Den prestisjetunge Piolet d´or-prisen til årets beste alpinprestasjon ble delt ut fredag kveld til to klatrelag:
- South East Face of Mount Logan (5959m), Canada : Yasushi Okada and Katsutaka Yokoyama (Japan)
- Big walls, Greenland : Sean Villanueva, Nicolas and Olivier Favressse (Belgium) and Ben Ditto (USA), skipper Bob Shepton (UK)
Dermed ble det ingen pris til Årtun og Colin Haley, som var en av de få nominerte for sin bestigning av førstebestigningen av monsterruta Dracula i Alaska ifjor sommer.
Her er omtalen min av nominasjonen
lørdag 16. april 2011
torsdag 14. april 2011
Noen superharde bestigninger, norske og svenske, før påsken
Supersvensken Petter Restorp skriver på sin blogg at han har flashet No Way Jose. Det er en av de hardeste kilerutene i Indian Creek-området, og kanskje en av de hardeste flashene på naturlige sikringer. Ruten er gradert 5.13c, norsk grad 9-/9. Den har også blitt omtalt som en av verdens hardeste kileruter etter førstebestigningen og en grad på 9/9+, men tror den fikk en litt mer nøktern gradering etter t Alex Honnold onsightet den.
Her er en video av Honnolds imponerende onsight
Bestigningen bekrefter ikke bare at Petter er en supersvenske på naturlige sikringer, den løfter ham opp på et nytt internasjonalt nivå så vidt jeg kan forstå. Det er få som har gått så harde ruter på naturlige sikringer på første forsøk. Han har tidligere markert seg blant annet med den første naturlig sikrede ruten på grad 9 i Norden med Kärlek på Buråsen, flere harde bestigninger i Indian Creek, diverse 9- og 9-/9 i Sverige, og fribestigning av El Capitan i Yosemite sammen med Stefan Wulf.
Når han ikke er brannmann i Gøteborg så driver han også sammen med Hanna Mellin Klättertorpet, den beste campingplassen for klatrere i Bohuslän, som ligger på gården deres mellom Häller og Galgberget - for de som er kjent. Jeg tror det åpner til påsken, hvis jeg ikke husker helt feil.
Stian Christophersen er den andre som har klatret en hard sportsrute i Norge i år med 2. bestigningen av Ouish! på Hvarnes. Den har grad 8b+ (norsk 9/9+), og ble gått av Leif Henning Broch Johnsen. Stian gikk ifjor høst en 8c-førstebestigning på den samme veggen, Shantaram. Og er ifølge sin oppdatering på Facebook klar til å oppleve resten av veggen. Ouish slutter i veggen, og det er flere harde muligheter på denne monsterveggen på 40 overhengende metre langs Numedalslågen i Vestfold. De våryre klatrerne i Bergen, som ikke har vært plaget av metervis med snø, har forlengst klatret hardt. Jarle Kalland gikk samme grad i mars.
To 8c-bestigninger er mer eller mindre varslet i går.
Lars Ole Gudvang gikk denne uken andre del av en ny superrute på Kvam i Sogndal. På bloggen til teambratt.no skriver han om en forlengelse som han har gått og gradert 8b, det vil si grad 9. Første del av ruten er en 8a+ som han gikk i fjor. Da gjenstår samlebestigningen, som han tror blir "noe av det hardeste jeg har gått". Gudvang klatret en rute grad 8c ifjor på Kvam med Fraulein.
Den første 8c i Norge var Robert Caspersens "Fryktelig i tvil" på Planet Ø i Hunnedalen i 1998. Den er ikke repetert, men Magnus Midtbø skriver på sin blogg onsdag at han har lyst til å prøve den etter nordisk i Stavanger om noen uker. Sjelden et repetisjonsforsøk varsles så tydelig, men Magnus har "power to waste", så det kan bli spennende.
Da er det bare å ønske alle en god påske.
Her er en video av Honnolds imponerende onsight
Bestigningen bekrefter ikke bare at Petter er en supersvenske på naturlige sikringer, den løfter ham opp på et nytt internasjonalt nivå så vidt jeg kan forstå. Det er få som har gått så harde ruter på naturlige sikringer på første forsøk. Han har tidligere markert seg blant annet med den første naturlig sikrede ruten på grad 9 i Norden med Kärlek på Buråsen, flere harde bestigninger i Indian Creek, diverse 9- og 9-/9 i Sverige, og fribestigning av El Capitan i Yosemite sammen med Stefan Wulf.
Når han ikke er brannmann i Gøteborg så driver han også sammen med Hanna Mellin Klättertorpet, den beste campingplassen for klatrere i Bohuslän, som ligger på gården deres mellom Häller og Galgberget - for de som er kjent. Jeg tror det åpner til påsken, hvis jeg ikke husker helt feil.
Stian Christophersen er den andre som har klatret en hard sportsrute i Norge i år med 2. bestigningen av Ouish! på Hvarnes. Den har grad 8b+ (norsk 9/9+), og ble gått av Leif Henning Broch Johnsen. Stian gikk ifjor høst en 8c-førstebestigning på den samme veggen, Shantaram. Og er ifølge sin oppdatering på Facebook klar til å oppleve resten av veggen. Ouish slutter i veggen, og det er flere harde muligheter på denne monsterveggen på 40 overhengende metre langs Numedalslågen i Vestfold. De våryre klatrerne i Bergen, som ikke har vært plaget av metervis med snø, har forlengst klatret hardt. Jarle Kalland gikk samme grad i mars.
To 8c-bestigninger er mer eller mindre varslet i går.
Lars Ole Gudvang gikk denne uken andre del av en ny superrute på Kvam i Sogndal. På bloggen til teambratt.no skriver han om en forlengelse som han har gått og gradert 8b, det vil si grad 9. Første del av ruten er en 8a+ som han gikk i fjor. Da gjenstår samlebestigningen, som han tror blir "noe av det hardeste jeg har gått". Gudvang klatret en rute grad 8c ifjor på Kvam med Fraulein.
Den første 8c i Norge var Robert Caspersens "Fryktelig i tvil" på Planet Ø i Hunnedalen i 1998. Den er ikke repetert, men Magnus Midtbø skriver på sin blogg onsdag at han har lyst til å prøve den etter nordisk i Stavanger om noen uker. Sjelden et repetisjonsforsøk varsles så tydelig, men Magnus har "power to waste", så det kan bli spennende.
Da er det bare å ønske alle en god påske.
Video av isklatring på europas høyeste foss, med dramatisk beinbrudd
Ble tipset av Kjetil Grimsæth på denne videoen:
Den er av latvierne Karlis Bardelis and Martins Gulbis som prøvde Vinnufossen i Sunndalen. Det er kjent som Europas høyeste foss. Karlis brakk ankelen i et fall og lagde denne videon om turen. Ifølge Kjetil er dette to gira karer som klatrer hardt, sover i bilen i minus 30 og tar med telt opp i fossen.
De to gutta har også gått det som sannsynligvis er en ny rute på Nordkapp, rett opp til Nordkapp-platået med litt over 300 meters høyde og en taulengde grad , og "mye bevegelig stein" som det står i rapporten til det latviske klatreforbundet.
Den er av latvierne Karlis Bardelis and Martins Gulbis som prøvde Vinnufossen i Sunndalen. Det er kjent som Europas høyeste foss. Karlis brakk ankelen i et fall og lagde denne videon om turen. Ifølge Kjetil er dette to gira karer som klatrer hardt, sover i bilen i minus 30 og tar med telt opp i fossen.
De to gutta har også gått det som sannsynligvis er en ny rute på Nordkapp, rett opp til Nordkapp-platået med litt over 300 meters høyde og en taulengde grad , og "mye bevegelig stein" som det står i rapporten til det latviske klatreforbundet.
onsdag 13. april 2011
Påsken lover bra for Bohuslen
Det ser ut til å bli en bra påske for oss som skal til Bohuslän.
Her er en guide jeg lagde i fjor for å få en bra klatretur i Bohuslän.
Da lagde jeg også en oppskrift for å klatre med barn i Bohus.
Ellers har jeg en gjestehytte som kan leies ut til familier og personer som ønsker et barnevennlig, varmt og godt sted å overnatte med kjøkken og bad osv. Bare ta kontakt hvis det er aktuelt, enten det gjelder påska, helgene framover, eller juni og august. Send epost til geir.arne.bore@dt.no
Sånn, det var reklamen.
Da gjelder det bare å bli kvitt litt smerte i en vond finger.
tirsdag 12. april 2011
Vinterens andre tur opp Eiger for Nils Nielsen
Nils Nielsen og den kjente amerikanske alpinisten Colin Haley ser ut til å ha hatt en fantastisk periode i alpene, som endte med vinterens andre tur opp Eiger nordvegg for Nielsen. Det ble en kjapp tur på litt over syv timer.
Før det hadde de klatret nordveggen på Les Courtes og nordveggen på Les Droites og noen andre turer.
Dette skjedde vel etter en guidet tur for Nielsen på Haute route, så det er noen som er i god form.
Her er en fin beskrivelse på bloggen til Nielsen
Her er hele beskrivelsen på bloggen til Haley.
Her er bloggposten om den første turen opp Eiger.
Før det hadde de klatret nordveggen på Les Courtes og nordveggen på Les Droites og noen andre turer.
Dette skjedde vel etter en guidet tur for Nielsen på Haute route, så det er noen som er i god form.
Her er en fin beskrivelse på bloggen til Nielsen
Her er hele beskrivelsen på bloggen til Haley.
Her er bloggposten om den første turen opp Eiger.
Campus - nå også med retningslinjer for klatrere som vil bli fingersterke
Campus-brett er en av de mer ekstreme treningsformene for fingerstyrke, men også en av de lettere å skade seg på. Kort forklart er det et brett med mer eller mindre tynne lister som man kaster seg oppover med hendene. Wikipedia har faktisk en forklaring. Det kan være armgang eller doble kast opp og ned. Nå har det britiske klatreforbundet laget retningslinjer for campus-bruk for de over og under 18 år.
De advarer unge i vekstfasen mot å bruke campus uten støtte av beina. Hmmm. Må huske på å si fra til tiåringen.
De er ikke alene om det. Dave MacLeod skriver i sin interessante treningsbok at campus-brett nesten alltid skader teknikken, så han anbefaler heller bare et fingerbrett for å trene styrke hvis man ikke har bra tilgang på buldring inne og ute, siden det nesten alltid er bedre. Det virker ihvertfall meningsløst å bruke tid og krefter og skader på campusbrett før man er godt oppe på åttertallet.
Det høres egentlig smart ut, så får det heller være at det har vært et greit tilskudd for enkelte av oss som ikke har så lett tilgang på klatrevegg, men som har en bakside av en kjellertrapp med noen fine tynne lister som frister til litt armgang i mangel av bedre alternativ.
Jeg slenger på en liten kommers-beskrivelse av campus også fra Moon Climbing, siden de har gjort en OK jobb med å presentere temaet og treningsmulighetene det gir.
Her er også en video fra et par år siden av Rich Simpson som trener på Campus før han går i gang med Action Directe, som er den samme ruten som Wolfgang Gullich utviklet dette treningsapparatet for å trene til førstebestigningen av - og deretter omkomme i en trafikkulykke. Videoen er laget før det startet et salig leven om Simpson hadde gått alle rutene han påstod, en av det siste årets klatrekontroverser.Videoen viser ihvertfall at han er sterk nok og vel så det.
De advarer unge i vekstfasen mot å bruke campus uten støtte av beina. Hmmm. Må huske på å si fra til tiåringen.
De er ikke alene om det. Dave MacLeod skriver i sin interessante treningsbok at campus-brett nesten alltid skader teknikken, så han anbefaler heller bare et fingerbrett for å trene styrke hvis man ikke har bra tilgang på buldring inne og ute, siden det nesten alltid er bedre. Det virker ihvertfall meningsløst å bruke tid og krefter og skader på campusbrett før man er godt oppe på åttertallet.
Det høres egentlig smart ut, så får det heller være at det har vært et greit tilskudd for enkelte av oss som ikke har så lett tilgang på klatrevegg, men som har en bakside av en kjellertrapp med noen fine tynne lister som frister til litt armgang i mangel av bedre alternativ.
Jeg slenger på en liten kommers-beskrivelse av campus også fra Moon Climbing, siden de har gjort en OK jobb med å presentere temaet og treningsmulighetene det gir.
Her er også en video fra et par år siden av Rich Simpson som trener på Campus før han går i gang med Action Directe, som er den samme ruten som Wolfgang Gullich utviklet dette treningsapparatet for å trene til førstebestigningen av - og deretter omkomme i en trafikkulykke. Videoen er laget før det startet et salig leven om Simpson hadde gått alle rutene han påstod, en av det siste årets klatrekontroverser.Videoen viser ihvertfall at han er sterk nok og vel så det.
onsdag 6. april 2011
Den rette mixen, en instruktiv isklatre-video fra Canada. Og tre klatreveggsniketips
På en rolig onsdag uten noen norske eller bohuslenske nyheter som jeg vet om får jeg heller gjøre et unntak å vise til en canadisk video som viser hvordan mix-klatring kan støtes på en bra måte. Det er selvsagt dårlig timing med tanke på våren som har vært i dag, men det er verd et par minutter.
Will Gadd bruker dette som et eksempel på riktig støting og som et motstykke til den stakkars filmen han slaktet sist måned.
Og når jeg først er på instruksjonsvideoer, så kom denne i dag på hvordan komme seg gratis inn på klatrevegger, laget v den irske (?) klatreskribenthumoristen Niall Grimmes. Høyst foraktelig selvsagt, siden det stort sett er ganske dårlig butikk å betjene klatrere som syns de er så utrolig spesielle at alltid mener de har krav på å slippe billig unna.
Jeg prøver å ha dette som en ren norsk/norsk-svensk nyhetsblogg, men jeg gjør litt unntak for trenings- og instruksjonsblogger og videoer som det ikke er så mange som bryr seg om. For video av Adam Ondra som sighter en hinsides vanskelig rute, så er det bare å gå til en av de 200 nettstedene som driver med slik.
Will Gadd bruker dette som et eksempel på riktig støting og som et motstykke til den stakkars filmen han slaktet sist måned.
Og når jeg først er på instruksjonsvideoer, så kom denne i dag på hvordan komme seg gratis inn på klatrevegger, laget v den irske (?) klatreskribenthumoristen Niall Grimmes. Høyst foraktelig selvsagt, siden det stort sett er ganske dårlig butikk å betjene klatrere som syns de er så utrolig spesielle at alltid mener de har krav på å slippe billig unna.
Jeg prøver å ha dette som en ren norsk/norsk-svensk nyhetsblogg, men jeg gjør litt unntak for trenings- og instruksjonsblogger og videoer som det ikke er så mange som bryr seg om. For video av Adam Ondra som sighter en hinsides vanskelig rute, så er det bare å gå til en av de 200 nettstedene som driver med slik.
tirsdag 5. april 2011
Det er linjer. Og så er det LINJER. Audun Bratrud har klatret Partage
Jeg starter med en tullegåte: Hva er likheten mellom Audun Bratrud og Dav id Graham, Jacky Godoffe, Marc Le Ménestrel, Nalle Hukkatavail, David Robertsen og andre store buldrenavn. De tilhører alle den relativt lille forsamling som har gått Partage i Fontainebleau.
Med en grad på 8A+ er det i seg selv mildt imponerende. Men som jeg blogget sist Audun gikk den graden i Font for et par uker siden, så er det forskjell på å gjøre det der og andre steder. Og det er en forskjell på Partage og de fleste andre buldre når det gjelder å stå fram som en flott linje. Derfor omtaler de fleste av bestigerne den også som "en av de beste", "den flotteste linja" osv.
Sjekk selv på denne guideomtalen, med bilder, video og registrerte bestigninger.
Svenske Carl-Ola Boström har også gått bulderen.
Med en grad på 8A+ er det i seg selv mildt imponerende. Men som jeg blogget sist Audun gikk den graden i Font for et par uker siden, så er det forskjell på å gjøre det der og andre steder. Og det er en forskjell på Partage og de fleste andre buldre når det gjelder å stå fram som en flott linje. Derfor omtaler de fleste av bestigerne den også som "en av de beste", "den flotteste linja" osv.
Sjekk selv på denne guideomtalen, med bilder, video og registrerte bestigninger.
Svenske Carl-Ola Boström har også gått bulderen.
Trailer til ny norsk buldrefilm fra Østlandet
Shitty-production har laget en forfilm til noe som ser ut som en buldrefilm fra Østlandet. Navnet ser ut til å bli Østers. Den har ligget ute en stund, men jeg har ikke sett den før nå. Ser litt preget ut av Østfold-klatrere som Lois Sæther, som har omtalt traileren på sin blogg, og innflytterøstfolding Bjørn Sætnan - for å ta to av de litt kjente navnene.
Her er hele "crewet" på en litt uferdig hjemmeside for filmen
For et år siden komm det en fin Fontainebleau-video fra samme hold.
Her er hele "crewet" på en litt uferdig hjemmeside for filmen
For et år siden komm det en fin Fontainebleau-video fra samme hold.
mandag 4. april 2011
260 års klatreerfaring samlet til en liten sikringsstund
Det er overraskende få klatrere som slutter med det. Den beste påminnelsen på det fikk jeg en tidlig formiddag i helga da jeg hadde med tre barn som ønsket å dra å klatre (samt turne, spise gotteri og leke) på Klatreverket i Oslo. Vi var to grupper der så tidlig. Det var foreldre, som meg som sikret treåringen, seksåringen og tiåringen. Det er blitt mange slike barne klatrere.
Den andre gruppen som var der var de med den mest solide erfaringen. Plutselig begynte jeg å regne på hvor mye klatreerfaraing som var samlet i et lite hjørne på en klatrevegg i Oslo.
Det var Ralph Høibakk, som vel satte sitt første buemerke i norsk klatrehistorie med Trollryggen i 1958 eller noe lignende, sål la oss si han har minimum 55 års klatreerfaring. Siden preget han Klatre-Norge i et par tiår, og var også med i det først norske laget på Mount Everest i 1985, og har også vært med på førstebestigning i Himalaya ti år etter.
Det var Odd Eliassen, som vel kanskje startet noen få år etter, og som var først opp Trollveggen i 1965, som har gått haugevis med andre ruter, vært på den internsjonale Everest-ekspedisjonen tidlig på 70-tallet, og også var på Everest i 85, samt en million turer på Kilimanjaro osv. ca. 50 år.
Bo Nyborg Andersen har vel også rundt 40 års klatreerfaring, inkludert mange krevende vinterturer i den legendariske perioden på starten av 80-tallet, var den første anarkist som ledet Tindekluben, var grei og tok med meg som helt fersk 15 åring for kjempelengesiden, og nå er en av de fremste romekspertene.
Jappe Pålsgård var der også selvsagt, med barn, og vel også 40 års erfaring - inkludert mange hårete ruter i Bohus de siste årene.
Jeg var en slags ungsau med bare 29 års erfaring, og Arne Larsen og Ulrika Tiegs var jo nesten bare nybegynnere med 25 års erfaring hver omtrent.
Tilsammen var vi en drøy håndfull der i et hjørne med tilsammen omtrent 260 års klatreerfaring. Tilbake i tid er det på 1750-tallet. Det er lenge siden.
Selvsagt hadde erfaringsgrunnlaget vært mye større på NTKs generalforsamling noen uker tidligere, eller hvis Ben Campell-Kelly, Ben Johnsen eller noen av de andre aktive superveteranene tilfeldigvis også hadde vært her denne morgenen. Men jeg syns nå det var litt imponerende uansett.
Og så var det en haug med småbarn. Et bra spenn i tid og erfaring samlet på den samme veggen.
Den andre gruppen som var der var de med den mest solide erfaringen. Plutselig begynte jeg å regne på hvor mye klatreerfaraing som var samlet i et lite hjørne på en klatrevegg i Oslo.
Det var Ralph Høibakk, som vel satte sitt første buemerke i norsk klatrehistorie med Trollryggen i 1958 eller noe lignende, sål la oss si han har minimum 55 års klatreerfaring. Siden preget han Klatre-Norge i et par tiår, og var også med i det først norske laget på Mount Everest i 1985, og har også vært med på førstebestigning i Himalaya ti år etter.
Det var Odd Eliassen, som vel kanskje startet noen få år etter, og som var først opp Trollveggen i 1965, som har gått haugevis med andre ruter, vært på den internsjonale Everest-ekspedisjonen tidlig på 70-tallet, og også var på Everest i 85, samt en million turer på Kilimanjaro osv. ca. 50 år.
Bo Nyborg Andersen har vel også rundt 40 års klatreerfaring, inkludert mange krevende vinterturer i den legendariske perioden på starten av 80-tallet, var den første anarkist som ledet Tindekluben, var grei og tok med meg som helt fersk 15 åring for kjempelengesiden, og nå er en av de fremste romekspertene.
Jappe Pålsgård var der også selvsagt, med barn, og vel også 40 års erfaring - inkludert mange hårete ruter i Bohus de siste årene.
Jeg var en slags ungsau med bare 29 års erfaring, og Arne Larsen og Ulrika Tiegs var jo nesten bare nybegynnere med 25 års erfaring hver omtrent.
Tilsammen var vi en drøy håndfull der i et hjørne med tilsammen omtrent 260 års klatreerfaring. Tilbake i tid er det på 1750-tallet. Det er lenge siden.
Selvsagt hadde erfaringsgrunnlaget vært mye større på NTKs generalforsamling noen uker tidligere, eller hvis Ben Campell-Kelly, Ben Johnsen eller noen av de andre aktive superveteranene tilfeldigvis også hadde vært her denne morgenen. Men jeg syns nå det var litt imponerende uansett.
Og så var det en haug med småbarn. Et bra spenn i tid og erfaring samlet på den samme veggen.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)