Ingen gylden isøks til Bjørn-Eivind Årtun

Den prestisjetunge Piolet d´or-prisen til årets beste alpinprestasjon ble delt ut fredag kveld til to klatrelag:

- South East Face of Mount Logan (5959m), Canada : Yasushi Okada and Katsutaka Yokoyama (Japan)

- Big walls, Greenland : Sean Villanueva, Nicolas and Olivier Favressse (Belgium) and Ben Ditto (USA), skipper Bob Shepton (UK)

Dermed ble det ingen pris til Årtun og Colin Haley, som var en av de få nominerte for sin bestigning av førstebestigningen av monsterruta Dracula i Alaska ifjor sommer.
Her er omtalen min av nominasjonen

Årtun får prestisjestøtte til Himalaya-eventyr

Bjørn-Eivind Årtun har på ny fått den prestisjefylte Mugs Stumps award sammen med sin amerikanske alpinistpartner Colin Haley

Bladet The Alpinist skriver søndag at de to er et av syv team som får penger for å prøve nye krevende ruter. "Colin Haley, Ogre II, Pakistan; with Bjorn-Eivind Artun. An alpine-style ascent of the unclimbed, un-attempted north face of 6,960-meter Ogre II, a technical mixed route on this stunning alpine wall."

De to fikk også støtte i 2010, til den nye ruten på Mt. Foraker som ble gått før sommeren. Den turen ble en av de mest omtalte alpine førstebestigningene i fjor, og Alpinist har en ti siders artikkel i sitt siste nummer hvor Haley skriver om turen med overskriften "Redsel". Der omtaler han forøvirg Årtun som en av de sprekeste alpinistene han kjenner. "Bjørn-Eivinds største styrke er også en svakhet: Han vil alltid gå for det", skriver han også i forbindelse med den støtende turen.

Ogre 2 sin nordvegger nok en enda høyere og tøffere tur. Fjellet ligger i Karakoram i Pakistan, i grenseområdene mot Kina og India. Fjellet er ikke besøkt av nordmenn før, men ligger ikke så langt unna Latok hvor to norske ekspedisjoner har gjort noen av de bedre forsøkene på den ubestegne nordveggen der som kanskje er en av områdets mest ettertraktede. Fjellet ligger heller ikke så langt unna Trango, hvor det går to fantastiske norske førstebestigninger - på Great Trango i 1984 hvor Doseth og Dæhlie omkoog på vei ned, og som ble repetert for to år siden. Og på den litt lavere Trango Pulpit, hvor Robert Caspersen ledet an en av de vanskeligste rutene når det gjelder ren teknisk klatring i Himalaya.
Ogre-toppene, den høyeste kalles også Baintha Brakk, ligger vel også synlig på veien inn mot K2.

Mens Haley har vært i området før, så har ikke Årtun klatret i Karakoram.

Ellers er det vel et interessant poeng at de to fikk prispengene som gis ut for å minnes Mugs Stumps. En av hans mest imponerende bestigninger var en 15 timers solobestigning av Cassin-ryggen på Denali, og de to klatrerne er de eneste som har vært i nærheten av å matche den tiden. Store snømengder forhindret dem fra en raskere bestigning da de akklimatiserte seg til Foraker-turen i våres.

Caspersen og Årtun går Exocet i Patagonia

Robert Caspersen og Bjørn-Eivind Årtun har til nå klatret den kjente isruta Exocet på Cerre Standhart i Patagonia, skriver Robert på Norrøna-bloggen. Sterke vinder forpurret litt mer ambisiøse planer på Torre Egger, mens en kort soldag sørget for at Årtun endelig kom seg helt på toppen av Standhart etter noen forsøk tidligere.

Mens Årtun har gått mange harde ruter i Patagonia de siste vintrene, er dette den første til Caspersen. Robert har til gjengjeld en av de mest imponerende Klatre-CVene i Norge med ruter opp til 8c, 8a+ onsight, flere NM-titler og mange førstebestigninger av vanskelige og tekniske storvegger i kalde eller høye strøk opp Trango Pulpit i Himalaya og i Dronning Mauds land i Antarktis. Det er vel heller ikke så mange andre trebarnsfedre som går krevende Patagonia-ruter.

Årets store norske alpinprestasjon i Alaska

Bjørn-Eivind Årtun har igjen markert seg som en av de mer solide alpinistene også internasjonalt med førstebestigningen på Mount Foraker, det nest høyeste fjellet i Alaska. Bestigningen er en av de vanskeligste førstebestigningene internasjonalt fra en norsk alpinist.

Like imponerende er den alpine stilen til Årtun og hans amerikanske makker Colin Haley. De gikk opp og ned den 3000 meter høye veggen i et sammenhengende støt på 71 timer, halvparten av tiden gikk med til returen i full storm. Selv om det er et par uker siden bestigningen skjedde, så har det vært relativt stille rundt den inntil The Alpinist kom med en rapport i dag fra Haley.

Artun og Haley "varmet opp" med å gå Denali, det høyeste fjellet, et par ganger opp ulike ruter. Deretter klatret de Cassin-ryggen på 17 timer i et lite værvindu og med mye nysnø på toppen. Det er noe slikt som fem dager raskere enn den legendariske norske bestigningen for omlag 30 år siden med. Bestigningen viser både hvordan ekstremalpinismen har utviklet seg i disse årene, og at dette paret satser tungt på raskt og lett-bestigninger uten sovepose, telt og diverse annet utstyr ut over kokeren og litt sikringsutstyr. En slik tilnærming og klatreform gjør det mulig å klatre raskt i de korte værvinduene som en stormfylt vår åpnet for.

Haley og Artun har både fått støtte fra Mugs Stumps award og Norsk Tindeklub til turen. (Anmerkning: Jeg sitter i juryen som deler ut støtte fra Tindekluben)

Årtun var i Alaska ifjor med Haley, og gikk to vanskelige ruter på det noe lavere fjellet Mount Hunter, blant annet den kjente Moonflower Buttress som også Trym Sæland og Ole Lied gikk for et par år siden.

Årtun har også markert seg kraftig med vanskelige bestigninger i Patagonia i et par sesonger, og diverse førstebestigninger vinterstid opp noen av verdens lengre isruter på Kjerag.