Leø Ketil Bøe har skrevet norsk klatrehistorie med sin bestigning av Change (grad 9b+) i Hanshelleren i Flatanger i helga. Hvis graden holder er dette den hardeste sportsklatrebestigningen av noen nordisk klatrer. Det er sjettebestigning av ruta etter at Adam Ondra gikk den på samme dato 4.10 i 2012, da som verdens hardeste rute og første på graden.
Ruta fikk sin første repetisjon for fem år siden av Stefan Gisholfi, og fikk en repetisjon i 2022 av Sebastien Bouin og to i 2024 med Alex Megos og Jorgé Dias Rollo. Så greit stjernegalleri der altså.
Og han er den 12 klatreren i verden som går denne graden. Vel og merke hvis ruta holder 9b+. Det pågår en diskusjon om ruta holder 9b+ eller om nye beta med knepadder har gjort ruta et knepp hardere, slik den alltid veldig etterretlige Henning skriver godt om i kommentarfeltet. (Dette avsnittet er altså lagt inn i ettertid takket være god innspill fra Henning og andre klatrere som kjenner de finere nyansene om Flatanger-gradene bedre enn meg. Leo har ikke helt ennå kommentert graden, og har uansett ikke klatret andre ruter på dette nivået. Det er selvsagt langt flere klatrere som har gått grad 9b, men det er fremdeles et begrenset stjernegalleri. Så lenge klatring og grader ikke er en eksakt vitenskap, så får vi ta høyde for det.
Som Leo skriver i posten har han jobbet lenge på denne ruta, og gikk i fjor første del av den som av mange regnes som en egen rute. Hele ruta er 55 meter klatring.
Leo etablerte selv den hardeste nordiske førstebestigningen for noen uker siden med sin 9a+-bestigning av en langt kortere og mer buldrede rute Hafgufa på Havsteinen, en øy utenfor Flatanger. Den hardeste ruta gått av en norsk klatrer var Ali Hulk sitt start extension av Magnus Midtbø som var gradert 9b i 2010, bare to-tre år etter at denne graden for første gang ble etablert, men som siden er blitt nedgradert til 9a+ ifølge pga bedre bruk av knebarer og utstyr for det. Men den gang var det helt i toppen av verdensnivået, bare et lite knepp under de hardeste rutene til Chris Sharma. Nå er igjen en norsk klatrer tett på verdenstoppen.
Det er bare etablert tre hardere klatreruter i verden på grad 9c, med naboruta Silence i Hanshelleren (også selvsagt av Adam Ondra) som den første.
Med forbehold om gradsdiskusjonen er Leo er den 12. personen i verden som har klatret 9b+ og at det bare er gjort 25 bestigninger i verden av 9b+ ruter, og da tre ruter gradert 9c ifølge de flinke folka i Climbing History. Dermed ar Leo virkelig i verdensklasse. Skulle graden justeres til 9b. så er det uansett bare 163 bestigninger gjort av slike ruter, uten at jeg helt har orket å telle hvor mange klatrere som står bak dem.
Hvis vi ser på andre harde sportsklatrebestigninger, så er det i tillegg til Leo og Magnus bare Sindre Sæther som har gått 9a+ graden. På 9a-graden er det en håndfull andre klatrere til.
Hvis vi nerder litt ekstra, og ser på hvor lang tid det har tatt fra en ny grad ble etablert i verden til den er gått av en norsk klatrer, så er 9b+ en grad som det har tatt litt tid å få en norsk bestigning av. Det er tydelig at det er Magnus Midtbø som har holdt den norske fanen høyt på 2000-tallet med sine fantastiske bestigninger spesielt i årene fram til 2010. Men det er også verd å se hvor tidlig ute Per Hustad var med 8b-graden bare fire år etter at Wolgang Gullich etablerte graden bare fire år tidligere.
9b+: 12 år, Leo Ketil Bøe, hvis ruta holder graden.
9b: 2-3 år for Magnus Midtbø i 2010, hvis hans måte å gå ruta på holder graden.
9a+: 7 år for Magnus Midtbø, hvis vi regner med den første etablerte ruta på graden.
9a: 16 år for Magnus Midtbø, hvis vi regner Action Directe som første 9a.
8c+: 16 år for Magnus Midtbø
8c: 10 år for Robert Caspersen, med hans førstebestigning av Fryktelig i tvil i 1998
8b+: 10 år for Pål Benum Reiten med førstebestigning av Tro på mirakler og Martin Reimers for Pulp Fiction (hvis man mener den holder graden, litt delte meninger om det).
8b: 4 år for Per Hustad med Maraton i 1988.
