Bloggen til Norrøna skriver at Bjørn Eivind Årtun er på vei mot Hunza-toppen i Pakistan. Det betyr at planene om Ogre er lagt på is, noe som også går fram av denne lille saken på Black Diamond sine hjemmesider i forbindelse med at de viser fram et oppdatert intervjuet med Colin Haley i Climbing. Det er et spennende område med flotte topper. Jeg har tilbrakt en sommer selv i området i 1993, da vi var fire som forsøkte på den nesten 7400 meter toppen Ultar som ligger like ved siden av. Hunza-toppen er på drøyt 6000 meter og var besteget av et brittisk og et svensk lag da vi var der. Blant annet den kjente Mick Fowler
Spennende område.
Siden jeg kjenner Bjørn-Eivind godt, så nøyer jeg meg med å referere fra det som står på andre publiserte kilder.
Viser innlegg med etiketten bjørn-eivind Årtun. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten bjørn-eivind Årtun. Vis alle innlegg
tirsdag 2. august 2011
lørdag 28. mai 2011
Bjørn-Eivind Årtun gikk superrisslinja på Lier.
Endelig ble den lange og flotte risslinjen på Askfjell besteget av Bjørn-Eivind Årtun. Det er en av de lengste og mest imponerende linjene gått på naturlige sikringer på Østlandet. Steepstone skriver at linjen har fått graden 9-.
Lagt til tirsdag: Her er forøvrig Bjørn-Eivinds blogg om bestigningen på Norrøna sine hjemmesider
Bjørn-Eivind har prøvd på linja litt til og fra de siste årene mellom de lange alpinturene, og det er 45-åringens hardeste kilerute. Selv om han har markert seg mest som superalpinist, så har han også gått harde kileruter som Rett lett på Häller og førstebestigningene av den superflotte Ibens bok på Ulorna og Dynamo på Galgberget.
Jeg tror det gir Østlandets andre rute på denne graden, med Daddas dødsangst på Rolfsøy, gått av Klaus Øiseth for noen år siden, som den andre så harde naturlig sikrede ruten. Dessverre har det vært mest fokus på å borebolte linjer Østlandet, samt at det er færre naturlige sikrede linjer her enn sør for svenskegrensa i Bohuslän.
Ruten er synlig for alle som vil se den på vei ned Lierbakkene, i venstre kant av det store Askfjellet på den andre siden av Lierdalen, men selve klippen er lite besøkt sammenlignet med den etterhvert etablerte harde sportsklatreklippen Bergflødt. Den har jevnt over vært stengt fram til august på grunn av hekkende fugler, men i år var det visstnok ikke det.
Som en kuriøs episode, så må det nevnes at Bjørn-Eivind etter et besøk på klippen på høsten for fire år siden også reddet en liten falkunge som hadde ramlet ut av redet og var forlatt, og som takket være Fuglehjelpen fikk et nytt liv som vaktfugl mot småfugl på Gardermoen flyplass.
Lagt til tirsdag: Her er forøvrig Bjørn-Eivinds blogg om bestigningen på Norrøna sine hjemmesider
Bjørn-Eivind har prøvd på linja litt til og fra de siste årene mellom de lange alpinturene, og det er 45-åringens hardeste kilerute. Selv om han har markert seg mest som superalpinist, så har han også gått harde kileruter som Rett lett på Häller og førstebestigningene av den superflotte Ibens bok på Ulorna og Dynamo på Galgberget.
Jeg tror det gir Østlandets andre rute på denne graden, med Daddas dødsangst på Rolfsøy, gått av Klaus Øiseth for noen år siden, som den andre så harde naturlig sikrede ruten. Dessverre har det vært mest fokus på å borebolte linjer Østlandet, samt at det er færre naturlige sikrede linjer her enn sør for svenskegrensa i Bohuslän.
Ruten er synlig for alle som vil se den på vei ned Lierbakkene, i venstre kant av det store Askfjellet på den andre siden av Lierdalen, men selve klippen er lite besøkt sammenlignet med den etterhvert etablerte harde sportsklatreklippen Bergflødt. Den har jevnt over vært stengt fram til august på grunn av hekkende fugler, men i år var det visstnok ikke det.
Som en kuriøs episode, så må det nevnes at Bjørn-Eivind etter et besøk på klippen på høsten for fire år siden også reddet en liten falkunge som hadde ramlet ut av redet og var forlatt, og som takket være Fuglehjelpen fikk et nytt liv som vaktfugl mot småfugl på Gardermoen flyplass.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)