Den nye og lenge etterlengtede klatreføreren for Bohuslen fra Hanna og Petter Restorp er endelig her. Den bekrefter hvorfor Bohuslän er et av Skandinavias beste og viktigste klatreområder, og helt åpenbart Europas mekka for tradklatring.
Føreren omfatter det beste og det meste av klatringen i midtre og nordre del av Bohuslän, omfatter 140 klipper og hele 2500 ruter. Det er over 1000 ruter mer enn føreren fra ekteparet Restorp som kom i 2015.
Forskjellen mellom den nye og den forlengste utsolgte føreren får fram noen sentrale utviklingstrekk på disse ti årene, som også bidrar til å gjøre dette fantastiske klatreområdet enda mer utrolig:
- Alle de nye harde rutene, spesielt fra Aleksei Jaruta som egenhendig har sørget for at området nok har flere harde og tildels krevende sikrede ruter i sum enn noe annet klatreområde i verden. Vi snakker et tjuetalls tradruter, samt Sveriges hardeste bolterute, fra 9-/9 og oppover til 9+/8c+. I tillegg kommer mange andre viktige nye på diverse utvalgte klipper fra Jaruta og blant annet Hampus Räf, kanskje spesielt på Melberg rett overfor Häller.
- Flere nye felt, blant annet forlettere klatring på grad 5-6 har blitt utviklet i det sentrale Bohuslen. Tegelverket, Binghult og Giljan er noen av de spennende nye områdene midt blant de etablerte, samt nye sektorer og videreutvikling av mange klipper Det er veldig bra slik at det er mulig å spre trafikken fra en håndfull svært populære og av og til litt for godt besøkte klippene med tanke på parkeringsutfordringer og støy. Dag Kolsrud har nok vært den viktigste norske bidragsyteren for å øke antall ruter, og nok en av de mest ivrige førstebestigerne de siste ti årene med mange ruter opp til grad 7 og 8-, både på nye klipper og for å fylle ut på endel av de litt mer etablerte.
- De er utviklet flere store klipper med bolteklatring nord for de tradisjonelle høykvalitetsklippene i Lysekil kommune spesielt, mye drevet fram av Said Belhai. Mye fin sportsklatring, men mye av det heller ikke i den samme renskårne granitten som har gjort Bohus så kjent og kjær.
- Strømstad har også videreutvikles kraftig som klatreområde med flere nye klipper ut over de relativt få som har vært i området fram til de siste årene.
Så alt dette gjør Bohuslän til et gigantisk og fullverdig klatreområde, for både lett og grisehard klatring og alt imellom, for den tradisjonelle egensikrede klatringen som kjennetegner området og har gjort det verdensberømt og for mer boreboltsikret klatring på enten egne klipper hvor det ikke skaper diskusjon og innimellom som ruter på klipper hvor det ellers stort sett bare har vært tradruter og hvor det stort sett er enighet om å bevare dette unike miljøet for naturlig sikret klatring.
Dette er vel den fjerde klatreføreren for Bohuslen, og den andre fra Hanna og Petter Restorp. Det er en imponerende jobb utført av de to for å få fram en lenge etterlengtet fører, og det er all grunn til å ønske dem lykke til med salget til de mange besøkende som har gledet seg til en fører og som vil ha en lang levetid. Det er gode oversikter, stort sett instruktive klippepresentasjoner, gode kart med den viktige parkeringsinfoen, og samtidig en del personlige tekster fra ulike førstebestigere og andre aktører, samt veldig mange fine lister og nyttig informasjon.
Det har ligget i kortene at Hanna og Petter Restorp har måtte ta noen krevende vurderinger for å lage en fullverdig og samtidig oversiktiglig og inspirerende fører:
Med 2500 ruter er mer enn krevende å få alt inn i en håndterbar fører. Det er forsåvidt en styrke for føreren at alt favnes med en fører, men samtidig er det en utfordring med mye informasjon på hver side, liten skrift for de fleste av oss, og flere oppslag med litt vel små førerbilder. Jeg tror det er et fornuftig kompromiss, men man kunne kanskje se for seg at endel av de større klippene kunne hatt større oppslag.
Å lage to bind er nok hakket mer krevende, for det er nok størst interesse for de klassiske verdensklasseklippene i det sentrale Bohuslen. Men det finnes allerede en fører for søndre Bohuslen, altså klatringen mellom Gullmarsfjorden og Gøteborg, så kanskje det er aktuelt neste gang å se på en tredeling selv om det også vil være utfordrende.
Føreren utelater info fra flere mindre klipper som til dels har vært med i tidligere førere. Jeg ser ikke at det er noe stort tap. Den omfatter heller ikke buldringen, som er omfattet av et eget førerverk fra Gryttr spesielt, som også har en papirversjon.
Førere er viktige for å få gitt riktige opplysninger til de som klatrer i området, og det kan også føre til flere klatrere. Bohuslän har blitt utrolig populært som klatreområde, og det har gitt noen utfordringer med trafikk og parkering, spesielt på en del trange gårdsveier hvor det raskt skaper problemer hvis man ikke er veldig nøye med å følge parkeringsanvisningene og hvor det rett og slett ikke alltid er plass til større vans og husbil.
Det er selvsagt en mulig utfordring i at en fører vil øke interessen, men for det første er det veldig bra med en oppdatert fører som er tydelig på parkeringen og andre viktige forholdsreger og for det andre får denne føreren fram at det er veldig mange gode klipper over hele området så ikke alle trenger å trenge seg inn på Galgberget på de mest populære helgene.
Da føreren offisielt ble lansert fredag kveld på den nye klatrebutikken Fjellsport i Brastad i hjertet av klatringen, så la ikke Petter skjul på at det hadde vært noen krevende avveininger i arbeidet, men han ønsket ikke å utdype dette overfor de mange frammøte. Det er forståelig. Det er et par større diskusjoner. Den største er knyttet til klatrestil hva som skal bevares som tradklatreområder og hvor det er riktig eller feil å lage borreboltruter. Så er det også en debatt knyttet til dokumentasjon av førstebestigninger som det nok er vanskelig å gå inn på, men den berører ikke selve verdien av en fører for klatreopplevelsen.
Det er forståelig at ekteparet Restorp ikke tar opp disse spørsmålene i særlig grad i en fører, den hører nok mer hjemme i regi av klatreklubben.
Rent personlig er jeg glad i førerverk som forvaltes av latreklubber, slik tradisjonen i stor grad er i Norge, og som blant annet skaffer midler til blant annet vedlikehold av klatrefelt og rebolting der det er nødvendig – og det bør nok etterhvert reises som et spørsmål på de feltene og enkeltstående rutene som er boreboltsikret for etterhvert endel år siden.
Men det har ikke vært tilfellet med forvaltningen av førerverkene i Bohuslen på denne siden av 2000-tallet, og da er det veldig fint at det for det første er enkeltpersoner som tar ansvar for å få fram en fører, og for meg er det også en bedre løsning at det er lokale klatrere som har spilt en viktig rolle i utviklingen som står for føreren - slik det er med denne føreren – og ikke noen eksterne som lager en rip-off slik vi har sett noen eksempeler på i viktige klatremråder og som også er laget for Bohuslen på engelsk.
