Her er forsiden av årets Tidsskrift for norsk alpinklatring, med et fantastisk bilde av Stetind tatt av Espen Seierstad.
Med Stetind som spesialtema er en ny gave klart fra Norsk tindeklub til alpinklatrerne. Den nytrykkede utgaven av Tidsskrift for norsk alpinklatring samler de beste bildene og de beste historiene fra norsk alpinklatring - og denne gangen er det kanskje enda flere perler enn tidligere.
(Jeg har vært med i redaksjonen og skrevet litt, så dette er selvsagt ikke noen objektiv presentasjon)
Her får du alt om Stetind, fra den tøffe nye ruta på nordveggen ifjor til Øyvind Vadla og venners legendariske nordveggstur i 85, Nils Faarlund klassiske artikler fra førstebestigningene på 60-tallet, Arne Næss sine skisser fra 30-tallet, samt den første beskrivelsen på norsk av den litt ukjente og veldig tøffe bestigningen av østveggen bare for noen år siden. Alle som er opptatt av Stetind, stiligste fjellet i Klatre-Norge, må bare skaffe seg denne utgaven.
Løp og kjøp hos Narvesen, eller digitalt hos vpg.no, eller bli medlem av NTK
Trym Sæland skriver veldig bra om hvordan han kom tilbake til alpinklatringen etter at to av hans beste klatrevenner omkom på Kjerag - og hvordan det skjedde på de flotte turene han og Romsdals-vennene kan gå i nærområdet og ikke bare ved å reise verden rundt. Så er det ikke alle som har Romsdal rundt svingen, og kan klatre så sikkert og bra som Trym da.
Paula Voldner er selvsagt intervjuet og forteller historien om barnestjernen som fikk nok av konkurranser, men som fant tilbake til klatregleden og spenningen og noen ganske tøffe bestigninger etterhvert.
Niels Nielsen og Sondre Kvambekk er intervjuet som de fremste eksponentene for noen raske og lange bestigninger i Hurrungane og andre steder som vi ikke har sett så mye til før, og som få andre nordmenn kan måle seg med. Hvis dette ikke er en ny trend da, hvor superkondis og tinderangling får mer oppmerksomhet.
Bildene fra Patagonia kan gjøre hvem som helst misunnelig. Og turene fra Lyngen, Hurrungane, og til Sindre Bøs førtiårskrise på Dale i Stavanger.
Jeg har også bidratt med en historisk oversikt over den harde norske kileklatringen og storveggsklatringen, og det har virkelig vært en gullalder de siste årene.
Tindeklubbens Leder Elisabeth Nøst er også klar i sin leder på verdien av å bevare den norske klatretradisjonen med mest mulig sporløs ferdsel i fjellet, og ha en tydelig holdning mot de enkelthendelsene og utviklingstrekkene hvor borebolter og annen tilrettelegging sniker seg inn i alpint terreng.
Så hvis du er interessert i dette, og ellers syns det er fint at frivillige samler seg om å oppsummere ny og gammel alpinklatrehistorie for Norsk Tindeklub, så er det ikke så mange andre valg enn å kjøpe. For ellers er det ikke mulig å opprettholde en slik utgivelse.
Dette er syvende gang Norsk Tindeklub utgir dette tidsskriftet. All ære for en slik satsing for å bevare minnene og øke interessen for alpinklatring. Og all ære til redaktør Kjetil Grimsæth, som har vært redaktør og gjort en supersolid jobb med å få designet og utgitt bladet.
Jeg er veldig partisk, men jeg syns det er kult at det lille alpinmiljøet i Norge klarer å lage en årbok som ikke står tilbake for det de klassiske verkene fra de store alpinlandene.
Og alt dette for bare 199 kroner i løsslag.
.JPG)