Drammens Tidende kutter to redaktørtitler og øker behovet for ledelse

Drammens Tidende har nå redusert antall ledere/redaktører fra ni til syv. Det er både for å rydde opp i avisens organisering, og fordi det er et bidrag til nedbemanningen som avisen nå skal gjennomføre.

Dette reduserer nesten avisens redaktører med en firedel. I tillegg er to av redaktørene blitt mer operative gjennom at samfunnsredaktøren selv lager tre debattsider i mal syv dager i uka, en jobb som før malstyringens tid opptok en reporter som nå er blitt skrivende. Dessuten går nyhetsredaktøren nå inn og reportasjeleder omlag halvparten av tiden.

• Det har tidligere vært to nyhetsledere som før hadde ulikt ansvar. Det er redusert til en, etter at Herborg Bergaplass sluttet for å bli redaktør av Sunnmøringen i august, hvor hun forøvrig har gjort seg godt bemerket med kritisk lokalavisjournalistikk av beste merke.


• Det har inntil mandag 10. november vært en digitalredaktør og en nyhetsleder for digitalredaksjonen. Nå får digitalredaktøren personalansvar i tillegg til ansvaret med å utvikle nett, levende bilder og radio i mediehuset. Nyhetsleder inngår nå istedet i en turnus som en av tre forsideredigere med ansvar for å fordele og utvikle det redaksjonelle innholdet slik at det er best egnet for hver kanal.

Jeg omtaler endringene i digitalorganiseringen i et egen blogg-innlegg, fordi det berører andre sider enn bare lederfunksjonene.

Et slik reduksjon av lederkapasiteten blir utfordrende fordi vi samtidig blir stilt overfor nye krav.
- I forbindelse med at vi legger om til en mye mer planlagt produksjon for å få en mer effektiv desk og innføring av malstyrt sideproduksjon.
- Samtidig stilles det større krav til flermedial tenkning i alle ledd, med krav til økt kompetanse og planlegging og løpende publisering.
- Mer av personalansvaret ligger også på avdelingsledere, og ikke som før i støttefunksjoner. Dette gir mer ryddige linjer, men gjør det samtidig mer krevende å være leder.

Samtidig ser vi at behovet for ledelse ikke blir mindre, slik jeg har omtalt tidligere i denne bloggen. Det synet deles av google, så da er det vel slik. Nedrelid.com følger også denne debatten, selv om jeg syns noe av denne debatten ikke helt tar høyde for hvor mye lederressurser som må til forgod personalledelse.

I tillegg må mediene få en raskere utviklingstakt for å utvikle innhold og distribusjon i tråd med lesernes nye vaner. Det er selvsagt mer enn en lederoppgave, fordi det bør gjennomføres i gjennom prosjekter som favner på tvers av kanaler og det klassiske skillet redaksjon/marked.
Men det er en annen debatt.
I den grad det ligger noen løsning på hvordan redaksjonene skal redusere antall ledere i tråd med nedbemanningene, så ligger nok det i større grad av prosjektarbeid og mer eller mindre selvledede team. Men det er også en annen og passe stor debatt.

Drammens Tidende vurderer hvordan levende bilder skal distribueres best

Journalisten.no blander redaksjonelt innhold og distribusjonskanal når de melder at Drammens Tidende vurderer å legge ned lokal-tv. Det kan lett misforstås når Journalisten, og også NRK Østafjells, skriver og melder at vi vurderer å legge ned DTTV etter 2009. Det er det ingen planer om. DTTV er i dag de levende bildene fra Drammens Tidende, som i dag distribueres på nett først og som sendes i en loop på lokal-tv.

Men det er riktig at vi ser på hvilke kanaler som er de beste å distribuere det redaksjonelle innholdet i. Konsesjonsperioden for å distribuere lokal-tv går ut nyttårsaften 2009. I likhet med alle andre lokale mediehus vurderer også DT hvordan levende bilder skal distribueres. Dette skjer blant annet fordi vel alle sliter med å finne reklamekrone til lokal-tv.

Drammens Tidende jobber med strategien for levende bilder, blant annet fordi levende bilder er noe av de viktigste innholdet som har utviklet og beriket nettinnholdet på dt.no det siste halvåret. Tradisjonelt har lokal-tv vært drevet i egne organisasjoner som i større eller mindre grad har vært integrert i Mediehusene, både i Drammen og andre steder. Stort sett har det vært underskuddsprosjekter i millionklassen, drevet videre av aktører som har fryktet at andre aktører skal kjøpe seg inn på annonsemarkedene.

For halvannet år siden ble TV-Drammen integrert i DT Nye medier, som ble opprett for å være et felles selskap for dt.no, lokal-tv og radioen Kanal 1. Fra årsskiftet ble selskapet integrert i Mediehuset Drammens Tidende. I vinter gjorde vi en viktig endring fra den noe tungvinte tv-produksjonen med avvikler osv til en ren digital tv-produksjon der innslagene først ble publisert på nett.

Samtidig med dette har det skjedd store endringer i seervanene. Vi ser at lokal-tv ligger stabilt eller litt synkende, mens web-tv har doblet antall visninger per måned fra mars til juni.
Samtidig er distribusjonen blitt svekket gjennom innføring av digital-tv, fordi mange er gått over til parabol.


Annonsekronene har alltid sittet langt inne for lokal-tv, og nå virker det som om alle sliter enda mer enn før med å få dem inn. Dette har aldri vært god butikk for noen, men nå er vikårene enda tøffere. For DTTV er dette en utfordring. Samtidig driver vi mer effektiv enn veldig mange andre fordi det er snakk om gjenbruk av web-tv innslag, og det skjer uten programledere og en kostnadskrevende produksjon. Multimediebloggeren Tord Nedrelid er klar i sin konklusjon i denne bloggen, hvor han blant annet roser den omleggingen som DTTV har gjort.

Så får vi se hva Drammens Tidende gjør med distribusjonen av levende bilder på lokal-tv. Vi skal gjennom en vurdering av dette i mediehuset.