Ture BjÞrgen har med boken "PÄ dÞd og liv" skrevet den komplette historien om den alpine fjellredningen i Norge, fra den fÞrste amatÞrmessige begynnelse til en ganske velorganisert gjeng pÄ over 200 kompetente klatrere samlet gjennom norske alpine redningsgrupper (NARG). Det er en dramatisk og viktig del av norsk klatrehistorie som det er fint Ä fÄ samlet.
Her kan du kjÞpe boka, og 10 prosent av salgssummen gÄr til RAR
Det er fÄ andre som har det samme sterke utgangspunktet for Ä skrive denne historien. Ture har vÊrt leder og i stor grad primus i Rogaland Alpine redningsgruppe i omlag to tiÄr. RAR har hatt flere oppdrag enn noen andre alpine redningsgrupper, med alle basehopperne som har forulykket og skadet seg, med mange og mer anonyme oppdrag for Ä hente ut omkomne fra selvmord, samt noen fÄ tragiske klatreulykker. Det er flere som har vÊrt sentrale og gjort viktige bidrag for norsk alpinredning, men fÄ kan matche den erfaringen som den harde kjernen i Rogaland Alpine redningsgruppe dessverre har skaffet seg.
Han har skrevet deler av boken i samarbeid med Sindre BÞ, som har vÊrt med i redningsgruppen i mange Är og blant annet fÄtt Forsvarets medalje for edel dÄd for en av aksjonene. Sindre er ogsÄ en viktig stemme i diskusjonen om risiko i klatring og redningsarbeid.
Ture har skrevet en sterk bok om denne viktige delen av fjellredningsarbeidet, hvor de alpine gruppene er klatremiljĂženes viktigste bidrag til samfunnet, og hvor redningstjenesten i Norge er helt avhengig av den spesialiserte kompetansen som gode og trente klatrere i samarbeid med redningshelikoptre kan gi.
Boka er fÞrst og fremst en tilnÊrmet komplett gjennomgang av alle redningsaksjonene som har fÄtt betydning for utviklingen av den alpine redningstjenesten, med mye viktig historie det er bra at nÄ er samlet i en bok, fra Rulten til Trollveggen, Storen og etterhvert Kjerag osv.
Noen av historiene er sÄ utrolige at man ikke helt kan fatte det, blant annet da en stor gjeng ganske unge klatrere ble satt til en av de mest krevende og dramatiske oppdragene i bratt lende med Ä hente ut de omkomne fra en flystyrt i Nord-Norge. Her kommer ikke Forsvaret spesielt heldig ut med sine vurderingen hvor all risiko og psykiske belastning med Ä omgÄs de omkomne lempes over pÄ frivillige klatrere uten sÊrlig spesialtrening og opplÊring i den oppgaven. FÞrst nÄr deltakerne i redningsoperasjonen 40 Är etter fÄr sin velfortjente medalje for innsatsen fÄr Forsvaret ryddet litt opp i ettertid.
Han tar naturlig nok ogsÄ for seg mange av aksjonene til RAR, bÄde de mange spektakulÊre som har vÊrt godt kjent i media og de som har fÄtt mindre oppmerksomhet - blant annet de svÊrt krevende oppdragene med Ä hente ut omkomne som har tatt sitt eget liv. Han skriver ogsÄ om de andre medlemmene av RAR som har omkommet i ulike sammenhenger, fra klatreulykker til kreft og selvmord. Dette klatremiljÞet opplevde pÄ fÄ Är flere tragiske dÞdsfall.
Ture gjĂžr ogsĂ„ mange viktige refleksjoner om risiko bĂ„de knyttet til klatring og andre bratte aktiviteter, i redningsarbeidet og ellers i klatringen. Det gjelder spesielt etter ulykken for snart syv Ă„r siden hvor RAR-medlem Stein Ivar Gravdal omkom i Kjerag sammen med BjĂžrn-Eivind Ă
rtun.
Det er ogsÄ viktig Ä lese BjÞrgens ganske krasse betraktninger om holdning til risiko og til dels ogsÄ menneskesyn i sentrale miljÞer i basehoppermiljÞet i de tidlige fasene pÄ 90-tallet blant annet.
Det er ogsÄ en interessant historisk linje i boka om hvordan denne delen av redningstjensten i Norge har utviklet seg fra den spede uorganiserte begynnelse i Lofoten, Romsdal og andre steder og alle rundene til dagens ganske godt organiserte samling av Norske alpine redningsgrupper. Han ser bÄde pÄ den frivillige siden, med utviklingen og til dels ogsÄ uenighetene mellom ulike aktÞrer som lokale miljÞer, RÞde Kors og Norsk Tindeklub, og pÄ samspillet med de offentlige redningsaktÞrene med 330-skvadronen, Hovedredningssentralen og Justisdepartementet.
Ture skriver Äpent og Êrlig pÄ dette, og tar opp opptil flere svÊrt pinlige episoder hvordan denne innsatsen har vÊrt svÊrt lemfeldig verdsatt av. Samtidig er han tydelig pÄ det gode samarbeidet som har oppstÄtt i dag og verdien av Ä ha en frivillig redningstjeneste hvor den hÞyt spesialiserte klatrekompetansen til NARG er et viktig element nÄr det blir bratt. BjÞrgen beskriver denne utviklingen godt, men nok ogsÄ tydelig fra sitt stÄsted og med egne vurderinger. Det er ikke gitt at alle andre aktÞrer vil oppfatte dette som en objektiv historiefortelling. Men det gjÞr den ogsÄ til en tydelig og engasjerende bok.
Det er en svÊrt omfattende bok, det er en bok full av viktige historier som er sterkt beskrevet, og i den norske klatrehistorien er det en viktig og dramatisk bok. Ture BjÞrgen og forlaget Fri flyt fortjener all Êre for Ä denne kraftinnsatsen. Den er lett og spennende Ä lese. Men ogsÄ sÄpass omfangsrik at forlaget hadde tjent pÄ Ä hjelpe forfatteren til Ä bli noen hakk mer konsis og litt mindre springende. Det er derfor man har forlag og redaktÞrer. Men det er litt pirk i en viktig og spennende utgivelse som forteller om en unik side ved klatremiljÞet fra TromsÞ i nord til Stavanger i SÞrvest.
Jeg er selvsagt ikke helt nÞytral i mine vurderinger, siden jeg var med i den fÞrste spede fasen med redningsgruppe til Bratte Rogalands Venner og Hjelpekorpset i Stavanger pÄ 80-tallet da, vi bortsett fra Ä snublet over et likfunn pÄ en klatretur, heldigvis bare hadde mer eller mindre vellykkede forsÞk pÄ Ä redde sauer fra skÄrfester. Og jeg har kjent Ture og klatret mye med Sindre BÞ, og har vÊrt god venn og pÄ turer med mange av de som har vÊrt med i RAR og i de andre alpine redningsgruppene. Og nÄ jobber jeg i RÞde Kors, hvor det ogsÄ er en sterk interesse for fjellredningstjenesten. Men ogsÄ for andre klatrere, og alle som er opptatt av redningsarbeid, sÄ bÞr dette vÊre en viktig og ikke minst engasjerende og spennende bok.