Andreas Kaada buldrer Wolverine (8B+) på Vingsand

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Andreas Kaada (@andy_kaada)

Stavangers sterke sønn Andreas Kaada ble den 12 norske klatreren som har gått 8B+ bulder med sin repetisjon av Wolverine på Vingsand i Trøndelag. Han gjorde fjerde bestigning av Wolverine som Martin Mobråten førstebesteg i 2016, og som siden er repetert av Thilo Schröter noen uker etterpå, og som Adam Ondra gikk i gjor. Så Andreas er i et sterkt selskap. 

Kaada, som også har vært juniornorgesmester i buldring og har sølv i senior.-NM, studerer i Trondheim. Der tror jeg han bor i et kollektiv hvor alle gutta har buldra grad 8B, og det tror jeg kanskje må være verdens sterkeste studentkollektiv. Jeg er litt usikker her, men det er en for morsom funfact til å ikke nevnes.

Mantas Vilunas (trondheim) går 8B+ bulderet Når hyenene våkner på Vingsand

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Mantas Vilunas (@mantasvilunas)

Mantas Vilunas har repetert bulderet Når hyene våkner på Vingsand, og dermed perset som 39-åring. Bulderet er førstebesteget av Thilo Schröter for fem år siden, og dette ser ut til å være første (kjente) repetisjon. Mantas er fra Litauaen, men har i diverse år bodd i Trondheim og Norge, og har tidligere gått to 8B-buldre i Trøndelag, i henholdsvis Vingsand og Flatanger. 

Dermed er han, ifølge Steven Van Dijck som minst like stor nerd somenn meg på slike faktaopplysninger, den tiende bosatt i Norge som går denne graden. Steven er den norskbodde bidragsyteren til det flotte engelske nettstedet www.Climbing-history.org. 

Trym Landmark buldrer 8C i Spania

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Trym Skuggen Landmark (@trym.landmark)

Trym Landmark har starta påsken bra med sin første 8C-bulder Junerau i Albarracin i Spania.

Dette er vel den tredje etablerte norske klatreren som har buldret 8C. Thilo Schröter troner klart på toppen med sine to 8C+ førstebestigninger og ganske mange 8C-bestigninger, mens Martin Mobråten har gått et par-tre. 

Juneru er i det spanke buldreparadiset Albarracin, og står oppført med 11 bestigninger til nå. Ingen har foreslått å justere ned graden, og bare en kommenterre at den kanskje er litt i den lavere delen av 8C-graden. 

Trym har tilbrakt det siste halvåret i Japan på diverse innegym, og også klatra ute. Både han selv og andre tenkte vel at det skulle gi ham en sterk inngang til NM og Nordisk, men han kom ikke helt på pallen der. Men kanskje formutløsningen har kommet til påskeutfarten. 

Bak 8V´C-bestigerne er det tilsammen rundt ti norske klatrere som har gått 8B+. En av disse bulderne er Blood Redemption til Magnus Midtbø som var den første bulderen i Norden med 8C-graden, mens senere bestigninger fra Adam Ondra har konkludert med at den nok er i 8B+-graderingen. 

Buldre-gullene i Junior-NM fordelt på syv klubber

Buldre-NM for juniorer i Kristiansand speilte bredden i Klatre-Norge solid. Hele syv klubber tok gull. Bare Kolsås tok hjem to gull. Bak dem kom Oslo med ett gull og totalt fire medaljer mens Bergen og Romsdal tok ett gull hver og tre medaljer totalt. 

Det ble totalt delt ut åtte NM-gull og 24 medaljer i Junior-NM, så det gir et lite innblikk i hvilke miljøer og klubber som dominerer juniorsatsingene. De to Oslo-klubbene tok tilsammen en tredel av medaljene, en indikasjon på at det kanskje jobbes noe sterkere med konkurranseklatringen i de to klubbene enn noen av de andre store klubbene selv om Bergen som nevnt også markerte seg. Treningsmiljøet i Molde markerte seg igjen med tre medaljer til Romsdal Tindegruppe, samt at den ene sølvvinneren fra Bergen også trener der. 

Trondheim tok to medaljer, mens det var åtte andre klubber representert på pallen: Tromsø, Christiansand, BRV,  Drammen, Våtedalen, Lørenskog, Sunnmørsk og Haugaland. 

Kolsås forsynte seg best i den yngste U15-klassen, hvor Hanna Sørli og Tor Nygaard tok hvert sitt gull

I U17 gjorde hjemmehåpet Gabriel Renshaw finalen til sin, mens Virgina Vignal fra Bergen fulgte opp sin gull i junior-Nordisk for et par uker siden med en ny seier. 

I U19 var det svært spennende mellom de fire beste herrene, men tilslutt klarte Tromsøgutten Finn Flemming som trener i Molde og klatrer for Romsdal Tindegruppe å ta seieren med en sterk flash på siste bulderet. I kvinneklassen tok Kaja Moe-Evensen fra Oslo klatreklubb en av de sterkeste seierne. 

I U21 vant Oline Sollid fra Våtedalen klatreklubb kvinnefinalen, mens Lukas Vedel Utnes fra Tromsø klatreklubb tok seieren i sin klasse. 

USAs beste tradklatrer Connor Herson klatret Crown Royale (9a) i Jøssingfjorden (m/video)

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Connor Herson (@connor.herson)

Amerikanske Connor Herson melder nå at han i 2025 gjorde tredje bestigning av Crown Royale i Profilveggen i Jøssingfjorden. Den nesten 100 meter lange tradreuta er gradert 9a, er en av de vanskeligste i verden, og det er tredje bestigning av ruta. 

Pete Whitaker gjorde førstebestigningen høsten 2023, og den ble repetert av den kjente og sterke slovenske klatreren Jernei Kruder som også gikk den i mai fjor. 

Connor gikk ruta relativt kjapt ifølge videoen, og ifølge kommentarfeltet så var hans egen vurdering at ruta kanskje var en knepp lettere enn 9a. 

Connor Herson regnes av mange for å være USAs beste tradklatrer, med mange harde repetisjoner det siste året inkludert en tredje bestigning av The Nose i fri på en dag. Han gjorde Crown Royal i august fjor, men det var litt småhemmelig pga av filmproduksjon eller lignende, så han gikk først offentlig ut i dag på Instagram med bestigningen. Han gikk noe mer, jeg tror det primært vær The recovery drink, en litt lettere men epokegjørdende hard linje som virketlig satte Profilveggen på verdenskartet for harde trad-ruter. Det kommer vel en film på det også sikkert. 

Her er videoen han har ventet på, fra sin sponsor Black Diamond, og med en smålig liten detalj som kommentarfeltet med rette stusser over - at videoen ikke nevner førstebestigeren. Pussig:

Aniek Lith (Tromsø) med første kvinnelige vinterbestigning i Trollveggen

Den allsidige Tromsø-klatreren Aniek Lith fra Nederland har vinterklatret ruta "Suser gjennom Harryland" som går helt i venstre kant av Trollveggen og ender i Trollryggen. Dette er såvidt jeg vet den første kvinnelige vinterbestigningen i Trollveggen. Hun klatret ruta med Alan Goldbetter, mens Tess Smith måtte gi seg etter ti taulengder pga sykdom. 

Ruta ble først gått av Halvor Hagen og Kyrre Østbø sommeren 1996, for snart 30 år siden. Den er drøyt 600 meter og 18 taulengder, med grad A3 som vanskeligste tekniske grad. 

For 19 år siden fikk den første vinterbestigning av Trym Sæland, Rolf Bae, Sigurd Felde og Sigurd Backe i mars 2007. 

Det er vel et dusin år siden den ble vinterbesteget av den erfarne britiske storveggsklatreren Andy Kirkpatrick og de to mindre ferske storveggsklatrerne Tormod Granheim og Alexander Gamme (deres egen vurdering). 

Den er også vintersoloert av en polsk klatrer, Marek Raganowicz i 2017. 

Aniek er en nederlandsk klatrer som har flyttet til Tromsø for endel år siden for å leve i polare strøk, og har blant annet vært konkurranseklatrer i Nederland på topp juniornivå, sportsklatrer opp til 8b, samt gjort mye annet langt og hardt innen løping klatring og diverse. For fem år siden klatret hun Blåmannen vinterstid, da også med Alan Goldbetter. 

Ruta ligger som nevnt i Trollveggen helt i venstrekant, og topper ut omtrent midtveis på Trollryggen. Så det er et definisjonsspørsmål om man har klatret hele Trollveggen eller klatret en rute i Trollveggen. Uansett er det en lang og vanskelig storveggsrute gått under vinteren, og det er ekstremt sjeldent og som sagt for første gang av en kvinne som jeg kjenner til. 

Virginia og Ingrid sikret de norske gullene i Nordisk mesterskap i buldring

Norsk-franske Leo Chiba vant finalen i Nordisk mesterskap, men kunne ikke bli nordisk mesterskap fordi han har konkurrert for Frankrike de siste årene. Men Ingrid Kindlihagen sikret et klart norsk gull i seniorklassen, og Virginia Vignal tok gullet i U17 juniorklassen. 

Per Ravlo-Caspersen tok sølv i seniorklassen herrer, bak den svenske gullvinneren Albin Meyer i en svært tett duell. 

Norge tok dermed to gull, og en sølvmedalje med Robert, og en bronsje til Gabriel Renshaw. Dermed fikk Norge og Sverige like mange gull, men svenskene tok et par bronsjemedaljer til, i tillegg da til at Leo med sin seier ikke kunne smykke seg med en ny tittel i tillegg til NM seieren helga før fordi han ikke kan representere Norge i internasjonale konkurranser igjen ennå. 

Dermed var det en liten framgang i antall medaljer fra i fjor med et sølv mer, men et lite varsko at den norske juniordominansen over flere år er endel svekket og at det er en god spredning i norden i juniorklassene. Unntaket er U19 herrer, hvor svenskene tok hele pallen. 

(Det var så mye jeg rakk før jeg måtte borde flyet i Bogota) 

Sunniva Haave og Leo Chiba vant finalen i Norgesmesterskapet

Sunniva Eik Haave fra Oslo Klatreklubb vant NM sitt femte NM i buldring og Leo Chiba fra Tromsø Klatreklubb vant finalen i sin første konkurranse i Norge på seks år.

Med godt over 80 deltakere i senior-NM ble det en sterk konkurranse godt arrangert og skrudd på Fredrikstads klatreklubbs flotte nye feelgood-senter.

Her er resultatene

Her er streamen på direktesport.no

Sunniva har vunnet fem av de siste syv NM-konkurransene i buldring senior, og bare Hannah Midtbø har flere NM titler i buldring. Men hun har også tonet ned toppsatsingen og er ikke lenger med på landslaget, så det er en sterk seier og et tegn på sin imponerende stamina 13 år etter at hun tok sin første norgescupseier. 

Leo Chiba fra Tromsø Klatreklubb er tilbake i en norsk konkurranse etter at han vant norgescupen i 2019 som eldre junior og akkurat ikke nådde seniorfinalen i NM i 2020. Frank-japanske Leo vokste opp i Tromsø, men har siden studert og konkurrert for og i Frankrike, og har blant annet fått en supersterk femteplass i den franske cupen for noen år siden av det jeg har fanget opp. Hvis jeg forstod ham rett så bor han nå i Japan. Han er tilbake for å delta i NM og nordisk neste helg. Neste helg stiller han utenfor konkurranse, siden han representerer Frankrike formelt sett. Hvis jeg har forstått det rett har dette ikke  betydning for den formelle NM-tittelen. 

Rett bak Leo kom Teodor Kirkebø fra Kolsås klatreklubb, som gjorde sitt beste NM senior etter bronsje for tre år siden. Han slo sine argeste motstandere og klubb-kolleger Per Ravlo-Caspersen og Trym Landmark. Per vant jo fjorårets NM og nordisk i buldring og led, men tok i år 3. plassen. 

Mangeårig norgesmester Thilo Schröder er på lang klatretur i vinter, så det ble ikke noe nytt oppgjør her. 

Med Kristoffer Klev på 5. plass og Alfred Kirkebø på 8. olass tok Kolsås-gjengen som har dominert norsk toppklatring i så mange år over halve finalen, selv om det kanskje mangla noen sterke utfordrere til finaleplassene i årets NM. 

Bak Sunniva Eik Haave kom Ingrid Kindlihagen fra Haugaland Klatrelag, som kom helt likt med Sunniva i finalen men kom bak på litt svakere semifinale. Anne Ackre fra Bergen Klatreklubb tok tredje, fulgt av Emmelie Conders fra Kolsås Klatreklubb og Sunniva Øvre-Eide fra Grenland - som kom rett fra knallhard sportsklatring i Siuarana med 8a+ flash og 8a-onsight-bestigning - begge Sunnivaene kom rett fra Siurana. Funfact: Selv om de kommer fra ulike klubber, så trener og studerer fire av de fem første i Oslo. Så det er liten tvil om at treningsmiljøet i Oslo dominerte stort i finalen med totredeler avherre- og kvinnefinalen. 

Det var også to kvinner fra U19-klassen som fikk finaleplass med 2008-klatreren Kaja Moe-Evensen på 6. plass og 2009-klatreren Elunn Grammeltvedt på 8. plass. Ingen av U19-juniorene fikk plass i herrefinalen, selv om ikke alle de beste 08-klatrerne hadde tatt turen til Fredriksstad, men det er kanskje et ørlite signal om at det ikke er noen veldig åpenbare yngre utfordrere til de beste i juniorsiktet på herresiden mens det er spennende med en 07, 08 og 09- klatrer i kvinnefinalen. 

Norske bestigninger av Fitzroy og andre fine bestigninger i Patagonia

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Vegard Lillebudal (@vegardlillebudal)

Flere norske klatrere har klatret Fitzroy i Patagonia denne sesongen enn i noen tidligere sesong, og det er gått flere andre stilige ruter (og her er det jeg har klart å fange opp). 

Fitzroy er en av de høyeste og mest kjente toppene i dette massivet, og det har vært relativt få norske bestigninger av dette fjellet siden Marius Morstad gjorde en tidlig repetisjon av Supercanaleta i 1980 (tror jeg det var).

Denne sommeren i sør har det vært en solid norsk delegasjon i dette verdensberømte området for hard alpinklatring, og bestigningene er et signal om et norsk alpinistmiljø som har vokst igjen etter å ha kanskje ha ligget litt nede et tiår. 

Vegard Lillebudal og Herman Knudsen klatret Franco-Argentina ruten til topps, og møtte Jonas Østrem og Erlend Aunevik på toppen som hadde gått den samme ruta. 

Tuva Stavø og norskbosatte Emma Sunnefeldt Nyberg klatret også Franco-Argentina, men hvis jeg har forstått det rett på Emmas instagrampost bare minus et par hundre meter snø/isfelt på toppen da været slo seg vrangt.

Tuva Stavø klatret også Festerville på Aguja Standardt med den amerikanske klatreren Chris Deuto, en solid 400 meter lang kaltretur med klatring opp til grad 7. (se instagramposten fra Deuto litt lengre ned.

Jonas Østrem og Erlend Austervik klatret også Festerville på Standardt, og besteg Aguija Poinchenot også (usikker på hvilken rute foreløpig)

Vegard Lillebudal og Emma Sunnefeldt Nyberg klatret også alt det harde på pilar Rojo på Aguja Mermoz, før uværet tok fra dem topppunktet. Ruta er 450 meter lang og med hard klatring gradert opp til 7+/8-, og gått av førstebestigere med drill og endel borebolter.  

Tuva Stavø klatret også denne harde ruta i fri, og klatret hardt på andre ruter på åttertallet i disse massivene hvor mye is i rissene forhindret uttopping. 

Vegard Lillebudal, Herman Knudsen og Håvard Indrevik Seppelæ klatret også Aguja Guillaimet med ruta Comesaña-Fonrouge, en 400 meter lang rute med klatring opp til grad 7-. 

Vegard og Herman klatret også Aguja Saint-Exupery via Chiaro di Luna, en lang rute på 750 meter med grad 7-.

Magnus Sørensen og Kjetil H. Andersen har også hatt en produktiv vinter med bestigninger av blant annet Aguja Media Luna på ruta Rubio y Azul, en rute på omlag 350 meter og grad 7. De gikk også Chiaro di Luna, Aguja Saint-Exupery. Og de gikk de syv første taulengdene på Pilar Rojo på Aguja Mermoz. De gikk også en lang og kul travers omtalt som Motorcross-traversen fra (ifølge føreren) Paso Guillaumet, via the Brenner route to Guillaument’s summit and on to Mermoz’s summit.

Håkon Wegge og Sara Mikolasko, som er guide og guideaspirant i Narvik, gikk også den kjente og harde isrenna Exocet på Aguja Standhardt. 

Også den finske superalpinisten Juho Knuuttila og Sara Skoglund, som begge bor i Tromsø tror jeg, har også gått mange ruter uten at jeg har helt oversikten. 

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Tuva Stavø (@tuvacs)

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Black Diamond Equipment (@blackdiamond)

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Vegard Lillebudal (@vegardlillebudal)

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av @emmasunnefeldtnyberg

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av magnus sørensen (@magsorensen)

Stian Bruvoll med flere nye vinterruter i Lofoten

De to guidene Stian Bruvoll og Christoffer Martinsen har gått flere harde førstebestigninger i Lofoten tidligere i vinter, som jeg vet om. På Råna har de gått Knivblade blues, grad M6 og WI5+, med 300 meter klatring. 

På Geitgallen, det nest høyeste fjellet i Lofoten, gikk de Bukkene bruse, med vanskelig klatring opp til M6 og teknisk (litt usikker på graden her). 

Stian har i sin instagrampost som oppsummeren en svært imponerede januar også oppført to nye førstebestigninger med Ben Alford. Den vanskeligste er Lady Finger på Sebortind, med hele 500 meter klatring og grad M6 og WI4+,. På Nordhaveren førstebesteg de Sunset Swinging, M4 og WI4+, også denne med 300 meter klatring.  

Og med Kari Havnevik gikk han Pallheia direkte, med hele WI6 som grad på den bratte fossen. Den står oppført som FFA på instagram, så det betyr nok første fribestigning. 

Stian har seilt opp som en av de beste og ivrigste alpinistene de siste årene, med flere stilige førstebestigninger og repetisjoner vinterstid både i nærområdet Lofoten og i alpene. Ifjor vinter gikk han blant annet med Ben Alford en veldig hard rute på østveggen på Haveren, Til minne om Ingrid - naturlig nok til minne om den markante Ingrid Velken som omkom i skred i Frankrike sist vinter. Litt underordna i denne sammenheng, hadde den imponerende hard klatring opp til M7+ og noen punkter teknisk klatring. 

I alpene gikk han også en av de hardere norske bestigningene de siste årene med den første norske repetisjonen av legendariske Beyond Good and Evil, ti taulengder ED klatring opp til E5 på Auigille de Pelerins, som ligger der rett over Chamonix og viser seg fram.