mandag 16. februar 2009

Drammens Tidende skifter språk

I dag skifter Drammens Tidende skriftspråk. Blant annet innfører avisen nå hunkjønn som artikkel, og blir språklig likestilt. Vi skifter språknorm i dag av tre grunner:
– For å få færre skrivefeil.
– For å få et skriftspråk som står nærmere nesten alle leserne og journalistene.
– For å samarbeide med store medieinstitusjoner for å følge opp språkbruken vår.

Til nå har Drammens Tidendes språknorm vært en riksmålsvariant bare brukt i denne avisen. Fra i dag byttes dette med et moderat bokmål som brukes av nesten alle aviser, og som det nasjonale nyhetsbyrået NTB jobber systematisk med å vedlikeholde. Vi kobler oss også på NTBs arbeid med å utvikle korrekturprogrammet Tansa. Til nå har avisen brukt sin egen versjon av Tansa, og den har det ikke vært lett å vedlikeholde så godt som vi ønsker. Det blir bedre nå.

Bedre språk krever mange tiltak, og må jobbes med hele tiden. Språknorm og bedre ordrettingsprogram er bare to av tiltakene. Det er færre feil i dag enn for noen år tilbake, viser våre målinger. Men vi er ikke fornøyd, og kommer til å følge dette tettere med opplæring og oppfølging. Språkfeil svekker troverdigheten vår, og den er noe av det mest verdifulle vi har. Dårlig språk svekker leselysten, og det er også viktig for framtiden vår.

Apropos framtiden. Dette er første dag avisen ikke bare skal skrive fremtiden. Nå blir det mulig å bruke fram- og fremtiden, så sant vi ikke omtaler vår tidligere aviskonkurrent Fremtiden.
Bokmål har mange sidestilte former. Det gjelder spesielt endelser på -a og -en. NTB har en del færre valgmuligheter, men har også beholdt en del valg. Årsaken er at folk skriver forskjellig, og saker kan egne seg best i ulike språkdrakter. Den variasjonen skal vi leve med, selv om det både er ansatte og kanskje også lesere som sliter litt med å svelge pølsa – skriveformen altså. Blir valgfrie former litt problematisk, så får vi heller vurdere å stramme inn bruken noe.

Det høres spesielt ut, men med dette innføres også hunkjønnsartikkelen i spaltene. Til nå har det bare “en” og “et” som gjelder, nå kommer også “ei”. En del gamle skrivemåter forsvinner også, og enkelte ord blir mer oppdelt enn før.

Selv om språknormen endres fra i dag, så kan det hende noen gamle skrivemåter klorer seg fast. Vi vil også sitte igjen med feil som ikke henger på språknormen, som feil bruk av komma, slurvefeil og annet. Det ønsker vi selvsagt også å ta tak i.

Ser du noe som irriterer deg, så er du velkommen til å si fra til synderne – selv om ansvaret for å skrive riktig selvsagt ligger hos oss.
Innsidekommentar i Drammens Tidende, 17. februar

Skihelg som forplikter

Nok en helg har Ole Einar Bjørndalen befestet posisjonen som en av tidenes beste idrettsutøvere. Men det spørs om ikke rekorddeltakelsen på Hauer´n og de andre tegnene på økt skiinteresse er enda viktigere for fremtiden til skisporten.

For alle deltakerne i Thorleif Haugs minneløp, og på de andre løpene, viser at interessen for å gå på ski igjen er bred og stor. De to prestasjonene henger sammen, for topp og bredde lever i en god symbiose i Norge.

Enda mer interessant er det at skideltakelsen vokser i de yngre årsklassene. Det er ikke lenge siden mange spådde feilaktig at langrenn måtte gi tapt for snøbrett og andre alpinaktiviteter. I år er det rekorddeltakelse på onsdagsrennet på Konnerud, regionens største. De andre barne- og ungdomsarrangementene har stort sett vært godt besøkt, og flere skiklubber melder om fulle treninger og sprengt kapasitet. Dette gjelder ikke bare den organiserte skisporten. Der det før var høy gjennomsnittsalder på turene i marka, er det nå like mange barnefamilier på tur som av de eldre aldersgruppene.

Denne utviklingen har pågått i noen år, men er selvsagt aller mest tydelig når vi får så mye fin snø som i vinter. Det har vært noen dårlige år innimellom, og det kan bli lengre mellom de snørike og kalde vintrene i fremtiden.

Verdien av at flere går på ski er først og fremst stor for alle som får utnyttet denne fine vinteren. Det skaper forhåpentligvis større interesse for å bruke og bevare de fine turområdene som ligger nært for alle i regionen vår. På samme vis er det bra for alle som beveger seg mindre enn før. Derfor er det viktig å hjelpe lokale ildsjeler med å utvikle klubber og anlegg fremover.

Så er det selvsagt fristende å fleipe med skisportens nasjonsbyggende effekt i og utenfor landet, særlig med Jonas Gahr Støre som deltaker på Hauer´n. Drammenseren Tor Bomann-Larsen sier til Dagsavisen lørdag at vårt nasjonale selvbilde kan forsvinne med snøen. Det er kanskje å spisse det litt til, selv om han har gode argumenter. Men etter en skihelg som dette, er det lett å dele hans syn på at vi har en spesiell forpliktelse til å ligge i front for å stoppe klimaendringene.
Leder i Drammens Tidende, mandag 16. februar 2009