Påsken lover bra for Bohuslen

Det ser ut til å bli en bra påske for oss som skal til Bohuslän.
Her er en guide jeg lagde i fjor for å få en bra klatretur i Bohuslän.
Da lagde jeg også en oppskrift for å klatre med barn i Bohus.

Ellers har jeg en gjestehytte som kan leies ut til familier og personer som ønsker et barnevennlig, varmt og godt sted å overnatte med kjøkken og bad osv. Bare ta kontakt hvis det er aktuelt, enten det gjelder påska, helgene framover, eller juni og august. Send epost til geir.arne.bore@dt.no
Sånn, det var reklamen.
Da gjelder det bare å bli kvitt litt smerte i en vond finger.

Vinterens andre tur opp Eiger for Nils Nielsen

Nils Nielsen og den kjente amerikanske alpinisten Colin Haley ser ut til å ha hatt en fantastisk periode i alpene, som endte med vinterens andre tur opp Eiger nordvegg for Nielsen. Det ble en kjapp tur på litt over syv timer.
Før det hadde de klatret nordveggen på Les Courtes og nordveggen på Les Droites og noen andre turer.
Dette skjedde vel etter en guidet tur for Nielsen på Haute route, så det er noen som er i god form.

Her er en fin beskrivelse på bloggen til Nielsen

Her er hele beskrivelsen på bloggen til Haley.

Her er bloggposten om den første turen opp Eiger.

Campus - nå også med retningslinjer for klatrere som vil bli fingersterke

Campus-brett er en av de mer ekstreme treningsformene for fingerstyrke, men også en av de lettere å skade seg på. Kort forklart er det et brett med mer eller mindre tynne lister som man kaster seg oppover med hendene. Wikipedia har faktisk en forklaring. Det kan være armgang eller doble kast opp og ned. Nå har det britiske klatreforbundet laget retningslinjer for campus-bruk for de over og under 18 år.
De advarer unge i vekstfasen mot å bruke campus uten støtte av beina. Hmmm. Må huske på å si fra til tiåringen.

De er ikke alene om det. Dave MacLeod skriver i sin interessante treningsbok at campus-brett nesten alltid skader teknikken, så han anbefaler heller bare et fingerbrett for å trene styrke hvis man ikke har bra tilgang på buldring inne og ute, siden det nesten alltid er bedre. Det virker ihvertfall meningsløst å bruke tid og krefter og skader på campusbrett før man er godt oppe på åttertallet.

Det høres egentlig smart ut, så får det heller være at det har vært et greit tilskudd for enkelte av oss som ikke har så lett tilgang på klatrevegg, men som har en bakside av en kjellertrapp med noen fine tynne lister som frister til litt armgang i mangel av bedre alternativ.

Jeg slenger på en liten kommers-beskrivelse av campus også fra Moon Climbing, siden de har gjort en OK jobb med å presentere temaet og treningsmulighetene det gir.

Her er også en video fra et par år siden av Rich Simpson som trener på Campus før han går i gang med Action Directe, som er den samme ruten som Wolfgang Gullich utviklet dette treningsapparatet for å trene til førstebestigningen av - og deretter omkomme i en trafikkulykke. Videoen er laget før det startet et salig leven om Simpson hadde gått alle rutene han påstod, en av det siste årets klatrekontroverser.Videoen viser ihvertfall at han er sterk nok og vel så det.

Den rette mixen, en instruktiv isklatre-video fra Canada. Og tre klatreveggsniketips

På en rolig onsdag uten noen norske eller bohuslenske nyheter som jeg vet om får jeg heller gjøre et unntak å vise til en canadisk video som viser hvordan mix-klatring kan støtes på en bra måte. Det er selvsagt dårlig timing med tanke på våren som har vært i dag, men det er verd et par minutter.

Will Gadd bruker dette som et eksempel på riktig støting og som et motstykke til den stakkars filmen han slaktet sist måned.

Og når jeg først er på instruksjonsvideoer, så kom denne i dag på hvordan komme seg gratis inn på klatrevegger, laget v den irske (?) klatreskribenthumoristen Niall Grimmes. Høyst foraktelig selvsagt, siden det stort sett er ganske dårlig butikk å betjene klatrere som syns de er så utrolig spesielle at alltid mener de har krav på å slippe billig unna.


Jeg prøver å ha dette som en ren norsk/norsk-svensk nyhetsblogg, men jeg gjør litt unntak for trenings- og instruksjonsblogger og videoer som det ikke er så mange som bryr seg om. For video av Adam Ondra som sighter en hinsides vanskelig rute, så er det bare å gå til en av de 200 nettstedene som driver med slik.

Det er linjer. Og så er det LINJER. Audun Bratrud har klatret Partage

Jeg starter med en tullegåte: Hva er likheten mellom Audun Bratrud og Dav id Graham, Jacky Godoffe, Marc Le Ménestrel,  Nalle Hukkatavail, David Robertsen og andre store buldrenavn. De tilhører alle den relativt lille forsamling som har gått Partage i Fontainebleau.

Med en grad på 8A+ er det i seg selv mildt imponerende. Men som jeg blogget sist Audun gikk den graden i Font for et par uker siden, så er det forskjell på å gjøre det der og andre steder. Og det er en forskjell på Partage og de fleste andre buldre når det gjelder å stå fram som en flott linje. Derfor omtaler de fleste av bestigerne den også som "en av de beste", "den flotteste linja" osv.

Sjekk selv på denne guideomtalen, med bilder, video og registrerte bestigninger.

Svenske Carl-Ola Boström har også gått bulderen.

Trailer til ny norsk buldrefilm fra Østlandet

Shitty-production har laget en forfilm til noe som ser ut som en buldrefilm fra Østlandet. Navnet ser ut til å bli Østers. Den har ligget ute en stund, men jeg har ikke sett den før nå. Ser litt preget ut av Østfold-klatrere som Lois Sæther, som har omtalt traileren på sin blogg, og innflytterøstfolding Bjørn Sætnan - for å ta to av de litt kjente navnene.
Her er hele "crewet" på en litt uferdig hjemmeside for filmen

For et år siden komm det en fin Fontainebleau-video fra samme hold.

260 års klatreerfaring samlet til en liten sikringsstund

Det er overraskende få klatrere som slutter med det. Den beste påminnelsen på det fikk jeg en tidlig formiddag i helga da jeg hadde med tre barn som ønsket å dra å klatre (samt turne, spise gotteri og leke) på Klatreverket i Oslo. Vi var to grupper der så tidlig. Det var foreldre, som meg som sikret treåringen, seksåringen og tiåringen. Det er blitt mange slike barne klatrere.

Den andre gruppen som var der var de med den mest solide erfaringen. Plutselig begynte jeg å regne på hvor mye klatreerfaraing som var samlet i et lite hjørne på en klatrevegg i Oslo.
Det var Ralph Høibakk, som vel satte sitt første buemerke i norsk klatrehistorie med Trollryggen i 1958 eller noe lignende, sål la oss si han har minimum 55 års klatreerfaring. Siden preget han Klatre-Norge i et par tiår, og var også med i det først norske laget på Mount Everest i 1985, og har også vært med på førstebestigning i Himalaya ti år etter.
Det var Odd Eliassen, som vel kanskje startet noen få år etter, og som var først opp Trollveggen i 1965, som har gått haugevis med andre ruter, vært på den internsjonale Everest-ekspedisjonen tidlig på 70-tallet, og også var på Everest i 85, samt en million turer på Kilimanjaro osv. ca. 50 år.
Bo Nyborg Andersen har vel også rundt 40 års klatreerfaring, inkludert mange krevende vinterturer i den legendariske perioden på starten av 80-tallet, var den første anarkist som ledet Tindekluben, var grei og tok med meg som helt fersk 15 åring for kjempelengesiden, og nå er en av de fremste romekspertene.
Jappe Pålsgård var der også selvsagt, med barn, og vel også 40 års erfaring - inkludert mange hårete ruter i Bohus de siste årene.
Jeg var en slags ungsau med bare 29 års erfaring, og Arne Larsen og Ulrika Tiegs var jo nesten bare nybegynnere med 25 års erfaring hver omtrent.
Tilsammen var vi en drøy håndfull der i et hjørne med tilsammen omtrent 260 års klatreerfaring. Tilbake i tid er det på 1750-tallet. Det er lenge siden.
Selvsagt hadde erfaringsgrunnlaget vært mye større på NTKs generalforsamling noen uker tidligere, eller hvis Ben Campell-Kelly, Ben Johnsen eller noen av de andre aktive superveteranene tilfeldigvis også hadde vært her denne morgenen. Men jeg syns nå det var litt imponerende uansett.

Og så var det en haug med småbarn. Et bra spenn i tid og erfaring samlet på den samme veggen.

Og Magnus Midtbø vinner det åpne amerikanske mesterskapet

Han ledet etter kvalikken, og vant også hele konkurransen, viser resultatlisten.
Han vant også denne konkurransen i fjor.

Kvinneklassen ble vunnet av kjæresten Sasha DiGiulan, som i fjor.

Så mye mer enn det er det ikke lagt ut informasjon om, selv ikke på Magnus sin etterhvert svært så oppdaterte blogg, siden det fremdeles er blanke natta der borte. Magnus skriver i en kjapp oppdatering på bloggen sin at det var en veldig buldrede finale helt i toppen, hvor flere falt. Magnus vant på sin gode kvalikk.

Her er en blogg som går gjennom finalene deltaker for deltaker

Resultatlisten viser at den samler konkurranseklatrerne i USA, men at det er mange høyprofilerte klatrere som ikke deltar på det området. USA har alltid hatt mange gode sportsklatrerne, men ikke helt fått det til i internasjonale konkurranser på herresiden. Det gjelder nå også, hvor det vel er kanadieren Sean McColl som er det nærmeste som kan konkurrere med Magnus og de andre europeiske toppklatrerne. Lange reiseavstander og lite prestisje knyttet til konkurranser er vel en forklaring på det, samt at konkurranseklatring for de aller fleste krever et strengt treningsregime.

Nå viser vel oversikten over de hardeste bestigningene også at det er ingen andre enn Chris Sharma som har klatret hardere enn Magnus heller av amerikanerne. Men det er en annen diskusjon.

Tina Johnsen Hafsaas vinner nordisk, nå også i buldring

Lørdag kveld vant hun nordisk mesterskap i buldring i Finland, og ble dermed enda en gang nordisk mester etter at hun ble best i sportsklatring ifjor høst. Dermed har 16-åringen vunnet enda en mesterskapstittel i det siste året - ironisk nok unntatt junior-nordisk hvor det ble en litt overraskende 2. plass. Maria Sandbu Davies kom også til finalen og ble nummer fem.

Fjorårets norgesmester og kvinnen med overlegent flest harde buldre på lista, Therese Johansen, deltok ikke her i motsetning i NM/E9-konkurransen ifjor hvor hun vant.

Eirik Birkeland Olsen var eneste norske i herrefinalen, og ble nummer seks i finalen etter å ha varmet opp i noen uker på buldretur i USA.

Magnus Midtbø leder i USA-mesterskpet + noen tøffe bilder

Magnus Midtbø leder etter de to kvalifiseringsrutene til det åpne amerikanske mesterskapet før dagens finale - eller rettere sagt natt til søndag norsk tid. Det skriver han på sin blogg, hvor han virkelig er blitt god til å formidle hva som skjer.
Hvis jeg ikke husker helt feil, så vant Magnus den tilsvarende konkurransen ifjor.

På bloggen sin har han også lenket til noen bilder fra en kjent amerikansk fotograf som har tatt noen litt annerledes bilder av Magnus til et kommende Fri Flyt. "Norges sterkeste mann" er tittelen på bildene.
Magnus har de siste ukene på bloggen mest

Ellers har bloggen til Magnus vært den raskeste nyhetskilden på de siste ukenes største sportsklatrenyhet for kvinner (lagt til i ettertid, se kommentarfeltet), kjæresten hans Sasha Digiulian sine fantastiske prestasjoner i Red River Gorge, hvor hun klatret to 8c+ og som første amerikanske kvinne gikk 8b+ i første forsøk. Det plasserer den unge klatreren blant de beste kvinnelige klatrere gjennom tidene målt i sportsklatreprestasjoner.
Hun leder forøvrig også den samme konkurransen i helgen, og vant også i fjor. Ifjor deltok hun også på ekstremsportveko på Voss sin buldrekonkurranse.
Magnus skriver selv på bloggen at han har brukt tiden på å trene utholdenhet. Ser ut som om det har virket før finalen i det åpne amerikanske mesterskapet.