra barn til eldre og innvandrere. I tillegg gis det direkte kroner til blant annet innbyggere som må integreres. I sin vennligste tolkning er brevet som bystyret nå skal vedta mer et spørsmål om kostnadene er riktig beregnet. Det må leses som enda et forsøk på å få regjeringen med på at Drammen får for liten andel av skattekronene, fra en kommune som er redd økonomien framover kan bli anstrengt.

Men risikoen ved et slikt regnskap er at det kan bidra til å stigmatisere en stor og sammensatt gruppe av byens befolkning, som sauses sammen under merkelappen “ikke-vestlige innvandrere”. Derfor kreves det av politikerne at dette regnskapet ikke misbrukes, enten det er i en opphetet valgdebatt eller behandlingen av et nytt asylmottak. En slik analyse kan være nyttig idebatten om kommunen får sin andel av skattekronene. Men det er ikke et komplett regnestykke over de langsiktige effektene av migrasjon. Og dessuten er det viktigere verdier enn bare de rent økonomiske som bør avgjøre hvordan vi skal behandle mennesker som bor eller ønsker å bo i Drammen.

Leder til Drammens Tidende, mandag 16. juni