Sindre Sæthers stil på Arch Wall vekker oppsikt

Det ledende klatrebladet Climb i UK er imponert over Sindre Sæthers fribestigning av Arch Wall i Trollveggen, slik det naturlig er. "Dette er en av de modigste og mest imponerende bestigningene i moderne Europeisk storveggsklatrehistorie, skriver bladet. Og avslutter med at sønn&far bestigningen "den mest imponerende fribestigningen på en europeisk storvegg på mer enn et tiår.

Artikkelen legger vekt på at Sindre er en totalt ukjent klatrer, som vel tyder på at de ikke har fått med seg for eksempel fjorårets fribestigning av Franskeruta. Hadde Sindre klatret i England, så hadde han nok ikke vært ukjent for sine andre bestigninger heller.

Bladet konkluderer med at vanskelighetene, den bratte og løse veggen, gjorde at Sindre må ha klatret mange taulengder gradert E6 og E7 på den britiske seriøsitetsskalaen.

Bladet er like overrasket over at Sindre takker nei til all oppmerksomhet, og skriver at dette er svært uvanlig og forfriskende i et klatrelandskap med tungt sponsete klatrere som søker omtale i tide og utide. Det har vært få så spektakulære bestigninger fulgt av en så anarkistisk disinteresse i publisitet i moderne tid, avslutter artikkelen.

Sindres holdning til omtale gjør at jeg som hobby-blogger på klatring må stille meg selv spørsmålet om betignignen i det hele tatt burde vært omtalt, og om det blir for mye fokus på prestasjoner og omtale. Ikke minst fordi jeg var en av de første som ble så oppglødd over hans bestigning at jeg skrev om den her på bloggen, og dermed påførte ham mer omtale enn ønskelig. Det får jeg ta til meg, selv om det ville vært synd om ingen hadde hørt om en så spennende tur også. I utgangspunktet er det ikke så mange som leser denne bloggen, men så ble også i denne bloggen en en kilde for mange andres omtale. Det vet jeg jo som redaktør i hverdagen at det er slik det fungerer på andre områder, men jeg var ikke helt klar over både hvordan denne bestigningen ville vekke gjenklang og på Sindres skepsis til omtale.

"Supermann" med ny frirute på Blåmannen i Tromsø

Hansjörg Auer og Mye Mayr har gått en ny frirute på Blåmannens nordvegg utenfor Tromsø. Auer skriver på sin hjemmeside at ruten "Tingeling" er en kombinasjon av Bongo Bar og Atlantis, med noen nye taulengder. Graden er satt til 8+, men ifølge hjemmesiden til Auer var det for mye regn til at ruten ble gått i et sammenhengende støt. Jeg tar den med på bloggen siden jeg ikke ser at den er omtalte i norske klatremedier, ut over ntks rutedatabase (anbefales spesielt for Tromsø/Kvaløya).
Auer regnes for å være en av de beste storveggsklatrerne nå. Han repeterte for et par år siden kjapt og greit friuta Arcandria, som med sin grad 9-/9 gir noe av den jevnt vanskeligste og fineste storveggsklatringen i Norge. Den ble gått i 2005 av Didier Berthod og Giovanni Quinci. Ved siden av en rute på Kjerag, gått av to spanske klatrere, er dette den vanskeligste friklatretaulengden på en norsk storvegg.
Dette er den fjerde friruten i den bratte og rene granittveggen.
Atlantis var den første friruten på denne nesten 500 meter loddrette nordveggen på Kvaløya utenfor Oslo. Den ble gått i fri (grad (8) av Per Hustad og Johan Nilsson i 1990.
Ruten Ultima Thule ble også gått i fri (grad 8) av Bjørn-Eivind Årtun og Oscar Alexsandersson for to år siden.