Jakob Heber Norum var en av seks som toppet semifinaleruta i sin klasse. Maria Davies Sandbu og Tina Johnsen Hafsaas ligger begge på tredjeplass i hver sin klasse junior og Youth.
Dermed er utgangspunktet det aller beste før finalen nå i kveld. Aldri tidligere har så mange vært klar for finalen. Tidligere har Magnus Midtbø vunnet sin klasse. Maria var vel også i finalen ifjor, hvis jeg ikke husker helt feil.
Her vises finalene direkte på web-tv fra klokka 18 lørdag, med finaler i kveld.
Endre Sandø Evensen og Tarjei Hamre går ikke videre fra kvalikken.
lørdag 27. august 2011
torsdag 25. august 2011
Klatrehistorien skrevet om: Norges første og andre 9- ble gått på Dale - den glemte kongeklippen
Bratte Rogalands Venner feirer med god grunn nyutgivelsen av klatreføreren for Rogaland. Jeg skal komme tilbake til den når jeg får sett ordentlig på føreren. Men føreren reskriver også klatrehistorien i forhold til hvem og hvor den første ruten av den "magiske" graden 8a (norsk 9-) ble gått.
Føreren er klar på at Kvantespranget til Alv Borge, gått i 1987, klart skal graderes 9-. Den ble først satt i 8+ av en beskjeden og ung førstebestiger, men knapt noen har klart å repetere den og de som etterhvert har gjort det mellom den forrige og den nye utgaven av føreren er ikke i tvil om graden. Den ble gått noen uker før Håkon Hansen gikk Stimulator, som også utstyres med graden 9- Nå har det lenge vært sagt at Stimulator var 9- eller 9-/9, men dengang fikk ikke graden helt fotfeste i mange miljøer og den fikk ikke helt den statusen som den fortjente. Istedet er det blitt mer eller mindre etablert som en sannhet at Per Hustads bestigning av Maraton på Damtjern i 1988 ikke bare var den første nierruten (grad 8b), men også den første på niertallet (det vil si 8a eller hardere). Dette er selvsagt rent kuriosa og ikke noe banebrytende historisk dokument, men la nå rett være rett og la den nye føreren for Dale avklare denne lille klatrenerdegreia.
I tillegg må det nevnes at Kvantespranget er en fantastisk linje opp en 49 meter loddrett glatt vegg, så det er ikke noen kort tullelinje det er snakk om.
Regraderingen viser at det lille, men svært dyktige klatremiljøet, i Stavanger dengang hadde de to hardeste rutene og kanskje de to beste klatrerne når det gjaldt grisekrimping på mer eller mindre vertikale ruter. Det var nok ikke helt opplagt for et voksende og sterkt klatremiljø i Oslo, hvor det også var litt kniving om å gå de hardeste rutene. Nå har jo Håkon fått sin velfortjente plass i norsk sportsklatrehistorie med mange av de hardeste bestigningene i tiåret som fulgte. Alv er vel heller ikke direkte underkjent, men dette er kanskje med på å løfte ham opp som en av de store sportsklatrerne i den tiden da vanskelighetsgradene tok et "kvantesprang". Siden Alv er fysiker av rang, så er nok ikke navnet helt tilfeldig for de som vet hva et kvantesprang innebærer.
Ellers bekrefter bare føreren at Dale må være en av de aller beste sportsklippene i Norge, og jeg har aldri forstått hvorfor det ikke får flere besøk. For oss som vokste opp som klatrere i Stavanger og på Dale på midten av 80-tallet så var det selvsagt superbra. Besøk fra de beste Oslo-klatrerne som Marius Morstad og Leif Henriksen tidlig på 80-tallet var også med på å sette en standard å strekke seg etter (ihvertfall for Håkon og Alv som var gode nok til det, vi andre fikk nøye oss med syverne).
Men selv i dag så står Dale fram som en glemt kongeklippe, og det er også plasseringen med utsikt over den gamle asylinstitusjonen og Gandsfjorden og Stavangerhalvøya. Det ernesten 130 133 ruter der, og de aller fleste av dem er flotte linjer. For å sitere Neil Grisham og Leo Houlding fra et besøk på slutten av 90-tallet da vi viste dem klippen: "Almost every line is a world classic".
Riktignok er det ikke veldig bratt, og det kan bli litt krimpete på åttertallet. Men det gjelder også Damtjern, og det er fine riss og mange av de beste linjene er ikke boltet istykker (slik det dessverre er på mange andre rissklipper på Sør- og Vestlandet).
Den store gåten for meg på 90-tallet, da mange valfartet til Sirikrok og andre moteklipper som stort sett var for vanskelige for mange av dem uansett, var hvorfor ikke flere reiste til Dale og Bergsagel og klatret på to av de flotteste klippene når det gjelder fin klatring på sekser- og syvertallet (og altså hardere enn det også for de som er sterke nok til det).
Dale er nesten klatrebart året rundt, og kombinert med flotte Stavanger, jærstrendene og alt det andre fine (jada, jeg er ikke spesielt nøytral eller upatriotisk fra oppveksten), så er dette en bra klatregrunn til å legge turen hit. Og så skal jeg heller komme tilbake til mye annet fint fra Rogalandsføreren etterhvert. Noe tok jeg også i denne bloggposten om i gratisføreren for flertaulengdersrutene i Rogaland som BRV la ut digitalt før i år.
En liten tilføyelse på virkelig pirkenivå i forhold til en beskrivelse i boken. Rutenavnet Likfunn blir tilskrevet en død person fra Dale psykiatriske som hadde ramlet utfor veggen. Det er ikke helt riktig. Den døde kvinnen ble funnet på den andre siden av klippen da vi var tre personer som så etter buldre, og hun hadde ikke fallt men bare lagt seg ned for å sove og sannsynligvis omkommet en frostnatt etter å ha rømt og gått opp den bratte skråningen. Det skjedde året før vi oppdaget henne, og ifølge mine kolleger dengang i hjelpekorpset ble det bare lett et par dager etter henne. Jeg tenkte dengang, at det ville blitt lett mer hvis en frisk person hadde forsvunnet fra området, siden det var bare 500 meter i luftlinje fra institusjonen til der vi fant den omkomne over ett år etterpå. Men det er nå en helt annen historie.
Føreren er klar på at Kvantespranget til Alv Borge, gått i 1987, klart skal graderes 9-. Den ble først satt i 8+ av en beskjeden og ung førstebestiger, men knapt noen har klart å repetere den og de som etterhvert har gjort det mellom den forrige og den nye utgaven av føreren er ikke i tvil om graden. Den ble gått noen uker før Håkon Hansen gikk Stimulator, som også utstyres med graden 9- Nå har det lenge vært sagt at Stimulator var 9- eller 9-/9, men dengang fikk ikke graden helt fotfeste i mange miljøer og den fikk ikke helt den statusen som den fortjente. Istedet er det blitt mer eller mindre etablert som en sannhet at Per Hustads bestigning av Maraton på Damtjern i 1988 ikke bare var den første nierruten (grad 8b), men også den første på niertallet (det vil si 8a eller hardere). Dette er selvsagt rent kuriosa og ikke noe banebrytende historisk dokument, men la nå rett være rett og la den nye føreren for Dale avklare denne lille klatrenerdegreia.
I tillegg må det nevnes at Kvantespranget er en fantastisk linje opp en 49 meter loddrett glatt vegg, så det er ikke noen kort tullelinje det er snakk om.
Regraderingen viser at det lille, men svært dyktige klatremiljøet, i Stavanger dengang hadde de to hardeste rutene og kanskje de to beste klatrerne når det gjaldt grisekrimping på mer eller mindre vertikale ruter. Det var nok ikke helt opplagt for et voksende og sterkt klatremiljø i Oslo, hvor det også var litt kniving om å gå de hardeste rutene. Nå har jo Håkon fått sin velfortjente plass i norsk sportsklatrehistorie med mange av de hardeste bestigningene i tiåret som fulgte. Alv er vel heller ikke direkte underkjent, men dette er kanskje med på å løfte ham opp som en av de store sportsklatrerne i den tiden da vanskelighetsgradene tok et "kvantesprang". Siden Alv er fysiker av rang, så er nok ikke navnet helt tilfeldig for de som vet hva et kvantesprang innebærer.
Ellers bekrefter bare føreren at Dale må være en av de aller beste sportsklippene i Norge, og jeg har aldri forstått hvorfor det ikke får flere besøk. For oss som vokste opp som klatrere i Stavanger og på Dale på midten av 80-tallet så var det selvsagt superbra. Besøk fra de beste Oslo-klatrerne som Marius Morstad og Leif Henriksen tidlig på 80-tallet var også med på å sette en standard å strekke seg etter (ihvertfall for Håkon og Alv som var gode nok til det, vi andre fikk nøye oss med syverne).
Men selv i dag så står Dale fram som en glemt kongeklippe, og det er også plasseringen med utsikt over den gamle asylinstitusjonen og Gandsfjorden og Stavangerhalvøya. Det er
Riktignok er det ikke veldig bratt, og det kan bli litt krimpete på åttertallet. Men det gjelder også Damtjern, og det er fine riss og mange av de beste linjene er ikke boltet istykker (slik det dessverre er på mange andre rissklipper på Sør- og Vestlandet).
Den store gåten for meg på 90-tallet, da mange valfartet til Sirikrok og andre moteklipper som stort sett var for vanskelige for mange av dem uansett, var hvorfor ikke flere reiste til Dale og Bergsagel og klatret på to av de flotteste klippene når det gjelder fin klatring på sekser- og syvertallet (og altså hardere enn det også for de som er sterke nok til det).
Dale er nesten klatrebart året rundt, og kombinert med flotte Stavanger, jærstrendene og alt det andre fine (jada, jeg er ikke spesielt nøytral eller upatriotisk fra oppveksten), så er dette en bra klatregrunn til å legge turen hit. Og så skal jeg heller komme tilbake til mye annet fint fra Rogalandsføreren etterhvert. Noe tok jeg også i denne bloggposten om i gratisføreren for flertaulengdersrutene i Rogaland som BRV la ut digitalt før i år.
En liten tilføyelse på virkelig pirkenivå i forhold til en beskrivelse i boken. Rutenavnet Likfunn blir tilskrevet en død person fra Dale psykiatriske som hadde ramlet utfor veggen. Det er ikke helt riktig. Den døde kvinnen ble funnet på den andre siden av klippen da vi var tre personer som så etter buldre, og hun hadde ikke fallt men bare lagt seg ned for å sove og sannsynligvis omkommet en frostnatt etter å ha rømt og gått opp den bratte skråningen. Det skjedde året før vi oppdaget henne, og ifølge mine kolleger dengang i hjelpekorpset ble det bare lett et par dager etter henne. Jeg tenkte dengang, at det ville blitt lett mer hvis en frisk person hadde forsvunnet fra området, siden det var bare 500 meter i luftlinje fra institusjonen til der vi fant den omkomne over ett år etterpå. Men det er nå en helt annen historie.
Maria Davies Sandbu toppet første kvalikk i Junior-VM
Maria ligger etter første dag på en delt førsteplass med endel andre etter å ha toppet første kvalikkrute, inkludert favoritten Sasha DiGulian som var en av de beste i VM. Svenskenes beste konkurranseklatrer Matilda Söderlund toppet også første rute.
Tina Johnsen Hafsaas ramlet noen flytt før toppen i sin klasse for Yngre A og ligger på syvendeplass.
Jakob Heber Norum var litt uheldig på sin ene kvalifiseringsrute, og ble nummer 14 på den andre. Det betyr 24 plass.
Tarjei Hamre ser ut til å ha ramlet et stykke ned på listen.
Ingen av de andre nordiske klatrerne var blant de beste.
Tina Johnsen Hafsaas ramlet noen flytt før toppen i sin klasse for Yngre A og ligger på syvendeplass.
Jakob Heber Norum var litt uheldig på sin ene kvalifiseringsrute, og ble nummer 14 på den andre. Det betyr 24 plass.
Tarjei Hamre ser ut til å ha ramlet et stykke ned på listen.
Ingen av de andre nordiske klatrerne var blant de beste.
tirsdag 23. august 2011
Ny hard rute på Blåmannen fra Olslund og Klarström
Blåmannen har fått sin nest hardeste rute denne uka. Martin Skaar Olslund og Andreas Klarström har gått Febris, som har to harde taulengder av grad 8/8+. Den ligger til høyre for den første friruten på veggen, Atlantis.
Føreren, som ligger på facebook, viser at ruta har mye hard klatring, med to taulengder til på åttertallet.
Bestigningen føyer seg inn i rekken av alle de imponerende prestasjonene på Blåmannen i sommer, hvor det har vært den største friklatreaktiviteten av hard klatring jeg tror vi samlet sett har sett i Norge noen gang.
Mest imponerende i grader var repetisjonen av Arctandria, som Martin og Andreas gjorde med svenske Erik Grandelius.
Sindre Sæther og Jarle Kalland gikk Pistachio i fri (grad 8-/8), i tillegg til raske bestigninger av et par andre friruter.
Thomas Meling og Andreas Klarström gikk den halveferdige ruten Tingeling til topps i fri, og ga linjen navnet Peter Pan (grad 8)
Magnus Eriksson og Daniel Hallgren gikk en ny rute som starter i Ultima Thule før den går til venstre og opp riss og store formasjoner, grad 7/C1. Navnet er vel ikke helt offisielt, og nå har Magnus reist til Pakistan. Men jeg lurer på om det ble nattskiftet.
Og som sagt, mange repetisjoner av de eksterende frirutene Atlantis og Ultima Thule.
En bra sommer. Og så får vi som den høyprofilerte Dave MacLeod også får opp en ny rute på sin promotur med Gore Tex. (Se forrige bloggpost)
Føreren, som ligger på facebook, viser at ruta har mye hard klatring, med to taulengder til på åttertallet.
Bestigningen føyer seg inn i rekken av alle de imponerende prestasjonene på Blåmannen i sommer, hvor det har vært den største friklatreaktiviteten av hard klatring jeg tror vi samlet sett har sett i Norge noen gang.
Mest imponerende i grader var repetisjonen av Arctandria, som Martin og Andreas gjorde med svenske Erik Grandelius.
Sindre Sæther og Jarle Kalland gikk Pistachio i fri (grad 8-/8), i tillegg til raske bestigninger av et par andre friruter.
Thomas Meling og Andreas Klarström gikk den halveferdige ruten Tingeling til topps i fri, og ga linjen navnet Peter Pan (grad 8)
Magnus Eriksson og Daniel Hallgren gikk en ny rute som starter i Ultima Thule før den går til venstre og opp riss og store formasjoner, grad 7/C1. Navnet er vel ikke helt offisielt, og nå har Magnus reist til Pakistan. Men jeg lurer på om det ble nattskiftet.
Og som sagt, mange repetisjoner av de eksterende frirutene Atlantis og Ultima Thule.
En bra sommer. Og så får vi som den høyprofilerte Dave MacLeod også får opp en ny rute på sin promotur med Gore Tex. (Se forrige bloggpost)
Dave MacLeod med en av Nord-Norges hardeste ruter i Ersfjord
Den kjente skotske klatreren som er med en gruppe klatrere på Kvaløya i regi av Gore-Tex har førstebesteget en ny rute han har jobbet med de siste dagene. Han skriver på bloggen at ruten Centre court holder grad 8b/b+. Den ligger rett vide siden av Piercing, som har den samme graden og ble gått av Eirik Birkelund Olsen for to år siden.
søndag 21. august 2011
To trailere til buldrefilm fra Vingsand med toppklatrere
Her er en forfilm til Northern beats, en buldrefilm med noen svært solide klatrere i Vingsand og andre klatresteiner i området. Blant annet deltar vår egen Therese Johansen og den kjente Bernt Zangerl og Torstein Eide. Det var Zangerl som blant annet klatret den harde bulderen Propaganda ifjor, som Therese repeterte til internasjonal oppmerksomhet i år.
Og sannelig er det dukket opp enda en trailer til et helt identisk konsept, men med tittelen "Arctic ambitions" som er signert Redbull. Jeg får sortere ut av dette etterhvert.
Og sannelig er det dukket opp enda en trailer til et helt identisk konsept, men med tittelen "Arctic ambitions" som er signert Redbull. Jeg får sortere ut av dette etterhvert.
Video fra Gullknausen og Kvaløya fra Gore-Tex
Her er en fin video av en britisk klatrer som prøver seg på en fin rute på den flotte klippen Gullknausen på Kvaløya. Videoen er endel av Gore-Tex sin promotur på øya i disse uker i regi av den skotske toppklatreren Dave MacLeod, et opplegg jeg skrev om for noen måneder siden.
Foreløpig har ikke turen endt opp med de helt store bestigningene, men MacLeod jobber med en linje på Blåmannen som han håper skal gå. Foreløpig har han rapportert om to taulengder på grad E66b, som vel betyr noe på åttergraden et sted.
I en annen blogg fra en av deltagerne står det også at han jobber med en 9/9+ eller mer forlengelse av den flotte ruta Fidel på Gullknausen (grad 9-).
Deres beskrivelse av Gullknausen er forøvrig helt korrekt lyrisk. Klippen helt ytterst og høyt over Norskehavet må ha en av de mer spektakulære utsiktene for en sportsklatreklippe. Her er fører.
Foreløpig har ikke turen endt opp med de helt store bestigningene, men MacLeod jobber med en linje på Blåmannen som han håper skal gå. Foreløpig har han rapportert om to taulengder på grad E66b, som vel betyr noe på åttergraden et sted.
I en annen blogg fra en av deltagerne står det også at han jobber med en 9/9+ eller mer forlengelse av den flotte ruta Fidel på Gullknausen (grad 9-).
Deres beskrivelse av Gullknausen er forøvrig helt korrekt lyrisk. Klippen helt ytterst og høyt over Norskehavet må ha en av de mer spektakulære utsiktene for en sportsklatreklippe. Her er fører.
Enda en kvinne går 9-: Anine Eriksen
Da har Anine Eriksen også havnet på lister over kvinner som har gått grad 9-, 8a. Hun har rapportert inn Gammel jomfru på Hauktjern på sitt scorecard på 8a.nu. Den regnes som en solid rute på graden, og ligger på gråveggen mellom Vri Åtter og Normalveien.
Selv om det er 15 år siden Gry Hansen var den første som gikk 9- av kvinnene, og det begynner å bli endel bestigninger, så er det fremdeles relativt få som går etablerte ruter på denne graden.
Som 20-åring tilhører Anine Eriksen en del av den yngre bølgen av klatrere som de siste årene har etablert en helt ny bredde på vanskelige ruter i Norge.
Selv om det er 15 år siden Gry Hansen var den første som gikk 9- av kvinnene, og det begynner å bli endel bestigninger, så er det fremdeles relativt få som går etablerte ruter på denne graden.
Som 20-åring tilhører Anine Eriksen en del av den yngre bølgen av klatrere som de siste årene har etablert en helt ny bredde på vanskelige ruter i Norge.
onsdag 17. august 2011
Fint bilde av vestveggen på Storen
Her er på bloggen til svenske Anders Späng, som ellers har mange fine blogginnlegg om sitt liv i Bohuslän, fant jeg et fint bilde av Store Skagastølstind fineste stykke stein, og kanskje den fineste i hele Jotunheimen. Litt memory lane fra tidlig 90-tall for min del. Flott liten storvegg som gir masse fin og krevende klatring. Husker jeg ikke helt feil, så er det bare to ruter på veggen: Vestveggen, som gir klatring opp til 6+, og Luft, Vind, Ingenting fra Leif Magnussen og Anders Wollan med 7+ og kanskje noe teknisk. Buirde da være rom for mer, bortsett fra at det er blitt noe vanskeligere å komme opp til veggen fordi breen har trukket seg tilbake.
Har noen mer utfyllende info, så tar jeg gjerne med det.
Har noen mer utfyllende info, så tar jeg gjerne med det.
søndag 14. august 2011
Tina med 2. plass i europeiske ungdomscupen.
Tina fikk sin andre sølvmedalje i den europeiske ungdomscupen. Det lover godt foran junior-vm om kort tid i samme by. Hun tapte også denne gang for Magdalena Röck, som fikk tredjeplass i Senior-VM for noen uker siden.
Jakob Heber Norum fikk sjetteplass. Han fortsetter dermed de samme gode resultatene som før sommeren, hvor han fikk tredjeplass på konkurransen i mai.
Maria Davies Sandbu fra Trondheim fikk også sjetteplass i juniorklassen. Der fikk svenske Matilda Søderlund tredjeplass. Konkurransen er ikke dårlig der heller, for vinneren er Sasha DiGulian, som gjorde det svært bra i alle VM-konkurransene for noen uker siden og som gikk 8c i første forsøk tidligere i år.
Her er en liten omtale etter kvalikken i går kveld.
Jakob Heber Norum fikk sjetteplass. Han fortsetter dermed de samme gode resultatene som før sommeren, hvor han fikk tredjeplass på konkurransen i mai.
Maria Davies Sandbu fra Trondheim fikk også sjetteplass i juniorklassen. Der fikk svenske Matilda Søderlund tredjeplass. Konkurransen er ikke dårlig der heller, for vinneren er Sasha DiGulian, som gjorde det svært bra i alle VM-konkurransene for noen uker siden og som gikk 8c i første forsøk tidligere i år.
Her er en liten omtale etter kvalikken i går kveld.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)