Buskerud får fortsatt en av landets fremste politiske tungvektere på Stortinget hvis partisekretær og liung Martin Kolberg får førsteplassen til Stortingsvalget neste høst, slik nominasjonskomiteen overraskende foreslo i går.
Når Jagland nå gir seg, så åpner det naturlig en plass på toppen av stortingslisten for Kolberg - selv det ikke var ventet. De to naboene fra Tranby fortsetter skjebnefellesskap de har hatt i lang tid.
Kolberg på Stortinget er bra for både Buskerud og Ap. Uansett parti er det en fordel for et fylke å ha politiske tungvektere. Slik har Jagland representert Buskerud, og slik kan Kolberg gjøre det.
For Ap er det viktig å få Kolberg. Det løser litt av Jens Stoltenbergs problem med alle de sentrale som nå gir seg på Stortinget. Selv om Kolberg er en generasjon eldre enn Stoltenberg, så vil han fylle det tomrommet.
Førsteplassen bygger opp under den forsinkede karrieren som Kolberg har som politiker. Han ble ikke partisekretær som forventet da Jagland styrte partiet. Et historisk dårlig valg holdt ham utenfor Stortinget i 2001. Men åtte år senere har Jagland trådd av, og da er det igjen plass for Kolberg.
På samme vis har han bygd sin sentrale posisjon etter at mange ikke trodde han skulle bli mer enn en veldig grå eminense i Ap. De siste årene har han blitt en av de mer avholdte og samtidig mer kontroversielle politikerne i Ap.
Avholdt fordi han har vært en av de få i Ap med en klar visjon for hva han vil, og med en vilje til å uttrykke det og kjempe for det. Kontroversiell fordi han har hatt en veldig omstridt strategi med sin klare konfrontasjonslinje mot Fremskrittspartiet og jakten på Frp-koden.
Kolbergs førsteplass skaper derfor en enda mer spennende valgkamp i Buskerud neste år. Som vi har skrevet før, blir Buskerud et av de mest spennende fylkene når valget skal avgjøres. Kolberg kan bli Stoltenbergs slagbjørn i valgkampen, og gjøre Buskerud til en enda mer sentral arena når velgerne skal overbevises om hvem som skal styre landet.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 27. september 2008
fredag 26. september 2008
torsdag 25. september 2008
Avisvinnerne kommer sjeldent og/eller er gratis
Avismarkedets sterkeste trend er at de avisene som gjør det best hos leserne, er de som kommer ut sjelden og de som kommer ut gratis sjelden.
Lesertallene som kom tirsdag (har ikke hatt tid til å blogge om dem før nå) viser et par trender som ikke har vært så synlige i alle intervjuene med vinneravisene eller bortforklaringene fra lesertaperne - meg selv inkludert.
Lesertallene som kom tirsdag (har ikke hatt tid til å blogge om dem før nå) viser et par trender som ikke har vært så synlige i alle intervjuene med vinneravisene eller bortforklaringene fra lesertaperne - meg selv inkludert.
- Selvsagt er det interessant at i det året da nettlesingen kanskje stanger i taket på et ekstremt høyt nivå, så holder de fleste lokalaviser seg veldig stabile i lesertall.
- Eller at de store regionsavisene som har satset på kvalitet holder bra stand.
Men leservinnerne som ble kåret i gårsdagens nettaviser og dagens aviser, er først og fremst gratisavisene og lokalaviser som kommer ut en til to dager i uka.
Den som best oppsummerer trendene er gårsdagens mest fornøyde mann, redaktør Tore Bollingmo i Osloavisene. Han var på ledertreningen som mange av oss redaktører i Edda hadde i går. Der var mange passe fornøyd med å ligge stabilt i lesertall, Vardens nye redaktør deppet litt over egen nedgang og Telemarksavisens framgang. Og Bollingmo smilte som en sol og kom rett fra NRK-reportasje med kakefest i redaksjonslokalet til de hyperlokale ukesavisene som han har stått i spisse for å bygge opp de siste årene. Best av alt for dem er at de i målingen nå står oppførtmed flere lesere enn hovedkonkurrenten Aften.
Hamar Dagblad er en annen gratisavis som Edda gir ut, og som økte klart med 22 prosent mens betalkonkurrenten Hamar Arbeiderblad gikk ned.
To av vinnerne i prosent og rene tall, er begge ukesaviser.
- Onsdag intervjues Hilde Garlid fra Solabladet i VG, som har økt lesetallene fra 15 til 20 tusen. Hun virker veldig dyktig, og produktet virker bra. Men det kan også hende at avisen i tillegg til å være hyperlokal også tjener på å komme sjelden.
- Morgenladet er vinneren i rene tall, og det er imponerende – og kåres med rette som vinneren i en annen av onsdagens aviser.. Men det er ingen avis. Det er et intellektuelt ukeblad. Et bra et, som gjør det bedre enn alle andre slike blad. Men det kommer som et helgekrydder og åpnes samtidig med rødvninsflasken fredag kveld. Det er ikke like aktuelt å sprette den rødvinsflasken mandag morgen.
Det er noen veldig hederlige unntak ukesavis og gratisavis på topplisten over avisene som går fram i lesertall. Klassekampen og Telemarksavisa er to mellomstore lokalaviser som går tydelig fram. De to riksavisene har dyrket sine posisjon bra, og kanskje er det også viktig for posisjonen at de har markante redaktører som profilerer avisen sterkt. Til sammenligning har vel konkurrenten til TA, Varden, skiftet redaktør en håndfull ganger det siste tiåret.
Hva så med avisen jeg er redaktør i? Drammens Tidende gikk på en smell for et halvt år siden, da antall lesere ble redusert fra 116000 til 109000. Dette halvåret er det stabilt, så vi velger å fokusere på det. Men det var ikke rart at lesertallene gikk ned for et halvt år siden, siden opplaget har gått ned i fem-seks år. Det er nok flere årsaker til dette, inkludert kvaliteten på innholdet. Det ser ut til at det som gir avisen en større nedgang enn andre aviser innskrenkningen av nedslagsfeltet fra hele Buskerud til Drammensregionen. Det største frafallet skjer i områder som ikke dekkes lenger i resten av Buskerud, eller i Midtfylket hvor dekningen er redusert ned på et nivå som tilsvarer det de andre kommunene dekkes.
(skal lempe inn noen linker så snart jeg kommer til et bedre bredbånd enn der jeg reiser nå)
mandag 22. september 2008
En mulighet for Drammens-kirkene
Det ligger noen nye muligheter for Drammen og Den norske kirke når en ny prost skal utnevnes av Trond Giske og regjeringen i løpet av høsten. Men det krever en prost som kan fylle denne lederrollen for byens prester på flere områder enn det har vært tradisjon for.
Prosten har i seg selv en litt smal funksjon mellom biskopen og sogneprestene. Det er et lite synlig mellomledd i en til tider komplisert organisering av kirken som både er geistlig og folkelig, statlig og kommunal.
Drammen trenger nå en synlig og samlende representant for kirken. Biskop Laila Riksaasen Dahl er en spennende biskop, men det er overraskende langt fra Drammen til bispegården i Tønsberg. Det har bygd seg opp et behov for en tilstedeværende kirkeleder som må vise om Den norske kirke klarer å være viktig og relevant i byen. Det er ingen selvfølge. Dette gjelder selvsagt først og fremst alle som hører hjemme i statskirken. Men selv om man ikke deler denne troen, har samfunnet godt av omtanken og verdiutfordringen en levende kirke bør tilføre byen.
Denne utfordringen er like viktig som prostens arbeidsinstruks om å være administrerende leder for prestene, selv om det er viktig nok i seg selv for å hjelpe menighetene rundt om i byen til å fungere bra.
I tillegg har byen et mangfold av menigheter og religioner. Det bør kreve en prost som er levende engasjert i å samle de ulike kirkesamfunnene, og skape god dialog mellom de ulike religionene i byen. Som landets nest største innvandrerby bør det være en selvsagt oppgave, men det er en utfordring å gjennomføre det i hverdagen mellom festtalene.
Utnevnelsen av prosten er en lukket prosess sammenlignet med bispeutnevnelser. Derfor er det litt uklart hvem som ligger best an. Det er flere sterke kandidater. Det vil være en fordel om byens nye prost har med seg spennende tanker og erfaringer utenfra som kan berike Drammen, men samtidig vil bo og virke aktivt i byen.
Leder i Drammens Tidende, tirsdag 23. september
Prosten har i seg selv en litt smal funksjon mellom biskopen og sogneprestene. Det er et lite synlig mellomledd i en til tider komplisert organisering av kirken som både er geistlig og folkelig, statlig og kommunal.
Drammen trenger nå en synlig og samlende representant for kirken. Biskop Laila Riksaasen Dahl er en spennende biskop, men det er overraskende langt fra Drammen til bispegården i Tønsberg. Det har bygd seg opp et behov for en tilstedeværende kirkeleder som må vise om Den norske kirke klarer å være viktig og relevant i byen. Det er ingen selvfølge. Dette gjelder selvsagt først og fremst alle som hører hjemme i statskirken. Men selv om man ikke deler denne troen, har samfunnet godt av omtanken og verdiutfordringen en levende kirke bør tilføre byen.
Denne utfordringen er like viktig som prostens arbeidsinstruks om å være administrerende leder for prestene, selv om det er viktig nok i seg selv for å hjelpe menighetene rundt om i byen til å fungere bra.
I tillegg har byen et mangfold av menigheter og religioner. Det bør kreve en prost som er levende engasjert i å samle de ulike kirkesamfunnene, og skape god dialog mellom de ulike religionene i byen. Som landets nest største innvandrerby bør det være en selvsagt oppgave, men det er en utfordring å gjennomføre det i hverdagen mellom festtalene.
Utnevnelsen av prosten er en lukket prosess sammenlignet med bispeutnevnelser. Derfor er det litt uklart hvem som ligger best an. Det er flere sterke kandidater. Det vil være en fordel om byens nye prost har med seg spennende tanker og erfaringer utenfra som kan berike Drammen, men samtidig vil bo og virke aktivt i byen.
Leder i Drammens Tidende, tirsdag 23. september
Eplefestival som viser vei
Eplefestivalen i Lier har vært en suksess i helgen, med tusenvis av besøkende og nedplukkede trær på festivalområdet. Været skal selvsagt ta sin del, men æren ligger hos arrangørene av en god festival med et behagelig lavt kommersielt nivå.
I et land som oversvømmes av festivaler er det godt gjort å lykkes så bra med et så hverdagslig produkt som epler, og uten å ty til dyre artister eller andre lokkemidler. For å klare dette har arrangørene fått avgjørende hjelp av en sterk merkevare knyttet til frukt og grønt fra Lier. Festivalen viser at kommuneslagordet Grønne Lier ikke er tomt prat, selv om det ut fra eplefargen nå om dagen kanskje er like treffende med røde Lier.
I en tid med mye usikkerhet i landbruket om fremtiden, peker kanskje køene foran bodene på eplefestivalen ut noen viktige retninger. De viser blant annet hvor viktig det er å utvikle nye produkter som kan styrke bruken av tradisjonelle landbruksprodukter. Like viktig er det at høy kvalitet er avgjørende for å rettferdiggjøre den prisforskjellen som ligger mellom slike nisjeprodukter og masseproduktene. Her gir den økte interessen for økologiske matvarer en viktig drahjelp.
Kanskje er det også en styrke for lokale produsenter at vi kan bli mer interessert i mat fra nærmiljøet, både for å vite hva vi kjøper og for å unngå for lang reiseavstand. Nå er det langt fra all kortreist mat, som det så pent heter, som virkelig hjelper miljøet fordi en del av den er produsert i drivhus varmet opp med forurensende fyringsolje eller med tung drahjelp av andre innsatsvarer. Men for epler og en del andre varer er dette et relevant argument.
At de lokale butikkene så ikke har den kjente merkevaren Lierepler i sine butikker, slik avisen skrev lørdag, får stå som et kuriøst og passende eksempel på hvordan disse idealene møter den sentraliserte matindustrien. Det viser utfordringen med å lage spennende kvalitetsnisjer for en matindustri som først og fremst må ta hensyn til kostnader og kundenes jakt etter de billigste matvarene.
Leder i Drammens Tidende, mandag 22. september
I et land som oversvømmes av festivaler er det godt gjort å lykkes så bra med et så hverdagslig produkt som epler, og uten å ty til dyre artister eller andre lokkemidler. For å klare dette har arrangørene fått avgjørende hjelp av en sterk merkevare knyttet til frukt og grønt fra Lier. Festivalen viser at kommuneslagordet Grønne Lier ikke er tomt prat, selv om det ut fra eplefargen nå om dagen kanskje er like treffende med røde Lier.
I en tid med mye usikkerhet i landbruket om fremtiden, peker kanskje køene foran bodene på eplefestivalen ut noen viktige retninger. De viser blant annet hvor viktig det er å utvikle nye produkter som kan styrke bruken av tradisjonelle landbruksprodukter. Like viktig er det at høy kvalitet er avgjørende for å rettferdiggjøre den prisforskjellen som ligger mellom slike nisjeprodukter og masseproduktene. Her gir den økte interessen for økologiske matvarer en viktig drahjelp.
Kanskje er det også en styrke for lokale produsenter at vi kan bli mer interessert i mat fra nærmiljøet, både for å vite hva vi kjøper og for å unngå for lang reiseavstand. Nå er det langt fra all kortreist mat, som det så pent heter, som virkelig hjelper miljøet fordi en del av den er produsert i drivhus varmet opp med forurensende fyringsolje eller med tung drahjelp av andre innsatsvarer. Men for epler og en del andre varer er dette et relevant argument.
At de lokale butikkene så ikke har den kjente merkevaren Lierepler i sine butikker, slik avisen skrev lørdag, får stå som et kuriøst og passende eksempel på hvordan disse idealene møter den sentraliserte matindustrien. Det viser utfordringen med å lage spennende kvalitetsnisjer for en matindustri som først og fremst må ta hensyn til kostnader og kundenes jakt etter de billigste matvarene.
Leder i Drammens Tidende, mandag 22. september
onsdag 17. september 2008
"Støre-avsløring" har ligget på Wikipedia i over et år
Det er pussig at NRK nå gjør et stort nummer ut av at Jonas Gahr Støre ble tilbudt jobb i Høyre i 1988 (selv om Aftenposten i sin sak ved en feiltagelse skriver 98).
For enten følger journalistene i noen av landets største mediebedrifterdårlig med, eller så gjør de veldig slette digitale søk. For disse opplysningene har ligget åpent på Wikipedia i godt over et år. Det er to kilder til det. Det er Dagsavisen fra 29. desember 2007, og det er en artikkel i Morgenbladet i mars 2007. Jeg tror det var Morgenbladet som skrev om det første gang, mens det ble bekreftet i Dagsavisen - uten at jeg klarer å finne den saken på dagsavisen.no nå.
Så hvorfor NRK trenger å vise til at "Det bekrefter kilder overfor NRK som den gang jobbet i Stortingsadministrasjonen." er meg en gåte. Hva med å gjøre et google-søk, eller sjekke på Wikipedia? Det er det resten av verden gjør.
Alternativet er selvsagt at man later som om dette ikke var kjent før, og kjører det ut nå fordi timingen er viktig i slike saker siden Dagsavisen i dag fikk den første bekreftelsen fra Støre på at han har takket ja til nominasjonskomiteen. Men jeg tror egentlig ikke det er en slik kynisme. Jeg tror det bare det er mangelfulle sjekkerutiner - som vi alle har syndet i forhold til i "Støre" eller mindre grad.
For enten følger journalistene i noen av landets største mediebedrifterdårlig med, eller så gjør de veldig slette digitale søk. For disse opplysningene har ligget åpent på Wikipedia i godt over et år. Det er to kilder til det. Det er Dagsavisen fra 29. desember 2007, og det er en artikkel i Morgenbladet i mars 2007. Jeg tror det var Morgenbladet som skrev om det første gang, mens det ble bekreftet i Dagsavisen - uten at jeg klarer å finne den saken på dagsavisen.no nå.
Så hvorfor NRK trenger å vise til at "Det bekrefter kilder overfor NRK som den gang jobbet i Stortingsadministrasjonen." er meg en gåte. Hva med å gjøre et google-søk, eller sjekke på Wikipedia? Det er det resten av verden gjør.
Alternativet er selvsagt at man later som om dette ikke var kjent før, og kjører det ut nå fordi timingen er viktig i slike saker siden Dagsavisen i dag fikk den første bekreftelsen fra Støre på at han har takket ja til nominasjonskomiteen. Men jeg tror egentlig ikke det er en slik kynisme. Jeg tror det bare det er mangelfulle sjekkerutiner - som vi alle har syndet i forhold til i "Støre" eller mindre grad.
tirsdag 16. september 2008
Drammens Tidende vurderer hvordan levende bilder skal distribueres best
Journalisten.no blander redaksjonelt innhold og distribusjonskanal når de melder at Drammens Tidende vurderer å legge ned lokal-tv. Det kan lett misforstås når Journalisten, og også NRK Østafjells, skriver og melder at vi vurderer å legge ned DTTV etter 2009. Det er det ingen planer om. DTTV er i dag de levende bildene fra Drammens Tidende, som i dag distribueres på nett først og som sendes i en loop på lokal-tv.
Men det er riktig at vi ser på hvilke kanaler som er de beste å distribuere det redaksjonelle innholdet i. Konsesjonsperioden for å distribuere lokal-tv går ut nyttårsaften 2009. I likhet med alle andre lokale mediehus vurderer også DT hvordan levende bilder skal distribueres. Dette skjer blant annet fordi vel alle sliter med å finne reklamekrone til lokal-tv.
Drammens Tidende jobber med strategien for levende bilder, blant annet fordi levende bilder er noe av de viktigste innholdet som har utviklet og beriket nettinnholdet på dt.no det siste halvåret. Tradisjonelt har lokal-tv vært drevet i egne organisasjoner som i større eller mindre grad har vært integrert i Mediehusene, både i Drammen og andre steder. Stort sett har det vært underskuddsprosjekter i millionklassen, drevet videre av aktører som har fryktet at andre aktører skal kjøpe seg inn på annonsemarkedene.
For halvannet år siden ble TV-Drammen integrert i DT Nye medier, som ble opprett for å være et felles selskap for dt.no, lokal-tv og radioen Kanal 1. Fra årsskiftet ble selskapet integrert i Mediehuset Drammens Tidende. I vinter gjorde vi en viktig endring fra den noe tungvinte tv-produksjonen med avvikler osv til en ren digital tv-produksjon der innslagene først ble publisert på nett.
Samtidig med dette har det skjedd store endringer i seervanene. Vi ser at lokal-tv ligger stabilt eller litt synkende, mens web-tv har doblet antall visninger per måned fra mars til juni.
Samtidig er distribusjonen blitt svekket gjennom innføring av digital-tv, fordi mange er gått over til parabol.
Annonsekronene har alltid sittet langt inne for lokal-tv, og nå virker det som om alle sliter enda mer enn før med å få dem inn. Dette har aldri vært god butikk for noen, men nå er vikårene enda tøffere. For DTTV er dette en utfordring. Samtidig driver vi mer effektiv enn veldig mange andre fordi det er snakk om gjenbruk av web-tv innslag, og det skjer uten programledere og en kostnadskrevende produksjon. Multimediebloggeren Tord Nedrelid er klar i sin konklusjon i denne bloggen, hvor han blant annet roser den omleggingen som DTTV har gjort.
Så får vi se hva Drammens Tidende gjør med distribusjonen av levende bilder på lokal-tv. Vi skal gjennom en vurdering av dette i mediehuset.
Men det er riktig at vi ser på hvilke kanaler som er de beste å distribuere det redaksjonelle innholdet i. Konsesjonsperioden for å distribuere lokal-tv går ut nyttårsaften 2009. I likhet med alle andre lokale mediehus vurderer også DT hvordan levende bilder skal distribueres. Dette skjer blant annet fordi vel alle sliter med å finne reklamekrone til lokal-tv.
Drammens Tidende jobber med strategien for levende bilder, blant annet fordi levende bilder er noe av de viktigste innholdet som har utviklet og beriket nettinnholdet på dt.no det siste halvåret. Tradisjonelt har lokal-tv vært drevet i egne organisasjoner som i større eller mindre grad har vært integrert i Mediehusene, både i Drammen og andre steder. Stort sett har det vært underskuddsprosjekter i millionklassen, drevet videre av aktører som har fryktet at andre aktører skal kjøpe seg inn på annonsemarkedene.
For halvannet år siden ble TV-Drammen integrert i DT Nye medier, som ble opprett for å være et felles selskap for dt.no, lokal-tv og radioen Kanal 1. Fra årsskiftet ble selskapet integrert i Mediehuset Drammens Tidende. I vinter gjorde vi en viktig endring fra den noe tungvinte tv-produksjonen med avvikler osv til en ren digital tv-produksjon der innslagene først ble publisert på nett.
Samtidig med dette har det skjedd store endringer i seervanene. Vi ser at lokal-tv ligger stabilt eller litt synkende, mens web-tv har doblet antall visninger per måned fra mars til juni.
Samtidig er distribusjonen blitt svekket gjennom innføring av digital-tv, fordi mange er gått over til parabol.
Annonsekronene har alltid sittet langt inne for lokal-tv, og nå virker det som om alle sliter enda mer enn før med å få dem inn. Dette har aldri vært god butikk for noen, men nå er vikårene enda tøffere. For DTTV er dette en utfordring. Samtidig driver vi mer effektiv enn veldig mange andre fordi det er snakk om gjenbruk av web-tv innslag, og det skjer uten programledere og en kostnadskrevende produksjon. Multimediebloggeren Tord Nedrelid er klar i sin konklusjon i denne bloggen, hvor han blant annet roser den omleggingen som DTTV har gjort.
Så får vi se hva Drammens Tidende gjør med distribusjonen av levende bilder på lokal-tv. Vi skal gjennom en vurdering av dette i mediehuset.
Ap har pekt ut Drammen som nasjonal kamparena
Drammen er en av byene som Arbeiderpartiet har pekt ut som kamparena i de neste valgene, skriver Drammens Tidende. Dette bekrefter analysen min, gjengitt i denne bloggen, på at Drammensregionen blir et av de viktigste områdene i neste års valg.
Valget blir avgjort i Buskerud (kanskje)
Kampen om hvem som skal styre Norge avgjøres i større grad her enn i de andre fylkene. Ingen andre steder er de rødgrønne så utsatte for å miste de avgjørende plassene på Stortinget.
På valgnatten om et år er det her i Buskerud de rødgrønne har mest å tape mandatene som skaffet dem flertallet på Stortinget De rødgrønne partiene fikk full uttelling i Buskerud for tre år siden, ikke minst takket være et godt valg i Drammensregionen. Men det gjør Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) også ekstra utsatt på valgdagen 14. september neste år.
Ingen andre fylker har like mange rødgrønne mandater i faresonen. Fire av de seks rødgrønne stortingsrepresentantene står på de mest utsatte plassene. Ap og SV har de tre siste mandatene i Buskerud. I tillegg har Senterpartiets Per Olaf Lundteigen utjevningsmandatet, og det er en utsatt posisjon. Uten tre av disse mandatene ville vi ikke hatt noen rødgrønn regjering. Så knapp var seieren for tre år siden.
Mest utsatt. Buskerud er ikke alene om å ha utrygge rødgrønne stortingsplasser. I Rogaland, Oppland og Hedmark har de rødgrønne også de mest utsatte mandatene. Men i disse fylkene er marginene litt større til sistemandatet. I Buskerud var det bare litt over seks hundre stemmer som berget Aps fjerde mandat. Dessuten er det bare Buskerud av disse fylkene som har et rødgrønt utjevningsmandat.
Jens Stoltenberg sa denne uken at valget avgjøres i Oslo. Men der er mandatene langt mindre utsatt. Bare ett av de tre siste mandatene tilhører venstresiden. Ap og SV har som regel vekslet mellom seks og åtte mandater de siste valgene. Oslo er viktig i kraft av sine mange stemmer. Men mandatene er ikke like utsatt som her i området. Så ut fra denne vurderingen er ingen andre fylker så utsatte for de rødgrønne, selv om det også står mye på spill i andre steder. Av samme grunn er det ingen andre fylker som så lett gir gevinst for opposisjonen.
Målingen bekrefter. Målingen til Drammens Tidende som ble tatt opp i slutten av august viser hvordan dette kan slå ut. Hvis den er representativ for valgnatten om et år, så har Ap og SV mistet et fast mandat hver til Høyre og Frp. Og selv om SV kaprer utjevningsmandatet fra Sps Per Olaf Lundteigen, så kan det også havne hos KrF.
Nå er målingen tatt opp før Stoltenberg varslet innstramningene i asylpolitikken og diverse vei- og togmilliarder. Det vil nok komme flere slike løfter, og det er lenge til valget. Men avstanden til valget og den store spenningen knyttet til om og hvordan hjemmesittergruppen stemmer gjør at valget mellom blokkene kan bli mer spennende enn det ser ut som nå.
Samles i byen. Det er også all grunn til å tro at Drammensregionen kan stå mer sentralt enn resten av fylket, selv om det er vanskelig å begrunne det veldig sterkt. l Halvparten av velgerne i Buskerud bor i Drammensregionen, og de fleste i de tettbygde strøkene fra Røyken/Lier, Drammen og Eiker-kommunene. Tradisjonelt er velgerendringene størst og skjer først i tettbygde strøk.
Drammens Tidende sin måling av både fylket og Drammensregionen bekrefter et stykke på vei dette. Utslagene er større her enn i resten av fylket, blant annet har de to høyrepartiene nesten halvparten av velgerne. Til sammenligning er denne regionen like stor som Groruddalen, og er et av de større og mer spennende bystrøkene i Norge. I tillegg er det her de fleste representantene kommer fra. I denne perioden har det vært en voldsom konsentrasjon av representanter fra Drammen og nabokommunene. Bare Sigrun Eng kommer utenfra.
Kan få betydning. Det kan få betydning for velgermobiliseringen om de utsatte mandatene klarer å hente velgere i de mest folkerike områdene. Sist tapte Høyre annenmandatet med en representant fra Ringerike mens Ap mobiliserte overraskende bra med Drammens-kandidater på sine siste plasser. Det er vanskelig å si noe sikkert om dette har noen betydning, men det er vanskelig å utelukke det helt også.
Spørsmålet er om det vil prege Drammensregionen at mandatene her er såpass utsatt for de rødgrønne og såpass lett tilgjengelige for opposisjonen. Det er ingen tradisjon i Norge for å gå etter utsatte mandater, i motsetning til i USA hvor presidentvalget i høst i stor grad avgjøres i tre-fire nøkkelstater. I Norge utjevner valgordningen, gjennom utjevningsmandater, slik at stemmene fordeles på tvers av fylkene. Men hvis partiene ser etter hvor de kan få størst gevinst, så kan det også føre til en ekstra oppmerksomhet og innsats for valget her. Det kan gjøre valgkampen enda mer spennende i vår region.
Buskerudkapret flest
Her er fylkene hvor de rødgrønne kapret flest av de siste mandatene til Stortinget i valget i 2005:
Buskerud: 4 siste mandatene
Oppland: Tre siste
Hedmark: Tre siste
Rogaland: Tre siste
Troms: To siste
Analyse i Drammens Tidende, 14. september
På valgnatten om et år er det her i Buskerud de rødgrønne har mest å tape mandatene som skaffet dem flertallet på Stortinget De rødgrønne partiene fikk full uttelling i Buskerud for tre år siden, ikke minst takket være et godt valg i Drammensregionen. Men det gjør Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) også ekstra utsatt på valgdagen 14. september neste år.
Ingen andre fylker har like mange rødgrønne mandater i faresonen. Fire av de seks rødgrønne stortingsrepresentantene står på de mest utsatte plassene. Ap og SV har de tre siste mandatene i Buskerud. I tillegg har Senterpartiets Per Olaf Lundteigen utjevningsmandatet, og det er en utsatt posisjon. Uten tre av disse mandatene ville vi ikke hatt noen rødgrønn regjering. Så knapp var seieren for tre år siden.
Mest utsatt. Buskerud er ikke alene om å ha utrygge rødgrønne stortingsplasser. I Rogaland, Oppland og Hedmark har de rødgrønne også de mest utsatte mandatene. Men i disse fylkene er marginene litt større til sistemandatet. I Buskerud var det bare litt over seks hundre stemmer som berget Aps fjerde mandat. Dessuten er det bare Buskerud av disse fylkene som har et rødgrønt utjevningsmandat.
Jens Stoltenberg sa denne uken at valget avgjøres i Oslo. Men der er mandatene langt mindre utsatt. Bare ett av de tre siste mandatene tilhører venstresiden. Ap og SV har som regel vekslet mellom seks og åtte mandater de siste valgene. Oslo er viktig i kraft av sine mange stemmer. Men mandatene er ikke like utsatt som her i området. Så ut fra denne vurderingen er ingen andre fylker så utsatte for de rødgrønne, selv om det også står mye på spill i andre steder. Av samme grunn er det ingen andre fylker som så lett gir gevinst for opposisjonen.
Målingen bekrefter. Målingen til Drammens Tidende som ble tatt opp i slutten av august viser hvordan dette kan slå ut. Hvis den er representativ for valgnatten om et år, så har Ap og SV mistet et fast mandat hver til Høyre og Frp. Og selv om SV kaprer utjevningsmandatet fra Sps Per Olaf Lundteigen, så kan det også havne hos KrF.
Nå er målingen tatt opp før Stoltenberg varslet innstramningene i asylpolitikken og diverse vei- og togmilliarder. Det vil nok komme flere slike løfter, og det er lenge til valget. Men avstanden til valget og den store spenningen knyttet til om og hvordan hjemmesittergruppen stemmer gjør at valget mellom blokkene kan bli mer spennende enn det ser ut som nå.
Samles i byen. Det er også all grunn til å tro at Drammensregionen kan stå mer sentralt enn resten av fylket, selv om det er vanskelig å begrunne det veldig sterkt. l Halvparten av velgerne i Buskerud bor i Drammensregionen, og de fleste i de tettbygde strøkene fra Røyken/Lier, Drammen og Eiker-kommunene. Tradisjonelt er velgerendringene størst og skjer først i tettbygde strøk.
Drammens Tidende sin måling av både fylket og Drammensregionen bekrefter et stykke på vei dette. Utslagene er større her enn i resten av fylket, blant annet har de to høyrepartiene nesten halvparten av velgerne. Til sammenligning er denne regionen like stor som Groruddalen, og er et av de større og mer spennende bystrøkene i Norge. I tillegg er det her de fleste representantene kommer fra. I denne perioden har det vært en voldsom konsentrasjon av representanter fra Drammen og nabokommunene. Bare Sigrun Eng kommer utenfra.
Kan få betydning. Det kan få betydning for velgermobiliseringen om de utsatte mandatene klarer å hente velgere i de mest folkerike områdene. Sist tapte Høyre annenmandatet med en representant fra Ringerike mens Ap mobiliserte overraskende bra med Drammens-kandidater på sine siste plasser. Det er vanskelig å si noe sikkert om dette har noen betydning, men det er vanskelig å utelukke det helt også.
Spørsmålet er om det vil prege Drammensregionen at mandatene her er såpass utsatt for de rødgrønne og såpass lett tilgjengelige for opposisjonen. Det er ingen tradisjon i Norge for å gå etter utsatte mandater, i motsetning til i USA hvor presidentvalget i høst i stor grad avgjøres i tre-fire nøkkelstater. I Norge utjevner valgordningen, gjennom utjevningsmandater, slik at stemmene fordeles på tvers av fylkene. Men hvis partiene ser etter hvor de kan få størst gevinst, så kan det også føre til en ekstra oppmerksomhet og innsats for valget her. Det kan gjøre valgkampen enda mer spennende i vår region.
Buskerudkapret flest
Her er fylkene hvor de rødgrønne kapret flest av de siste mandatene til Stortinget i valget i 2005:
Buskerud: 4 siste mandatene
Oppland: Tre siste
Hedmark: Tre siste
Rogaland: Tre siste
Troms: To siste
Analyse i Drammens Tidende, 14. september
mandag 8. september 2008
Edda-avisene - ikke lenger en konservativ høyborg
I debatten om LOs formålsparagraf og Edda-avisene sine tradisjonelle konservative formålsparagrafer er det litt morsomt å se hvordan de konservative høyborgene har utviklet seg. For i helgen skrev både Drammens Tidende, Tønsberg Blad og Varden kritiske artikler om A-pressens sosialdemokratiske formålsparagraf (men ikke nødvendigvis negativt om a-pressen som aviseier).
Bak lederne stod Håkon Borud i Tønsbergs Blad, som var nyhetsleder i Dagsavisen da jeg begynte der for fem år siden. Lars Kise skrev den kritiske LO-lederen lederen i Varden, bare noen måneder etter at han sluttet som nyhetsredaktør i A-pressens eget nyhetsbyrå ANB (eller det som er igjen av det etter avtalen med NTB). Og meg selv i Drammens Tidende, ett år etter at jeg sluttet som nyhetsredaktør i Dagsavisen. Alle oss tre har med andre ord jobbet relativt nylig under sosialdemokratiske formålsparagrafer, mens vi nå vel alle har en konservativ formålsparagraf - som vel stort sett bare er synlig på den syv punkt store skriftet hvor den står på nest siste side eller lignende.
Frontene var nok steilere før. Da Drammens Tidende fram til 1992 hadde en redaktør som satt på Stortinget for Høyre mellom jobben som politisk redaktør og ansvarlig redaktør. For å nevne et eksempel.
Dette er vel et eksempel å at Edda har en litt annen rekrutteringsprofil enn tidligere.
Jeg er litt mer i stuss på om A-pressen holder fast på egenrekruttering og trygghet i sine tradisjonelle røde aviser. Men der kjenner jeg ikke forholdene godt nok.
Bak lederne stod Håkon Borud i Tønsbergs Blad, som var nyhetsleder i Dagsavisen da jeg begynte der for fem år siden. Lars Kise skrev den kritiske LO-lederen lederen i Varden, bare noen måneder etter at han sluttet som nyhetsredaktør i A-pressens eget nyhetsbyrå ANB (eller det som er igjen av det etter avtalen med NTB). Og meg selv i Drammens Tidende, ett år etter at jeg sluttet som nyhetsredaktør i Dagsavisen. Alle oss tre har med andre ord jobbet relativt nylig under sosialdemokratiske formålsparagrafer, mens vi nå vel alle har en konservativ formålsparagraf - som vel stort sett bare er synlig på den syv punkt store skriftet hvor den står på nest siste side eller lignende.
Frontene var nok steilere før. Da Drammens Tidende fram til 1992 hadde en redaktør som satt på Stortinget for Høyre mellom jobben som politisk redaktør og ansvarlig redaktør. For å nevne et eksempel.
Dette er vel et eksempel å at Edda har en litt annen rekrutteringsprofil enn tidligere.
Jeg er litt mer i stuss på om A-pressen holder fast på egenrekruttering og trygghet i sine tradisjonelle røde aviser. Men der kjenner jeg ikke forholdene godt nok.
Beste norske klatre-plassering - Magnus Midtbø selvsagt
Magnus Midtbø kom på tredjeplass i Arco Rock Master på onsight-konkurransen og femteplass etter onsight og arbeidsruten. Arco er kanskje verdens mest prestisjetunge konkurranse ved siden av VM, hvor bare de aller beste får delta. Onsight er den mest imponerende prestasjonen, hvor han kom etter de to spanjolene Usiobiaga og Puigblanque og foran to tidligere verdensmestre.
Magnus skal selv få vurdere om dette er den største konkurranseprestasjonen eller ikke, men det er ikke lett å finne en bedre plassering i et bedre felt, junior-gullet i vm og førsteplassen i Dima rockmaster i Spania i våres tiltross. Resultatet følger opp gode finaleresultater i Chamonix og Kina tidligere i og før sommeren.
Legg på repetisjonen av Kinematix (9a) i august, den tredje på dette nivået, så tegner det til nok en sesong som overgår alt det norske klatrere har prestert internasjonalt noen gang tidligere.
Så er nok andreplassen på konkurransen som åpnet klatreanlegget på Skarvann utenfor Risør heller et unntak.
Dermed er det ingen dårlig helg for norske toppidretsutøvere som heter Magnus, siden sjakkfenomenet Magnus Carlsen ble nummer en på verdensrankingen i sjakk.
Magnus skal selv få vurdere om dette er den største konkurranseprestasjonen eller ikke, men det er ikke lett å finne en bedre plassering i et bedre felt, junior-gullet i vm og førsteplassen i Dima rockmaster i Spania i våres tiltross. Resultatet følger opp gode finaleresultater i Chamonix og Kina tidligere i og før sommeren.
Legg på repetisjonen av Kinematix (9a) i august, den tredje på dette nivået, så tegner det til nok en sesong som overgår alt det norske klatrere har prestert internasjonalt noen gang tidligere.
Så er nok andreplassen på konkurransen som åpnet klatreanlegget på Skarvann utenfor Risør heller et unntak.
Dermed er det ingen dårlig helg for norske toppidretsutøvere som heter Magnus, siden sjakkfenomenet Magnus Carlsen ble nummer en på verdensrankingen i sjakk.
fredag 5. september 2008
En blåveis fra Buskerud-velgerne
Drammens Tidendes meningmåling for Buskerud viser at det politiske landskapet har endret seg kraftig ett år før valget. De rødgrønne partiene går tilbake, og vil miste lokale mandater Jens Stoltenberg ikke har råd til å tape for å beholde makt.
Målingen Sentio har utført for Drammens Tidende er den første partimålingen for hele Buskerud på lang tid, og er så omfattende at den bør gi et godt bilde et år før valget. Den bekrefter landstrenden: De rødgrønne sliter. Frp gjør det bra, og får et mandat til. Høyre står på stedet hvil, men kniper andremandatet som gikk tapt i stortingsvalget i 2005.
Målingen viser igjen at Buskerud er en god politisk temperaturmåler. Men på et vesentlig område går trenden lengre i Buskerud enn i resten av landet. Her ville det blitt rent flertall for Høyre og Frp hvis gallup hadde vært valg, til tross for at Ap holder stand som største parti. Et så blått flertall ble det også i Drammen kommune etter kommunevalget for ett år siden. Et så blått flertall for hele landet har vi bare sett på noen få målinger. På samme vis er det spesielt at de andre partiene blir politiske dverger i forhold til de tre store.
Samtidig er det ikke sikkert endringene blir så kraftige. Ap er det største partiet i fylket, i motsetning til hva et snitt av målingene viser på riksplan. Tredjemandatet sitter relativt trygt. Halvparten av velgerne partiet har mistet har satt seg på gjerdet, mens nesten halvparten har gått til Frp. Endel av de usikre kan partiet vinne tilbake i året som kommer.
Alt tyder på at Frp gjør et enda bedre valg nå enn rekordresultatet for tre år siden. Men fjerdeparten av de nye velgerne kommer fra hjemmesittergruppen, og kan som før være troende til å bli der på valgdagen. Det kan gjøre valget litt mer spennende enn det gallupene kan tyde på.
I tillegg vil regjeringspartiene klinke til framover, slik Ap startet denne uken med asylinnstramming og samferdselsmilliarder. Men erfaringen er også at velgerne stort sett har gjort seg opp sin mening, og at høyre- og venstresiden i sum vil ende opp i nærheten av det resultatet som målingen i dag viser.
Målingen Sentio har utført for Drammens Tidende er den første partimålingen for hele Buskerud på lang tid, og er så omfattende at den bør gi et godt bilde et år før valget. Den bekrefter landstrenden: De rødgrønne sliter. Frp gjør det bra, og får et mandat til. Høyre står på stedet hvil, men kniper andremandatet som gikk tapt i stortingsvalget i 2005.
Målingen viser igjen at Buskerud er en god politisk temperaturmåler. Men på et vesentlig område går trenden lengre i Buskerud enn i resten av landet. Her ville det blitt rent flertall for Høyre og Frp hvis gallup hadde vært valg, til tross for at Ap holder stand som største parti. Et så blått flertall ble det også i Drammen kommune etter kommunevalget for ett år siden. Et så blått flertall for hele landet har vi bare sett på noen få målinger. På samme vis er det spesielt at de andre partiene blir politiske dverger i forhold til de tre store.
Samtidig er det ikke sikkert endringene blir så kraftige. Ap er det største partiet i fylket, i motsetning til hva et snitt av målingene viser på riksplan. Tredjemandatet sitter relativt trygt. Halvparten av velgerne partiet har mistet har satt seg på gjerdet, mens nesten halvparten har gått til Frp. Endel av de usikre kan partiet vinne tilbake i året som kommer.
Alt tyder på at Frp gjør et enda bedre valg nå enn rekordresultatet for tre år siden. Men fjerdeparten av de nye velgerne kommer fra hjemmesittergruppen, og kan som før være troende til å bli der på valgdagen. Det kan gjøre valget litt mer spennende enn det gallupene kan tyde på.
I tillegg vil regjeringspartiene klinke til framover, slik Ap startet denne uken med asylinnstramming og samferdselsmilliarder. Men erfaringen er også at velgerne stort sett har gjort seg opp sin mening, og at høyre- og venstresiden i sum vil ende opp i nærheten av det resultatet som målingen i dag viser.
Hva er formålet med å mene noe for A-pressen og Edda
Det er en offentlig debatt om Drammens Tidende skal få nye eiere, selv om eierne Edda Media strengt tatt ikke er til salgs og det ikke har kommet noen bud. Men det har skapt en debatt om store aviskonsern bør ha en politisk slagside. Svaret er nei.
A-pressen har en formålsparagraf som bygger på arbeiderbevegelsens verdier. Dette står i kontrast til Drammens Tidende og mange Edda-aviser, som har hatt en konservativ forankring. Et eierskifte som innebære A-pressen vil sikkert oppleves litt merkelig for alle som husker motsetningene mellom denne avisen og Fremtiden, som A-pressen var hovedeier av og la ned for snart åtte år siden.
Men i praksis er dette endret nå. Knapt noen lokalavis står for en klar politisk retning nå. Det viktigste for oss er å passe på lokalsamfunnene. Før abonnerte avisene på et politisk parti som kunne splitte den fra halve lokalsamfunnet. Nå er det en utfordring å få mange aviser til å mene noe i det hele tatt. Ikke alle ønsker så sterkt som Drammens Tidende å bidra på ulike vis til en levende lokal samfunnsdebatt.
På samme vis driver aviseierne i Norge etter de samme økonomiske prinsipper. Det har til nå ikke vært noen forskjell i forhold til krav til bemanning og lønnsomhet mellom våre eiere, det daværende Orkla og LO-dominerte A-pressen. Det viste vel også nedleggelsen av Fremtiden.
Det er heller ingen forskjell på norske aviseiere i forhold til hver enkelt avis sin redaksjonelle uavhengighet. Det gjelder selvsagt også A-pressen i sitt eierskap av blant annet den gamle Høyreavisen Ringerikes Blad på Hønefoss.
Det finnes noen rester i A-pressen som lukter gamle dager: LO-toppene som sitter i styret. Den lille fløy i A-pressen hvor to redaktører skriver kommentarer som avisene kan bruke. Og så er det formålsparagrafen. Den bør bort, uavhengig av forholdet til Edda. Ikke har den noen praktisk betydning. En mindre politisk motivert formålsparagraf fjerner også den lille usikkerhet om uavhengigheten til A-pressen overfor sin hovedeier LO, og dermed også det statsbærende Arbeiderpartiet.
A-pressen har en formålsparagraf som bygger på arbeiderbevegelsens verdier. Dette står i kontrast til Drammens Tidende og mange Edda-aviser, som har hatt en konservativ forankring. Et eierskifte som innebære A-pressen vil sikkert oppleves litt merkelig for alle som husker motsetningene mellom denne avisen og Fremtiden, som A-pressen var hovedeier av og la ned for snart åtte år siden.
Men i praksis er dette endret nå. Knapt noen lokalavis står for en klar politisk retning nå. Det viktigste for oss er å passe på lokalsamfunnene. Før abonnerte avisene på et politisk parti som kunne splitte den fra halve lokalsamfunnet. Nå er det en utfordring å få mange aviser til å mene noe i det hele tatt. Ikke alle ønsker så sterkt som Drammens Tidende å bidra på ulike vis til en levende lokal samfunnsdebatt.
På samme vis driver aviseierne i Norge etter de samme økonomiske prinsipper. Det har til nå ikke vært noen forskjell i forhold til krav til bemanning og lønnsomhet mellom våre eiere, det daværende Orkla og LO-dominerte A-pressen. Det viste vel også nedleggelsen av Fremtiden.
Det er heller ingen forskjell på norske aviseiere i forhold til hver enkelt avis sin redaksjonelle uavhengighet. Det gjelder selvsagt også A-pressen i sitt eierskap av blant annet den gamle Høyreavisen Ringerikes Blad på Hønefoss.
Det finnes noen rester i A-pressen som lukter gamle dager: LO-toppene som sitter i styret. Den lille fløy i A-pressen hvor to redaktører skriver kommentarer som avisene kan bruke. Og så er det formålsparagrafen. Den bør bort, uavhengig av forholdet til Edda. Ikke har den noen praktisk betydning. En mindre politisk motivert formålsparagraf fjerner også den lille usikkerhet om uavhengigheten til A-pressen overfor sin hovedeier LO, og dermed også det statsbærende Arbeiderpartiet.
onsdag 3. september 2008
Hva skal vi gjøre med utskjelling av fotballspillere på nett
Siden tirsdag har det vært en viktig debatt om nettkommentarene på dt.no. Jeg legger ut lederen som stod i dagens avis og kommentaren jeg la ut på dt.no i forbindelse med denne saken, som innlegg nr. 101 eller lignende:
Leder i Drammens Tidende, onsdag 3. september 2008:
Godset-spilleren Mattias Andersson nektet å juble og nektet å la seg intervjue etter kampen mot Ham-Kam. Årsaken ga han i en erklæring går: Han misliker leserkarakteristikkene av ham dt.no.
Anderssons utspill går inn i en viktig pressedebatt om hvordan ytringsfriheten skal håndteres på nett. Hensynet til å la folk flest få sin mening veies opp mot faren for misbruk av ytringsfriheten. Mediene tradisjonelle rolle som leverandør av strengt redigerte ytringer endres til å være en plattform for fri meningsutveksling. Stig Inge Bjørnebye har blant annet tatt opp debatten etter at han som Start-trener ble utsatt for krenkende karakteristikker i nettaviser. Han er klar på at dette er forsøpling av ytringsfriheten.
På dette området fins det to holdninger i mediene: De som vil forhåndsgodkjenne og de som legger opp til selvsensur og varsling. Drammens Tidende legger opp til en fri meningsutveksling i tråd med pressens selvjustis og norsk lov. Vi tror mediene bør ha en fri og åpen diskusjon. Vi griper inn hvis det varsles om krenkende kommentarer. I tillegg følges noen debatter nøye. Men å be folk kommentere er ikke å oppfordre til personhets, slik Andersson mener.
Fotballdebatten har til nå ikke vært plaget av spesielt mange krenkende karakteristikker, selv om det ikke mangler sterke følelser og enkelte uttrykk som ikke hører hjemme i en god debatt. Derimot har det vært noen helt klare overtramp, blant annet mot politikere. Det har vært beklagelig og har medført at vi har økt årvåkenheten i forhold til leserkommentarer.
Spørsmålet er om Andersson har grunn til å reagere slik han gjorde, eller om han overreagerer. På dette området skal vi ha respekt for at mennesker reagerer forskjellig på karakteristikker. Det tar vi høyde for ved å oppfordre leserne til å melde overtramp. Den muligheten har ikke Andersson brukt. Dagens system er godt nok fordi det er de aller fleste overtramp raskt kan stoppes.
Dessuten er det ingen grunn til å følge hans oppfordring om å heller skjelle ham ut på stadion. Han er altfor god til det.
Her er svarinnlegget på nettdebatten om denne saken:
Et svar til de som ønsker redaktøren på banen
Skrevet av: Geir Arne Bore, ansvarlig redaktør, 03-09-2008 20:51:20
Det er litt sent at jeg melder meg på debatten, ut over å skrive leder i dagens avis. Men slik er bare noen dager i forhold til jobb og familie.
Men noen (litt lange) tilbakemeldinger: Dette har vært en fin og viktig debatt å følge. Fin fordi den har gitt mye støtte til Mattias og det oppgjøret han tar med debattkulturen som noen få enkeltpersoner har på nettet i forhold til ham og andre Godset-spillere.
Den er viktig fordi den har gjort oss oppmerksom på et problemområde vi ikke har sett klart nok. Før Mattias kom med sin erklæring i går hadde vi ikke fått noen melding om at nettdebatten rundt Godset var et problem. Og han utfordrer oss på den alltid pågående debatten: Hva skal vi gjøre når noen banner eller sjikanerer på nettsidene våre. Meningene i denne debattspalten er delte, ut over all den varme støtten: Det er de som mener Mattias må tåle det. Det er de som mener det er feil å rette kritikken mot nettstedet hvor debatten foregår, nemlig dette. Og det er de som kritiserer oss for å ha slike åpne nettdebatter og ikke fjerne slike innlegg.
Jeg skal gi noen tilbakemeldinger på det siste punktet: Vi ønsker å legge forholdene til rette for en fri meningsutveksling på nettet. Nettet forandrer vår rolle fra å være leverandør til å bli en plattform for fri debatt. Fordelen er at flere mennesker får ytre seg, og ikke bare eliten eller noen få utvalgte. Ulempen er noen få mennesker som har så sterke meninger at det støter den som blir rammet eller andre lesere. Det letteste i verden hadde vært å stoppet den frie debatten. Billig og greit. Det nest letteste er å legge begrensninger på debatten gjennom forhåndssensur, eller krav om registrering av navn. Slike løsninger blir vurdert, og flere har innført dem. Men for det første stopper det ikke all sjikane. Og for det andre så stopper det effektivt mye av debatten, også den som er spennende eller konstruktiv.
For å unngå at ytringsfriheten blir misbrukt har vi tre redskap, som stort sett fungerer bra. - Vi ber leserne melde fra om støtende innlegg. - Vi overvåker debatter vi vet kan gi kontroversielle innlegg. - Vi lar være å ha debatt på de få sakene hvor vi vet det blir trøbbel. Mattias Andersson har sagt klart fra hvor grensen bør ligge. Det vil få konsekvenser. Jeg tror flere lesere vil melde fra, og vi vil følge de debattene tettere. Det samme har vi lært av et par beklagelige debatter hvor enkeltpersoner sjikanerte og truet politikere. Jeg tror denne debatten i seg selv vil gjøre noe med debattnivået. Generelt sett skjer det en modning av nettdebattene. Vi ser at de blir mer konstruktive og spennende, og at antall sjikanøse innlegg blir færre. Vi har tro på den veien.
Og fungerer ikke det, så får vi heller øke sperrene for å delta i debatten. Men vi ønsker det ikke, fordi det reduserer verdien av de frie ytringene.
Torsdag 4. september: Her er forøvrig nettdebatten med meg og 22 engasjerte dt.no-lesere om dette spørsmålet
Leder i Drammens Tidende, onsdag 3. september 2008:
Godset-spilleren Mattias Andersson nektet å juble og nektet å la seg intervjue etter kampen mot Ham-Kam. Årsaken ga han i en erklæring går: Han misliker leserkarakteristikkene av ham dt.no.
Anderssons utspill går inn i en viktig pressedebatt om hvordan ytringsfriheten skal håndteres på nett. Hensynet til å la folk flest få sin mening veies opp mot faren for misbruk av ytringsfriheten. Mediene tradisjonelle rolle som leverandør av strengt redigerte ytringer endres til å være en plattform for fri meningsutveksling. Stig Inge Bjørnebye har blant annet tatt opp debatten etter at han som Start-trener ble utsatt for krenkende karakteristikker i nettaviser. Han er klar på at dette er forsøpling av ytringsfriheten.
På dette området fins det to holdninger i mediene: De som vil forhåndsgodkjenne og de som legger opp til selvsensur og varsling. Drammens Tidende legger opp til en fri meningsutveksling i tråd med pressens selvjustis og norsk lov. Vi tror mediene bør ha en fri og åpen diskusjon. Vi griper inn hvis det varsles om krenkende kommentarer. I tillegg følges noen debatter nøye. Men å be folk kommentere er ikke å oppfordre til personhets, slik Andersson mener.
Fotballdebatten har til nå ikke vært plaget av spesielt mange krenkende karakteristikker, selv om det ikke mangler sterke følelser og enkelte uttrykk som ikke hører hjemme i en god debatt. Derimot har det vært noen helt klare overtramp, blant annet mot politikere. Det har vært beklagelig og har medført at vi har økt årvåkenheten i forhold til leserkommentarer.
Spørsmålet er om Andersson har grunn til å reagere slik han gjorde, eller om han overreagerer. På dette området skal vi ha respekt for at mennesker reagerer forskjellig på karakteristikker. Det tar vi høyde for ved å oppfordre leserne til å melde overtramp. Den muligheten har ikke Andersson brukt. Dagens system er godt nok fordi det er de aller fleste overtramp raskt kan stoppes.
Dessuten er det ingen grunn til å følge hans oppfordring om å heller skjelle ham ut på stadion. Han er altfor god til det.
Her er svarinnlegget på nettdebatten om denne saken:
Et svar til de som ønsker redaktøren på banen
Skrevet av: Geir Arne Bore, ansvarlig redaktør, 03-09-2008 20:51:20
Det er litt sent at jeg melder meg på debatten, ut over å skrive leder i dagens avis. Men slik er bare noen dager i forhold til jobb og familie.
Men noen (litt lange) tilbakemeldinger: Dette har vært en fin og viktig debatt å følge. Fin fordi den har gitt mye støtte til Mattias og det oppgjøret han tar med debattkulturen som noen få enkeltpersoner har på nettet i forhold til ham og andre Godset-spillere.
Den er viktig fordi den har gjort oss oppmerksom på et problemområde vi ikke har sett klart nok. Før Mattias kom med sin erklæring i går hadde vi ikke fått noen melding om at nettdebatten rundt Godset var et problem. Og han utfordrer oss på den alltid pågående debatten: Hva skal vi gjøre når noen banner eller sjikanerer på nettsidene våre. Meningene i denne debattspalten er delte, ut over all den varme støtten: Det er de som mener Mattias må tåle det. Det er de som mener det er feil å rette kritikken mot nettstedet hvor debatten foregår, nemlig dette. Og det er de som kritiserer oss for å ha slike åpne nettdebatter og ikke fjerne slike innlegg.
Jeg skal gi noen tilbakemeldinger på det siste punktet: Vi ønsker å legge forholdene til rette for en fri meningsutveksling på nettet. Nettet forandrer vår rolle fra å være leverandør til å bli en plattform for fri debatt. Fordelen er at flere mennesker får ytre seg, og ikke bare eliten eller noen få utvalgte. Ulempen er noen få mennesker som har så sterke meninger at det støter den som blir rammet eller andre lesere. Det letteste i verden hadde vært å stoppet den frie debatten. Billig og greit. Det nest letteste er å legge begrensninger på debatten gjennom forhåndssensur, eller krav om registrering av navn. Slike løsninger blir vurdert, og flere har innført dem. Men for det første stopper det ikke all sjikane. Og for det andre så stopper det effektivt mye av debatten, også den som er spennende eller konstruktiv.
For å unngå at ytringsfriheten blir misbrukt har vi tre redskap, som stort sett fungerer bra. - Vi ber leserne melde fra om støtende innlegg. - Vi overvåker debatter vi vet kan gi kontroversielle innlegg. - Vi lar være å ha debatt på de få sakene hvor vi vet det blir trøbbel. Mattias Andersson har sagt klart fra hvor grensen bør ligge. Det vil få konsekvenser. Jeg tror flere lesere vil melde fra, og vi vil følge de debattene tettere. Det samme har vi lært av et par beklagelige debatter hvor enkeltpersoner sjikanerte og truet politikere. Jeg tror denne debatten i seg selv vil gjøre noe med debattnivået. Generelt sett skjer det en modning av nettdebattene. Vi ser at de blir mer konstruktive og spennende, og at antall sjikanøse innlegg blir færre. Vi har tro på den veien.
Og fungerer ikke det, så får vi heller øke sperrene for å delta i debatten. Men vi ønsker det ikke, fordi det reduserer verdien av de frie ytringene.
Torsdag 4. september: Her er forøvrig nettdebatten med meg og 22 engasjerte dt.no-lesere om dette spørsmålet
mandag 1. september 2008
Men hvorfor har da Micaelsen en lukket facebook-profil
Omtrent samtidig med at jeg takket ja til en venneforespørsel fra Aps Trond Jenserud kom det inn en oppdatering på rss-feeden fra dt.no om at Drammens stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen sier til VG-nett at han vil ha flere politikere på facebook.
Men hva skal de egentlig der.
Micaelsen har selv en profil på facebook, men den får jeg ikke tilgang til fordi den er lukket.
Lukket profil er et helt akseptert virkemiddel som særlig vakre jenter bruker for å unngå å bli kikket i kortene av langøyede menn. Men at en stortingsrepresentant med et litt vel utsatt mandat som ønsker å stå fram som datakul i 2008 har en lukket profil er litt rart. Særlig med tanke på at han i artikkelen faktisk etterlyser en strategi fra regjeringen for mer aktiv bruk av sosiale medier. Han kunne startet med å åpne profilen sin.
Jeg ser Micaelsen og jeg har ni felles venner på facebook, og vi kunne sikkert vært venner der også selv om vi bare møtes i yrkessammenheng. Jeg har fått en del politiske venner på facebook, enten et nå skyldes min lange fartstid på Stortinget som reporter eller min relativt nye posisjon som redaktør av Drammens Tidende. Uansett er det hyggelig å følge folk litt, og oppdage at jeg for eksempel har felles heavy metal-interesse med Drammens varaordfører Freddy Hoffmann. Nice to know.
Noen av dem kjenner jeg, andre har jeg knapt møtt.
Det interessante er hva profieln brukes til.
Jens Stoltenberg er den mest profilerte, og en av de aller siste nordmenn på nettstedet.
Det er laget et imponerende opplegg for ham, og har gitt ham masse gratis pr. Men det hadde vel vært litt mer kommuniserende med en blogg enn dette.
Jeg er uansett ikke på vennekjøret, eller supportere som det heter der i gården.
La oss se på de siste meldingene fra de mer eller mindre aktive politikerne som har meldt noe siden fredag. Jeg tror ikke jeg har ofret noe privatliv til noen her.
Karin Yrvin ser P.S i love you. igjen.
Ingvild Vaggen Malvik lurer på om det går an å fryse ihjel iført våtdrakt?
Guro Fjellanger er sjukemeldt til 14 september med nyoperert øye og er ganske sur fordi jeg verken kommer meg til Beitostølen eller på R.E.M-konsert.
Trond Jensrud skriver merknader.
Lars Rise is enjoying Beijing.
Inger Helene Venås er tatt godt i mot av sine nye kollegaer. Dette lover godt!
Anette Trettebergstuen Er høstforkjølet allerede. . .
Snorre Wikstrøm jubler for sårt tiltrengt hamkam-seier. Det er enda håp...
Torbjørn Giæver Eriksen gleder seg over vitenskapelig korrekte målinger...
Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim is weeding her sweet pepper and piri-piri plants.
Marit Arnstad på vei til twin cities.
Freddy Hoffmann registrer at de såkalte ekspertene på amerikansk politkk har fått hakeslipp ift McCains valg av visepresident-kandidat.
Ja, jeg vet det er litt urettferdig å bare ta med statusfeltet fordi det også er annen bruk av facebook. Men det er like fullt to konklusjoner av dette. For det første er venstresiden, og Ap-folk spesielt, hakket mer aktive på å oppdatere statusen sin på facebook enn høyreside-vennene mine på Facebook.
For det andre vet jeg ikke om regjeringen bør ha en strategi for å få enda flere politikere aktive på facebook. For dette er vel primært et litt privat venneløp, og ikke offisiell politikk.
Men hvis flere av dem hadde skrevet spennende blogger - det hadde vært noe.
Eller twitret litt om politikk. slik Obama utnytter så bra.
Men hva skal de egentlig der.
Micaelsen har selv en profil på facebook, men den får jeg ikke tilgang til fordi den er lukket.
Lukket profil er et helt akseptert virkemiddel som særlig vakre jenter bruker for å unngå å bli kikket i kortene av langøyede menn. Men at en stortingsrepresentant med et litt vel utsatt mandat som ønsker å stå fram som datakul i 2008 har en lukket profil er litt rart. Særlig med tanke på at han i artikkelen faktisk etterlyser en strategi fra regjeringen for mer aktiv bruk av sosiale medier. Han kunne startet med å åpne profilen sin.
Jeg ser Micaelsen og jeg har ni felles venner på facebook, og vi kunne sikkert vært venner der også selv om vi bare møtes i yrkessammenheng. Jeg har fått en del politiske venner på facebook, enten et nå skyldes min lange fartstid på Stortinget som reporter eller min relativt nye posisjon som redaktør av Drammens Tidende. Uansett er det hyggelig å følge folk litt, og oppdage at jeg for eksempel har felles heavy metal-interesse med Drammens varaordfører Freddy Hoffmann. Nice to know.
Noen av dem kjenner jeg, andre har jeg knapt møtt.
Det interessante er hva profieln brukes til.
Jens Stoltenberg er den mest profilerte, og en av de aller siste nordmenn på nettstedet.
Det er laget et imponerende opplegg for ham, og har gitt ham masse gratis pr. Men det hadde vel vært litt mer kommuniserende med en blogg enn dette.
Jeg er uansett ikke på vennekjøret, eller supportere som det heter der i gården.
La oss se på de siste meldingene fra de mer eller mindre aktive politikerne som har meldt noe siden fredag. Jeg tror ikke jeg har ofret noe privatliv til noen her.
Karin Yrvin ser P.S i love you. igjen.
Ingvild Vaggen Malvik lurer på om det går an å fryse ihjel iført våtdrakt?
Guro Fjellanger er sjukemeldt til 14 september med nyoperert øye og er ganske sur fordi jeg verken kommer meg til Beitostølen eller på R.E.M-konsert.
Trond Jensrud skriver merknader.
Lars Rise is enjoying Beijing.
Inger Helene Venås er tatt godt i mot av sine nye kollegaer. Dette lover godt!
Anette Trettebergstuen Er høstforkjølet allerede. . .
Snorre Wikstrøm jubler for sårt tiltrengt hamkam-seier. Det er enda håp...
Torbjørn Giæver Eriksen gleder seg over vitenskapelig korrekte målinger...
Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim is weeding her sweet pepper and piri-piri plants.
Marit Arnstad på vei til twin cities.
Freddy Hoffmann registrer at de såkalte ekspertene på amerikansk politkk har fått hakeslipp ift McCains valg av visepresident-kandidat.
Ja, jeg vet det er litt urettferdig å bare ta med statusfeltet fordi det også er annen bruk av facebook. Men det er like fullt to konklusjoner av dette. For det første er venstresiden, og Ap-folk spesielt, hakket mer aktive på å oppdatere statusen sin på facebook enn høyreside-vennene mine på Facebook.
For det andre vet jeg ikke om regjeringen bør ha en strategi for å få enda flere politikere aktive på facebook. For dette er vel primært et litt privat venneløp, og ikke offisiell politikk.
Men hvis flere av dem hadde skrevet spennende blogger - det hadde vært noe.
Eller twitret litt om politikk. slik Obama utnytter så bra.