Ny hard rute på Blåmannen fra Olslund og Klarström

Blåmannen har fått sin nest hardeste rute denne uka. Martin Skaar Olslund og Andreas Klarström har gått Febris, som har to harde taulengder av grad 8/8+. Den ligger til høyre for den første friruten på veggen, Atlantis.
Føreren, som ligger på facebook, viser at ruta har mye hard klatring, med to taulengder til på åttertallet.

Bestigningen føyer seg inn i rekken av alle de imponerende prestasjonene på Blåmannen i sommer, hvor det har vært den største friklatreaktiviteten av hard klatring jeg tror vi samlet sett har sett i Norge noen gang.
Mest imponerende i grader var repetisjonen av Arctandria, som Martin og Andreas gjorde med svenske Erik Grandelius.
Sindre Sæther og Jarle Kalland gikk Pistachio i fri (grad 8-/8), i tillegg til raske bestigninger av et par andre friruter.
Thomas Meling og Andreas Klarström gikk den halveferdige ruten Tingeling til topps i fri, og ga linjen navnet Peter Pan (grad 8)

Magnus Eriksson og Daniel Hallgren gikk en ny rute som starter i Ultima Thule før den går til venstre og opp riss og store formasjoner, grad 7/C1. Navnet er vel ikke helt offisielt, og nå har Magnus reist til Pakistan. Men jeg lurer på om det ble nattskiftet.

Og som sagt, mange repetisjoner av de eksterende frirutene Atlantis og Ultima Thule.
En bra sommer. Og så får vi som den høyprofilerte Dave MacLeod også får opp en ny rute på sin promotur med Gore Tex. (Se forrige bloggpost)

"Tingeling" ble til "Peter Pan" da friruten toppet Blåmannen

Her er mer oppdatert info fra Andreas Klarström på fribestigningen av Tingeling videreført til topps på Blåmann fra han og Thomas Meling, som jeg skrev om tidligere i kveld.  De to har blitt enige om å kalle den komplette ruten for Peter Pan, siden dette er den første bestigningen av ruten sammenhengende og til topps via flere vanskelige taulengder opp Atlantis. Tingeling-bestigningen går omtrent halveis opp veggen til det ser ut som den stopper omtrent der den møter den etablerte ruten fri Atlantis. På grunn av mye dårlig vær ble videre klatring avbrutt ifjor av de to østerrikske klatrerne som ellers ofte opererer i øvre deler av graderingsskalaen.

Meling og Klarström klatret et par-tre taulengder opp først, så ble det clogget litt av Meling, før alt ble ledet noen dager senere fra bakken uten fall av Meling mens Klarström fulgte uten fall.
De reduserte også graden på den vanskeligste taulengden fra 8+ til 8.
Klatröm skriver om ruta:
"Vi hadde selvfölgelig ikke kommet på tanken å klatre Peter pan uten österrikernes visjon. Rutevalget var overaskende logisk. Traversen var kun 15m til venster og opp i et diedersystem. Borrebolten var også logisk men det er bare grad 7-7+ der den sitter og det hadde gått bra uten den også. Tre meter til venster av bolten er det en bomberplassering."

"Klatringen er veldig fin og eksponert, nesten like fin som Ultima thule i den samme veggen."

Her er oversikt over taulengdene:
Ny variant på blåmann:
Peter Pan, 7b+, 350m, 10 taulengder:
1. 8- 50m
2. 8 40m
3. 8- 30m
4. 6+ 30m Her fant vi det siste snufestet fra forrige år.
5. 6+ 40m Går sammen med Atlantis.
6. 6 20m
7. 8- 30m
8. 6+ 30m
9. 7- 50m
10.6+ 30m

Ekstra info:
"De förste to taulengdene er psykende med mange dårlige faste sikringer (copperheads og bankebolter). Det er sportsklatring på tvilsomme sikringer! Det mest skumle partiet er starten på cruxtaulengden. Standplassen er tre bankebolter og cruxet kommer 4 meter over stand.

Bildet er fra cruxtaulengden, hvor Thomas Meling leder og Andreas sikrer/fotograferer.

Sindre Sæther og Jarle Kalland med tre friruter på Blåmannen

Dette er virkelig Blåmann-sommeren. Ifølge en kommentar på forrige blogginnlegg fra Andreas Klaström, så har Sindre Sæther og Jarle Kalland gått tre ruter i fri, hvorav en første fribestigning, på Blåmannen den siste uka:
Pistacho har visstnok fått graden 8-/8. Ruta ble først gått av Anne Grete Nebell og Bjarte Bø i 1998. Da med en teknisk grad på A2. Den ligger til høyre for Arctandria, som jo også fikk sin første norske og svenske fribestigning denne uka.
Ellers gikk de to Ultima thule og Atlantis, som begge har en gradering på rundt 8.
Dermed ble de to kjapt de med flest fribestigninger på
Det er et sterkt team. Sindre ble jo omtrent verdenskjent i klatremiljøet for sin imponerende fribestigning av Arch Wall i fjor sammen med sin far, og har mange andre fribestigninger i Trollveggen og resten av Romsdal. Jarle Kalland gikk i fjor Petit Voyage (grad 9-/9) på naturlige sikringer på klatrefeltet Kvam i Sogndal.

Det er veldig spennende at det nå skjer mye på Blåmannen, etter en del år med noe mer sporadisk aktivitet. Det kan minne om det som skjedde på slutten av 90-tallet, hvor det kom mange nye ruter hver sommer på Kjerag og mange av rutene ble gått i fri. Men på Blåmannen er inngangsgraden i fri nærmere åtte, mens den på Kjerag ligger på 6+ og oppover. Og det speiler vel nivåhevingen i disse årene. Heldigvis.

Nye ruter og fribestigninger på Blåmannen

Det er ikke bare fredagens fribestigning av Arctandria på Blåmannen. Tromsø klatreklubb sine utmerkede hjemmesider skriver om en ny rute på veggen, og om flere fribestigninger.
Det gjør også Norsk klatring.

Den nye ruta ble gått av Magnus Eriksson og Daniel Hallgren, og starter i Ultima Thule før den går til venstre og opp riss og store formasjoner, grad 7/C1. Magnus skriver på facebook at dee gikk ruta på natten og kom ned før de dro rett på jobb på sykehuset i Tromsø. Det fortsetter trenden med at det er svensker som er mest aktive i storvegger i Norge om dagen, med et par svært hederlige unntak.

Ellers gikk Thomas Melling og Ole Lied Atlantis, og ifølge klatreklubbens nettsider gikk Thomas alt i fri. Dette var den første ruta i fri på Blåmannen av Per Hustad og Johan Nilsson, og ligger vel på grad 8 omtrent. Dette var Thomas sin andre frirute i veggen.

"Supermann" med ny frirute på Blåmannen i Tromsø

Hansjörg Auer og Mye Mayr har gått en ny frirute på Blåmannens nordvegg utenfor Tromsø. Auer skriver på sin hjemmeside at ruten "Tingeling" er en kombinasjon av Bongo Bar og Atlantis, med noen nye taulengder. Graden er satt til 8+, men ifølge hjemmesiden til Auer var det for mye regn til at ruten ble gått i et sammenhengende støt. Jeg tar den med på bloggen siden jeg ikke ser at den er omtalte i norske klatremedier, ut over ntks rutedatabase (anbefales spesielt for Tromsø/Kvaløya).
Auer regnes for å være en av de beste storveggsklatrerne nå. Han repeterte for et par år siden kjapt og greit friuta Arcandria, som med sin grad 9-/9 gir noe av den jevnt vanskeligste og fineste storveggsklatringen i Norge. Den ble gått i 2005 av Didier Berthod og Giovanni Quinci. Ved siden av en rute på Kjerag, gått av to spanske klatrere, er dette den vanskeligste friklatretaulengden på en norsk storvegg.
Dette er den fjerde friruten i den bratte og rene granittveggen.
Atlantis var den første friruten på denne nesten 500 meter loddrette nordveggen på Kvaløya utenfor Oslo. Den ble gått i fri (grad (8) av Per Hustad og Johan Nilsson i 1990.
Ruten Ultima Thule ble også gått i fri (grad 8) av Bjørn-Eivind Årtun og Oscar Alexsandersson for to år siden.

Storveggs-gleder i Norge

To storveggs-turer i Norge har ikke helt kommet fram i lyset, tiltross for at de er noe så sjeldent som åtter-turer i fri. Det gås nesten aldri i norske storvegger. Og har jeg oversett noen, så er ingenting bedre. Gi meg et vink.

Skjoldet på blikk
Den første er Oscar Råstrøm (jeg kaller ham alltid Råsterk ved en feil) og Andreas Klarstrøm som gikk Skjoldet i fri. Den overhengende toppveggen, som gir navnet Skjoldet, har en cruxtaulengde grad åtte. Det er den første fribestigningen siden Leo Houlding og Andy Cave gjorde det for ni år siden, da de besøkte oss sommerklatrere i Rogaland for andre sommer på rad. Oskar og Andreas har ifølge bloggen på 8a - som dessverre ikke kan linkes direkte - gått den på blikk (i første forsøk) - med den tidligere juniorkonkurransetalentet Oskar først i tauet. Leo ga uttrykk for at det var en krevende åtter med et kjedelig fallpotensiale. Så det er en av de mer imponerende storveggsturene. Bortsett fra de spanske stjernene Edu Marin og Toti Vales som dundret opp La vida es bella (Livet er herlig) grad 9-/9 på kiler for tre somre siden, så har det til nå vært gått en rute på åttertallet. Det er naboruta "En forbundsfiende" (8-) som Robert Caspersen gikk sammen med Bjørn-Eivind Årtun for to år siden (eller var det tre?) på en lang dag sent i sesongen i september. Ellers har flere av oss gått hakket lettere, men merkelig nok har ingen fått seg til å støte hardere på en så fin vegg.

Blåmannen i fri
Den andre av sommerens fribestigninger er Ultima Thule (grad 8) på Blåmannens nordvegg på Kvaløya utenfor Tromsø av Bjørn-Eivind og Oscar Alexanderson Den har også en cruxtaulengde på grad 8, og flere taulengder på gradene under. Årtun og Stein-Ivar Gravdal (som ledet opp Trango-ruta på forsommeren) gikk alt unntatt cruxtaulengden i fjor eller forfjor.
Dette er den tredje friruten på Blåmannen. Johan Nilsson og Per Hustad åpnet nye veier da de gikk Atlantis (grad 8) i fri i 1990. Den graden er knapt overgått av nordmenn i fjellet siden.
Ellers har naboruta Arctandria blitt gått i fri og så repetert i to av de mer imponerende bestigningene i norske fjell noensinne.
Veggen har forøvrig fått en lang og fin artikkel i det siste Vertical, som jeg ikke finner noen link på.

Norskeruta i fri
Ellers har multitalentet uten sidestykket i Klatre-Norge, Sindre Sæther, gått Norskeruta i fri i sommer sammen med faren sin Ole Johan Sæther. Den første ruta opp Trollveggen har manglet et lite parti som er gått teknisk av tidligere bestigere, og det partiet skal ligge på syvtallet. Så strengt tatt er det mer imponerende at de to turde å gå anmarsjen opp til den rasbefengte veggen. Dette er den femte friruten i tillegg til Rimmon-ruta, Svenskeruta, Trollkjerringruta og Rasberry Dream (som er den vanskeligste gått av Aslak Aastorp og Øyvind Vadla for omlag 20 år siden og har grad 8-, og dessverre også ødelagt av raset tidlig på 90-tallet som forsuret turen for oss som gikk de andre rutene).
De to gikk forøvrig i fjor en mye mer epokegjørende bestigning på nabofjellet Semletind med frituren opp Amatt/Baillie . Turen er satt i grad 7 av de to, og beskrives som en klassiker.


Det er to ting å si om dette:
* For det første er det merkelig at vi ikke har fått somlet oss til å gå flere krevende naturlig sikrede ruter i norske storvegger. Det er få kileruter på åttertallet overhode.
* For det andre så bekrefter bestigningene av Skjoldet at det er en helt annen driv i Sverige med å gå harde eller dårlig sikrede naturlige ruter. Her lener jeg meg først og fremst på hva vi har sett i Bohuslen De siste årene har vi vært omtrent like mange nordmenn som svensker som har gått ruter opp til 9-på kilder. Men der har vi stort sett stoppet (jeg skylder på barn nr. 3). Men det siste året har et sett svenske klatrere virkelig klint til i forhold til å gå:
- Hardere ruter, som Peter Restorps Kärlek på Buråsen (grad 9).
- Dårlig sikrede ruter, som Stefan Wulfs ruter på Häller, Dreadline (9-) og Masculine (8/8+), som begge har fått den engelske risikograden E9 fordi det er fare for lange og tildels farlige fall.
- Krevende ruter solo over havet, deep-water-soloing (dws), opp til grad 9-, med Henrik Bolander og Wulf i spissen.
Bortsett fra de rutene nordmenn går i Bohus, så skjer det ikke så mye i Norge ut over at Torkel Røislis fantastiske rute "Kvinner og barn først (grad 8+) på Bergflødt i Lier får stadig flere repetisjoner - og nye lange fall på veien opp toppveggen.
Så det er bare å støte på.