søndag 28. oktober 2018

Svenske Said Belhaj gjør første nordiske bestigning av Action Directe




Said har vært i fronten av nordiske klatring i snart 25 år, og nå har han gjort kanskje sin mest imponerende bestigning med Action Directe i Frankenjura. Dette er kanskje verdens første 9a, og uansett anerkjent som den hardeste rute i verden da den ble gått av legenden Wolfgang Gullich før han døde i en bilulykke.
Said har vel gått 9a i mange år og gikk Papichulo i Spania med grad 9a+, men denne regnes som spesiell på grunn av sine harde enkeltflytt på tynne og bratte en og tofingerhull. Han har også gått over 1000 ruter over grad 9-, ikke så mange som matcher den.
Nå er ikke ruta helt uten "semi-norske" bestigninger, siden den også er repetert av polske Adam Pustelnik, som i flere år har bodd i Norge hvor han blant annet skrur mange av rutene på Oslo klatresenter.

lørdag 27. oktober 2018

Erik Grandelius og Aleksei Jaruta går El Corazon på El Capitan i fri "ground up"

Se dette innlegget på Instagram
Pack in in, pack it out. Moving our camp for the last time, before topping out El Corazon, 30 pitches 5.13b. Climbing bigwalls ground up is such a fun and adventurous style, since you never really know what to expect around the next corner. It makes the routefinding part of the challenge. The two scariest pitches we did, one death slab and one pitch of Magic Mushroom weren't even part of the route. Also as a team, freeing everything and hauling makes the overall workload a lot bigger than having someone helping you out. But it's also really fun to switch leads and taking turns floating the team. Despite climbing tense and badly most of the time, I only fell once on El Corazon, on the Coffee Corner. All other pitches were onsighted or flashed on toprope. Aleksej had a few more falls but was overall much more solid in his climbing and general confidence. Having Aleksej on the team never really left me worrying whether we'd make it to the top. Thanks to @Varri_as for all the great gear we used! Life on the wall wall is so much easier with @totemcams, @petzl microtraxion, 8.5 mm @bealropes, the lightning fast @msr_gear Windburner and the warm @thermarest sleeping bags.
Et innlegg delt av Erik Grandelius (@grandelius)


De to supersvenskene Erik og Aleksei gjør en av de mer imponerende forsøkene på å onsighte El Capitan med en svært kjapp bestigning av El Corazon, som er gradert 9-. De to supersterke svenske klatrerne klatrer ruta fra bakken, og Erik har bare ett fall på hele veggen - hvor han leder eller følger alt i fritt.
For det første er dette veldig imponerende å bare gjøre ett fall på ruta, slik Erik klarte selv om halvparten av taulengdene ble gått på topptau. El Capitan aldri har blitt friklatret i første forsøk uten fall. Nå tror jeg Tommy Caldwell har onsightet de fleste selvstendige taulengdene på El Corazon, men da hadde han friklatret resten av ruta som den deler med andre. Uansett imponerende av Grandelius.
Den er også svært imponerende å gå en rute i fri "ground up", hvor man starter fra bakken og ikke øver inn cruxtaulengdene med flytt og sikringer og alt på forhånd før et friforsøk fra bakken. Det innebærer også at begge må gjøre alt det tunge arbeidet med heising og rigging og alt, mens mange som friklatrer veggen har stashet utstyr eller får hjelp av andre underveis. Så dette er i en spesiell bra stil.

El Corazon er forøvrig gått før av svensker med Stefan Wulf og Petter Restorp. 

Tina klatrer semifinale i verdenscupen i Kina




Tina kom også i årets siste konkurranse til semifinalen i verdenscupen. Hun kan følges live fra klokka 7 søndag 28. oktober. Med plassering som nummer 23 er hun en av de første som starter.
Hun kom også til semifinale sist helg i den forrige verdenscupen i Kina.

Resultater ligger her. 

torsdag 25. oktober 2018

Stian og Martin har laget verdens beste bok om trening for klatring


Klatrebibelen er den første og mest omfattende rendyrkede boken i Norge om trening for klatring. Den er skrevet av to av de mest meritterte klatrerne i Norge, Martin Mobråten og Stian Christophersen. Tittelen kan også antyde også at de også er to av de mer selvsikre, men kvaliteten på innholdet gjør at tittelen ikke er helt fjernt fra sannheten.

Det er blitt en praktbok, og jeg mener også den beste boken som er laget om klatretrening. Den er en selvfølge for alle klatrere som har den minste ambisjon om å bli bedre, og et referanseverk for alle som også har et sterk engasjement for å bli bedre.

Det er flere årsaker til at den er den beste boken laget om klatretrening av alle jeg har sett. (Og det er ikke så få)
  • Den er svært omfattende med 350 sider fullstappet med bilder og tekst. Så den dekker omtrent alle tema som kan omfattes av klatretrening, fra et godt fokus på teknikk til det fysiske og mentale, og leken og inspirasjonen i det hele. 
  • Den er godt balansert på innholdet hvor det både er god bredde og samtidig en prioritering av det viktigste. Her kan andre bøker være for tynne på viktige tema, eller som mange amerikanske bøker alt for skjevt balansert i innholdet med et for stort fokus på litt lite klatrespesifikke tema som vekttrening, kosthold eller annet. 
  • Den har et godt fokus på klatregleden og balanserer godt viktigheten av leken og miljøet opp mot det mer treningsspesfikke. 
  • Den er lekkert laget med gode og inspirerende eksempler, som ofte mangler i lignende bøker. Det er flotte bilder både for å illustrere innholdet, noe som er sjeldent i slike bøker, og fine bilder av både historiske og nåværende prestasjoner. Og det er fin og ryddig design som gir god plass til bilder og presentasjoner. Mange andre bøker har elendig trykkvalitet, dårlige bilder og ræva design. 
  • Den er oppdatert der mange andre bøker enten er blitt litt gamle, selv om det kan være mye bra i dem fra den tiden, eller hvor forfatterne ikke har tyngde nok på alle områdene. 
Denne boka er skrevet av to klatrere som tilsammen overgår de fleste av konkurrentene. De har en tyngde som toppklatrerer begge to både ute og inne i konkurraser og fra buldring og tauklatring. Stian har en fysioterapierfaring som få kan matche, og som landslagstrener og skaper av den norske treningsstigen, mens Martins erfaring som trener og ruteskruer/kursholder osv er svært solid. Og de har kontakter opp mot noen av de beste klatrerne og trenerne, noe boka også bærer preg av. 

Å kalle den best i verden er selvsagt en frisk påstand, men jeg har sett gjennom alternativene på nytt og det er vanskelig å se hva som kan matche denne. Jeg tror heller ikke jeg er for preget av at jeg kan være inhabil siden jeg har kjent dem fra de var to ivrige tenåringer i Asker som ofte haiket ut på Damtjern etter skoletid og jobb for snart 20 år siden.

Dekker den alt? Det kommer an på behovene. De største treningsnerdene som vil ha tilpassede programmer og som sikter mer eller mindre realistisk på 8b+ og hardere, får selvsagt ikke alt. Stian og Martin har varslet en versjon om det senere. Det er også slik at det er gode onlineressurser med videoer og personlig oppfølgingsprogrammer som gir en mer tilpasset oppfølging. Er man primært interessert i klatreskader og forebygging, så er nok Gudmund Grønhaugs bok "Belastningsskader i klatring" en langt mer omfattende gjennomgang som også kan anbefales. Og det erstatter selvsagt ikke det å ha enten gode trenere og et inspirerende miljø - slik boka også vektlegger viktigheten av.

Men som en samlet og inspirerende ressurs for det store flertallet av klatrere som vil utvikle seg, så er det den riktige boka å ha. Ikke minst for alle som i større eller mindre grad fusker i instruktørfaget på diverse sentre, klubber og lignende uten å ha en grunnleggende trenerutdanning eller tyngden av å egen erfaring fra vanskelig klatring.

Den er såpass ferskt og jeg har ikke fått lest alt, og det er garantert ting å pirke på her og der hvis man absolutt ønsker å finne det. Men det er underordnet når helheten i innhold og presentasjon holder så høy kvalitet.

Den selges sikkert etterhvert i diverse klatrebutikker og klatresentre, og er på fjellsport.no, vpg.no og hos klatrebibelen.com selv. Prisen er 499 kroner, men det er mye rart som gir mindre valuta.

Og hvis noen lurer på om dette er et betalt innlegg, så er det ikke tilfelle. Jeg har til og med betalt for boka.

lørdag 20. oktober 2018

Thilo Schröter går 9a i Oslo




Thilo Schröter ledet i dag Agnes Buen i Sørkedalen, og setter det i grad 9a. Agnes Buen (den går opp til og gjennom en bue selvsagt) er kanskje det siste store etablerte ruteprosjektet i Oslo, og har blitt prøvd av mange av de sterkeste klatrerne på Østlandet i omlag 25 år. Thilo har hatt snaut ti dager  i høst (men sikkert endel av dem i ganske varme forhold), og jobbet også med det for to år siden. Ifølge ham selv helt klart det mest krevende han har gått.
Agnes er en ganske kort rute, og bør derfor passe Thilo bra - som blant annet er nordisk mester i buldring.

Dette mener jeg er den hardeste ruta førstebesteget av en nordmann i Norge, Magnus Midtbø har selvsagt både klatret hardere og førstebesteget på denne graden - men i Santa Linya.

Ruta er også den hardeste sør for Trøndelag, bare de mange harde rutene i Hanshelleren i Flatanger og et par-tre Hell er på 9a eller hardere.

Av norske klatrere er det vel også bare Magnus Midtbø og Sindre Sæther som har gått etablerte ruter av denne graden så langt




Tina Johnsen Hafsaas til semifinale i verdenscupen i Kina



Tina er trygt på semifinaleplass med n 17. plass etter kvalifiseringen i verdenscupen i tauklatring i Wuijang i Kina. Søndag morgen norsk tid klatrer hun semifinale i det som nærmer seg sesongavslutning.
For Tina var det spenning til siste slutt om hun kunne få visum, og først i siste liten kunne hun kaste seg på flyet. La oss håpe det kan slå positivt ut på tampen av en sesong hvor hun har hatt litt uflaks i konkurransene - i motsetning til fjorårssesongen hvor hun etablerte seg i verdenscupen med flere finaler som første nordiske kvinne og en supersterkt 4. plass.

søndag 7. oktober 2018

Martin Mobråten går Nordic Plumber (8c), Henning Wang går Nordic Flower (8b+)

Martin Mobråten har gått fra buldring til 40 meter lange pumpfester med bestigningen av Nordic Plumber (grad 8c) i Hanshelleren i Flatanger. Han har tidligere gått harde ruter opp til grad 9a, men ifølge instagram stories aldri noe så langt.
Mellom sterk vind og harde regnbyger har også Henning Wang gått Nordic flower første taulengde, grad 8b+, ikke lenge etter at han tidligere i høst gikk Nordic Plumber. Men alle som kjenner Henning regner med at han snart topper 8c-delen av Nordic Flower også.

Her er noen instagrambilder fra Henning, som alltid knall bilder, av begge to.

Se dette innlegget på Instagram
Made it back to Flatanger for yet another weekend :) The weather got a bit more chilly then we might have prefered with frost during the night and about 6-8 degrees during the day. It turned out to be quite the challenge staying warm on the freezing rock, but once the pain was endured some good links were made. I started out yesterday with a test redpoint on the Nordic Flower, sending part 1 (8b/+), something I hadn't actualy done before(!), getting halfway through the crux on part 2 with a lot of mistakes and bad beta. I then made links and improved my beta on part 2 to the point I now feel confident I can do the full rig. Also struggeling with the temps, Martin devided not to try the Thors Hammer but instead go all in on the Nordic Plumber (8c), sending it in a impressive last go today. All in all a pretty good weekend :) In the first photo: Me on Nordic Flower part 1. In the second photo: Martin on the final rail of the Plumber/Thors a few weeks ago. #madskillzmedia #flatanger #endurance #cold #klatring #escalar #climbing #doyouclimb @climbflatanger #climbing_photos_of_instagram #norge #visitnorway #8c #redpoint #kneebarstars
Et innlegg delt av henning_wang (@henning_wang_)





Se dette innlegget på Instagram

Back in 2012 I was there as @ethan_pringle bolted the link from The Nordic Flower into @magmidt yet unclimbed project The Thors Hammer. I watched with interest during Ethans redpoint attempts, and I was up at the anchor taking photo's during the first ascent (photo nr. 2). The line was originaly to be called Nordic Thunder, but based on a funny misunderstanding with some of the locals, ended up as The Nordic Plumber. I didn't really try the route then beyond bouldering a bit at the bottom boulder, and when I returned in 2014 I focused more on Nordic Flower, climbing this to the first chains from the second bolt, but never from the ground(!). I then returned in 2015 to try it, but frustrated with what seemed like constantly wet holds in the begining, and sub optimal beta on this sequence, I left the original start and opted to try it from the always dry Dvergtrollet just to the right instead. After several trips that year, I made the link from Dvergtrollet for a slightly easier version (The Troll Hammer), but it still haunted me that I hadn't done it from the original start. Fast forward to easter this year, I once again find myself in Flatanger, this time with my couisin @eivindumberto trying the Nordic Flower/Plumber start. We didn't have any redpoint attempts on it that trip, or that spring for that matter, but came back a few weekends here and there to learn/relearn the beta. After 4 months away from Flatanger, I came back to try it again 2 days 2 weeks ago, then last weekend, and finally this weekend for proper redpoint attempts. Having sussed out all the beta and recovered some endurance working the links, it all came down to waiting for conditions, and today, on my second time through the first boulder (made it through and fell on the rail in the photo's 2 days ago), I finally managed to battle it out all the way to the chains :) Nordic Plumber 8c, sent and done. Photo 1: Me on the final rail, the redpoint crux, by @firnenburgbrothers back in 2015. Photo 2: Ethan Pringle on the final rail during the actual first ascent back in 2012. #madskillzmedia #klatring #escalar #climbing #climbnorway @climbflatanger #climbing_photos_of_instagram #8c
Et innlegg delt av henning_wang (@henning_wang_)