mandag 18. februar 2019

Mari Augusta Salvesen første kvinnebestigning av UKs hardeste off-width




Mari Augusta Salvesen klatret i helga Rays roof, gradert E7, 6C, regnet som en av Englands hardeste off-width ruter og den første kvinnelige bestigningen ifølge det ledende engelske klatrenyhetsstedet UK climbing.

Engelske grader er krevende å omsette til norske grader, og off-width er krevende å gradere uansett. Men i øvre del av åttertallet er vel en mulig oversettelse av den relativt kort og bratte ruta.

Mari har det siste halvannnet året blitt en av de norske klatrerne som har gått mange harde naturlig sikrede ruter med flere bestigninger opp til 8+ og på harde off-widths.

Hun har også markert seg i England med å gå den klassiske Masters Edge, gradert E76b, som da ut fra gradene er et lite knepp mindre hardt/teknisk. Hun er den eneste norske kvinnen ved siden av Paula Voldner som har gått såpass stramme E-grader (E-graden er beregnet ut fra hvor eksponert eller utholdende den er). Paula har ledet opp til grad E8 i Bohuslän.

UKClimbing peker også på at Mari er av de som markerer seg som svært sterk allround med alt fra 8A-buldring til harde ruter, harde trad-leder, storvegger opp til El Capitan og fosseklatring - hvor hun i vinter også har gått flere lange linjer i Rogaland.



Haave og Hamre vinner i Ålesund, og en junior vinner på "Heimebane"

Sunniva Haave fra Oslo KK er ubestridt vinner av også den andre buldrekonkurransen i norgescupen. Tarjei Hamre fra Trondheim KK vinner herreklassen, med resten av finalen som nye og spennende navn.

For første gang ble norgescup i buldring arrangert i Ålesund, og det lokale miljøet markerte seg også bra.
Sunniva finner foran overraskelsen Tuva Coldvin Stavø fra Trondheim og litt mindre overraskende Lisa-Marie Kvandahl fra Kolsås KK.
I herreklassen var Baste Kristiansen Andeselic fra Fredrikstrad klatreklubb den store overraskelsen med sølv i sin første finale som senior. Han slo Helge Ruth fra Ålesund klatreklubb, som var den beste av de tre lokale som kom til finalen. Her var det en stor utskiftning fra sist konkurranse, ingen av finalisten fra forrige norgescup deltok i Ålesund og omvendt bortsett fra Baste.

Her er resultatene.

I juniorklassen var det nok seieren til Oda Lauridsen i eldre junior som skapte mest begeistring l, for hun startet sin norsk klatrekarriere i Ålesund selv om hun har vokst i Odense og nå klatrer for Lillehammer klatreklubb og går på NTG. Hun slo Emma Støver Wollebæk fra Trondheim KK og Ingrid Kindlihagen fra Haugaland Klatrelag.

Eldre junior herrer ble vunnet av Albert Suthurst fra Kolsås KK foran Leo Chiba og Tobias Reidel, de tre pleier å dele pallen mellom seg.

Yngre junior hadde også de samme pallplassene som forrige norgescup. Edel Lemvik fra BRV vant foran Sunniva Øvre-Eide fra Grenland KK og Pernille Tvedt fra Trondheim KK. Og Theodor Kirkebø fra Kolsås KK vant foran klubbkollega Per Ravlo Caspernsen og Andreas Kaada fra BRV.

Beste klubb?
Kolsås: Tre gull, sølv og bronsje
Trondheim: Gull, to sølv, bronsje
Oslo: Gull, bronsje
BRV: Gull, bronsje
Lillehammer: Gull
Fredrikstad: Sølv
Tromsø: Sølv
Ålesund: Bronsje


Leo Bøe flasher 8a+



Leo Ketil Bøe er tilbake i knall klatreform etter lang skade. Tidligere i vinter flashet han 8a+ og 8a i Chulilla og klatret flere 8a i Siurana.
Leo var i flere år nordens beste juniorklatrer i sine klasser, og har vunnet både i sportsklatring og buldring. Som 18-åring klatret han også to 8b+. Men så forsvant han fra konkurranser pga håndskade. Men i vinter ser det ut til at han er tilbake og med flere solide bestigner fra Spania.
(Dette skjedde for en måned siden, men da hadde jeg ikke så mye tid til å blogge om det)




Tina tangerer buldrepersen - to 8A+ bestigninger




Tina Johnsen Hafsaas klatrer sterkt på vineroppholdet i Hueco Tanks. Hun har gått to buldre med grad 8A+, og tangerer dermed persen fra Rogaland med Steinbukken i 2016. Hun har også gått tre med grad 8A, og flere på gradene under.
Dermed markerer Tina seg som en av de bedre kvinnelige buldrerne i verden utendørs, selv om hun er en halv grad under toppgraden til mange av de beste.
8A.nu har omtalt bestigningene, og ut fra deres scorecard-system er hun den med tredje høyest poengsum målt sammenlagt for ruter og buldre. Legg til at hun er av de beste konkurranseklatrerne også, så er det en imponerende posisjon.
Maria Davies Sandbu gjør det også bra på denne samla oversikten, og ligger rett bak Tina.

fredag 15. februar 2019

Magnus Midtbø norsk idrett og klatreverdens største Youtube stjerne




Magnus Midtbø etablerer seg som førstemann på enda et område i klatringen. Nå er han den største videobloggeren på Youtube både i internasjonal klatring og i norsk idrett.

Etter at han la opp som konkurranseklatrer i verdensklasse med pallplass i verdenscupen så har han satset på videoblogging på Youtube. Der har han også gjort mye riktig, og har nå i vinter vokst kraftig og flest følgere av alle klatrere med 189000 abonnenter.

Magnus passerte 100000 abonnenter i romjula da jeg blogget om at han var størst av klatrere. 
Han har nå distansert Epic TV, den største klatrekanalen, med 141000 abonnenter. Han har forlengst passert det svenske orbildet Eric Karlson Bouldering, som startet tidlig og som nå har 95000 abonnenter. Og ligger milevidt foran Adam Ondra, som begynte i høst med en klatreblogg på Youtube. Magnus er også langt større enn de store klatremerkene, for å ikke snakke om det internasjonale sportsklatreforbundet og andre aktører.

Han er også større enn alle idrettsutøverne, så sant man ser bort fra Esportutøvere - som jo i større grad har brukt Youtube som en sentral arena. Både Høsflot Klæbu og kjente bloggere som Funkygine har under halvparten så mange følgere.

Selv noen av de største kanalene til mediene, som Harm&Hegseth på VGTV, P3 og andre store aktører, har langt færre følgere på Youtube enn Midtbø.

Magnus har blant annet samarbeidet bra med andre klatrebloggere, som Erik Karlsson, men også med det amerikanske styrketreningsfenomenet Jujimufu med en gigantisk Youtubekanal som han besøkte nylig for andre gang og fikk en ny sterk vekst.

Så ikke bare et klatrefenomen, men også et mediefenomen snart.


Thilo Schröter går 8B+ og flere 8B i Hueco Tanks



Thilo Schröter buldret 8B+ i Hueco Tanks i Texas, etter at han de siste par ukene har gått en håndfull 8B-buldre og flashet opp til grad 8A+.
Dermed har Thilo fått en sterk start på året og viser a han har tidligere gått fem buldre gradert 8B+ i flere land og en 8C i Rocklands, og flashet opp til 8B (i Rocklands) . 

søndag 3. februar 2019

Kristoffer Klev til topps for første gang



Her er livestreamen fra finalen i årets første norgescup i buldring, arrangert av Østmarka Vel og Norges Klatreforbund på Buldreverket i Oslo. (Det er jeg som kommenterer streamen).

  • Kristoffer Klev fra Oslo klatreklubb vant sin første norgescup i buldring. 
  • Sunniva Eik Haave var en overlegen vinner i kvinneklassen. 
  • Og i juniorklassen var det et par rokeringer i toppen og to gjengangere på topps. Søstrene Wollebæk kjempet hardt om førsteplassen i eldre junior jenter.

Senior herrer kunne ikke endt mer spennende i et ganske åpent felt. Den ble avgjort av siste buldrer i siste bulder og siste forsøk. For Endre Sandø Evensen fra Bergen KK kunne også tatt en seier til, den første siden han vant en ganske lite besøkt norgescup for tre år siden på Sørlandet. Men da måtte han nå sonetaket på den siste bulderen som Klev hadde toppet, men kreftene strakk ikke til. De to var favorittene til å ta seieren, og for Kristoffer var det en fin erstatning etter at han ledet NM ifjor etter kvalifiseringen men såvidt ikke nådde opp på pallen.
3. plass gikk til konkurransens eldste deltaker, trebarnsfar Benjamin Lager som har tatt opp konkurranseklatring etter at han sluttet med konkurranser som junior og stort sett har klatret hardt ute siden det.

Sunniva Eik Haave fra Oslo klatreklubb vant kvinneklassen, og var også den eneste deltakeren som har gått seirende ut av norgescuper tidligere av deltakerne, med sine mange sterke 1. og 2. plasser i NM, Nordisk og også i en internasjonal konkurranse. Hun flashet lett alle kvalikk-bulderne og tre av finalebulderne, men fant ikke betaen på det siste harde - som også stoppet de fleste senior herrer og alle juniorene unntatt vinneren av eldre junior gutter. Førsteårssenior Marie Aagard Lauridsen fra Lillehammer KK tok andre med to topper, begge flash, og Lisa-Marie Elliingsgård Kvandahl tok tredje med en bulder.

Det var tett i toppen for juniorklassene. Spesielt spennende var det i eldre junior kvinner hvor Mia og Emma Støver Wollebæk fra Trondheim klatreklubb kom nesten helt likt, men storesøster Mia vant med et mindre forsøk på sine buldre enn lillesøster og førsteårs eldre junior. De to var de eneste med to topper, mens Anne Ackre fra Bergen KK tok tredjeplass med en flash.

I eldre junior gutter vant Leo Chiba fra Tromsø klatreklubb med minst mulig margin foran Tobias Reidel fra Oslo klatreklubb, som vel kanskje for første gang slo favoritt Albert Suthurst fra Kolsås Klatreklubb i en buldrekonkurranse. Alle klatret to topper, mens de to første klarte en sone mer enn Albert.

I yngre junior jenter ble resultatene litt annerledes enn vanlig.Edel Lemvik fra Bratte Rogalands Venner vant foran yngste finalist Elise Frantzen Olsen fra Lillehammer KK mens den vanlige vinneren Subbiva Øvre-Eide tok tredjeplass.

I yngre junior gutter vant Theodor Kirkebø, nærmest som vanlig, mens Andres Kaada fra BRV tok sin første medalje med en andreplass og Per Ravlo Caspersen fra Kolsås Klatreklubb tok 3. plassen.

Her er resultatlistene

Totalt deltok nesten 120 utøvere, og solid dekning i nesten alle klasser unntatt kvinner senior som savner flere sterke buldrere. Imponerende arrangert av Østmarka Vel, som ellers er mest opptatt av å passe på den fine buldringen i Østmarka og følge opp barneklatring og sin buldrelåve på siden av de etablerte klatresenterne i Oslo. De fikset også en livestream slik at resten av Klatre-Norge også hadde muligheten til å få bilder fra en spennende og god konkurranse.











torsdag 31. januar 2019

Årets første norgescup i buldring kan gi helt nye vinnere (og du kan se det på video)

Lørdag er det finaler i årets første norgescup i buldring, og herreklassen er klart den mest åpne klassen. Så vidt jeg kan se er det ingen klare favoritter, og såvidt jeg kan se heller ikke noen tidligere vinnere av norgescupen i buldring i nyere tid (det er et par gamliser med seire fra lenge side som ikke teller). OBS - rettelse i ettertid: Jeg har husket feil: Endre Sandø Evensen vant en norgescup på Sørlandet i 2016, det hadde både han og jeg glemt. Det var nok ikke den best besøkte norgescupen, men rett skal være rett.

Men det er mange sterke herrenavn, selv om de siste tre NM-vinnerne mangler. Fra Drammen kltreklubb stiller Ian Hollows og Markus Bulow-Berntsen, som tok 2. og 3. plass i NM i Stavanger 2018. Endre Evensen fra Bergen er vestlandsfavoritten, mens Kristoffer Klev fra Oslo også var i finalen i NM - som var sist gang en de beste møttes. Førsteårsjunior Hauk Lem er også en finalefavoritt.
Dessuten kan trebarnsfar Benjamin Lager fra Kolsås KK være en av flere som klinker til med finaleplass, han var svært nær en finaleplass i NM. Det kan også trønderalibiet Bjørn Sætnan på en god dag, og flere sterkinger fra Oslo som til nå ikke har fått markert seg så mye i seniorkonkurranser

Kvinneklassen har en klar favoritt i Sunniva Eik Haave, som har vært på 1. eller 2. plass i omtrent alle konkurranser i Norge og Norden de siste årene.
Under henne er det mer åpent, med et par av de sterke førsteårsseniorene og kanskje spesielt Lisa-Marie Kvandahl som pall-kandidat.

Juniorklassene har også klare favoritter:
I eldre junior jenter er Mia Støver Wollebæk fra Trondheim en klar favoritt, men en rekke sterke utfordrere og kanskje spesielt Regine Storå fra Bodø og Ingrid Kindlihagen fra Haugland klatrelag som pallkandidater.
I eldre junior gutter er Albert Ilsaas Suthurst klar favoritt, og han kunne nok også konkurrert om en seier i herreklassen på en god dag. Leo Chiba fra Tromsø og Tobias Reidel fra Oslo KK er også pallkandidater, men det er flere sterke som kan utfordre inn i en finale.

I yngre jenter junior blir det et race mellom to av norsk klatrings største talenter: Sunniva Øvre-Eide fra Grenland og Edel Lemvik fra BRV, og selv om Sunniva ifjor trakk det lengste strået flest ganger så vil ikke dette være over før det er over. Tredjeplassen er mer åpen, men både Pernille Tvedt fra Trondheim og Anne Ackre fra Bergen gjorde det bra i fjor.

I yngre junior gutter er det også en spennende duell mellom flere gode utøvere, med Theodor Kirkebø fra Kolsås KK som har et favorittstempel. Flere av konkurrentene har hatt fingerskader og dermed kan formen være litt usikker. Men her vil Kolsås med Per Ravlo-Caspersen og Trym Skyggen Landmark, som kommer rett fra en fersk 8+ bestigning i Thailand, være to til fra Oslo-området mens Stavangermiljøet har flere sterke utøvere som også kan ta pallplasser.

Konkurransen blir arrangert av Østmarka Vel, en av landets rareste klatreklubber (et kompliment) og holdes på Buldreverket Oslo. Det ser også ut til å bli streaming av finalen fra kl.15 lørdag (og jeg skal kommentere), så følg med på Norges Klatreforbunds Youtube-side.



lørdag 29. desember 2018

Magnus Midtbø har blitt den største videobloggeren av verdens klatrere, og (kanskje) den største av norske idrettsutøvere




  • Magnus Midtbø runder av året som den største videoblogger på You tube av alle klatrere med 109000 abonnenter halvannet år etter at han startet. 
  • Jeg kan heller ikke se andre norske idrettsutøvere som har flere abonnenter på sine videobloggere. Magnus slår alt fra Høsflot Klæbo til Funkygine på video med god margin. 
  • Magnus har også større rekkevidde enn alle andre klatrekanaler etter Epic TV, som har drøyt 20000 flere følgere men som også har holdt på i flere år. 
Med denne farten kan han snart bli den største klatrekanalen. Han er langt større enn det internasjonale sportsklatreforbundets kanal, som blant annet livesender alle verdenscupene og andre store konkurranser. Han er også større enn det amerikanske klatreforbundet og diverse youtube-blogger - selv om konkurransen kan bli hard fra Adam Ondra sin nye kanal hvis han klarer å følge opp den solide starten fra sin reise i USA i høst. Såvidt jeg kan se er det Magnus sin samarbeidspartner Eric Karlsson med 89000 abonnenter som er nærmest Magnus, og det er bare Petzl av de store klatreprodusentene som nærmer seg Magnus sin posisjon.

Dermed er det morsomt å se at Magnus lykkes med sitt videoprosjekt etter at han la opp som en av verdens beste konkurranseklatrere gjennom et tiår. Alle som har fulgt Magnus gjennom sine 138 videoblogginnlegg vet at det har kostet mye tid og svette. Hans siste blogg, hvor han går alle de 100 bulderne på Oslo klatresenter, bare bekrefter at Magnus jobber for sine videoer. Siden kommunikasjon er jobben min, så er det gøy å se hvordan Magnus har fulgt mange gode oppskrifter for å lykkes - fra å skape unikt og godt innhold, satse internasjonalt og samarbeide med andre kanaler på en måte som styrker begge parter.

Magnus treffer godt internasjonalt, og har vel også truffet et stort segment utenfor klatringen blant annet gjennom sitt samarbeid med det amerikanske youtube-fenomenet Jujimufu som har seks ganger så mange følgere med sine styrkevideoer.



torsdag 6. desember 2018

Ture Bjørgen har forfattet den viktigste historien på død og liv i det bratte Norge

Ture Bjørgen har med boken "På død og liv" skrevet den komplette historien om den alpine fjellredningen i Norge, fra den første amatørmessige begynnelse til en ganske velorganisert gjeng på over 200 kompetente klatrere samlet gjennom norske alpine redningsgrupper (NARG). Det er en dramatisk og viktig del av norsk klatrehistorie som det er fint å få samlet.

Her kan du kjøpe boka, og 10 prosent av salgssummen går til RAR

Det er få andre som har det samme sterke utgangspunktet for å skrive denne historien. Ture har vært leder og i stor grad primus i Rogaland Alpine redningsgruppe i omlag to tiår. RAR har hatt flere oppdrag enn noen andre alpine redningsgrupper, med alle basehopperne som har forulykket og skadet seg, med mange og mer anonyme oppdrag for å hente ut omkomne fra selvmord, samt noen få tragiske klatreulykker. Det er flere som har vært sentrale og gjort viktige bidrag for norsk alpinredning, men få kan matche den erfaringen som den harde kjernen i Rogaland Alpine redningsgruppe dessverre har skaffet seg.
Han har skrevet deler av boken i samarbeid med Sindre Bø, som har vært med i redningsgruppen i mange år og blant annet fått Forsvarets medalje for edel dåd for en av aksjonene. Sindre er også en viktig stemme i diskusjonen om risiko i klatring og redningsarbeid.

Ture har skrevet en sterk bok om denne viktige delen av fjellredningsarbeidet, hvor de alpine gruppene er klatremiljøenes viktigste bidrag til samfunnet, og hvor redningstjenesten i Norge er helt avhengig av den spesialiserte kompetansen som gode og trente klatrere i samarbeid med redningshelikoptre kan gi.

Boka er først og fremst en tilnærmet komplett gjennomgang av alle redningsaksjonene som har fått betydning for utviklingen av den alpine redningstjenesten, med mye viktig historie det er bra at nå er samlet i en bok, fra Rulten til Trollveggen, Storen og etterhvert Kjerag osv.

Noen av historiene er så utrolige at man ikke helt kan fatte det, blant annet da en stor gjeng ganske unge klatrere ble satt til en av de mest krevende og dramatiske oppdragene i bratt lende med å hente ut de omkomne fra en flystyrt i Nord-Norge. Her kommer ikke Forsvaret spesielt heldig ut med sine vurderingen hvor all risiko og psykiske belastning med å omgås de omkomne lempes over på frivillige klatrere uten særlig spesialtrening og opplæring i den oppgaven. Først når deltakerne i redningsoperasjonen 40 år etter får sin velfortjente medalje for innsatsen får Forsvaret ryddet litt opp i ettertid.

Han tar naturlig nok også for seg mange av aksjonene til RAR, både de mange spektakulære som har vært godt kjent i media og de som har fått mindre oppmerksomhet - blant annet de svært krevende oppdragene med å hente ut omkomne som har tatt sitt eget liv. Han skriver også om de andre medlemmene av RAR som har omkommet i ulike sammenhenger, fra klatreulykker til kreft og selvmord. Dette klatremiljøet opplevde på få år flere tragiske dødsfall.

Ture gjør også mange viktige refleksjoner om risiko både knyttet til klatring og andre bratte aktiviteter, i redningsarbeidet og ellers i klatringen. Det gjelder spesielt etter ulykken for snart syv år siden hvor RAR-medlem Stein Ivar Gravdal omkom i Kjerag sammen med Bjørn-Eivind Årtun.
Det er også viktig å lese Bjørgens ganske krasse betraktninger om holdning til risiko og til dels også menneskesyn i sentrale miljøer i basehoppermiljøet i de tidlige fasene på 90-tallet blant annet.

Det er også en interessant historisk linje i boka om hvordan denne delen av redningstjensten i Norge har utviklet seg fra den spede uorganiserte begynnelse i Lofoten, Romsdal og andre steder og alle rundene til dagens ganske godt organiserte samling av Norske alpine redningsgrupper. Han ser både på den frivillige siden, med utviklingen og til dels også uenighetene mellom ulike aktører som lokale miljøer, Røde Kors og Norsk Tindeklub, og på samspillet med de offentlige redningsaktørene med 330-skvadronen, Hovedredningssentralen og Justisdepartementet.

Ture skriver åpent og ærlig på dette, og tar opp opptil flere svært pinlige episoder hvordan denne innsatsen har vært svært lemfeldig verdsatt av. Samtidig er han tydelig på det gode samarbeidet som har oppstått i dag og verdien av å ha en frivillig redningstjeneste hvor den høyt spesialiserte klatrekompetansen til NARG er et viktig element når det blir bratt. Bjørgen beskriver denne utviklingen godt, men nok også tydelig fra sitt ståsted og med egne vurderinger. Det er ikke gitt at alle andre aktører vil oppfatte dette som en objektiv historiefortelling. Men det gjør den også til en tydelig og engasjerende bok.

Det er en svært omfattende bok, det er en bok full av viktige historier som er sterkt beskrevet, og i den norske klatrehistorien er det en viktig og dramatisk bok. Ture Bjørgen og forlaget Fri flyt fortjener all ære for å denne kraftinnsatsen. Den er lett og spennende å lese. Men også såpass omfangsrik at forlaget hadde tjent på å hjelpe forfatteren til å bli noen hakk mer konsis og litt mindre springende. Det er derfor man har forlag og redaktører. Men det er litt pirk i en viktig og spennende utgivelse som forteller om en unik side ved klatremiljøet fra Tromsø i nord til Stavanger i Sørvest.

Jeg er selvsagt ikke helt nøytral i mine vurderinger, siden jeg var med i den første spede fasen med redningsgruppe til Bratte Rogalands Venner og Hjelpekorpset i Stavanger på 80-tallet da, vi bortsett fra å snublet over et likfunn på en klatretur, heldigvis bare hadde mer eller mindre vellykkede forsøk på å redde sauer fra skårfester. Og jeg har kjent Ture og klatret mye med Sindre Bø, og har vært god venn og på turer med mange av de som har vært med i RAR og i de andre alpine redningsgruppene. Og nå jobber jeg i Røde Kors, hvor det også er en sterk interesse for fjellredningstjenesten. Men også for andre klatrere, og alle som er opptatt av redningsarbeid, så bør dette være en viktig og ikke minst engasjerende og spennende bok.