Det er på tide å gjenopplive Drammensgranitt som klatreblogg, eller som blogg i det hele tatt. Det har ikke blitt prioritert gjennom en lang vinter med mye jobbing, mye barn, litt skigåing i de fine forholdene, og faktisk litt klatretrening igjen.
Klatringen er riktignok ikke så mye å skryte av, men et femtitalls økter har det blitt i vinter – selv om kvaliteten har vært svært varierende. Det har vært på bjelken (mens jeg ser på tv), i den bittlille 45 graders overhengende veggen i kjelleren og litt på Klatreverket med barna eller en sjelden gang alene etter et møte i Oslo. Samt noen buldrecuper til Oslo klatreklubb. I sum ser det ut til å ha blitt om lag 6 høydekilometre. Skulle gjerne hatt noen tusen meter til, og ikke minst langt høyere kvalitet på treningen enn det jeg får til hjemme. Men det er bedre med en del ”godt nok” enn lite av perfekt trening.
Det er uansett nok ikke nok til å finne tilbake til den formen jeg ønsker å være i, men som nyslått 43 åring får jeg være realist i forhold til både tid, overskudd og ikke minst skader. Vi får se hva det blir til nå som klippene i Bohuslen tørker opp, og det kanskje blir litt forhold på Lier også.
Nok om det. Tilbake til bloggen. Noen påskedager med dårlig vær har lagt grunnlaget for å å starte opp igjen med litt klatreblogging. Så får jeg se om det er mulig å følge det opp utover våren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar