Ingen papirgevinst på å sultefore nettavisen

Et av de virkelig store spørsmålene for norske papiraviser er hvor mye av opplagsnedgangen som skyldes at de viktigste nyhetene legges gratis ut på nettavisen.

Et godt norsk svar finnes kanskje i Hamar. For Hamar Arbeiderblad har gått mot strømmen av omtrent alle norske aviser, og skjermet papiravisen fra konkurranse fra egen nettavis.

Nå har dette forandret seg fordi i mai åpnet avisen også nettavisen for flere enn abonnentene av papiravisen. Fremdeles er papiravisens nyheter skjermet, men nå er det i hvert fall noen journalister som lager nyheter for nettsiden. Og dermed er ikke avisen i den samme grad et museum fra pre-nettets dager.

Men ved å bruke opplagstallene for de siste årene kan det være interessant å se om avisens opplag har holdt seg bedre enn andre aviser som også har satset på nettavisen?
Det er naturlig å sammenligne med:
- De jevnstore avisene rundt Mjøsa?
- De andre store avisene i Hedmark?
- Andre a-presseaviser?
Alle disse avisene har i større eller mindre grad satset på nettavisen, i hvert fall i den grad at det ligger et godt knippe av de viktigste papirsakene gratis på nett.
Ut fra opplagstallene ser det ikke ut til at Hamar Arbeiderblad har tjent på å sultefore nettavisenleserne.

La oss ta det år for år:
2007: HA har én prosents nedgang i opplaget,minus 269 abonnenter. Det er midt på treet av de store a-presseaviser. Hedmarksavisene Østlendingen og Glomdølen går litt mindre tilbake, mens Mjøsavisene Oppland Arbeiderblad og Gudbrandsdølen Dagningen går dobbelt så mye tilbake (2 prosent).
2006: Hamar Arbeiderblad mister nesten 500 abonnenter og går nesten to prosent tilbake, om lag dobbelt så mye som de jevnstore Oppland Arbeiderblad og Gudbrandsdølen Dagningen, og mer enn nedgangen til Østlendingen (-1,5%) og Glomdølen (-0,7).
2005: Avisen mister 1,3 prosent, omtrent like mye som Glomdølen og mindre enn Oppland Arbeiderblad (2 prosent ned), mens Gudbrandsdølen går i null og Østlendingen går opp.
Konklusjon: I sum har ikke HA hatt noe mindre nedgang enn andre aviser det er naturlig å sammenligne seg med, den ligger heller litt dårligere an enn de ande unntatt Oppland Arbeiderblad.
Nå må det legges til at jeg bare har overfladisk kjennskap til denne avisen, så det kan være mange andre faktorer som spiller inn.

Lokalnyheter ikke så viktig?
Dette eksempelet er interessant fordi lokale nyheter er sett på som en lokalavisenes fortrinn i forhold til andre aviser fordi det er en langt mer eksklusiv vare enn riksnyheter. Men eksempelet fra Hamar viser at tilnærmede monopolet på lokalnyheter ikke er viktig nok til at fravær av nettavis gir papiravisen et bedre utgangspunkt. Nå har HA litt konkurranse fra Hamar Dagblad, men poenget er fortsatt gyldig.

Andre årsaker til opplagsnedgang
Årsaken til at opplaget går ned er nok at konkurranse fra nettet er bare en av mange årsaker. Andre årsaker som generelt sett peker seg ut for lokalaviser i Norge er at:
- Avisen ikke er lokal nok
- Leserne har ikke tid til å lese den (eller den er ikke interessant nok til å bli lest)
- Dårlig distribusjon i et stramt arbeidsmarked
- For dårlig kvalitet/for lite nyskapende
- Pris
- Leser mer hos venner/jobb
…for å nevne noen eksempler som nevnes av tidligere avisabonneter. For å røpe litt av de analysene vi har i Drammens Tidende, så er ikke nettet nevnt som den viktigste grunnen til frafall av abonnenter, men det var det så sent som for et par år siden.

Konklusjon: Sparing gir bare digitalt tap, og ikke papirgevinst
Jeg vet ikke hvordan avisen selv oppsummerer sine år uten oppegående nettavis, men jeg vil tro at det eneste avisen sitter igjen med er en dårlig digital posisjon enn alle andre lokalaviser av en viss størrelse.

Det var vel omtrent den samme erfaringen som Dagens Næringslivs gjorde da prøvde seg med betalt nettavis, og kanskje i den perioden mistet sjansen til å få en dominerende posisjon på det helt sentrale feltet økonominyheter. Og opplagsutviklingen til DN har ikke akkurat vært dårligere etter at nettavisen ble mer oppdatert og åpen enn før – siden avisen har vært opplagsvinneren de siste årene av dagsavisene.

For å ta det litt lettvint, så er vel erfaringen fra USA omtrent den samme: Mange aviser ventet med å gå om bord det digitale toget for å skjerme papiravisen. De mistet både nettleserne og rubrikkmarkedet, og klarte likevel ikke å skjerme papiravisen for litt lesertap og et enormt annonsetap nå som det er nedgangstider.

Et motargument mot dette synet er at nettavis også krever ressurser i form av penger, folk og fokus, og at et rendyrket papirfokus kan gi en bedre papiravis enn ved å spre seg på to plattformer. Men hvor framtidsrettet er det?

Nettet har gitt papirnedgang
Dette betyr selvsagt ikke at nettet ikke har noen betydning for avislesing. Det må åpenbart være en viktig grunn til nedgangen. Men det kan hende at det for hver enkelt avis ikke har så stor betydning om man skjermer papirinnhold eller ikke. For så lenge det finnes gode nettalternativ, så vil lesere som bare vil bruke nettet nøye seg med det. Når lokalavisene heller ikke spares for dette, så er nok årsaken at mange av leserne uansett ikke verdsetter de lokale nyhetene nok til å betale for dem.

2008 – den virkelige debatten
I 2008 kan det føles som å sparke inn en vidåpen dør å konkludere med at papiravisene ikke har noe å vinne på å spare papiravisen med å holde tilbake nettavisen.. Men dette er et så viktig spørsmål at det alltid er nyttig å undersøke det igjen.

Den reelle debatten i 2008 for mediehusene er hvordan man skal utvikle papiravisene og nettavisene. Knapt noen medier i Norge, unntatt kanskje VG og Dagbladet, har ressurser til å skape et separat innhold til hver kanal. For mange av oss er det heller ikke ønskelig, fordi det ikke skjer nok i nedslagsfeltet til å ha for ulikt innhold. Så da blir det et spørsmål om hvilke nyheter som havner på papir og nett og andre kanaler, og hvordan de presenteres i forhold til styrkene til hver kanal. Og en masse andre spørsmål, som jeg ikke skal prøve å fundere over her.

Beklager mangelfull lenking, sitter med litt for dårlig og dyr dekning på hytta i Sverige til å gjøre det grundig.