Sunniva Øvre-Eide tar sterk 16. plass i Verdencup i led-klatring

Sunniva Øvre-Eide kom til sin første semifinale i verdenscupen i Briancon torsdag og fikk med en 16. plass det beste resultatet på flere år for en norsk utøver. 

Sunniva kom inn i semifinalen på en 26. plass og klatret svært solid opp til en 16. plass, bare tre poeng/tak fra finalen. Dette er med svært god margin hennes beste resultat i en verdenscup, selv om den var litt preget av at flere av de beste utøvere lader opp til OL om et par uker. 

Dette er også det beste resultatet for en norsk utøver i verdenscupen siden Tina Johnsen Hafsaas kom til flere finaler og mange semifinaler i flere år, senest i 2019 før hun ble rammet av flere skader. 

Sunniva, som fyller 20 år i år, har allerede rukket å bli norgesmester, nordisk mester, og perse med en kjapp bestigning av 8c-ruta Draumkvedet, samt å komme til semifinalen i Europacupen.

Emmelie Conders beste norske i helgens europeiske ungdomscup

 Emmelie Conders, som fyller 17 i år, ble den klart beste utøvere fra det norske landslaget med sin 13 plass i ledfinalen i Youth A konkurransen i helgens europeiske ungdomscup i Dornbin. Conders, som bor i Danmark men har norsk pass og representerer Norge, var kom igjen til en finale etter at hun tidligere i år kom til finalen i buldring. De andre norske og nordiske utøverne kom et stykke lengre ned på listen. 

Verdensklasse av Tuva Stavø: Fribestiger Arcandria (9-/9) på Blåmannen

Tuva Stavø har ledet alle taulengdene på Arctandria, godt sikret av Vegard Lillebudal , som med sin grad 9-/9 er en av de vanskeligste frirutene i norske fjell. Dette er hennes fjerde frirute i veggen etter at hun gikk to ruter i forrige uke. Det er også fjerde eller femte fribestigning av ruta som jeg kjenner til. 

Alle taulengdene ble gått i i fri av de to verdensstjernene Didier Berthod og Giovanni Quirici i 2005, men de gikk den ikke i et sammenhengende støt, Det gjorde Hansjörg Auer og Markus Haid i 2007. Erik Grandelius, Martin Skaar Olslund og Andreas Klarstrøm gikk den i fri i 2011, mens Thomas Meling ledet alle taulengdene da han gikk den med Per Arne Barkost i 2016. Jeg kjenner ikke til flere fribestigninger, men det kan selvsagt ha skjedd. 

Tuva deler vurderingene til Thomas Meling, og tenker cruxtaulengden er 9- eller 9-/9, mens de andre ligger mellom 8 og 8/8+, litt mindre hardt gradert enn det førstebestigerne har satt hvor de også hadde en 9- taulengde til. 

Hun gikk ruta søndag, men øvde inn cruxtaulengden tidligere i uka. Uansett er dtte en kjapp bestigning av en hard rute som viser nok en gang at Tuva er blitt en av de virkelig gode storveggsklatrerne på egne sikringer i verden blant kvinner. Det er en litt frisk påstand, men hvis man ser hvor raskt Tuva har gått de harde rutene fra grad 9 på egne sikringer til Arctandria i en storvegg så står det ikke tilbake fra det de for tiden beste amerikanske og europeiske kvinnelige tradklatrerne for tiden. 

 

Vibeke Andrea Sefland topper Nanga Parbat som 7 topp over 8000 meter

Vibeke Andrea Sefland har klatret Nanga Parbat, melder instagramkontoen hennes, og har dermed klatret sin syvende topp over 8000 meter. 

Det er bare Kristin Harilia som har klatret flere 8000 meters topper av nordmenn. 

Jeg tror det er årets andre bestigning av en 8000 meter etter at Frank Løke toppet Mount Everest med mye medieoppstuss i våres og den 24 år gamle afghanske flyktningen Samad Jamder fra Orkanger som ble den eller en av de yngste nordmennene på toppen. 

Hun klatret i fjor Annapurna, Dhaulagiri og Kanchenjunga, og har tidligere klatret Mount Everest, Lhotse, og Makalu av 8000 meters toppene, og har vært på mange andre topper inkludert at hun var med på å bestige Afghanistans høyeste topp sammen med den første afghanske kvinnen på toppen. 

Vibeke fyller 50 i år, og jobber primært som offiser i Forsvaret når hun ikke er på ekspedisjoner. 

Tuva Stavø med to kjappe fribestigninger på Blåmannen utenfor Tromsø i midnattsola

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Tuva Stavø (@tuvacs)

Takk for lån av instagram-post, hvor bildet her er tatt av Vetle Sevild som tar veldig stilige bilder til ny fører.

Tuva Stavø har de siste dagene utnyttet et lite værvindu til å gå Ultima Thule og Ikaros på Blåmannen i fri under midnattssolen, så langt årets friklatreprestasjon i norske storvegger. 

Først gikk hun Ultima Thule sammen med Sofie Nordvik. Den er oppgradert fra 8 til 8+ på den første taulengden etter et steinfall. Deretter etter en hvilenatt gikk hun Ikaros, grad 8/8+, sammen med Sigurd Norderval. Der gikk hun alt av den opprinnelige ruta, men et større ras har gjort den tidligere relativt enkle sistetaulengden til en glatt vegg så derfra ble det rappell. Tuva melder at hun hadde et heng i toppen av den siste harde 8- taulengden på Ultima Thule som var svært våt og slimte, og at hun gikk første harde taulengde på Ikaros på første forsøk på topptau.

Begge rutene ligger i venstrekant av nordveggen på Blåmannen, som kanskje er den fineste storveggen for hard friklatring i Norge (sammen med Storpilarveggen på Vågekallen, Kjerag, Søndre Trolltind - og Trollveggen hvis man liker virkelig seriøse friruter).

Ultima Thule er 300 meter lang rute førstebesteget av Bjørn-Eivind Årtun, det meste av ruta sammen med Stein-Ivar Gravdal og deretter hele linja med Oskar Alexandersson. De satte ruta i grad 8 eller 8-, med fire harde taulengder. Siden har et ras gjort ruta hardere

Ikaros ble førstebesteget av Robert Caspersen for 30 år siden i en solo teknisk bestigning, og så gått i fri av Thomas Meling for ti år siden med en frigrad på 8/8+ på den hardeste taulengden. 

Tuva gikk sin første rute på Blåmannen i fjor med en onsightbestigning av Atlantis (grad 8-/8), den første friruta i veggen. 

Her er Tuvas instapost fra bestigningen av Ikaros:

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Tuva Stavø (@tuvacs)

Oslo markerer seg som nest hardeste buldrekommune i Norden: Leo Bøe og Joakim Louis Sæther førstebestiger to nye 8B buldre i Oslo

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Joakim Louis Sæther (@loubabbaloubasj)

 

I våres har Oslo fått to nye buldre gradert 8B, og er dermed etter Osen kommune i Trøndelag den hardeste buldredestinasjonen i Norge (i en kommune).

I slutten av mai gikk Leø Bøe Din årgang (grad 8B) på Tokerud i Groruddalen, på den samme bratte veggen som de to andre 8B-buldre Din Dean og Min Din går på. I starten av juni gikk Joakim Louis Sæther bulderet Shokunin i Østmarka. 

Dette er Oslos niende og tiende bulder på grad 8B og 8B+ viser den utmerkede oversikten til Gryttr.com hvis man filtrerer på de hardeste bulderne i hvert område. 

De to hardeste er Thilo Schröters Motorsykkelveggen, grad 8b+ ved Motorsenteret i Hvervenbukta nær Holmlia fra 2020 og Jon Pål Hamres Mild abuse of Terminology på Tokerud fra 2023.  

Hvis man søker på Gryttr og på Buldreinfo,com og 27 crag, de to ledende onlineløsningene for buldring, så er Oslo på pallen når det gjelder harde buldre av fylkene

Med disse 10 harde bulderne er Oslo det tredje beste fylket i landet for hard buldring, slått av storslåtte Trøndelag med godt over 20 buldre på disse gradene. Men av disse er 15 i Osen kommune hvor blant annet Vingsand ligger med sine 3 8B+ buldre og 10 8B, så det er jo også ganske imponerende. Flatanger har også blitt en solid destinasjon med rundt åtte buldre grad 8B og 8B+ 

Rogaland er med 12 buldre gradert 8B etter Trøndelag det nest hardeste fylket for hard buldring, og det gir jo mening med tanke på totaltilbudet i de to områdene sammenlignet med Oslo. 

I en første utgave av denne bloggposten påstod jeg at Oslo hadde flest, men fikk hjelp av Jon Pål Hamre til å forstå hvor mye som ligger i Osen kommune, som omfatter Vingsand og Ramsøya og i Flatanger. Jeg brukte først buldreinfo.com, men ser at 27crags er mer utfyllende på Trøndelag. 

Hordaland har syv. I resten av Sør Norge er det ellers bare en i Agder, to i Vestfold, to i Akershus, en i Østfold og en i Telemark, såvidt jeg kan se. 

I Nord-Norge er det bare Nordland som har så harde buldre, og de dekkes ikke av disse to kildene. Såvidt jeg kan se av 27 crags er det et to i Lofoten og tre i Bodø-området, så ut fra dette fem. 

Sammenlignet med Sverige er også Oslo et bedre sted for hard buldring. 

I Bohuslen er det fire gradert 8B. Det er to i Gøteborg, begge kanskje 8B+, viser Gryttrs fine oversikt. I det store området rundt Kjugekull i Skåne er det ni buldre på 8B eller hardere, ifølge 27 crags. Og bare to i det kjente buldreområdet Västervik. Jeg er usikker på Stor-Stockholm, ut fra førerene som ligger på nett er det bare oppført et par men heldigvis har jeg årvåkne lesere som mener det er 5-7 i området, samt nesten like mange i Uppsala-området. 

Finland er kjent for å ha verdens kanskje hardeste bulder, med Burden of Dreams på 9A. Men samlet sett er det bare en hardere bulder på 8B og hardere i Finland, inkludert to på Åland, enn i Oslo kommune, vel og merke hvis det jeg ser på nett er riktig. Men et stort forbehold for manglende finskspråklig kompetanse.  

Men hvis det er konsentrert hard buldring man er ute etter, så er det kanskje ikke så dumt med Oslo. Eller l Osen langt nord i Trøndelag, som nok kanskje har langt mer kjente og finere problemer, men som ligger litt lengre unna de fleste.

Arne Farestveit går 9a-ruta Little Badder i Flatanger

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Arne Farestveit (@arnefare)

Arne Farestveit går sin andre 9a rute i Hanshelleren i Flatanger med sin bestigning av Little Badder for en drøy uke siden. For ett år siden gikk han Valhalla på samme grad i samme hule. 

Arne Farestveit fra Sogndal, og studerer i Trondheim, er med sine 22 år en av de yngre som har gått to så harde ruter. 

Han har også gått fem ruter gradert 8c+, tre av dem i Flatanger de siste årene. 

Sunniva Øvre-Eide beste nordiske klatrer i verdenscup i Innsbruck i buldring og led

 Sunniva Øvre-Eide fortsetter å markere seg som den beste nordiske konkurranseklatreren på kvinnesiden. 

I helgens verdenscup ble hun nummer 39 i buldring og 44 i led, et lite stykke unna semifinale men samtidig verd å nevne at hun er blant de tre beste i alle land i verden unntatt Slovenia, Østerrike, Italia og Frankrike og Tyskland av de som deltok. Så det er et jevnt høyt nivå på mange land.  

Ingrid Kindlihagen ble nummer 67, og det samme ble Per Ravlo-Caspersen ble nummer 67 i sitt første år som senior. 

Endelig: Tidsskrift for Norsk Alpinklatring 2024 med fokus på alpin skikjøring

Norsk Tindeklubs årlige Tidsskrift for Norsk Alpinklatring er endelig ute med 2024-utgaven, og som vanlig er de veldig solide bidrag og bestigninger. Dette er 14 gang denne tykke og vakre oppsummeringen av det siste alpine året blir utgitt av Tindekluben. Jeg er selvsagt inhabil som redaksjonsmedlem i disse årene, men det er rett og slett noen veldig vakre bilder og beskrivelser i årets utgave: 

Årets høydepunkt for meg er Kjersti Herviks intervjuer med de spennende og reflekterte skinedkjørerne som har videreutviklet alpin fjellferd i Norge med dristige og vakre linjer ned store norske fjell. Det er spesielt det sterke miljøet i Tromsø som har preget denne utviklingen, og som preger intervjuene i boka med Thea Røhme, Krister Kopola, Eivind Jacobsen, Merrick Johnston, Finn Hovem og den mest kjente av dem Nikolai Schirmer. Disse er verd prisen alene. 

Det er også flere solide bidrag som får fram at det fortsatt gås flotte nye ruter i Nord Norge, med artikler fra både Reka og Stetind. Og ikke minst den imponerende vinterbestigningen av Rulten, og med et flott forsidebilde, fra Stian Bruvoll og Chris Wright med grad opp til M7 på de 600 meterne og en minst like imponerende hard førstebestigning av de samme teamet på Klokktinden. 

Det er også en et viktig historisk intervju med Eva Selin om de mange tøffe rutene hun og Anders Lundahl førstebesteg i nord og sør i Norge på 80-90 tallet, en rekke prestasjoner som kanskje ikke ble verdsatt og respektert nok da de skjedde og lett kan bli glemt hvis det ikke hadde vært for redaktør Eivind Hugaas gode gravearbeid og intervju. 

Ellers flotte bilder og rapporter fra utenlandsturer i Patagonia, Grønland, Yosemite med The Nose på en dag, og fine og inspirerende turer i Hurrungane, Kjerag og andre steder. Har du fine alpine bidrag, så starter snart arbeidet med å lage et nytt årstidsskrift, så det er bare å dele på godbitene. 

Kim Rishaug vinner gull i verdenscup i paraklatring, Dina Eivik og Isak Ripman med bronsje

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Oslo Klatreklubb (@osloklatreklubb)

Kim Rishaug vant sin første verdenscup i ledklatring i parakonkurransen i Innsbruck denne uka. 34- åringen fra Oslo klatreklubb debuterte i år som konkurranseklatrer i paraklassen rp1, i en stor klasse med 19 deltakere. Dina Eivik tok en ny sterk plassering med en 3. plass i klassen rp2, hun har i flere år vært en av verdens beste paraklatrere i sin klasse. Isak Ripmon tok også igjen en sterk 3.plass i sin klasse. 

Rp-klassene er for utøvere som er klassifisert med redusert rekkevidde, styrke eller stabilitet. 

Norge stilte med en stor tropp, og markerer seg også i årets sesong som en av de sentrale nasjonene i paraklatring. Hanne Vadseth tok en femteplass i klassen B3. Solveig Gravdal tok 5. plass i klassen au2. Sebastian Menze tok en 7. plass av 21 deltakere i klassen al2. Jadwiga Gasienica-Chmiel tok 7. plass i klassen rp3. Fredrik Bjerkan tok en 11. plass i klassen rp3