Faksimile av forsiden på boka, med et foto av forfatter Horgen på den klassiske taulengden på Presten i Lofoten og med et av de mange fine bildene fra Terje Aamodt i boka.
Thomas Horgen har laget en grundig og god moderne metodebok for klatring på korte og lange fjellruter som bør gjøre leserne tryggere på egen klatrekompetanse og inspirert til å komme seg ut på de fine fjellene og rutene som presenteres i boka.
Boka «Klatring – en metodebok» bør være pensum for alle som vil utvikle seg som klatrere, eller oppdatere metodene man lærte i sin tid som det kanskje har kommet litt litt mose og rust på i de siste tiårene.
Dette er en viktig bok for å utvikle Klatre-Norge i sikker retning. Man skal ikke være lenge på et klatrefelt eller i fjellet før man ofte møter litt lempfeldige metodebruk .
Med sine over 500 riktig illustrerte sider er det med god margin den mest omfattende innføring i klatremetoder jeg har sett både i Norge og internasjonalt. Hvis ikke Klatrebibelen hadde vært opptatt som boktittel, så ville det vært naturlig å kalle den en metodebibel.
Det er vel den første norske boka som går gjennom metodene siden Stein Tronstads gjennomgang av metodene med sin innføringsbok fra 2002, og den sørger for en nødvendig og god utvidelse og oppdatering av denne og bøkene til Jon Gangdal og Ragnar Bell som tidligere har gitt mange klatrere en litt grunnleggende og bokbasert innføring i klatringens metoder for å komme seg sikkert opp veggene.
Boka går gjennom sikkerhet, utstyr, grunnleggende metoder, knuter, fall, sikring, og mer spesifikt på sportsklatring, tradklatring, litt om ulykker og redning, god etikk, og en solid utviklingsstige med konkrete forslag til turer og gjennomføring av dem.
Boka er svært omfattende, og med mange veldig fine bilder og tegninger, spesielt de som er tatt av vår mest markante klatrefotograf Terje Aamodt. Det gjør innholdet både er lett å forstå og med alle bildene fra forskjellige steder til en god inspirasjonsbok for turer.
Den dekker også et stort mangfold av metodeteknikker, og er tydelig på styrker og svakheter ved de ulike måtene å sikre på. Det er stort sett en styrke, men det kan innimellom kanskje være litt mye å velge mellom av ulike oppsett for eksempel for rappellering eller ulike sikringsteknikker osv.
Horgen bruker også mange gode grep for å styrke boken som virkemiddel for læring, inkludert rikt illustrerte quizzer på gode, mellomgode og dårlige løsninger på flere områder. Den presenterer også et forslag til progresjonsstige for flertaulengders ruter som bør inspirere klippeklatrere som ønsker å bli tryggere i flertaulengders ruter og høyere vegger.
Horgen har utgitt boka selv gjennom sitt selskap Bratt Lende. Ved siden av å være fra Drammen og ha en solid klatreerfaring har han en rekke andre sterke kvalifikasjoner som å være godkjent høyfjellsinstruktør av Norsk fjellsportforum, fra tilkomstteknikk på plattformer og ellers, og som leder for Norske Alpine redningsgrupper – som også har et solid metodesett. Den eneste godkjenningen han sånn sett mangler er fra Nortind, som har sin omfattende utdanning og tilhørende metodesett mer beregnet for sikker guiding i høyfjellet.
Det er noen åpenbare avgrensninger i boka: Den dekker klatring på faste klipper og fjell, men i liten grad den spesifikke kompetansen knyttet til alpin ferdsel på is og bre, og dermed også vinter og alpine teknikker knyttet til skikjøring. Av samme grunn dekker den mer metodene for klatring opp vegger enn litt slakere terreng på rygger og enklere topper hvor man ofte gjør litt andre vurderinger og teknikker, selv om forfatteren også er tydelig at boka ikke inkluderer metoder mer beregnet på hurtigklatring fra svært kompetente og risikovillige klatrere eller for guider som tar opp klienter. Den dekker, med vilje, ikke hele metodesettet for kameratredning da det vil være svært omfattende og litt krevende å lære med en bok. Den dekker også friklatring, men ikke det vi kaller teknisk klatring hvor man bruker utstyr for å komme seg oppover, og den dekker i begrenset grad mer spesifikke teknikker for storveggsklatring som går ut over det vanlige metodesettet for sikringskjeden.
Den dekker med vilje heller ikke alt knyttet til klatreteknikk og trening og det mentale for å klatre hardere, det finnes det en rekke andre gode nye oppslagsverk om.
Den dekker også i større grad de utstyrstekniske metodene og tankesett rundt sikringskjeden enn andre viktige forhold mer knyttet til høyfjellsklatring is- og snøkunnskap, steinkvalitet, navigering og meteorologi. Dette er kompetanse som kanskje heller ikke er den letteste å lære seg gjennom en bok, men som i enda større grad formidles gjennom veiledning og læring i praksis.
Jeg tror det er en styrke for boka at den dekker solid metesettet, og ikke prøve å dekke alle de mangfoldige sidene ved klatring. Resultatet er en imponerende grundig og fin og inspirerende innføring i metoder for sikker klatring på fjell og klipper.
Til info: Jeg kjenner Thomas Horgen, men har i liten grad klatret med ham eller omgått han privat, slik at det ikke er noen sterke personlige bindinger med ham som skulle farge denne omtalen.
