fredag 23. juli 2021

Lars Matre leder Nordic Plumber (8c) og Ørjan Rødland Vaage leder Valkyrien (8c) i Flatanger

Aldri har nivået på norske tenåringsklatrere vært bedre i toppen når det gjelder sportsklatring. Den siste tiden har to nye tenåringer perset med 8c-graden i Hanshelleren i Flatanger. Lars Matre fra Stavanger gikk sist uke Nordic Plumber (grad 8c) i Hanshelleren, litt etter at han også perset med 8b+ med naboruta Nordic Flower. 

Og litt tidligere ticket Ørjan Rødland Vaage (19) inn Valkyrie (grad 8c), hans andre 8c i sommerferieturen til Flatanger. 




onsdag 7. juli 2021

Teodor Kirkebø, Per Ravlo Caspersen og Lars Matre går Nordic Flower (grad 8b+) i Flatanger

 De tre juniorene Per Ravlo Caspersen (15 år), Teodor Kirkebø, som fyller 17 i år, og Lars Matre, 17 år, har gått Nordic Flower (grad 8b+) i Hanshelleren i Flatanger. Teodor, som har NM med mere, har tidligere klatret Pump Fiction som ligger i grenselandet mellom 8b og 8b+. Lars Matre klatret en nier i fjor i Flatanger, og har gått flere 9-/9 tidligere. 

tirsdag 6. juli 2021

Satan, også Ragnhild Eriksrud går grad 9 på Hell

 Ragnhild Eriksrud melder på instagram en bestigning av Satan med topp i potet, grad 9, på Hell i Stjørdal. Som nevnt i forrige bloggpost så er dette en etablert variant av Satan Eksport, som i toppen går inn i ruta Par Teutatis istedet for i det harde toppflyttet opp mot ankeret. 

Ragnhild har dermed gått enda en knallhard rute på kort tid, hun gikk Massih attack sist uke. Mens Massih Attack er en rute i grenselandet mellom 9-/9 og 9, så er dette en klar nier. Begge bestigningene er imponerende, og tilsammen på kort tid sterkt jobbet av Ragnhild som dermed virkelig har etablert seg som en av de beste kvinnene det siste året med flere ruter på grad 9 og 9-/9 samt 8A-bulder på Vingsand. Legg til en storveggsbestigning av Goksøyra i slutten av juni, så er det ikke så mange som kombinerer såpass mange områder av klatringen.  


Satan, Mia Støver Wollebæk går grad 9 på Hell


Mia Støver Wollebæk har gått "Satan, med topp i potet", grad 9, på Hell i Stjørdal. Hun gikk også Par Toutatis (grad 9-/9) på Hell. Begge er gått etter at hun kom hjem fra en vår i Italia hvor hun gikk flere harde ruter inkludert sin første grad 9 rute i Arco. Dermed har 20-åringen hatt en av de mer produktiv sesongene så langt i år av norske klatrere. 

Satan med topp i potet er en variant av Satan Eksport, men med avslutning i Par Teutatis, hvis jeg har forstått det rett. Det er en etablert versjon av Satan Eksport, som er ganske bikkjete i toppen. 





 

mandag 5. juli 2021

Iben Kongsvik Palsen 2. plass og Isak Parman på 3. plass i verdenscup i para-klatring

Iben Kongsvik Paulsen fra Bergen ikk 2. plass og Isak Parman fra Tromsø fikk 3. plass i hver sine verdenscup-konkurranse i para-klatring i Innsbruck 24.6. Dette var en norsk brak-debut i para-klatring og noen av de beste norske resultatene i noen verdenscup-konkurranse. 

Totalt deltok fem norske klatrere. 

Her er en god oppsummering av konkurransen og de ulike klassene fra Norsk klatring. 

Jeg fikk ikke blogget om denne eller resten av verdenscup-konkurransene fra denne helgen før nå, siden jeg ikke hadde anledning da og Norsk klatring og Klatreforbundet har sørget for en fin dekning av denne viktige første konkurransen. For de andre norske klatrerne i de mer vanlige verdenscup-konkurransene var det ingen som nådde semifinalen. 


Martine Limstrand førstebestiger 8+ på naturlige sikringer - hardeste FA av kvinne i Norge?


Martine Limstrand har førstebesteget Hulderdøra (grad 8+) , en av flere nye rissruter på øya Storemolla i Lofoten litt øst før Svolvær. Det en ny klippe med overhengende riss på 12-20 meter som er tilgjengelig med båt. 

Dette er Martines femte bestigning av 8+ ruter med naturlige sikringer, inkludert den kjente Butterarms i Lofoten (som kanskje var den første på graden da avdøde Håkon Hansen gikk det i fri i sin tid).  Hun har tidligere en haug med titler i NM og Nordisk, spesielt som juniorklatrer før konkurransekarrieren tonet ut og det har vært mest ruteklatring og buldring. 

Jeg tror også dette er den eller en av de hardeste førstebetigningene av kvinner i Norge, ihvertfall som er naturlig sikret. Akkurat det med å etablere nye ruter er kanskje det området hvor det fremdeles er størst kjønnsforskjeller i Norge. Flere av de sterkeste kvinnene har nok prioritert andre kombinasjoner av klatring som konkurranser og eller buldring i tillegg til å gå hardere ruter, enn det å prioritere førstebestigning av nye ruter, som kan være en tidkrevende prosess. 

I forbifarten har jeg mer eksempler enn noe særlig til oversikt. 

Men ved siden av Martine har Mari Augusta Salvesen førstebesteget endel trad-ruter opp til to av grad 8/8+ i Rogaland, Kaninkojer ved Profilveggen i Jøssingfjord og en i Vinddalen. Hanne Brochman har førstebesteget Bermudatriangelet, grad 8/8+, på Bergflødt i Lier ved Drammen. 

Det er helt sikkert flere eksempler på harde FA av norske kvinner, men da trenger jeg litt bistand. 





mandag 28. juni 2021

Arne Farestveit går Muy Verdes (grad 8c) i Flatanger


Arne Farestveit fra Sogndal har gått enda en hard rute i Flatanger med den litt buldrete Muy Verdes (grad 8c). Dette er juniorenes uker i Hanshellerhula, og Arne gikk den etter at Ørjan Rødland Vaage gikk den sist uke. Dermed fortsetter 19-åringen å markere seg som en av de under 20 år med flest harde ruter. Arne har tidligere klatret Odins øye grad 8c+ i Norge og La Rubia i Spania på samme grad, samt flere 8c i Flatanger og Spania.  Han er også med i gjengen som har kjøpt seg et hus i Flatanger. 

Ragnhild Eriksen går Massih attack i Hanshelleren i Flatanger

Sist helg gikk Ragnhild Eriksrud sin første rute som er satt i grad 9 med Massih Attack i Hanshelleren, selv om den også er satt i 9-/9 av mange av de siste bestigerne. Det er litt ulike oppfatninger om graden på denne ruta, men uansett sterkt klatret. Hun har tidligere gått endel gradert 9-/9 og buldret grad 8A tidligere i år, så det var vel bare et spørsmål om litt tid før hun havnet i den fremdeles passe eksklusive klubben av norske kvinner som har ledet grad 9. 

Såvidt jeg kan se er det nå over et dusin kvinner som har gått en rute som på det nåværende tidspunkt er gradert 9 eller hardere. Grader og ruter kan innimellom være litt omstridte, så både Massih attack og bestigningen av Hodet over vannet, den første på grad 9, har det vært litt diskusjon om akkurat graderingen - men uten at det skal rokke ved at dette var en imponerende og historisk viktig bestigning. Jeg kan selvsagt ha glemt noen, så med fare for å huske feil: 

8c+ 

Hannah Midtbø 

 8c 

Maria Davies Sandbu 

Tina Johnsen Hafsaas 

8b+ 

Eline Nesheim 

Therese Johansen 

Sunniva Øvre-Eide 

8b 

Paula Voldner 

Mari Augusta Salvesen 

Mia Løvmo 

Ingrid Kindlihagen 

Mia Wollebæk 

Andrine Skilbred (hennes egen grad på bestigningen av Fraulein, som egentlig står i grad 8c inntil hennes og Henning Wang bestigning, men altså litt usikkert hva den ruta skal stå i)

Ragnhild Eriksrud, også her er det som beskrevet litt diskusjon om graden. 

Eva Helgø, som den første noensinne på en rute gradert 8b i 2010. Det har vært litt fram og tilbake med denne, om den er 8b slik den ble repetert, men uansett en epokegjørende bestigning. 

onsdag 23. juni 2021

Thilo Schröter førstebestiger 8c dypvannsolo-rute

 

Thilo Schröter har førstebesteget en dypvannsolo-rute i Flatanger som han har gradert til 8c (9+). Det er ikke bare den hardeste i Norge, men også en av de hardere rutene av denne typer ruter i verden. 

Thilo beskriver ruta som en en 8A-bulder fulgt av 8a+ klatring til topp, og sier at kvaliteten er noe av det beste av alt det fine han har klatra i Flatanger-området, hvor han også har vært med å kjøpe et hus for å både bo og leie ut i perioder til klatrere. 

Ruta er ikke den hardeste i verden, Chris Sharma shar etablert slike ruter gradert både 9b og 9a+ på Mallorca, som er det mest kjente stedet i verden for denne typen klatring. Den er heller ikke hardest i Norden, for Nalle Hukavaital gikk en 8c-rute over vann i Finland. Men det er ikke så mange andre ruter på denne graden som klatres solo over vann. 

Med denne ruta har Thilo bidratt til å gjøre Flatanger til en toppklatredestinasjon på enda ett område ut over de bratteste og hardeste rutene i verden i Hanshelleren i Flatanger. Ifjor bidro Thilo til å etablere en haug med harde buldre på 8B-nivå og en 8B+ i området

Dette er også i ferd med å bli et veldig spennende år for Thilo, som i vinter gikk mange imponerende harde buldre inkludert den første norske bestigning av den verdenskjente Dreamtime-bulderen (8B+/C) i Cresciano. 









mandag 21. juni 2021

Sigbjørn Veslegard førstebestiger grad 9 på naturlige sikringer på Kvam

Tindevegleder Sigbjørn Veslegard har gått Grand Cafe (grad 9) på naturlige sikringer på Kvam. Dette er en av de hardeste naturlig sikrede rutene i landet. Sigbjørn skrivar at han brukte omlag 40 forsøk det siste året på å gå ruta, som først var et prosjekt, så ble bolta, og så ble et naturlig sikret prosjekt igjen etter forslag fra Lars Martin Solberg, som hadde den opprinnelig som prosjekt og som ikke har fått gått den helt ennå. 

De har forøvrig omtale av ruta på bloggen sin Heioghåklatring

Ruta ligger i det som heter Sektor Kjøkkenkrok på Kvam, som vel er i ferd med å virkelig etablere seg som det største klatrefeltet i landet og garantert det mest varierte med hundrevis av ruter fra lett til noe av det hardeste både på borebolter og trad. 

Som ren trad-rute tror jeg dette er blant de vanskeligere i landet utenfor Profilveggen i Jøssingfjord, uten at jeg helt klarer å lage en liste her jeg sitter nå. Bare på Kvam er også den harde Petit Voyager, med grad 9-/9, samt at bolteruta Fraulain er gått på egne sikringer av David Postelt - selv om graderingen på den ruta kanskje er i ferd med å reskrives fra den oppringgelige 8c graden fra førstebestiger med datidens teknikk til nå en mer rendyrket jammerute på cruxet og diskusjon fra de siste førstebestigerne om den heller er grad 9 med de metodene. Uansett, en ny hard rute og tradpers for Sigbjørn og tangering av persen på bolt. 

Sigbjørn, og forsåvidt medklatrer Lars Martin, er med i det svært imponerende miljøet i Sogndal og de er også blant de mer ivrige i fjellet med blant annet første fribestigning av sørveggen på Gjertvasstind (grad 8) og Sigbjørn kunne også feire sin tur nummer 100 på Store Skagastølstind i fjor etter mange år med guiding på fjellet. 



søndag 20. juni 2021

Pete Whittaker førstebestiger 9-/9 på naturlige sikringer i Profilveggen

 Norgesvennen Pete Whittaker fortsetter å markere seg i Norge med nye førstebestigninger. Nå har han gått Feta Kake, gradert 9-/9 i i Profilveggen i Jøssingfjord helt sør i Rogaland. Pete har vært mye i Profilveggen de siste årene og gått flere av de harde rutene der, inkludert repetisjon av The recovery drink (grad 8c+), som er en av verdens hardere naturlig sikrede ruter. 


lørdag 19. juni 2021

19 år gamle Ørjan Vaage går Muy Verdes (grad 8c) i Flatanger

Ørjan Vaage har klatret Muy Verdes i Hanshelleren i Flatanger, viser scorecardet hans på 8a.nu. Som han skriver så er dette pers fra 19-åringen, som også havner på den fine og ganske korte lista over tenåringer som har gått 8c og hardere. 

Ørjan fra Tysvær utenfor Haugesund ble både juniornorgesmester i fjor, og gikk en håndfull 8b (grad 9) ruter, men har ikke klatret hardere før han nå har startet sommerferien i Flatanger (og gått ut av videregående tror jeg) 

Muy Verdes ble førstebesteget av Erik Grandelius for ni år siden, og har siden gått fra grad 8c+ til nå etablert på 8c. Den er kortere og mer buldrete enn endel av de andre rutene i denne massive hula. Den har fått en håndfull norske bestigninger fra Magnus Midtbø, John Henry Nilsen, Leø Bøe og Håvard Helgesen før Ørjan nå gikk den, og sikkert noen jeg har glemt eller ikke fått med meg. 




søndag 13. juni 2021

Ingrid Kindlihagen 7. plass og Sunniva Øvre-Eide 8. plass i Europeisk ungdomsup


Ingrid Kindlihagen i junior finale i den europeiske ungdomscupen i Imst. Foto "lånt" fra streamen


To av de norske juniorene klatret i hver sin finale i den europeiske ungdomscupen i Imst i helgen. 

Lørdag klatret 18 år gamle Ingrid Kindlihagen fra Sveio til en 7. plass i junior finale, og søndag klatret Sunniva Øvre-Eide til en 8. plass i Youth A, som vel er 15-16 åringene. 

For Ingrid er dette en av hennes sterkeste internasjonale resultater, hun fikk også 7.plass da hun klatret i Youth A for to år siden i Russland og hun fikk en sterk 18. plass i seniorklassen i nyskapningen Continental-cup i april som klart beste nordiske klatrer. Dermed er det veldig spennende hvis hun klarer å etablere seg i mellomsjiktet bak de aller beste. Tidligere i år buldret hun også Syremonsteret i Rogaland med grad 7C+, det er vel bare Sunniva Øvre-Eide som har vært på et tilsvarende nivå i buldring. Ifjor gikk hun også grad 9 i sportsklatring, så dermed har hun virkelig etablert seg som en allsidig toppklatrer. 

For Sunniva Øvre-Eide er dette også et av de beste resultatene, hun fikk 6. plass i samme Europeisk ungdomscup for to år siden da hun klatret i Youth B. Og dette er en klar forbedring fra de europeiske konkurransene i mellomtiden. Men til gjengjeld er hun jo i en egen klasse når det gjelder harde bestigninger utendørs, med de yngste bestigningene av både grad 9 og 9/9+ av kvinnene i Norden. 

Flere andre norske klatrere fikk prøvd seg i helgen. I de andre klassene klatret også Per Ravlo-Caspersen inn til en plass blant de 20 beste med en 18. plass. Også han har fått vist litt ute med en solid flash av grad 9- i Urdviki på en juniortur for noen uker siden. 





lørdag 12. juni 2021

Grandelius og Whittaker gikk ny rute på Kjerag (etter å ha klatra feil)

Kjerag har for første gang på lenge fått en ny rute. Erik Grandelius og Pete Whittaker klatret Night train (grad 7+) i vestveggen på Kjerag. Som Pete skriver på instagram, så hadde de egentlig tenkt å repetere Bryllupsgaven (7 eller 7+) men klatra feil etter de fire første sva/bushtaulengdene. Så det ble istedet en ny rute opp denne delen av veggen. 

Whittaker og Grandelius klatra dagen etter at de hadde toppet ut 2. og 3. bestigning av En Forbundsfiende (grad 8-), som utrolig nok heller ikke har vært repetert siden Robert Caspersen og Bjørn-Eivind Årtun gikk den i fri i 2002 etter at vi hadde vært flere taulag med samme ambisjon. Pete klatra med Jon Egil Auestad mens Erik klatret med Paula Voldner og Kalle Olsson.  

Pete beskriver den nye ruta i instaposten. Veien inn i toppveggen er en ganske vått og grønn og i mine øyne løs kamin. Trym Sæland og meg selv prøvde på tidlig 2000-tall, men snudde nettopp av de tre grunnene og heller klatra en av rutene vi ikke hadde gått litt mot venstre (Intet nytt fra Vestfronten). 

En av de store gåtene i Klatre-Norge er hvorfor det har vært så lite aktivitet på Kjerag etter de gyldne og hektiske årene fra 1994 til 2002. Bare enkelte nye ruter og bestigninger har skjedd etter det. Noe av forklaringen er kanskje at det kan være litt styr å komme til innstegene. Men som denne bestigningen viser, så er det fullt mulig å pushe opp nye ruter (selv om det kanskje er litt tørrere senere i sesongen). 

Det er også mulig å gå litt høyere opp hengedalen i Kjerag hvor det er flere linjer som ber om å bli klatra. Det er i det området det er gått flere isruter de årene forholdene på Kjerag skaper sammenhengende islinjer i nærmere 600 meter. 


torsdag 3. juni 2021

Gammel og god: Her er norsk klatrings supermosjonister over 40 år som går grad 9 og hardere

Har lånt dette insta-bildet til Kalle Olsson av Joakim Thommesen som klatrer Trekkoppfuglen (stram nier) onsdag kveld i 20 plussgrader på Bergflødt.

Norsk klatring har fått sine godt voksne supermosjonister over 40 år som går harde ruter på grad 9 og hardere.  

På samme måte som løping og skigåing har sine supermosjonister med imponerende gode resultater under elitenivået opp i 40-50 årene, så har også klatringen en voksende voksen gjeng bare et par-tre knepp under de aller beste på sportsklatring og i noen tilfeller også på buldring. 

Senest onsdag kveld gikk Joakim Thommesen, som er i slutten av 40-årene, Trekkoppfuglen på Bergflødt i Lier. Ruta har grad 9, men som av flere inkludert Joakim også er gradert 9/9+ pga sine 45 lange og harde flytt før en hvil og en hard topp og som nok oppleves som en tøffere match enn endel ruter gradert 9/9+. Det er den andre nierruta Joakim har gått i år. 

Dette skjedde samme kveld som jeg skriver denne bloggen for å samle samle opp noen av prestasjonene som kanskje ikke har blitt nevnt enkeltvis, men som til sammen både er imponerende prestasjoner og en slags trend som har utvikla seg over noen år. 

Uten at jeg har regnet så nøye på dette, så tror jeg 40-åringene står for minst like mange harde rutebestigninger som hver av tiårsgruppene under i alder. Og det i en idrett som setter store krav til maksstyrke, eksplosivitet og den hardeste delen av muskulær utholdenhet, i motsetning til arbeidskravene i de seigeste utholdenhetsidrettene hvor godt voksne som regel gjør det bra selv om eksplosiviteten er blitt svekket. 

Grovt sett er det et par-tre grupper som peker seg ut: 

Det er et lite knippe klatrere i grenselandet mellom norgeselite og veteraner, som klatrer hardt helt i slutten av 30-årene som er så gode at det er verd å nevne dem her fordi de i andre idretter nok ville blitt vurdert som veteraner. Her finner vi radarparet Martin Mobråten i Trondheim og Stian Christophersen i Oslo, med sine mange harde ruter og buldre og NM-medaljer også de siste årene. Christer Raugland med sine mange bestigninger i våres opp til 8b+ og førstebestigning av 8c og sterke konkurranseresultater. Norskbosatte Adam Pustelnik hører også hjemme her i omtrent samme aldersgruppe rett under 40 og med sine mange harde bestigninger som Fraulein på Kvam og flere ruter opp til grad 8b+ i Norge de siste årene, selv om dette selvsagt ikke er helt på samme nivå som da han klatret 9a-ruta Action directe i noe yngre dager. 

Innenfor buldring er det like naturlig å nevne radarparet Jarle Risa og Tore Årthun i Stavanger-traktene, som er litt over og litt under 40 år, og som begge er i toppsjiktet med harde buldreførstebestigninger opp til grad 8b – begge så sent som i våres. 

Når det gjelder 40 pluss og grad 9 og hardere, så er det blitt en sterk gjeng med tyngdepunktet i det sentrale Østlandsområdet og i Molde som drar til hardest og litt i Stavanger-traktene. 

Flere i denne aldersgruppen har klatra på 8c-nivå. Thomas Vekve i Molde klatret 8c med førstebestigning i Julsundet som 47-åring, og gikk førsteetasjen på Nordic Flower (8b+) i Flatanger ifjor. Han fylte 50 nettopp, og dermed har konkurransen i denne tiårsklassen blitt noe strammere. 

Gudmund Grønhaug i Fredrikstad har også klatra mange harde ruter opp til grad 8c mens han har vært i 40-årene, med Blodspor på Ekne i 2016 som han etter mye tvil har satt i 8c, og med mange bestigninger på grad 8b og 8b+ og en haug under. Han er kanskje den som har etablert flest førstebestigninger på de ulike gradene på niertallet, selv om det også inkluderer endel forlengelser av eksisterende ruter som er en praksis som det er litt ulike synspunkter på. 

Ådne Haugen var vel i grenselandet mellom 30-40 årene da han gjorde en av de første repetisjonene av Draumkvedet (grad 8c) på Damtjern i 2015, og har de siste årene i all stillhet gått flere av de virkelig harde rutene i Osloområdet opp til grad 8b+, som Petronius på Bergflødt utenfor Drammen. 

Joakim Thommesen er nevnt i starten, og har gått diverse ruter gradert 9 eller 9/9+ de siste årene, og med JH 24 (grad 9) på Hvarnes tidligere i våres. Også han både klatrer hardere og trener sikkert mer seriøst enn i yngre dager. Per Nicolai Robertsen i Tønsberg perset også i fjor med Le Coq Sportif (grad 9) på Hvarnes, i siste halvdel av 40 årene, og har også gått flere ruter gradert 9-/9 og 9-. 

I Romsdal er det en flere veteraner som klatrer hardt. Trym Sæland i Isfjorden har etter flere tiår som en ledende alpinklatrer i Norge, sentral i utviklingen av Kjerag på 90-tallet og med diverse krevende turer i Himalaya, Alpene og Patagonia og i Romsdal også satsa på sportsklatring de siste årene. Det ble kronet med en bestigning av Nordic Flower del 1 (grad 9/9+). Den samme ruta ble gått av Håvard Jemdem fra  Molde. Og når buldrelegenden Eivind Wang har flytta til Molde og gått Blodig Alvor i Julsundet (grad 9) nylig, så har dette klatremiljøet kanskje den største andelen av klatrere i verden i miljøet som er over 40 år og som klatrer så hardt (tipper jeg). 

Et annet sterkt og voksent miljø er Stavanger-regionen. Jon Egil Auestad fra Sandnes er også i dette gode selskapet med den eneste naturlig sikrede nier-ruta Ronny Medelsvennson i Profilveggen i Jøssingfjord, som han gikk ifjor da han fylte 40 år. Han klatrer vel stort sett bare trad etter at han gjorde seg ferdig med Loddefjord og lignende sportsklipper da han var yngre. Han gikk senest for noen uker siden en første fribestigning av Harpunrisset på flertaulengderveggen. 

Hans taumakker Jan Eivind Danielsen fra Stavanger har også klatra hardt oppimot på 9/9+ på vei inn i 40-årene, og klatra førstebestigninger opp mot grad 9-/9 de siste årene. Og som før nevnt, med noen av landets mest produktive førstebestigere av buldre, så er det også en god klikk med sterke, voksne klatrere på dette nivået og litt under. 

Nå er ikke dette helt nytt selvsagt. Det er gått niere av 40 åringer før. Ut over de som er nevnt allerede så var Einar Landmark vel var omtrent førti da han gikk Pump Fiction (8b eller 8b+) og Erik Assum på Panorama (grad 9) på Utsikten på Hvalsberget mens han var litt inn i 40-årene. 

 Det er jo alltids noen ruter i grenselandet mellom gradene, og hvis man også regner Signe G. Krimpen som en nier, og det er det delte meninger om, så har både Bård Lie Henriksen og Pål Stillesby gått den mens de har runda midten av 40-årene og raska med seg godt med ruter opp til grad 9-/9 de siste årene. Inkludert Påls førstebestigning av Pål-Mål (grad 9-/9) på Lahell i Lier i fjor (den ligger ved siden av Prince Mild, for de som ikke tok rutenavnet). 

Hvis vi går ett hakk ned på graderingsskalaen, så er det flere som melder seg på, og da blir lista litt vel omfattende. Men hvis noen skal framheves, så er det kanskje Leif Henriksen som besteg Makina Total (grad 9-/9) mens han var kommet inn i 60-årene. Det er nok en alderspers som står seg bra en stund framover. Og selv om han har vært en sentral profil i klatremiljøet siden 80-tallet, så var vel det faktisk pers også for ham.

Jeg har garantert glemt noen, eller det er noen jeg ikke har hørt om, så gi gjerne et vink hvis det er mangler her. 

Jeg skal ikke gå for langt i mene noe om hvordan klatrere på 40+ klarer å støte såpass hardt, for det er endel forskjeller. Noen har klatra hardt siden de var 20, andre har persa på sine litt eldre klatredager. Noen har tre barn, to barn eller ett barn eller ingen barn, gift eller singel. Men hvis det er noen fellestrekk. 
 - Seriøs trening for å øke og vedlikeholde maksstyrke og maks pump (for å bruke et litt generelt og uvitenskaplig begrep. 
- God restitusjon, med hviledager og nok mindre fest enn før kanskje.  
 - Fokusert innsats på å gå de harde rutene, gjerne over lang tid. For å klatre harde ruter så må man rett og slett klatre på harde ruter. 

Det er også interessant at de ikke er sånn veldig fokusert på de rutene som ofte vurderes som litt billige eller omstridte for graden, som det er fristende for mange å "perse på", men stort sett satser på ganske solide og "voksne" ruter på blant annet Damtjern, Bergflødt og Hvarnes – den hellige treenighet for hard klatring i Stor-Oslo (med Sørkedalen som en god kandidat også). Julsundet og Flatanger er heller ikke kjent for å være så veldig soft. 

For å videreføre sammenligne enda mer med supermosjonister i andre idretter, så ser det også ut til at nivået i klatring er på samme avstand bak de aller beste, og at det kanskje er på omtrent et tilsvarende nivå som de beste kvinnene (minus Hannah Midtbøs aller sterkeste 8c+ bestigning). 

Når det gjelder nivået for kvinner, så er det ikke etablert en helt tilsvarende gruppe med supermosjonister i den samme alderen som ligger så rett under nivået til de beste kvinnene. Det er flere sterke klatrere i denne aldersgrupper som som støter hardt, men det får bli tema for en annen bloggpost.