mandag 4. mars 2024

Leo Ketil Bøe går 8c i første forsøk

Leo Ketil Bøe leder Directa Jabali, grad 8c, i første forsøk i Siurana i Spania, men vil ikke selv kalle det en flash siden han hadde klatret de første tre boltene med 8- klatring og delte tre tak på svaet i toppen med en rute han hadde gått tidligere. Det er kanskje en strikt definisjon av flash, men uansett ryddig og ikke minst svært imponerende. 

Leo har tidligere flashet 8c i 2022 i Østerrike, som andre nordmann etter Magnius Midtbø. Hanvar en av de første i verden som onsightet 8c+ i Rodellar i 2013, som sitt toppnivå på å gå ruter i første forsøk. 

Leos bestigning er andre gang ruta er gått i første forsøk, mens flere internasjonale toppklatrere som Domen Skofic og Jonathan Siegrist har gått den i andre forsøk, ifølge 8a.nu. Så det viser jo også hvilket nivå Leo er på om dagen. 


søndag 25. februar 2024

Leo Bøe leder Era Vella (8c+/9a) i Spania

Leo Ketil Bøe melder på instagram at han har klatret Era Vella, en 45 meter lang rute i Margalef i Spania grader 8c+ eller 9a, litt avhengig av hvem du spør. Dermed fortsetter han å være den eneste norske, og nordiske klatreren, som regelmessig klatrer ruter på et høyt globalt nivå. Han har tidligere i denne vintersesongen i Spania tidligere gått tre ruter gradert 8c+ og 1 rute på 9a-graden, samt diverse på gradene under. Magnus Midtbø gikk den for ni år siden, og mente den var 8c+ og "best route ever", mens Adam Ondra satte den i 9a - i likhet med førstebestiger Chris Sharma. 


fredag 9. februar 2024

Sunniva Øvre-Eide leder Kala Borraka (8b+) i Siurana i Spania

Sunniva Øvre-Eide (19 år) er tilbake med klatring på toppnivå med bestigningen av ruta Kala Borraka (grad 8b+) i Siurana. Hun gikk den på fjerde forsøk, så det vitner jo om at formen er bra. Grenlandskvinnen skadet seg alvorlig i februar for et år siden da kragebenet røk, og måtte ha et langt opphold. I sensommer kom hun på en imponerende tiendepass i Europacupen for senior, det beste norske internasjonale konkurranseresultatet i 2023. I høst gikk hun The Doorkeeper (8b) i Flatanger.

Hun var den yngste kvinnen i Norge som gikk graden 8b+ da hun gikk Ouish forlengelse på Hvarnes i Vestfold da hun var 16 år. Hun har noen av de beste juniorresultatene av norske klatrere, og i 2022 vant hun en av konkurransene i europacupen for juniorer.

Kala Borraka er tidligere ledet av Eline Næsheim, Tina Johnsen Hafsaas og Maria Davies Sandbu (takk til leser som gjorde meg oppmerksom på de to siste, de to har gått så mange harde ruter at det var ikke en så stor nyhet som da Eline perset på den graden)

 






lørdag 3. februar 2024

Leo Bøe leder Estado Critico (9a) i Siurana i Spania

Leo Ketil Bøe har gått enda en 9a-rute med Estado Critico i Siurana i Katalonia nordøst i Spania. Dette er hans åttende rute på graden, og han er andre nordmann som går denne ruta etter at Magnus Midtbø gjorde en tidlig bestigning  i 2007. Men norskbosatte Lucas Marques fra Brasil har også gått den. Ruta ble gått for 20 år siden av Ramon Julian. Den er også kjent for å være den første ruta på denne graden som ble onsightet, av Alexander Megos. 

søndag 28. januar 2024

Ingrid Kindlihagen nr.8 i stor buldrekonkurranse, tre norske i semifinalen


Bilde fra livefeeden fra Dockmasters 2024 på Youtube, hvor Ingrid går et bulder som flere av verdens beste konkurransebuldrere ikke klarte


Ingrid Kindlihagen var svært nær en finaleplass i en av de største buldrekonkurransene i Europa utenom verdenscupene, men endte på en sterk åttenplass blant noen av Europas beste buldrere. Også Sunniva Haave (11. plass) og Regine Storå (20. plass) kom til semifinalen i Dock Masters i Nederland. 

21 år gamle Ingrid, som representerer Haugaland Klatrelag, gikk tre av fire buldre, og hadde en hånd på topptaket i den fjerde semifinalebulderet men kom akkurat utenfor det sterke finalefeltet hvor flere av de beste i verdenscupen deltok. Det er et signal om at det kan bli en spennende sesong og kanskje med håp om semifinaler i verdenscupen, etter at hun ble norsk mester i 2023 og tok enda en andreplass bak Sunniva Haave i Nordisk, men hvor litt skade stoppet de sterkeste internasjonale prestasjonene.  

Finalen er i kveld, og samler flere av de beste europeiske kvinnelige buldrerne minus de aller beste franske, tyske og slovenske buldrerne. 


søndag 14. januar 2024

Endelig: Isklatrefører for Østlandet fra Lars Wegge



Med føreren Isklatring på Østlandet har Lars Wegge, utgitt av Fri Flyt, laget en veldig etterlengtet oversikt over all isklatringen som er spredt ut over Østlandet. 

Føreren fanger stort sett alt som ikke allerede er dekket av isklatreføreren for Rjukan og for Hemsedal, de to mest etablerte områdene. Det er en gåte at ingen har tenkt på det før, for Østlandet har tre ting som treffer isklatringen bra. Det er åpenbart flest isklatrere på Østlandet, hvor halve befolkningen bor. Det er en lang og som regel ganske stabil isklatresesong fra før jul til utpå våren hvis man er heldig, nesten halve året. Og det er mye isklatring spredt omkring i daler, juv og sider. 

Føreren tar for seg det sentrale Østlandsområdet, og de viktigste stedene i Telemark, Hallingdal og Valdres, hvis vi som sagt ser bort fra Rjukan og Hemsedal, som jo er to av de viktigste områdene i Norge historisk sett og med ganske trygge sesonger. Heller ikke Gudsbrandsdalen er dekket, for der er det også egen fører. 

Så dette er en veldig velkommen fører fra Lars Wegge. Den er fint laget med gode oversikter og bilder, og det er ingen lett jobb for et såpass flytende medium som isklatring hvor gradene er vanskelige å sette og det ofte kan være litt uklart hvem som har gjort hva opp gjennom årene på ymse steder her og der. Det er mange linjer spredt her og der, og det har vært fint å få dokumentert dette på ordentlig vis. 

Over halve føreren tar for seg nærområdene til de to store byene Oslo og Drammen, og viser hvor mye fin klatring som finnes i nærområdene til hovedsstaden og rundt Drammen og opp på Ringerike og Sigdal. Det er også en solid gjennomgang av de to store dalførene Hallingdal og Valdres, hvor det er mye spennende og endel langt. Føreren for Telemark er mer sporadisk, men med noen klassikere. 

Wegge har også laget fine profiler av ivrige isklatrere, primært fra den tiden hvor han har vært aktiv selv fra rundt 2000-tallet. Det bidrar til å gjøre boken lesverdig ut over de rene beskrivelsene. Det historiske perspektivet ut over dette er delvis ivaretatt med en solid omtale fra Leslie Ayres om klatringen i Valdres. 

Så alt i alt er denne føreren et svært viktig tilskudd til isklatringen i Norge, og gir inspirasjon til å hakke seg opp de frosne fossene og veggene i den lange vinteren vi er midt inne i. 

P.S: Jeg kjenner Lars Wegge godt gjennom klatringen i Drammen, og har også laget klatrefører for Drammensgranitt med ham. 




torsdag 11. januar 2024

For første gang på 16 år var det ingen dødsfall fra klatring i Norge i 2023

Her er grafikken fra facebookposten fra sikresider.no som viser antall dødsfall fra klatring de siste 30 årene. Takk for lånet og den gode jobben.

Ifølge sikresider.no, som drives av Norges Klatreforbund, så var det ingen dødsulykker knyttet til klatring i Norge i 2023. Dette er første gang på 16 år at det ikke var ulykker, mens det heller ikke var dødsfall i 2006 og 2002. 

Totalt er det registrert hele 61 dødsfall i klatring i de 30 årene fra 1994 til 2023 hvor det har vært en systematisk oppfølging av dødsfall og skader i forbindelse med klatring, hvis jeg har telt riktig på den svært gode oversikten som Klatreforbundet har ført omtrent siden starten i Ulykkesdatabasen

Så la oss glede oss over situasjonen i 2023, gjøre alt vi kan for at det fortsetter i 2024,, og sørge over alle de klatrerne som har mistet livet i disse årene i mange typer ulykker. Og takke klatreforbundets sikkerhetskomite for det gode arbeidet. 

Statistikken viser også at det omkom flere klatrere før, selv om antall klatrere har økt markant samlet sett. Mens det var 2,7 døde per år det første tiåret, så var det 1,8 per år det siste tiåret. 

Leo Ketil Bøe onsighter 8b+ i Spania

Leo Ketil Bøe har gått Humildes pa Casa (grad8b+) i Oliana på blikk, altså uten å ha sett noen klatre den før,  Dette er sighte-pers for Bøe, som ellers fikk mye oppmerksomhet da han flashet 8c for halvannet år siden i østerrike (med flash har man sett noen gå ruta eller flyttene).

Dermed er Leo nest beste bergenser, og nordmann, på å onsighte ruter siden Magnus Midtbø som en av de første i verden gikk graden 8c+ onsight i sine storhetsdager på uteklatring. 

Leo gikk også Mind Control grad 8c i andre forsøk, etter noe som på hans oppdatering på 8a.nu virket som et godt flash-forsøk. 

fredag 29. desember 2023

Leo Ketil Bøe åpern Spania-kontoret igjen og leder tre ruter på grad 8c+ inn mot jul og nyttår

Leo Ketil Bøe har gjort tre raske bestigninger i Oliana av grad 8c+, en 8c og onsight opp til 8a+  på de første ukene av vinterens Spania-tur.  Han gikk den kjente Joe Bleu uka før jul, fulgte kjapt opp med La Morenita på sin 24-årsdag (se instagramprosten) og gikk La Blanquita rett over jul. 

Med tanke på Leos utrolig sterke runde med 9a-ruter det siste året, hvor han med syv ruter på graden vel er en av de i verden som har gått flest harde ruter på 9a eller oppover det siste året, så er det spennende å se om dette svært høye nivået de første ukene er å regne som en oppvarming til hva som skjer senere i vinter. 

Med disse tre bestigningene har han logget 12 ruter på grad 8c+ i tillegg til de syv på 9a på 8a.nu. Det er vel bare Magnus Midtbø og vel kanskje Sindre Sæther som kan matche en slik bestigningsliste av norske sportsklatrere. 




Til slut kom boka om den siste eventyrer - Odd Eliassen

Stein P. Aasheim har skrevet biografien om Odd Eliassen, og det føles godt og riktig at dette eventyrlige livet for klatring og annet friluftsliv er fanget opp i en egen bok. 

For selv om 79 år gamle Odd Eliassen var med på å utvikle moderne norsk alpin- og ekspedisjonsklatring, og spesielt gjennom flere de viktigste turene i norsk klatrehistorie fra Trollveggen i 1965 til første norske bestigning av Everest 20 år senere, så har han aldri skrevet om det og han har i begrenset grad blitt skrevet om. Han har på ingen måte vært oversett eller glemt, for han har blitt nevnt og rost og beskrevet, men alltid som tredjeperson i historien. Nå er han for første gang hovedpersonen i fortellingen. 

Derfor er det både følelsen av at denne boka utgitt av Fri Flyt kommer på overtid, for Odd blir 80 år neste år, og et spørsmål om hvorfor ikke Odds historier har kommet før. 

En viktig årsak er selvsagt at det ikke er noen tradisjon i Norge for å skrive biografier eller selvbiografier om fjellklatrere, i motsetning til andre land hvor både klatresporten og selvhevdelsen står noe større. Det er strengt tatt ikke skrevet så mange andre biografier om de viktige klatrerne som formet moderne norske klatring på 60-80 tallet heller. I den grad dette har blitt beskrevet har det vært i ekspedisjonsbøker, tindeklubbens jubileumsbøker, artiklene til Stein P Aasheim i VI Menn, og etter hvert med Norklatt og Norsk klatring og de siste 15 årene Norsk Tindeklub sitt årlige tidsskrift. I mange av i disse turbeskrivelsene fra 60 til 90-tallet så er Odd både en av de fremste skikkelsene, men alltid i tredjeperson og en som vel aldri har ført ord og gitt sine egne beskrivelser. Så all ære til Stein P og Odd for å ha satt seg ned og samlet denne viktige livshistorien som har vært en viktig for å utvikle deler av norsk klatrehistorie og ekspedisjonsliv. 

Endel av historien har vært godt omtalt tidligere spesielt de store turene som førstebestigningen av Trollveggen og første norske Everest-bestigning, den litt kjendis-tunge bestigningen av 5 fjell, og har man som meg fulgt litt med på klatring de siste 40 årene så har man kanskje fått med seg noen av de andre eventyrlige turene her og der i enkeltartikler og bøker. Men for første det er det fint å få det samlet for helheten og oversiktens skyld. Og for det andre så har Stein P dokumentert perioder som jeg syns er viktig å få fram for å forstå både det enorme drivet til Odd fra tidlig alder og utvikling av norsk klatring, og ikke minst vinterklatring, på 60-tallet. Mens det har vært endel fokus på utviklingen av klatring sett fra Tindegruppa i Trondheim, så har det i mindre grad vært en så samlet framstilling av det parallelle men kanskje mer spredte alpinist-miljøet i Oslo. Så historiene om ganske røffe vinterturer i ung alder og med lite utstyr og erfaring er ganske imponerende, og det er ikke så mange ganger i norsk alpinhistorie at vi ser unge klatrere med tilsvarende vilje til å gå på og teste grensene. Så det var spennende 

I forlengelsen av dette var det det interessant å lese hvor unge og uerfarne de var da de klatret Norskeruta på Trollveggen, helt avhengige av utstyret og erfaringen til rundt ti år eldre besøkende norsk-amerikaneren Leif-Normann Patterson. Selve bestigningen er jo omtalt opp og ned i mente, men for meg var det interessant å se hvor unge både det norske og det brittiske klatrelaget var. 

Jeg syns også det var interessant å lese om den videre utviklingen av skarpklatring i Romsdalen i årene etter Trollveggen, med flere tøffe turer. Den etter hvert storslåtte og konfliktfylte internasjonale ekspedisjonen til Everest er også interessant og ikke altfor godt dokumentert før nå. Det samme gjelder den eventyrlige ekspedisjonen med bil fra Norge til Afghanistan for å bestige landets høyeste fjell Noshaq. Afrika-turene til både Marokko og rundt Sahara er spennende fordi turmålene er mer preget av eventyrlyst enn av prestisje, og det er nok en viktig side ved Eliassen. 

Innimellom gir boka innsikt i familielivet til Odd, og ekteskapet med den omtrent like eventyrlystne østerrikske kona Rotraut og hvordan familieliv og ekspedisjoner og tømmerjobben som både har bidratt mye til å bygge hytter for DNT og for å bygge hytter oppover Kilimanjaro som gjør det mulig å utvikle turisme og inntekter på Afrikas høyeste fjell. 

Boka er i all hovedsak en ganske lineær og rett fram skrevet beskrivelse av turene og innsatsen til Odd, ispedd litt andre beskrivelser av oppvekst, familieliv i og utenfor turene. Det er noe refleksjon underveis og litt mot slutten som gir innsikt i verdiene til en mann som har brukt store deler av livet til noen av de eventyrligste turene på bratte fjell og islagte vidder verden over. Dette skulle man kanskje gjerne ønske seg mer av, men det er ikke sikkert at det behøver å være mer utfyllende og komplisert enn slik Odd setter ord på det å være ute i naturen og oppleve eventyr. 

Så kanskje kjennetegnet ved det ekte og ukompliserte norske friluftslivet er at det også kan uttrykkes enkelt og uten de mest kompliserte ordene, og at det i bunn og grunn er møtet med naturen og eventyret og prestasjonen. 

Vi er alle glade i filosofen Arne Næss, som har beskriver naturens verdi med ganske mange og litt mer komplekse ord. Men de fleste av oss kjenner oss kanskje enda mer igjen i tømmermesteren Odd Eliassens litt mer tilgjengelige beskrivelser av å være i naturen, på tur og gjerne utfordre seg selv og ha mål – selv om det er få med like store mål som Odd gjennom et langt liv med klatring og ekspedisjoner.