Økningen i ventelistene er dramatisk for Sykehuset i Buskerud det siste året. Selv om det er ventet at ventelisten blir lengre, så er veksten for de med lengst ventetid sannsynligvis på norsktoppen.
Flere forhold øker ventelistene: Befolkningen blir eldre, har mer behov for sykehusbehandling, og stadig flere lidelser blir behandlet sent i livet. Behovene vil bare øke i årene fremover. Samtidig øker ventelisten fordi sykehusene får trangere rammer, og ikke lenger får den samme belønning for å behandle pasienter. Selv om sykehusene stadig får mer penger, så har fokuset de siste årene vært på kutt og effektiviseringer.
Det er vanskeligere å godta at Buskerud ser ut til å ligge godt over landstrenden. Det kan være naturlige forklaringer som ombygginger og innsatsen med å fjerne korridorpasienter. Men det er også et faresignal om at sykehuset har fått for trange rammer. Sykehuset er et av landets mest effektive. Like fullt må sykehuset ta like store innsparinger som resten, og det ser ut til å gå ut over pasienttilbudet.
Det viktigste er at lengre ventelister ikke får konsekvenser for dem som har behov for rask behandling. Signalene i dagens artikkel er at det ikke skjer foreløpig. Det foregår i dag en aktiv prioritering på ventelistene, og det er varslet enda klarere retningslinjer på dette området. Men det all grunn til å være bekymret for køene, særlig innen rus og psykiatri hvor det er lovet mye. Det er heller ingen grunn til å undervurdere problemene til pasientene som er blitt prioritert ned på ventelistene.
Det er gått et dusin år siden politikerne tok tak i de lange ventelistene. Siden har sykehusene vært gjennom diverse reformer som har skapt en salig blanding av ulike virkemidler og styringssett Diagnosen er dessverre identisk i dag: Lange ventelister, og store regionale forskjeller. Det er ingen grunn til å slå seg til ro med dagens løsning og ventelister. Ikke minst ford samfunnet i samme periode langt på vei har fjernet andre køer, som enerom på sykehjem og barnehagekøene.
Leder i Drammens Tidende, søndag 1. februar 2009
Viser innlegg med etiketten Buskerud. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Buskerud. Vis alle innlegg
lørdag 31. januar 2009
søndag 23. november 2008
Uheldig jakt på kvinner
Det er ikke spesielt heldig at tre av de fire kvinnene som kunne representert Buskerud på Stortinget neste år, kan bli skubbet ut eller ned etter benkeforslag.
Den første forsvant etter Høyres nominasjonsmøte sist helg. Nå er det også klart at partienes forslag om kvinnelige kandidater på kamplass i både KrF og Frp vil bli utfordret av mannlige politikere. Hvis Aps Lise Christoffersen blir eneste stortingskvinne fra Buskeruds etter valget, er det pinlig og uheldig for regionen.
Det er ingen grunn til å ikke respektere de valgene som gjøres på nominasjonsmøtene. Hver for seg er det ikke noe ønske om å kneble kvinner som ligger bak disse mennenes jakt på topposisjoner. Men i sum kan det bli et problem.
Hvis de kvinnelige toppkandidater forsvinner i de tre ikke-sosialistiske partiene, vil resultatet bli en veldig ensartet stortingsbenk fra Buskerud preget av middelaldrende menn. Dette er uheldig for likestilling og kan svekke tiltroen til dagens system for utvelgelse av kandidater. Men det kan også slå uheldig ut for Buskerud.
Buskerud Høyre sitt valg sist helg viser dette. Anders Werp ble valgt på bekostning av den foreslåtte Kristin Ørmen Johnsen fordi Buskerud Høyre ønsket en dyktig ordfører og en bredere geografisk fordeling enn forslaget om to kandidater fra Drammen på nytt. Det er et legitimt valg. Men dette kan gå ut over Buskerud sin innflytelse fordi Werp som mannlig ordfører vil risikere å bli sett på som dusinvare på Stortinget. Det vil være mer krevende for ham å bli synlig enn for en kjent og markant kvinne som Ørmen Johnsen med en sterk utdanningsfaglig bakgrunn. Det samme kan, men i noe mindre grad, skje hvis de andre utsatte kvinneplassene byttes ut med menn.
Så ligger ikke løsningen i en lovregulert sentralisme, slik likestillingsombudet foreslår i dagen avis. Lokaldemokratiet er for verdifullt til å svekkes av for mange sentrale krav. Det er langt å foretrekke at partiene tenker mer helhetlig når kandidatene velges ut. Det er tross alt det politikken grunnleggende sett handler om.
Den første forsvant etter Høyres nominasjonsmøte sist helg. Nå er det også klart at partienes forslag om kvinnelige kandidater på kamplass i både KrF og Frp vil bli utfordret av mannlige politikere. Hvis Aps Lise Christoffersen blir eneste stortingskvinne fra Buskeruds etter valget, er det pinlig og uheldig for regionen.
Det er ingen grunn til å ikke respektere de valgene som gjøres på nominasjonsmøtene. Hver for seg er det ikke noe ønske om å kneble kvinner som ligger bak disse mennenes jakt på topposisjoner. Men i sum kan det bli et problem.
Hvis de kvinnelige toppkandidater forsvinner i de tre ikke-sosialistiske partiene, vil resultatet bli en veldig ensartet stortingsbenk fra Buskerud preget av middelaldrende menn. Dette er uheldig for likestilling og kan svekke tiltroen til dagens system for utvelgelse av kandidater. Men det kan også slå uheldig ut for Buskerud.
Buskerud Høyre sitt valg sist helg viser dette. Anders Werp ble valgt på bekostning av den foreslåtte Kristin Ørmen Johnsen fordi Buskerud Høyre ønsket en dyktig ordfører og en bredere geografisk fordeling enn forslaget om to kandidater fra Drammen på nytt. Det er et legitimt valg. Men dette kan gå ut over Buskerud sin innflytelse fordi Werp som mannlig ordfører vil risikere å bli sett på som dusinvare på Stortinget. Det vil være mer krevende for ham å bli synlig enn for en kjent og markant kvinne som Ørmen Johnsen med en sterk utdanningsfaglig bakgrunn. Det samme kan, men i noe mindre grad, skje hvis de andre utsatte kvinneplassene byttes ut med menn.
Så ligger ikke løsningen i en lovregulert sentralisme, slik likestillingsombudet foreslår i dagen avis. Lokaldemokratiet er for verdifullt til å svekkes av for mange sentrale krav. Det er langt å foretrekke at partiene tenker mer helhetlig når kandidatene velges ut. Det er tross alt det politikken grunnleggende sett handler om.
tirsdag 16. september 2008
Valget blir avgjort i Buskerud (kanskje)
Kampen om hvem som skal styre Norge avgjøres i større grad her enn i de andre fylkene. Ingen andre steder er de rødgrønne så utsatte for å miste de avgjørende plassene på Stortinget.
På valgnatten om et år er det her i Buskerud de rødgrønne har mest å tape mandatene som skaffet dem flertallet på Stortinget De rødgrønne partiene fikk full uttelling i Buskerud for tre år siden, ikke minst takket være et godt valg i Drammensregionen. Men det gjør Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) også ekstra utsatt på valgdagen 14. september neste år.
Ingen andre fylker har like mange rødgrønne mandater i faresonen. Fire av de seks rødgrønne stortingsrepresentantene står på de mest utsatte plassene. Ap og SV har de tre siste mandatene i Buskerud. I tillegg har Senterpartiets Per Olaf Lundteigen utjevningsmandatet, og det er en utsatt posisjon. Uten tre av disse mandatene ville vi ikke hatt noen rødgrønn regjering. Så knapp var seieren for tre år siden.
Mest utsatt. Buskerud er ikke alene om å ha utrygge rødgrønne stortingsplasser. I Rogaland, Oppland og Hedmark har de rødgrønne også de mest utsatte mandatene. Men i disse fylkene er marginene litt større til sistemandatet. I Buskerud var det bare litt over seks hundre stemmer som berget Aps fjerde mandat. Dessuten er det bare Buskerud av disse fylkene som har et rødgrønt utjevningsmandat.
Jens Stoltenberg sa denne uken at valget avgjøres i Oslo. Men der er mandatene langt mindre utsatt. Bare ett av de tre siste mandatene tilhører venstresiden. Ap og SV har som regel vekslet mellom seks og åtte mandater de siste valgene. Oslo er viktig i kraft av sine mange stemmer. Men mandatene er ikke like utsatt som her i området. Så ut fra denne vurderingen er ingen andre fylker så utsatte for de rødgrønne, selv om det også står mye på spill i andre steder. Av samme grunn er det ingen andre fylker som så lett gir gevinst for opposisjonen.
Målingen bekrefter. Målingen til Drammens Tidende som ble tatt opp i slutten av august viser hvordan dette kan slå ut. Hvis den er representativ for valgnatten om et år, så har Ap og SV mistet et fast mandat hver til Høyre og Frp. Og selv om SV kaprer utjevningsmandatet fra Sps Per Olaf Lundteigen, så kan det også havne hos KrF.
Nå er målingen tatt opp før Stoltenberg varslet innstramningene i asylpolitikken og diverse vei- og togmilliarder. Det vil nok komme flere slike løfter, og det er lenge til valget. Men avstanden til valget og den store spenningen knyttet til om og hvordan hjemmesittergruppen stemmer gjør at valget mellom blokkene kan bli mer spennende enn det ser ut som nå.
Samles i byen. Det er også all grunn til å tro at Drammensregionen kan stå mer sentralt enn resten av fylket, selv om det er vanskelig å begrunne det veldig sterkt. l Halvparten av velgerne i Buskerud bor i Drammensregionen, og de fleste i de tettbygde strøkene fra Røyken/Lier, Drammen og Eiker-kommunene. Tradisjonelt er velgerendringene størst og skjer først i tettbygde strøk.
Drammens Tidende sin måling av både fylket og Drammensregionen bekrefter et stykke på vei dette. Utslagene er større her enn i resten av fylket, blant annet har de to høyrepartiene nesten halvparten av velgerne. Til sammenligning er denne regionen like stor som Groruddalen, og er et av de større og mer spennende bystrøkene i Norge. I tillegg er det her de fleste representantene kommer fra. I denne perioden har det vært en voldsom konsentrasjon av representanter fra Drammen og nabokommunene. Bare Sigrun Eng kommer utenfra.
Kan få betydning. Det kan få betydning for velgermobiliseringen om de utsatte mandatene klarer å hente velgere i de mest folkerike områdene. Sist tapte Høyre annenmandatet med en representant fra Ringerike mens Ap mobiliserte overraskende bra med Drammens-kandidater på sine siste plasser. Det er vanskelig å si noe sikkert om dette har noen betydning, men det er vanskelig å utelukke det helt også.
Spørsmålet er om det vil prege Drammensregionen at mandatene her er såpass utsatt for de rødgrønne og såpass lett tilgjengelige for opposisjonen. Det er ingen tradisjon i Norge for å gå etter utsatte mandater, i motsetning til i USA hvor presidentvalget i høst i stor grad avgjøres i tre-fire nøkkelstater. I Norge utjevner valgordningen, gjennom utjevningsmandater, slik at stemmene fordeles på tvers av fylkene. Men hvis partiene ser etter hvor de kan få størst gevinst, så kan det også føre til en ekstra oppmerksomhet og innsats for valget her. Det kan gjøre valgkampen enda mer spennende i vår region.
Buskerudkapret flest
Her er fylkene hvor de rødgrønne kapret flest av de siste mandatene til Stortinget i valget i 2005:
Buskerud: 4 siste mandatene
Oppland: Tre siste
Hedmark: Tre siste
Rogaland: Tre siste
Troms: To siste
Analyse i Drammens Tidende, 14. september
På valgnatten om et år er det her i Buskerud de rødgrønne har mest å tape mandatene som skaffet dem flertallet på Stortinget De rødgrønne partiene fikk full uttelling i Buskerud for tre år siden, ikke minst takket være et godt valg i Drammensregionen. Men det gjør Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) også ekstra utsatt på valgdagen 14. september neste år.
Ingen andre fylker har like mange rødgrønne mandater i faresonen. Fire av de seks rødgrønne stortingsrepresentantene står på de mest utsatte plassene. Ap og SV har de tre siste mandatene i Buskerud. I tillegg har Senterpartiets Per Olaf Lundteigen utjevningsmandatet, og det er en utsatt posisjon. Uten tre av disse mandatene ville vi ikke hatt noen rødgrønn regjering. Så knapp var seieren for tre år siden.
Mest utsatt. Buskerud er ikke alene om å ha utrygge rødgrønne stortingsplasser. I Rogaland, Oppland og Hedmark har de rødgrønne også de mest utsatte mandatene. Men i disse fylkene er marginene litt større til sistemandatet. I Buskerud var det bare litt over seks hundre stemmer som berget Aps fjerde mandat. Dessuten er det bare Buskerud av disse fylkene som har et rødgrønt utjevningsmandat.
Jens Stoltenberg sa denne uken at valget avgjøres i Oslo. Men der er mandatene langt mindre utsatt. Bare ett av de tre siste mandatene tilhører venstresiden. Ap og SV har som regel vekslet mellom seks og åtte mandater de siste valgene. Oslo er viktig i kraft av sine mange stemmer. Men mandatene er ikke like utsatt som her i området. Så ut fra denne vurderingen er ingen andre fylker så utsatte for de rødgrønne, selv om det også står mye på spill i andre steder. Av samme grunn er det ingen andre fylker som så lett gir gevinst for opposisjonen.
Målingen bekrefter. Målingen til Drammens Tidende som ble tatt opp i slutten av august viser hvordan dette kan slå ut. Hvis den er representativ for valgnatten om et år, så har Ap og SV mistet et fast mandat hver til Høyre og Frp. Og selv om SV kaprer utjevningsmandatet fra Sps Per Olaf Lundteigen, så kan det også havne hos KrF.
Nå er målingen tatt opp før Stoltenberg varslet innstramningene i asylpolitikken og diverse vei- og togmilliarder. Det vil nok komme flere slike løfter, og det er lenge til valget. Men avstanden til valget og den store spenningen knyttet til om og hvordan hjemmesittergruppen stemmer gjør at valget mellom blokkene kan bli mer spennende enn det ser ut som nå.
Samles i byen. Det er også all grunn til å tro at Drammensregionen kan stå mer sentralt enn resten av fylket, selv om det er vanskelig å begrunne det veldig sterkt. l Halvparten av velgerne i Buskerud bor i Drammensregionen, og de fleste i de tettbygde strøkene fra Røyken/Lier, Drammen og Eiker-kommunene. Tradisjonelt er velgerendringene størst og skjer først i tettbygde strøk.
Drammens Tidende sin måling av både fylket og Drammensregionen bekrefter et stykke på vei dette. Utslagene er større her enn i resten av fylket, blant annet har de to høyrepartiene nesten halvparten av velgerne. Til sammenligning er denne regionen like stor som Groruddalen, og er et av de større og mer spennende bystrøkene i Norge. I tillegg er det her de fleste representantene kommer fra. I denne perioden har det vært en voldsom konsentrasjon av representanter fra Drammen og nabokommunene. Bare Sigrun Eng kommer utenfra.
Kan få betydning. Det kan få betydning for velgermobiliseringen om de utsatte mandatene klarer å hente velgere i de mest folkerike områdene. Sist tapte Høyre annenmandatet med en representant fra Ringerike mens Ap mobiliserte overraskende bra med Drammens-kandidater på sine siste plasser. Det er vanskelig å si noe sikkert om dette har noen betydning, men det er vanskelig å utelukke det helt også.
Spørsmålet er om det vil prege Drammensregionen at mandatene her er såpass utsatt for de rødgrønne og såpass lett tilgjengelige for opposisjonen. Det er ingen tradisjon i Norge for å gå etter utsatte mandater, i motsetning til i USA hvor presidentvalget i høst i stor grad avgjøres i tre-fire nøkkelstater. I Norge utjevner valgordningen, gjennom utjevningsmandater, slik at stemmene fordeles på tvers av fylkene. Men hvis partiene ser etter hvor de kan få størst gevinst, så kan det også føre til en ekstra oppmerksomhet og innsats for valget her. Det kan gjøre valgkampen enda mer spennende i vår region.
Buskerudkapret flest
Her er fylkene hvor de rødgrønne kapret flest av de siste mandatene til Stortinget i valget i 2005:
Buskerud: 4 siste mandatene
Oppland: Tre siste
Hedmark: Tre siste
Rogaland: Tre siste
Troms: To siste
Analyse i Drammens Tidende, 14. september
fredag 5. september 2008
En blåveis fra Buskerud-velgerne
Drammens Tidendes meningmåling for Buskerud viser at det politiske landskapet har endret seg kraftig ett år før valget. De rødgrønne partiene går tilbake, og vil miste lokale mandater Jens Stoltenberg ikke har råd til å tape for å beholde makt.
Målingen Sentio har utført for Drammens Tidende er den første partimålingen for hele Buskerud på lang tid, og er så omfattende at den bør gi et godt bilde et år før valget. Den bekrefter landstrenden: De rødgrønne sliter. Frp gjør det bra, og får et mandat til. Høyre står på stedet hvil, men kniper andremandatet som gikk tapt i stortingsvalget i 2005.
Målingen viser igjen at Buskerud er en god politisk temperaturmåler. Men på et vesentlig område går trenden lengre i Buskerud enn i resten av landet. Her ville det blitt rent flertall for Høyre og Frp hvis gallup hadde vært valg, til tross for at Ap holder stand som største parti. Et så blått flertall ble det også i Drammen kommune etter kommunevalget for ett år siden. Et så blått flertall for hele landet har vi bare sett på noen få målinger. På samme vis er det spesielt at de andre partiene blir politiske dverger i forhold til de tre store.
Samtidig er det ikke sikkert endringene blir så kraftige. Ap er det største partiet i fylket, i motsetning til hva et snitt av målingene viser på riksplan. Tredjemandatet sitter relativt trygt. Halvparten av velgerne partiet har mistet har satt seg på gjerdet, mens nesten halvparten har gått til Frp. Endel av de usikre kan partiet vinne tilbake i året som kommer.
Alt tyder på at Frp gjør et enda bedre valg nå enn rekordresultatet for tre år siden. Men fjerdeparten av de nye velgerne kommer fra hjemmesittergruppen, og kan som før være troende til å bli der på valgdagen. Det kan gjøre valget litt mer spennende enn det gallupene kan tyde på.
I tillegg vil regjeringspartiene klinke til framover, slik Ap startet denne uken med asylinnstramming og samferdselsmilliarder. Men erfaringen er også at velgerne stort sett har gjort seg opp sin mening, og at høyre- og venstresiden i sum vil ende opp i nærheten av det resultatet som målingen i dag viser.
Målingen Sentio har utført for Drammens Tidende er den første partimålingen for hele Buskerud på lang tid, og er så omfattende at den bør gi et godt bilde et år før valget. Den bekrefter landstrenden: De rødgrønne sliter. Frp gjør det bra, og får et mandat til. Høyre står på stedet hvil, men kniper andremandatet som gikk tapt i stortingsvalget i 2005.
Målingen viser igjen at Buskerud er en god politisk temperaturmåler. Men på et vesentlig område går trenden lengre i Buskerud enn i resten av landet. Her ville det blitt rent flertall for Høyre og Frp hvis gallup hadde vært valg, til tross for at Ap holder stand som største parti. Et så blått flertall ble det også i Drammen kommune etter kommunevalget for ett år siden. Et så blått flertall for hele landet har vi bare sett på noen få målinger. På samme vis er det spesielt at de andre partiene blir politiske dverger i forhold til de tre store.
Samtidig er det ikke sikkert endringene blir så kraftige. Ap er det største partiet i fylket, i motsetning til hva et snitt av målingene viser på riksplan. Tredjemandatet sitter relativt trygt. Halvparten av velgerne partiet har mistet har satt seg på gjerdet, mens nesten halvparten har gått til Frp. Endel av de usikre kan partiet vinne tilbake i året som kommer.
Alt tyder på at Frp gjør et enda bedre valg nå enn rekordresultatet for tre år siden. Men fjerdeparten av de nye velgerne kommer fra hjemmesittergruppen, og kan som før være troende til å bli der på valgdagen. Det kan gjøre valget litt mer spennende enn det gallupene kan tyde på.
I tillegg vil regjeringspartiene klinke til framover, slik Ap startet denne uken med asylinnstramming og samferdselsmilliarder. Men erfaringen er også at velgerne stort sett har gjort seg opp sin mening, og at høyre- og venstresiden i sum vil ende opp i nærheten av det resultatet som målingen i dag viser.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)