Arne Farestveit (17) klatrer 8c+, som yngste norske siden Magnus Midtbø

Arne Farestveit fra Sogndal har brukt vinterferien godt og gjort en kjapp bestigning av La Rubia (grad 8c+) i Vilnueva de Rosario i Sør-Spania.
Ruta ble tidligere i år gått av Leo Ketil Bøe (20 år), og er tidligere gått av Henning Wang og Sindre Sæther.
Arne var i området i jula, og da gikk han kjapt grad 8b+.

I den grad det er interessant å se på yngste klatrer av grader, så er vel dette den yngste bestigningen av denne graden siden Magnus Midtbø gikk det omtrent på samme alder for omlag 15 år siden.

Hektisk buldresesong starter i helga. Her er favorittene til norgescupen

Helgens norgescup i buldring i Tromsø har klare favoritter, og spennende dueller, særlig i juniorklassene. Seniorklassene kan gi billigsalg på medaljene.

Her kan du følge streamen i helga, på klatreforbundets youtube-konto.

Norgescupen i Tromsø blir viktig for alle sterke buldrere som vil delta på de internasjonale konkurransene, spesielt den europeiske ungdomscupen i Trondheim i april. For uttaket de neste konkurransene vil avgjøre hvem som får representere Norge der. Etter Tromsø er det to uker til neste NC i Stavanger, og så er det NM i Lillehammer 7-8. mars og nordisk mesterskap i København helga etter. Og på samme tid starter verdenscup-sirkuset, i den grad noen norske klatrere skal være med der.

I helgens norgescup i Tromsø er det som vanlig full pakke i juniorklassene, og litt mer slankt mellom de vanligvis beste buldrerne i seniorklassene. Det var det også på ledkonkurransen i høst, dette er en utfordring i mange norgescuper og spesielt der det er lang og tildels dyr reisevei for de vanligvis beste klatrerne.

I kvinner senior er Sunniva Eik Haave en åpenbar favoritt, og det er vanskelig å se hvordan hun utfordres av de seks andre deltakerne. Her stiller flere førsteårsseniorer som har gjort det fint i eldre junior de siste årene, og det blir spennende å se hvem av disse som også vil markere seg i seniorklassen etterhvert.

I herrer senior er det også rykket opp to knallgode tidligere juniorer som ble en og to i fjorårets NM, med Albert Suthurst fra Kolsås og lokalhåpet Leo Chiba fra Tromsø. Joakim Dagsgaard fra Jotunheimen fjellsportsgruppe gjorde det bra i fjorårets NM med en tiendeplass, og er den best rangerte fra den seniorklassen som er påmeldt helgens konkurranse.

Eldre junior kvinner er nok den mest spennende klassen, med førsteårsdeltakere i Edel Lemvik og Sunniva Øvre-Eide som vant alt som kunne vinnes i fjor, og med sterke Emma Støver Wollebæk og Ingrid Kindlihagen, som tok de to første plassene i eldre junior i fjor.

Eldre junior gutter blir også en sterk klasse i 2020 med Ørjan Rødland Vaage fra Haugaland klatreklag og Tobias Reidel fra Oslo KK som de beste gjenværende juniorene fra i fjor, og med nykommeren Theodor Kirkebø fra Kolsås som har vunnet det meste i yngre junior i flere år. Her kommer også et sterkt kull fra Bratte Rogalands Venner med NM-vinner Andreas Kaada og Kristoffer Raa Danielsen.

I yngre junior herrer er det også spennende å se hvem som blir best etter at den sterke 04-generasjonen har skiftet klasse. Her er det tre-fire som peker seg ut: Trym Skuggen Landmark fra Kolsås, Sverre Stensland Blixt fra Kolsås og Daniel Midttun fra Drammen klatreklubb, og Alfred Kirkebø fra Kolsås klatreklubb fra året yngre i 2006-generasjonen.

I yngre junior kvinner er Elise Frantzen Olsen fra Lillehammer en åpenbar favoritt, ut over henne er det vanskelig (for meg) å peke ut klare kandidater til de første plassene.

Adam i Oslo blir sjef-rutesetter i OL i Tokyo

Oslo-bosatte Adam Pustelnik har hovedansvaret for led-rutene under klatrekonkurransen i OL i Tokyo, offentliggjorde det internasjonale sportsklatreforbundet i går.
Polske Adam har bodd med familien flere år i Norge, og skrur til daglig på Oslo klatresenter og på diverse konkurranser i Norge og internasjonalt i diverse toppkonkurranser inkludert de to siste kvalifiseringskonkurransene til OL og i VM. Han holder også kurs for norske rutesettere. Han er i tillegg en av de beste klatrerne, med blant annet bestigninger opp til grad 8b+ på Bergflødt i fjor. Tidligere har han også klatret noen av de mest kjente harde rutene, som den ikoniske Action Directe i Frankenjura som var den første 9a i verden.
Denne nyheten fant jeg på 8a.nu.

Leo Ketil Bøe klatrer 8c+ - igjen

Leo Ketil Bøe melder på instagram at han har gått sin andre 8c+ på sin lange Spania-ferie. I går gikk han La Rubia på klippen Villanueva de Rosario sør i Spania, hvor han på nyåret klatret MD MDA (grad 8c+). 

Stian Christophersen med "Svart belte" på Damtjern

Stian Christophersen, og så Thilo Schröder har gått den tekniske AO-starten på Styrkebeltet (grad 8), og tilsammen har starten og ruta Styrkebeltet blitt ruta Svart Belte, med grad 8b (grad 9).

Styrkebeltet har i omlag 25 år vært en grad 8 ruter som startet med at man heiste seg opp de tre første boreboltene. Marius Morstad topptaua starten for lenge siden, men jeg tror ingen har leda starten i fri og hele ruta samlet. Stian og Thilo brukte de solrike og altfor varme januardagene nå til å gå ruta. Stian melder at den tekniske starten er et 7C eller 7C+ bulder i seg selv.
Ruta ligger på Stive Dempere-hylla, mellom Ayatollaha og Roya, på en sektor som allerede har klassikere som Maraton (grad 8b), Stive Dempere (grad 8+), Draumkvadet (8c), Vestlandsfanden (grad 8b) og den er rett over Latvia (grad 8b+). 

Leo Ketil Bøe går sin første 8c+

Har "lånt" et instagrambilde av Arne Farestveit av Leo Ketil Bøe etter at han gikk sin første 8c+. 

Leo Ketil Bøe klatret lørdag MD MDA (grad 8c+) på feltet Vilnueva de Rosario i Sør-Spania. Dette er hans første rute på graden, bare dager etter at Henning Wang gikk den samme ruta. Dermed har den ferske norgesmesteren i led fra november også markert seg i det øverste sjiktet av sportsklatring, spesielt fordi han har ledet ruta relativt raskt sammenlignet med flere andre som har gått denne graden. Leo er vel 20 år omtrent, og er dermed også en av de yngste etter Magnus Midtbø som har gått denne graden.

En av de andre lovende klatrerne er 17 år gamle Arne Farestveit fra Sogndal som gikk 8b+ i andre forsøk på samme klippe nyttårsaften.

Denne klippen har blitt et samlingspunkt for norske klatretrekkfugler, og hvor Sindre Sæther gikk 9b sent i fjor høst og Henning Wang nylig også perset med 9a-graden.

Håvard Helgesen flasher 8b og går to 8b+ i Spania

Se dette innlegget på Instagram

Feliz navidad 🎅🏻 . . . 📸 @joss.krakowski

Et innlegg delt av Håvard Helgesen (@havardhelgesen) Des. 24, 2019 kl. 10:11 PST

Bilde fra Siurana fra Håvard Helgesen, tatt av Joss Krakowski

Håvard Helgesen har hatt en svært solid juleferie i Nord-Spania og avslutta turen med å flashe "Photo shot" grad 8b i Margalef i Spania. Tidligere på turen har han blant annet kjapt klatret to ruter gradert 8b+ i Siurana, Kale Borraka som blant annet ble gått av Eline Nesheim for to vintre siden og Migryana Profunda. Han har også gått to 8b-ruter til og flashet 8a-klassikeren Anabolica i Siurana, samt gått et par 8a+. Så alt i alt en av de mer produktive julefeiringene vi har sett på lenge tror jeg, og en bekreftelse på at Håvard mer og mer markerer seg som en av de bedre sportsklatrerne. Rett før han dro gikk han også langbulderet Bonderomanitkk (buldregrad 8B)

Henning Wang feirer nyttårsaften hardest - gikk 8c+

Henning Wang klatra nyttårsaften enda en 8c+ med ruta MD MDA på klatrefeltet Vilnueva de Rosaria i Sør-Spania. Dette er den fjerdae ruta på grad 8c+ og 9a som han har gått i år på det samme feltet, blant annet den sterke bestigningen av 9a-ruta Chilam-Malenum tidligere i år. 

Henning skriver på scorecardet sitt på 8a.nu at ruta både er hard og chippet, og at han har brukt litt tid på den etter at et tak falt av og gjorde en del av ruta mer krevende - samt at den ville vært enda finere hvis den ikke hadde vært chippa.

Sikrere klatring med ”Sikker klatring”

-->

Geir Evensen har med "Sikker klatring" skrevet en nyttig og god bok om sikkerhet og klatring. Den gir mange god råd for å unngå ulykker og dødsfall, og bør være obligatorisk lesing for det store flertallet av klatrere.

Boka kom sent i høst, men av personlige årsaker har jeg ikke fått ferdig denne omtalen før nå. Evensen og boka har fått bra med omtale, og det er fortjent fordi den strengt tatt er den første rene boka som gir råd for å unngå klatreulykker i mange former. Men det hører også med til historien at klatreren og NRK-journalisten selv ble utsatt for en klassisk klatreulykke mens han arbeidet med boka. Som så altfor mange brakk han foten mens han ledet en sportsklatrerute, og har vært gjennom det smertefulle året som så mange av oss har hatt etter en slik skade. Og det gjør jo ikke boka og forfatteren mindre interessant.

Boka er viktig fordi det dessverre skjer dødsfall og ulykker i klatring, og fordi klatring er blitt mer og mer populært de siste 20 årene og nå nærmer seg folkesport-stadiet. Annet bratt friluftsliv er også blitt populært, med både skikjøring opp og ned topper samt et langt større fokus på toppturer nå enn tidligere. Derfor er det også mange flere som potensielt utsetter seg for mer risiko enn tidligere.

Boka henter eksempler og bygger også på det svært viktige og gode sikkerhetsarbeidet med ulykkesrapportering i flere tiår fra Norges Klatreforbund. Det er veldig bra at disse viktige erfaringene blir samlet et bokformat.

Sikrere eller sikker klatring?

Boka heter ”Sikker klatring”, og det gir grunnlag for både diskusjon og refleksjon om det er mulig å klatre uten risiko og om det er mulig å fjerne risiko ved hjelp av slike konkrete råd og regler som boka bygger på. Slik sett hadde det vært ærligere om boka het ”Sikrere klatring”, siden all verdens gode klatreråd i beste fall bidrar til å redusere risiko.

Det er store spenn i klatringen, og det gjelder også risikoen. Enkelte grener, som sportsklatring inne og ute, kan i stor grad redusere risiko ved hjelp av rutiner og riktig bruk av utstyr. Det er andre deler av klatringen hvor risikoen i beste fall kan begrenses, og hvor det ikke er riktig bruk av utstyr og skriftlig lærdom som er avgjørende men de erfaringene man gjør på turer og kurs i et fellesskap med andre klatrere.

Så til selv boka:

Boka er i all hovedsak solid og god, med et stort fokus på nytteverdi for leserne med kortfattede punktlister. Den er best på det generelle knyttet til analyse av ulykker, og det som handler sportsklatring og klatring innendørs. Det er viktig fordi det er der det store flertallet av klatrere befinner seg, og her har Evensen og medhjelperne han takker størst erfaring. På disse viktige områdene er boka gjennomgående solid, selv om den kanskje ikke helt fanger opp den kraftige veksten i fallskader ved buldring innendørs vi har sett det siste året.

Boka tar også for seg sikkerhet og ulykker knyttet fjellklatring, alpinisme sommer og vinter og isklatring, hvor risikoen for utøverne helt klart er størst. Her har Evensen gjort mye god research, men forfatteren er ærlig på at han har mindre førstehånds erfaring fra disse områdene. Det må ha vært et dilemma å velge mellom å dekke de områdene som man kjenner best, og hvor det også er lettest å redusere risiko, eller å dekke alle deler ved klatringen.

Evensen har valgt å dekke de fleste områdene, og boka klarer å gi god helhetlig oversikt. De beste kapitlene er analysen av ulykker og gjennomgangen av menneskelige feil, og understrekingen av faktorer som bidrar til å svekke oppmerksomheten, og øke faren for feil.  

Noen av disse poengene om de menneskelige feilene gjentas i hvert kapitel om de ulike typene klatring. Men i hvert av disse kapitlene om blant annet fjellklatring, isklatring osv., så er det en tydelig prioritering i riktig bruk av utstyr og de mer klatretekniske elementene som sikringskjede og taubruk og sikringsutstyr. Det er viktige områder, og fint å få samlet i en bok på denne måten. Den er solid, men litt tynn på viktige områder hvor det dessverre har skjedd altfor mange ulykker knyttet til hvordan man beveger seg i halvbratt alpinterreng, på bre, snøfelt, ved returer osv.

Vektleggingen av utstyrsbruk og sikkerhetsteknikk får samlet sett mer oppmerksomhet i boka enn de mer menneskelige faktorene. Det er forståelig, for det er kunnskap som lettere kan formidles skriftlig. Men dess mer risikabel klatringen potensielt sett blir, dess viktigere er fokuset på å skaffe seg erfaring, velge tur etter evne, velge riktige klatrepartnere, lære av turene, og få kompetanse om fjell, navigasjon, bevege seg riktig, kle seg riktig, spise og drikke riktig  og de andre faktorene som gjør at marginene ikke reduseres og konsekvensene av feil forsterkes.

Jeg vet ikke om det er bevist at fjellvettreglene ikke finnes i denne boka, men de er relevante også for klatrere. Fjellvettreglene oppfordrer til refleksjoner som minst like viktig på en alpin klatretur som en vanlig fjelltur: Å velge tur etter evne, snu i tide, ikke legge ut på tur uten trening, være forberedt på uvær og kulde, kunne bruke kart og kompass osv.

  

Evensen er nøye med å understreke at boka ikke dekker alle områder, og skriver for eksempel helt korrekt etter noen sider om skredfare at det finnes gode skredbøker.

Det samme gjelder førstehjelpskapitelet, som prioriterer litt feil og ikke dekker det grunnleggende for klatreulykker godt nok.

Jeg savner også at boka er enda tydeligere på verdien av god veiledning som kurs eller turer med kvalifiserte instruktører i alt fra førstehjelp til alpinklatring, og på hvor viktig det er å finne gode turmiljøer for å få turfølge og erfaring som reduserer risiko på tur. Det er fint med bøker osv, men lite slår den praktiske erfaringen på kurs eller på tur med drevne og sikre klatrere.

Som kommunikasjonssjef i Røde Kors er jeg også litt overrasket over at kapitelet om redningstjenesten ikke nevner andre frivillige aktører enn de alpine redningsgruppene (NARG). NARG gjør en flott frivillig innsats av og for klatrere, men inngår i et samvirke med Røde Kors sine hjelpekorpsene, og spesielt skredgruppene, Norske redningshunder og Norsk Folkehjelp når klatrere og toppskikjørere skal finnes, graves fram eller fraktes ut.

Rent produksjonsmessig er det en veldig solid laget bok. Ryddig og fint presentert, og mange fine bilder og med forklarende billedtekster. Her har Fri Flyt som forlag blitt en viktig aktører i norsk friluftsliv som leverandør av gode og sentrale bøker som både øker turgleden og reduserer risikoen ved bratt friluftsliv. En liten detalj som kunne vært bedre, er lesbarheten av de praktiske og viktige eksemplene fra ulykkesrapportene, som er skrevet i tynn kursiv med rød farge, og ditto billedtekster lagt i bilder, som dessverre reduserer lesbarheten merkbart i noen av de viktigste tekstene.

Så all ære til Geir Evensen og forlaget for å ha laget en bok som vil være nyttig for det store flertallet av klatrere for å redusere risiko og gjøre klatringen sikrere. Hvis det kan bidra til å gjøre oss alle mer bevisste og reflekterte i klatringen, så kan det forhindre skader og død. Og det er vel knapt noe mer prisverdig grunn til å gi ut en bok.

Festdag i Spania: Første 8c for Leo Ketil Bøe. Første 9a for Henning Wang

Fersk norgesmester Leo Ketil Bøe gikk sin første rute gradert 8c med La Planta de Shiva part 1 på den sørspanske klippen Vilnueva de Rosario.
Leo har tidligere i høst klatra lange beist av ruter opp til grad 8b+ i Loddefjord, men har ikke prøvd på 8c før han ifølge klatrevennen Torbjørn Wiik i Bergen på Instagram gikk han denne ruta på bare fire forsøk.
Samme dag går Henning Wang sin første rute gradert 9a, med Chilam Malenum. Den går på samme klippe, og er en rute med noe felles klatring som monsterruta Chilam Balam som Sindre Sæther gikk sist uke. Sindre gikk 9a-ruta Malenum for et par år siden.
Henning går dermed inn i en svært eksklusiv klipp hvor det vel bare er en håndfull norske klatrere: Magnus Midtbø, Sindre Sæther, Thilo Schröter, Martin Mobråten og nå Henning Wang