mandag 21. juni 2021

Sigbjørn Veslegard førstebestiger grad 9 på naturlige sikringer på Kvam

Tindevegleder Sigbjørn Veslegard har gått Grand Cafe (grad 9) på naturlige sikringer på Kvam. Dette er en av de hardeste naturlig sikrede rutene i landet. Sigbjørn skrivar at han brukte omlag 40 forsøk det siste året på å gå ruta, som først var et prosjekt, så ble bolta, og så ble et naturlig sikret prosjekt igjen etter forslag fra Lars Martin Solberg, som hadde den opprinnelig som prosjekt og som ikke har fått gått den helt ennå. 

De har forøvrig omtale av ruta på bloggen sin Heioghåklatring

Ruta ligger i det som heter Sektor Kjøkkenkrok på Kvam, som vel er i ferd med å virkelig etablere seg som det største klatrefeltet i landet og garantert det mest varierte med hundrevis av ruter fra lett til noe av det hardeste både på borebolter og trad. 

Som ren trad-rute tror jeg dette er blant de vanskeligere i landet utenfor Profilveggen i Jøssingfjord, uten at jeg helt klarer å lage en liste her jeg sitter nå. Bare på Kvam er også den harde Petit Voyager, med grad 9-/9, samt at bolteruta Fraulain er gått på egne sikringer av David Postelt - selv om graderingen på den ruta kanskje er i ferd med å reskrives fra den oppringgelige 8c graden fra førstebestiger med datidens teknikk til nå en mer rendyrket jammerute på cruxet og diskusjon fra de siste førstebestigerne om den heller er grad 9 med de metodene. Uansett, en ny hard rute og tradpers for Sigbjørn og tangering av persen på bolt. 

Sigbjørn, og forsåvidt medklatrer Lars Martin, er med i det svært imponerende miljøet i Sogndal og de er også blant de mer ivrige i fjellet med blant annet første fribestigning av sørveggen på Gjertvasstind (grad 8) og Sigbjørn kunne også feire sin tur nummer 100 på Store Skagastølstind i fjor etter mange år med guiding på fjellet. 



søndag 20. juni 2021

Pete Whittaker førstebestiger 9-/9 på naturlige sikringer i Profilveggen

 Norgesvennen Pete Whittaker fortsetter å markere seg i Norge med nye førstebestigninger. Nå har han gått Feta Kake, gradert 9-/9 i i Profilveggen i Jøssingfjord helt sør i Rogaland. Pete har vært mye i Profilveggen de siste årene og gått flere av de harde rutene der, inkludert repetisjon av The recovery drink (grad 8c+), som er en av verdens hardere naturlig sikrede ruter. 


lørdag 19. juni 2021

19 år gamle Ørjan Vaage går Muy Verdes (grad 8c) i Flatanger

Ørjan Vaage har klatret Muy Verdes i Hanshelleren i Flatanger, viser scorecardet hans på 8a.nu. Som han skriver så er dette pers fra 19-åringen, som også havner på den fine og ganske korte lista over tenåringer som har gått 8c og hardere. 

Ørjan fra Tysvær utenfor Haugesund ble både juniornorgesmester i fjor, og gikk en håndfull 8b (grad 9) ruter, men har ikke klatret hardere før han nå har startet sommerferien i Flatanger (og gått ut av videregående tror jeg) 

Muy Verdes ble førstebesteget av Erik Grandelius for ni år siden, og har siden gått fra grad 8c+ til nå etablert på 8c. Den er kortere og mer buldrete enn endel av de andre rutene i denne massive hula. Den har fått en håndfull norske bestigninger fra Magnus Midtbø, John Henry Nilsen, Leø Bøe og Håvard Helgesen før Ørjan nå gikk den, og sikkert noen jeg har glemt eller ikke fått med meg. 




søndag 13. juni 2021

Ingrid Kindlihagen 7. plass og Sunniva Øvre-Eide 8. plass i Europeisk ungdomsup


Ingrid Kindlihagen i junior finale i den europeiske ungdomscupen i Imst. Foto "lånt" fra streamen


To av de norske juniorene klatret i hver sin finale i den europeiske ungdomscupen i Imst i helgen. 

Lørdag klatret 18 år gamle Ingrid Kindlihagen fra Sveio til en 7. plass i junior finale, og søndag klatret Sunniva Øvre-Eide til en 8. plass i Youth A, som vel er 15-16 åringene. 

For Ingrid er dette en av hennes sterkeste internasjonale resultater, hun fikk også 7.plass da hun klatret i Youth A for to år siden i Russland og hun fikk en sterk 18. plass i seniorklassen i nyskapningen Continental-cup i april som klart beste nordiske klatrer. Dermed er det veldig spennende hvis hun klarer å etablere seg i mellomsjiktet bak de aller beste. Tidligere i år buldret hun også Syremonsteret i Rogaland med grad 7C+, det er vel bare Sunniva Øvre-Eide som har vært på et tilsvarende nivå i buldring. Ifjor gikk hun også grad 9 i sportsklatring, så dermed har hun virkelig etablert seg som en allsidig toppklatrer. 

For Sunniva Øvre-Eide er dette også et av de beste resultatene, hun fikk 6. plass i samme Europeisk ungdomscup for to år siden da hun klatret i Youth B. Og dette er en klar forbedring fra de europeiske konkurransene i mellomtiden. Men til gjengjeld er hun jo i en egen klasse når det gjelder harde bestigninger utendørs, med de yngste bestigningene av både grad 9 og 9/9+ av kvinnene i Norden. 

Flere andre norske klatrere fikk prøvd seg i helgen. I de andre klassene klatret også Per Ravlo-Caspersen inn til en plass blant de 20 beste med en 18. plass. Også han har fått vist litt ute med en solid flash av grad 9- i Urdviki på en juniortur for noen uker siden. 





lørdag 12. juni 2021

Grandelius og Whittaker gikk ny rute på Kjerag (etter å ha klatra feil)

Kjerag har for første gang på lenge fått en ny rute. Erik Grandelius og Pete Whittaker klatret Night train (grad 7+) i vestveggen på Kjerag. Som Pete skriver på instagram, så hadde de egentlig tenkt å repetere Bryllupsgaven (7 eller 7+) men klatra feil etter de fire første sva/bushtaulengdene. Så det ble istedet en ny rute opp denne delen av veggen. 

Whittaker og Grandelius klatra dagen etter at de hadde toppet ut 2. og 3. bestigning av En Forbundsfiende (grad 8-), som utrolig nok heller ikke har vært repetert siden Robert Caspersen og Bjørn-Eivind Årtun gikk den i fri i 2002 etter at vi hadde vært flere taulag med samme ambisjon. Pete klatra med Jon Egil Auestad mens Erik klatret med Paula Voldner og Kalle Olsson.  

Pete beskriver den nye ruta i instaposten. Veien inn i toppveggen er en ganske vått og grønn og i mine øyne løs kamin. Trym Sæland og meg selv prøvde på tidlig 2000-tall, men snudde nettopp av de tre grunnene og heller klatra en av rutene vi ikke hadde gått litt mot venstre (Intet nytt fra Vestfronten). 

En av de store gåtene i Klatre-Norge er hvorfor det har vært så lite aktivitet på Kjerag etter de gyldne og hektiske årene fra 1994 til 2002. Bare enkelte nye ruter og bestigninger har skjedd etter det. Noe av forklaringen er kanskje at det kan være litt styr å komme til innstegene. Men som denne bestigningen viser, så er det fullt mulig å pushe opp nye ruter (selv om det kanskje er litt tørrere senere i sesongen). 

Det er også mulig å gå litt høyere opp hengedalen i Kjerag hvor det er flere linjer som ber om å bli klatra. Det er i det området det er gått flere isruter de årene forholdene på Kjerag skaper sammenhengende islinjer i nærmere 600 meter. 


torsdag 3. juni 2021

Gammel og god: Her er norsk klatrings supermosjonister over 40 år som går grad 9 og hardere

Har lånt dette insta-bildet til Kalle Olsson av Joakim Thommesen som klatrer Trekkoppfuglen (stram nier) onsdag kveld i 20 plussgrader på Bergflødt.

Norsk klatring har fått sine godt voksne supermosjonister over 40 år som går harde ruter på grad 9 og hardere.  

På samme måte som løping og skigåing har sine supermosjonister med imponerende gode resultater under elitenivået opp i 40-50 årene, så har også klatringen en voksende voksen gjeng bare et par-tre knepp under de aller beste på sportsklatring og i noen tilfeller også på buldring. 

Senest onsdag kveld gikk Joakim Thommesen, som er i slutten av 40-årene, Trekkoppfuglen på Bergflødt i Lier. Ruta har grad 9, men som av flere inkludert Joakim også er gradert 9/9+ pga sine 45 lange og harde flytt før en hvil og en hard topp og som nok oppleves som en tøffere match enn endel ruter gradert 9/9+. Det er den andre nierruta Joakim har gått i år. 

Dette skjedde samme kveld som jeg skriver denne bloggen for å samle samle opp noen av prestasjonene som kanskje ikke har blitt nevnt enkeltvis, men som til sammen både er imponerende prestasjoner og en slags trend som har utvikla seg over noen år. 

Uten at jeg har regnet så nøye på dette, så tror jeg 40-åringene står for minst like mange harde rutebestigninger som hver av tiårsgruppene under i alder. Og det i en idrett som setter store krav til maksstyrke, eksplosivitet og den hardeste delen av muskulær utholdenhet, i motsetning til arbeidskravene i de seigeste utholdenhetsidrettene hvor godt voksne som regel gjør det bra selv om eksplosiviteten er blitt svekket. 

Grovt sett er det et par-tre grupper som peker seg ut: 

Det er et lite knippe klatrere i grenselandet mellom norgeselite og veteraner, som klatrer hardt helt i slutten av 30-årene som er så gode at det er verd å nevne dem her fordi de i andre idretter nok ville blitt vurdert som veteraner. Her finner vi radarparet Martin Mobråten i Trondheim og Stian Christophersen i Oslo, med sine mange harde ruter og buldre og NM-medaljer også de siste årene. Christer Raugland med sine mange bestigninger i våres opp til 8b+ og førstebestigning av 8c og sterke konkurranseresultater. Norskbosatte Adam Pustelnik hører også hjemme her i omtrent samme aldersgruppe rett under 40 og med sine mange harde bestigninger som Fraulein på Kvam og flere ruter opp til grad 8b+ i Norge de siste årene, selv om dette selvsagt ikke er helt på samme nivå som da han klatret 9a-ruta Action directe i noe yngre dager. 

Innenfor buldring er det like naturlig å nevne radarparet Jarle Risa og Tore Årthun i Stavanger-traktene, som er litt over og litt under 40 år, og som begge er i toppsjiktet med harde buldreførstebestigninger opp til grad 8b – begge så sent som i våres. 

Når det gjelder 40 pluss og grad 9 og hardere, så er det blitt en sterk gjeng med tyngdepunktet i det sentrale Østlandsområdet og i Molde som drar til hardest og litt i Stavanger-traktene. 

Flere i denne aldersgruppen har klatra på 8c-nivå. Thomas Vekve i Molde klatret 8c med førstebestigning i Julsundet som 47-åring, og gikk førsteetasjen på Nordic Flower (8b+) i Flatanger ifjor. Han fylte 50 nettopp, og dermed har konkurransen i denne tiårsklassen blitt noe strammere. 

Gudmund Grønhaug i Fredrikstad har også klatra mange harde ruter opp til grad 8c mens han har vært i 40-årene, med Blodspor på Ekne i 2016 som han etter mye tvil har satt i 8c, og med mange bestigninger på grad 8b og 8b+ og en haug under. Han er kanskje den som har etablert flest førstebestigninger på de ulike gradene på niertallet, selv om det også inkluderer endel forlengelser av eksisterende ruter som er en praksis som det er litt ulike synspunkter på. 

Ådne Haugen var vel i grenselandet mellom 30-40 årene da han gjorde en av de første repetisjonene av Draumkvedet (grad 8c) på Damtjern i 2015, og har de siste årene i all stillhet gått flere av de virkelig harde rutene i Osloområdet opp til grad 8b+, som Petronius på Bergflødt utenfor Drammen. 

Joakim Thommesen er nevnt i starten, og har gått diverse ruter gradert 9 eller 9/9+ de siste årene, og med JH 24 (grad 9) på Hvarnes tidligere i våres. Også han både klatrer hardere og trener sikkert mer seriøst enn i yngre dager. Per Nicolai Robertsen i Tønsberg perset også i fjor med Le Coq Sportif (grad 9) på Hvarnes, i siste halvdel av 40 årene, og har også gått flere ruter gradert 9-/9 og 9-. 

I Romsdal er det en flere veteraner som klatrer hardt. Trym Sæland i Isfjorden har etter flere tiår som en ledende alpinklatrer i Norge, sentral i utviklingen av Kjerag på 90-tallet og med diverse krevende turer i Himalaya, Alpene og Patagonia og i Romsdal også satsa på sportsklatring de siste årene. Det ble kronet med en bestigning av Nordic Flower del 1 (grad 9/9+). Den samme ruta ble gått av Håvard Jemdem fra  Molde. Og når buldrelegenden Eivind Wang har flytta til Molde og gått Blodig Alvor i Julsundet (grad 9) nylig, så har dette klatremiljøet kanskje den største andelen av klatrere i verden i miljøet som er over 40 år og som klatrer så hardt (tipper jeg). 

Et annet sterkt og voksent miljø er Stavanger-regionen. Jon Egil Auestad fra Sandnes er også i dette gode selskapet med den eneste naturlig sikrede nier-ruta Ronny Medelsvennson i Profilveggen i Jøssingfjord, som han gikk ifjor da han fylte 40 år. Han klatrer vel stort sett bare trad etter at han gjorde seg ferdig med Loddefjord og lignende sportsklipper da han var yngre. Han gikk senest for noen uker siden en første fribestigning av Harpunrisset på flertaulengderveggen. 

Hans taumakker Jan Eivind Danielsen fra Stavanger har også klatra hardt oppimot på 9/9+ på vei inn i 40-årene, og klatra førstebestigninger opp mot grad 9-/9 de siste årene. Og som før nevnt, med noen av landets mest produktive førstebestigere av buldre, så er det også en god klikk med sterke, voksne klatrere på dette nivået og litt under. 

Nå er ikke dette helt nytt selvsagt. Det er gått niere av 40 åringer før. Ut over de som er nevnt allerede så var Einar Landmark vel var omtrent førti da han gikk Pump Fiction (8b eller 8b+) og Erik Assum på Panorama (grad 9) på Utsikten på Hvalsberget mens han var litt inn i 40-årene. 

 Det er jo alltids noen ruter i grenselandet mellom gradene, og hvis man også regner Signe G. Krimpen som en nier, og det er det delte meninger om, så har både Bård Lie Henriksen og Pål Stillesby gått den mens de har runda midten av 40-årene og raska med seg godt med ruter opp til grad 9-/9 de siste årene. Inkludert Påls førstebestigning av Pål-Mål (grad 9-/9) på Lahell i Lier i fjor (den ligger ved siden av Prince Mild, for de som ikke tok rutenavnet). 

Hvis vi går ett hakk ned på graderingsskalaen, så er det flere som melder seg på, og da blir lista litt vel omfattende. Men hvis noen skal framheves, så er det kanskje Leif Henriksen som besteg Makina Total (grad 9-/9) mens han var kommet inn i 60-årene. Det er nok en alderspers som står seg bra en stund framover. Og selv om han har vært en sentral profil i klatremiljøet siden 80-tallet, så var vel det faktisk pers også for ham.

Jeg har garantert glemt noen, eller det er noen jeg ikke har hørt om, så gi gjerne et vink hvis det er mangler her. 

Jeg skal ikke gå for langt i mene noe om hvordan klatrere på 40+ klarer å støte såpass hardt, for det er endel forskjeller. Noen har klatra hardt siden de var 20, andre har persa på sine litt eldre klatredager. Noen har tre barn, to barn eller ett barn eller ingen barn, gift eller singel. Men hvis det er noen fellestrekk. 
 - Seriøs trening for å øke og vedlikeholde maksstyrke og maks pump (for å bruke et litt generelt og uvitenskaplig begrep. 
- God restitusjon, med hviledager og nok mindre fest enn før kanskje.  
 - Fokusert innsats på å gå de harde rutene, gjerne over lang tid. For å klatre harde ruter så må man rett og slett klatre på harde ruter. 

Det er også interessant at de ikke er sånn veldig fokusert på de rutene som ofte vurderes som litt billige eller omstridte for graden, som det er fristende for mange å "perse på", men stort sett satser på ganske solide og "voksne" ruter på blant annet Damtjern, Bergflødt og Hvarnes – den hellige treenighet for hard klatring i Stor-Oslo (med Sørkedalen som en god kandidat også). Julsundet og Flatanger er heller ikke kjent for å være så veldig soft. 

For å videreføre sammenligne enda mer med supermosjonister i andre idretter, så ser det også ut til at nivået i klatring er på samme avstand bak de aller beste, og at det kanskje er på omtrent et tilsvarende nivå som de beste kvinnene (minus Hannah Midtbøs aller sterkeste 8c+ bestigning). 

Når det gjelder nivået for kvinner, så er det ikke etablert en helt tilsvarende gruppe med supermosjonister i den samme alderen som ligger så rett under nivået til de beste kvinnene. Det er flere sterke klatrere i denne aldersgrupper som som støter hardt, men det får bli tema for en annen bloggpost.

tirsdag 25. mai 2021

Pete Whittaker førstebestiger overhengende off-width (grad 9-) i Sirdal


Pete Whittaker førstebesteg i helga "The green room" (grad 9-) på egne sikringer, et vertikalt og stort riss i Øyasteinshedlaren i Sirdal i Agder. 

Her er føreren i den ekstremt flotte nettføreren brattelinjer.no 

Han ble sikret og fulgt av Jon Egil Auestad, en prestasjon med å få med sikringene som er en neste like stor som bestigningen i slike overhengende grove riss. Ruta går opp en etablert syverrute. og følger så et vertikalt riss gjennom den bratte helleren. 

Bestigningen er solid dokumentert på hans selskap Wide Boys sin youtubekanal, som så ofte før  filmet av Mari Augusta Salvesen. Hun har selv gått Bushido (grad 9-), den andre harde ruta i denne store helleren som ble boltet og førstebesteget av legenden Johan Luhr sent på 1990-tallet i en av hans mange produktive førstebestigningsturer til Rogaland, Agder og andre steder. Bestigningen var svært omstridt, siden han også limte på tre tak. Jon Egil fjerna takene da han gikk ruta for noen år siden, og så gikk Pete Whittaker den på egne sikringer for et par år siden. 


mandag 24. mai 2021

Kristin Harila topper Everest og Lhotse på et døgn

Kristin Harila har klatret Mount Everest og nabotoppen Lhotse på under ett døgn. Det er andre gang en norsk klatrer klatrer disse to nabotoppene i et støt,  Ingvild Marie Settemsdal gjorde det i 2017. Vibeke Sefland har også klatret begge toppene i en sesong, med litt mellomrom siden hun blant annet deltok på en redningsaksjon på Mount Everest før hun kunne fortsette med Lhotse. 

Her er omtalen av dobbeltbestigningen. 

Verdens høyeste og fjerde høyeste fjell er forbundet med South Col, så rent logistikk-messig er det ikke den mest krevende reisen mellom de to toppene, men det er svært få som har klart disse to toppene i sammenheng. Denne turen var i likhet med Settemsdals sin tur i forbindelse med kommersielle ekspedisjoner, med relativt stor grad av tilrettelegging inkludert oksygen. Men slik har det blitt med nesten alle Himalaya-ekspedisjoner de siste årene. Og mens det vel er flere hundre som har vært eller vil toppe Everest i år, så er Kristin og de tre klatrerne som var med på turen Ang Phurba Sherpa, Pasdawa Sherpa og Kami Rita Sherpa så vidt jeg kan se de første som har gjort denne dobbelt-bestigningen i år. 

Omtrent samtidig skjedde enda et dødsfall på Everest, det fjerde for sesongen, så dette fjellet fortsetter å kreve liv. 

Årets ekspedisjoner har også vært preget av covid-19 situasjonen i Nepal, som er like katastrofal som i India og hvor klatreekspedisjoners bruk av oksygentanker har skapt debatt siden det er mangel på det på sykehusene i Kathmandu. Det har også vært smitte i basecamp til Everest, hvor en norsk deltaker på en ekspedisjon var den første som ble smittet. Jeg kjenner ikke forholdene godt nok til å komme med noen klar oppfatning av hvor smart det er å bestige topper i år, samtidig som denne form for turisme er en viktig inntektskilde både for et av verdens fattigste land og kanskje enda mer i denne regionen 

Harila har bakgrunn som konkurranseskiløper på høyt juniornivå, men har de siste årene vært eventyrer på høye topper rundt om i verden. Ment dobbetbestigningen av de to toppene er helt åpenbart i en helt annen høyde og mer krevende enn de andre turene. 

Hun oppgir bestigningslista på nettsiden sin slik: 

Kilimanjaro, 5895 moh, November 2015.
Lobuche East, 6119 moh, September 2019.
Putha Hiuchuli, 7246 moh, Oktober 2019.
- Aconcagua, 6963 
moh, Januar 2020.
Co Adolfo Calle, 4270 moh, Februar 2020.
- Pico Vallecitos, 5370 moh, Februar 2020.
- Finnmark på ski alene, 500 km fra Alta, via Kautokeino til Vadsø

Mens jeg har sluttet å blogge om rene Everest-bestigninger fra normalveien siden kommersielle turer der ikke har så mye med fjellklatring å gjøre, men mer er å regne som ekstremt krevende og risikable fysiske turer, og heller ikke lenger er spesielt oppsiktsvekkende. Men det har også vært et interessant forsøk fra Vibeke Sefland på å bestige Dhaulagiri, regnet som en av de mer krevende og ganske lite besøkte 8000 meter toppene. Men snøfall stoppet forsøket på toppen som jeg tror bare har vært besteget av ett norsk følge i 2011. Men Sefland driver også humanitært arbeid i Nepal, så hun har sikkert andre viktige formål med turen enn bare toppen. 








Ragnhild Eriksrud og Mie Kastet buldrer 8A

Ragnhild Eriksrud har buldret Lynx (grad 8A)i Vingsand Trøndelag for noen uker siden, og har dermed gått sin første 8A-bulder i Norge. Hun har tidligere gått graden i Rocklands i Sør-Afrika. Hun har også buldra Feit ørn flyg lavt (grad 7C+) på Vingsand, som ved siden av Lynx er det hardeste jeg tror hun har buldra i Norge. Ragnhild har vært en av de beste klatrerne på buldring og ruter i flere år med en solid samling ruter på grad 9-/9 og en haug med 9-, spesielt på Hell siden hun har vært trønder de siste årene. Før det var hun også en god konkurranseklatrer. Med den solide buldrestyrken er det vel bare et tidsspørsmål før hun ticker inn nierne på Hell også. 

Mie Kastet har gått Riverbed Pump (grad 8A) i Laukelandsfossen rett ved Dale i Sunnfjord, jeg ser bare at den er registrert med en bestigning på 8a.nu med førstebestigningen til Knut Hatteland Sømme tilbake i 2007 uten at det er noen fasit. Det er en lang og bratt sak. Mie har vært en av de beste buldrerne i landet av kvinnene i flere år, med flere buldre opp til grad 8A+ i Sveits og 8A i Norge. Hun har også vært i semifinale i verdenscupen i buldring. 


tirsdag 18. mai 2021

Jarle Risa (42 år) og Martin Mobråten (38) førstebestiger hver sin 8B-bulder

De sterkeste gutta fortsetter å klatre hardt, og to av de som buldrer de hardest nye bulderne sist uke har holdt på i over 20 og er fremdeles like imponerende som de var da de som tenåringer klatret seg inn i norgestoppen. 

Jarle Risa nærmer seg 43 år, men gikk sist uke en ny bulder som nå er gradert 8B med Haralds gym til topps i Gloppedalen og nå har han repetert Tuataket litt lengre sør i Rogaland som også er 8B. Og i Trøndelag gikk Martin Mobråten Mini (grad 8B), et nytt bulder på klippen Hell i Stjørdal utenfor Trondheim. Det er enda et nytt bulder gradert 8B for Martin, som har førstebesteget diverse buldre opp til grad 8B+ (og 8C vil kanskje endel mene), og repetert utallige på disse gradene. 

Jarle dukket første gang opp i norsk klatring i NM i Bergen i det første buldre-NM som en av de supersterke bondesønnene som dominerte juniorklassen (sammen med blant annet Jon Egil Auestad, som også er like ivrig over 20 år etter. Siden har det blitt 121 førstebestignger av buldre fra 7C+ og hardere, et tall sannsynligvis bare hans tre år yngre faste buldremakker Tore Årthun kan matche. (Uten at jeg har regna etter). Martin markerte seg også omtrent på den tiden med den yngste 8b-bestigningen da han klatra Maraton som 16-åring, og siden har det blitt utallige titler, ruter, buldre etc. Og gutta fortsetter å støte hardt. 

De er ikke alene i den aldersklassen, men jeg tenkte å lage en egen blogg om supermosjonistene fra denne alderen og oppover som nesten klatrer like hardt på sport og led som de beste som både er ti og 20 år og kanskje enda yngre.