Colin Haley og Nils Nielsen på alpintur opp Droites

"Norgesvennen" Colin Haley har fine bilder fra en tur med Nils Nielsen opp en rute på nordveggen av Les Droites i Alpene. Jeg lenker til bloggen siden det er en fin beskrivelse av turen, og viser hvordan gode alpinister gjør dagsturer ut av det som før ble regnet som seriøs støting.

Nielsen har vel klatret veggen før, og har tidligere i vinter klatret Eiger. Haley er vel i Norge først og fremst kjent for sine turer med Bjørn-Eivind Årtun, samt at han ofte i sine artikler refererer til sin evige ulykkelige kjærlighet til en vakker norsk klatrer. Slik er livet.

Droites er en av de fine og høye nordveggene, og var en gang regnet som en av de vanskelige veggene. Moderne isutstyr har vel redusert litt av det ryktet, men du verden for en flott vegg. For spesielt interesserte klatret de Ginat-ruten med Messner-varianten - som er godt omtalt her.

To nye vanskelige isruter i Troms

Albert Leichtfried and Benedikt Purner er to alpinister som gikk to nye islinjer i Sørdalen i Indre Troms i forbindelse med alpintreffet til Tindeklubben i Lofoten, skriver The alpininst på nettsidene i en sak med fine bilder og greier. De to klatret Stalker (WI6 M7, 700m) og Remember Mi (WI7-M8, 200m) - oppkalt etter en død venn. The Alpinist skriver at Stalker er en variasjon av den klassiske ruten Skredbekken, men 300 var selvstendig linje.
De to østerrikske klatrerne gikk også en håndfull nye vanskelige ruter i Lyngen i fjor, med gradering opp til M7.

Her er en artikkel fra turen jeg har funnet i ettertid fra et bra italiensk klatrenettsted.

Lørdag: Birkelund Olsen buldrer hardt + tips om noen bra blogger fra turen og fra Lofoten

I mangel av noe bedre å gjøre en lørdagskveld (alternativet er å skrive leder til mandag, søle bort en halvtime på kjellerveggem, eller være irritert over at en operert ankel og et forstuet kne - ikke spør), slenger jeg ut noen OK klatreblogginnlegg for andre nysgjerrigperer.

Samt skriver at Eirik Birkelund Olsen har gjort et imponerende buldreraid i Bishop. Han har besteget The Aquarium (grad 8A+), samt seks 8A og flashet noen ruter grad 7C+. Mannen som ble nummer to i NM før jul viser også at han kan buldre. Kilden er 8a.nu og bloggen nedenfor.

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om turen han var på fordi det er en morsom blogg som beskriver turen han og en gjeng med andre unge buldrere fra primært Tromsø og Oslo (tror jeg). Det er Birgit Nesheim som har en bra blogg fra turen. Uansett er det en morsom beskrivelse av å være på klatretur som selvsagt gjør alle som ikke er det misunnelige.

Colin Haley (Alpinist-helt, Årtun-kompis osv) har skrevet en morsom blogg om NTKs alpintreff (Takk til utmerkede norsk-klatring.no som gjorde meg oppmerksom på det, hadde oversett den)
Det eneste andre bidraget jeg har sett er denne interessante You Tube-videoen som Martin Skaar Olsund la ut på Facebook for et par dager siden. Den beskriver han og Andreas Klarstrøm sitt spennende forsøk på å klatre en ny rute på Storpillaren i Vågekallen, og ble også vist på NTKs generalforsamling for en uke siden. Det er den flotteste veggen i denne delen av Lofoten, og har den legendariske storpillarruta. Dette forsøket går til høyre for den ruta, som både er klatret om vinteren og i fri av Odd-Roar Wiik. Har selv ligget værfast i portaledge halvannet døgn i snøvær med Odd-Roar på et mislykket forsøk, så drittværet på denne videoen virket kjent.

Ellers har det vært relativt lite omtale fra selve klatringen på alpinisttreffet, noe som sikkert har flere grunner:
- Drittvær.
- Ikke så mange digitale helter, og lite scorecard fra alpinisme (og takk Gud for det)
- HK-klubben holder stand (Hold Kjeft om egne prestasjoner)

For de som er lei vinteren, så har det dukket opp noen bloggere fra varm klippe på Østlandet og Vestlandet også de siste dagene. Therese Johanesen skriver alltid morsomt om buldring rundt Stavanger, Øyvind Ville Olsen skriver våren som nærmer seg på Vestfold-granitten, og har fine bilder fra et nytt bulder på Ula Øst og Hanna Virrpanna stoppet på Missingmyr sammen med Hilde Bjørgaas på vei til Oslo for å snakke om Kjerag-turen hos Norrøna, mens Andreas Spång har sin alltid fine blogg og video fra Bohus. Ingen av disse bloggene ville normalt blitt omtalt, men de er her som eksempel på at det snart er tørre klipper flere steder.

Og så er det de som ikke liker vinter eller vår, og som har valgt Font eller Spania. Herfra er Henning Wang med sin svært underholdende videoblogg fra en tur preget av klatring og bilproblemer (bilproblemene var også et gjennomgangstema fra buldreturen til Font og Sveits i fjor, før han knuste hælen.)

Så får vi se om det er fint nok i morgen til å ta med seg klatrebarna og teste om de tørre klippene har begynt å dukke fram langs Drammensfjorden også, hvis det lar seg kombinere med litt krykkegange.

Årets alpinporno er kommet

I dag dukket det opp 80 sider med alpin nytelse i postkassa. Tidsskrift for norsk alpinklatring samler opp flere godbiter fra det siste imponerende året med diverse klatreturer.

Tindekluben har satset bra på en egen oppsummering av alpinklatringen de siste to årene. Siden jeg sitter i redaksjonen er jeg selvsagt inhabil på innholdet, men jeg syns det er bra at NTK har gjort såpass mye for å få mer oppmerksomhet rundt alpin klatring.

I årets utgave, for de som trenger argumenter for å skaffe seg et eksemplar, er det blant annet:
- Et svært så eksklusivt intervju med Sindre Sæther om bestigningen av Arch Wall. Sindre søker definitivt ikke rampelyset, men snakker med Bjarte Bø om fjorårets store fribestigning.
- Ben Johnsen har også oversatt den svært så klassiske artikkelen Mirror, mirror fra Edd Drummond om den myteomspunnede førstebestigningen av Arch Wall. Det er en artikkel som står igjen som en av de mer kjente i britisk klatrelitteratur.
- Flere flotte bilder og artikler fra de mange isturene som ble gått i fjor, som de flotte bildene og beskrivelsene av de berømte fosseseverdighetene i Geiranger, skrevet av en av de durkdrevne fosseklatrerne i Romsdal, Henki Flatlandsmo.
- Like stilig er beskrivelsen til Andreas Klarström av den utrolig imponerende solobestigningen av Mardalsfossen. Svenskinnflytteren Andreas er en av de virkelig største isstøterne, og har tidligere ikke skrevet så mye om de islagte eventyrene han har vært på de siste årene. Han har gjort bestigninger det vil gå gjetord om i mange år.
- Klaus Øiseth har skrevet en morsom fortelling fra han og Marius Olsens bestigning av Freerider på El Cap, det nærmeste en norsk klatrer har vært å gå verdens mest berømte storvegg i fri.

I tillegg kommer mer utfyllende reportasjer fra ellers godt dokumenterte bestigninger, som Colin Haleys beskrivelse av Dracula og et intervju med Bjørn-Eivind Årtun, og Hansjörg Auers beskrivelse av bestigningen av Tingeling på Blåmannen.

I tillegg kommer mer historiske materiale som også vil interessere de med en viss tidshorisont.

I sum er det et imponerende stykke arbeidet utført av redaktør Mårten Blixt og designer Audun Bratrud. Selv om det er mange som har bidratt, så er det ikke tvil om at både utgivelsen og den svært høye kvaliteten må tilskrives de to.

MimringTindekluben har tidligere laget jubileumsbøker, og jeg har i hylla de berømte utgavene fra 1948, 1958, 1968 og 83. Boka fra 68 hadde ved en tilfeldighet havnet i bokhylla til mine svært lite friluftsinteresserte foreldre, og var en viktig inspirasjon i starten av tenårene. Jeg hadde akkurat begynt å klatre da den legendariske årboka fra 1983 kom, som fikk med seg de særs gyldne alpinårene som kom til Norge omtrent samtidig med punken. Den boken formet mange i vår generasjon. Siden var jeg med på boka som kom til 90-årsjubileet i 1998, og det kom også en solid utgave ved 100 årsjubileet. Men de to siste utgavene har nok neppe hatt den samme innflytelse fordi det har blitt så mange blader og bøker og blogger. Å vente ti år mellom hver bok blir også litt rart når det er så mye som skjer. Derfor er det spennende med disse årlige utgivelsene. Så får tiden vite om det er interesse for å lage og kjøpe slike årstidsskrifter. De lager seg ikke av seg selv.

Sindre Sæther fikk NTKs alpinpris for fribestigningen av Arch Wall

I helgen fikk Sindre Sæther den nyopprettede prisen fra Tindekluben som skal framheve alpinklatring i god stil på høyeste nivå. Prisen ble delt ut på NTKs alpinsamling i Lofoten, som i tillegg til dårlig vær også samlet solide alpinklatrere fra fjernt og nær.

Jeg skal tråkke svært varsomt i omtalen av denne prisen siden jeg er en av jurymedlemmene. Kravet til juryen var å verdsette en bestigningene i Norge fra 2009 og 2010, og som oppfyller kravene til NTKs om å være i tråd med god klatreetikk være dedikert alpinklatring på høyeste nivå.

Det var mange gode kandidater til prisen, men en enstemmig jury satte høyest Sindre Sæthers imponerende fribestigning av Arch Wall i fjor sommer sammen med sin far. Med prisen følger også en anstendig pengepremie på 66000 kroner, hvis jeg ikke husker helt feil.

Det går an å diskutere om en pris av denne typen er i tråd med alpinklatrings ånd, og såvidt jeg har skjønt så var det også tilløp til diskusjon på samlingen i Lofoten. Jeg er usikker på det. Men når det først er etablert en slik pris for å få fokus på spennende alpinklatring i god stil, så passet det svært bra at vinneren har stått for kanskje en av de største norske klatreprestasjonene i Norge.

To andre bestigninger ble også framhold, og fikk sin del av prisen: Hansjörg Auer og Mye Mayr sin førstebestigning av friruten Tingeling på Blåmannen sist sommer, og Bjørn Eivind Årtun og Stein-Ivar Gravdals fossebestigning opp fronte av Kjerag i 2009.

En fantastisk blogg av Marius (Grimsæth) om Marius (Olsen)

Et bloggtips i stjerneklassen og en speedisklatrekonkurranse i Rjukan i helgen er en grei knagg til å blogge litt om en av de mest solide isklatrerne i Norge: Marius Olsen.
Bloggtipset kom i dag, og det er en liten perle av en helt annerledes blogg enn alle andre klatreblogger. Marius Grimseth har laget bloggen Olsendriver om oppveksten som klatrer med brorer Kjetil og etterhvert opplevelsene til sitt store turforbilde fra klatreoppveksten: Marius Olsen. Det er en samling fantastiske historier om brødrene Grimsæths mange turer med den litt eldre og drevne Marius Olsen. Det er også en retrofortelling i bloggformat om oppveksten som klatrer fra en tid lenge før blogger ble et dokumentarformat. Det er et grep jeg ikke har sett noen andre gjøre, heller ikke på andre bloggområder. Som det andre spennende Marius har gjort for å beskrive klatring, er det originalt og morsomt. (Han lagde blant annet Tindegruppa i Trondheims sitt blad i en periode hvor det kanskje hadde noen av de beste klatrebeskrivelsene).

Bloggen tar derimot ikke for seg de mange flotte turene Marius Olsen har gjort de siste årene, fra bestigningen av En svigermorsdrøm - den første moderne isruta opp Kjerag med Edvard Middelthon i 2006, førstebestigninger og repetisjoner i Patagonia med Bjørn-Eivind Årtun og mange flere flotte isruter i Norge de siste årene. Olsen tilhører også en etterhvert solid gruppe toppalpinister som også gjennomfører den internasjonale guideutdanningen. Det har aldri før vært en tilsvarende kombinasjon som vi nå ser hos mange av de mest aktive vinterklatrerne.

Isklatrekonkurransen, som var en slags unnskyldning for å skrive om dette, er raskt unnagjort. Jeg har bare en kort video på Erik Mowincels facebookside fra helgens isklatrefestival fra Rjukan i helgen og en beskjed om at Marius vant hurtigklatringen. Ellers vet jeg lite om den konkurransen, og så veldig viktig er det vel heller ikke.

Ny norsk vinterbestigning av Eigers nordvegg

Nils Nielsen og Ole Kristian Nytrøen har nylig gått nordveggen på Eiger i Sveits.
Det er en fin bestigning for å få fram spennende nye alpinister i Norge.

Nielsen har hatt et sterkt alpinår med bestigning av nordveggen på Grande Jorasses med ruta MacIntyre/Colson i oktober sammen med Steinar Grynning og den slovenske ruten på sommeren året før, og har klatret nordveggen på Les Droites. Begge de to ligger ved Chamonix, og alle tre er blant de klassiske nordveggene i Alpene.

Sammen med Halvor Dannevig gjorde han også en førstebestigning opp Phari Lapcha (6019m) i Nepal for et par-tre år siden.

Han har også klatret Supercanaleta på Fitzroy sammen med Trym Sæland og et par andre ruter i Patagonia. Samt Vettisfossen med Bjørn-Eivind Årtun. Han er en av den nye generasjonen klatret som er guide og klatret alpint på et høyt nivå, og har et aktivitetsnivå som ut fra bloggen er svært imponerende.

Det er ikke meningen å utelate Nytrøen fra omtalen. Han har også gjort stilige turer de siste årene med Nordpilaren på Vågekallen, Vettisfossen og Tågbekken med Steinar Grynning. Han hadde et forsøk på en Nepal-topp i høst med Dannevig. Nå er han i Chamonix i vinter, og det blir spennende å se hva det kan føre til.

Det er andre norske vinterbestigning og tredje totalt av nordveggen på Eiger.
Den ble først gått av Bjørn Myrer Lund og Finn Dæhlie i en episk bestigning på tidlig 80-tall, fint dokumentert i Norsk Fjellsport 1983 for alle som ble tenåringer med den på nattbordet. Veggen ble gått av Trym Sæland og Morten Diesen på 90-tallet, men ellers tror jeg ikke den har så mange norske bestigninger. Siden Nytrøen er fra Hedemark, i likhet med Dæhlie, så er det i funfact-kategorien litt kuriøst at to av fem bestigninger er gjort fra et av de minst alpine fylkene.

Nielsen er med denne turen dermed den ved siden av Trym som har gått to av de tre store nordveggene i alpene (Matterhorn regnes som den tredje). Trym klatret MacIntyre/Colton sammen med sin gamle barndomsnabo meg i februar 1998 (så fikk jeg nevnt meg selv, alltid kjekt).

Thomas Meling går nordpilaren på Fitzroy i Patagonia

Thomas Meling klatret sammen med svenske Magnus Eriksson sist uke nordpilaren på Fitzroy via ”Mate, Porro y todo lo demas”, og fulgte Cassarotto-ruta til toppen av det høyeste fjellet i Patagonia.
Ruta opp til toppen av pilaren ble gått av Trym Sæland og Ole Lied, men de klatret ikke de siste par hundre meterne til toppen fra der pilar-ruta slutter. Ruta er omtrent 1200 meter høy.

Dermed har enda en norsk alpinist markert seg med en vanskelig bestigning i Patagonia. Det er morsomt at listen over solide norske alpinprestasjoner og alpinister øker år for år.

De to har aldri klatret noe av tilsvarende seriøsitet. De klatret Ultima Thule på Blåmannens nordvegg i sommer, men ikke i fri. 28 år gamle Meling har tidligere klatret The Nose og Half Dome i Yosemite og sydveggen på Storen vinterstid i 2008 (en lang og bratt alpinrute). Han har også bolteklatret grad 9-.

Fitzroy fikk sin første norske bestigning på 70-tallet av Marius Morstad, som gjorde en tidlig og imponerende bestigning av isrenneruta Supercanaleta. Den ruta er også gått av Bjørn-Eivind Årtun under sitt solide raid av flotte ruter for litt over to år siden. Trym Sæland og Nils Nielsen gikk også den samme ruten etter det.

Årets store norske alpinprestasjon i Alaska

Bjørn-Eivind Årtun har igjen markert seg som en av de mer solide alpinistene også internasjonalt med førstebestigningen på Mount Foraker, det nest høyeste fjellet i Alaska. Bestigningen er en av de vanskeligste førstebestigningene internasjonalt fra en norsk alpinist.

Like imponerende er den alpine stilen til Årtun og hans amerikanske makker Colin Haley. De gikk opp og ned den 3000 meter høye veggen i et sammenhengende støt på 71 timer, halvparten av tiden gikk med til returen i full storm. Selv om det er et par uker siden bestigningen skjedde, så har det vært relativt stille rundt den inntil The Alpinist kom med en rapport i dag fra Haley.

Artun og Haley "varmet opp" med å gå Denali, det høyeste fjellet, et par ganger opp ulike ruter. Deretter klatret de Cassin-ryggen på 17 timer i et lite værvindu og med mye nysnø på toppen. Det er noe slikt som fem dager raskere enn den legendariske norske bestigningen for omlag 30 år siden med. Bestigningen viser både hvordan ekstremalpinismen har utviklet seg i disse årene, og at dette paret satser tungt på raskt og lett-bestigninger uten sovepose, telt og diverse annet utstyr ut over kokeren og litt sikringsutstyr. En slik tilnærming og klatreform gjør det mulig å klatre raskt i de korte værvinduene som en stormfylt vår åpnet for.

Haley og Artun har både fått støtte fra Mugs Stumps award og Norsk Tindeklub til turen. (Anmerkning: Jeg sitter i juryen som deler ut støtte fra Tindekluben)

Årtun var i Alaska ifjor med Haley, og gikk to vanskelige ruter på det noe lavere fjellet Mount Hunter, blant annet den kjente Moonflower Buttress som også Trym Sæland og Ole Lied gikk for et par år siden.

Årtun har også markert seg kraftig med vanskelige bestigninger i Patagonia i et par sesonger, og diverse førstebestigninger vinterstid opp noen av verdens lengre isruter på Kjerag.