Her kan du lese hele historien om Rannveig Aamodt fall, skade og comeback - og hjelpe henne å vinne

Rannveig Aamodt forteller her den sterke historien om fallet og skaden i 2012 som nesten tok livet av henne, og om den nesten mirakuløse opptreningen som på under et år gjorde henne til en av de bedre klatrekvinnene i Norge.

Historien fortelles på nettstedet climbing.ilooove.it og du kan også være med å kåre Rannveigs historie til vinner av en fortellerkonkurranse de har gående på nettstedet. Trykk på looove-knappen oppe til høyre, og vips så gir du Rannveig en stemme på bursdagen hennes (hun fylte 30 år for et par dager siden).

Norges største klatrefelt vernet i Østmarka

Hauktjern er i dag fredet som friluftsområder, og dermed er Norges kanskje største klatrefelt fått et ekstra vern. Klatringen er ikke begrenset av fredningen, men det kan i praksis få betydning for klatrere som ønsker å rydde mer skog eller gjøre andre større inngrep. Det var opprinnelig et fredningsforslag om å si nei til nye klatrefelt, i dette relativt store området i Østmarka, men det ble droppet i det endelige forslaget fra Fylkesmannen etter protester fra klatreforbundet og bladet Klatring. Men det er vedtatt at nye klatrefelt må søkes om, og at det kan sies nei hvis dette skader vernet av området. Om dette får noen praktisk betydning er det vanskelig å si nå.

Forslaget om forbud på blåmerkede stier i områdene er også frafalt etter høringsrunden.

Området som er fredetomfatter nesten hele Lutvann, Søndre Putttjern, Haukåsen, helt ned til veien inn til Mariholtet, nordre del av Nøklevann. Det omfatter derfor også deler av buldringen i Østmarka også, men det er liten grunn til å tro at det får noen betydning for etablering av buldring. 
Spinnern er et like stort området som strekker seg fra Gjersrudleiken til Elvåga.

Bror går Nordic Flower-starten i Flatanger

Ranum går Nordic flower, første taulengde. Foto: Einar Sulheim

Bror Morten Ranum har gått den såkalte førstetaulengden på Nordic Flower i Hanshelleren i Flatanger. Denne kortversjonen av Nordic Flower er gradert 8b+, og er en av de hardeste norske bestigningene i hula etter Magnus Midtbø sine bestigninger. Nordic Flower var den første harde ruta i hula, og Erik Grandelius kalte første del av ruta for en egen bestigning i fjor. Siden har den fått noen repetisjoner.
Ny pers er det for Ranum også, som ellers har gått harde ruter på egne sikringer og fine storvegger.

Nordens hardeste sportsklatrerute

Ligger kanskje i Finland. Der gikk sterke Tomi Nytorp Syncro i 2006 som han graderte 8c, og den har stått urepert siden. Grad ble gått innført i Norden av Robert Caspersen i 1998 med Fryktelig i tvil. Men nå har tyske Christian Bindhammer vært på ruta, og mener den fortjener 8c+ graderingen. Og sånt noe har ikke vi i byen (eller i noen hule).
Nå mener de sterke og kanskje beskjedne finnene at Christian valgte å en dårlig dag å repetere ruta på, men la oss ikke hekte oss opp i det.

Klatrefører viser fram det nye superklatrefylket

Klatring i Norge startet på mange måter i Sogn og Fjordane med bestigningen av Store Skagastølstind for 145 år siden. Den ferske klatreføreren for Sogn og Fjordane viser at fylket også er blitt et av de mest imponerende sportsklatrefylkene det siste tiåret, med noen av landets hardeste ruter.

Lenge var Sogn og Fjordane bare et fjellklatrefylke med alpinismen i Hurrungane og brevandring på Josten og fosseklatring de kalde vintrene. Men det siste tiåret har dette endret seg dramatisk, selv om Sogndalsmiljøet hadde noen ruter på Kvam og de tøffe gutta fra Høyanger hadde et par bra felt.

Nå er det utviklet sportsklatreklipper over hele fylket, og mange av dem er så bratte at de også tåler møtet med barsk vestlandsvær. Med Bølgen og Beachen som den første bratte klippen, Loven i Aurlandsdalen som en kvalitetsklippe helt sør i fylket, og deretter en hel haug andre fine steder som man bare får lyst til å besøke av å bla i den fine føreren til Robert Tellvik og Ole Karsten Birkeland. Birkeland er forøvrig leder for Norges klatreforbund, og har tidligere laget klatreførere for Sørlandet og Telemark.

Det siste året er det vel særlig Kvam som har utviklet seg til å bli en av de mest spennende sportsklatreklippene, med både en av landets få 9+ ruter med Fraulein og landets kanskje hardeste naturlige sikrede rute med Petit voyage med grad 9-/9. I det hele tatt mye spennende. Misunnelig.

Den nye føreren følger en fin trend med klatreførere av høy grafisk kvalitet med gode oversiktsbilder, grafiske framstillinger og ryddig presentasjon, slik vi blant annet har sett i Drammensføreren og flere andre førere.


(Denne bloggposten er skrevet på bakgrunn av føreren som jeg fikk av Lars Ole Gudevang, men uten at det ligger noen bindinger eller forpliktelser i forhold til utgiverne)

BRV utlover dusør for repetisjon av Fryktelig i tvil

Bratte Rogalands venner utlover fredag dusør på 5000 kroner til den som repeterer Fryktelig i tvil. Sportsklatreruten var den første i Norge som ble gitt graden 8c, eller norsk 9+, da den ble klatret av Robert Caspersen i 1998. Ruta ligger i Hunnedalen på fjellet på grensen mellom Rogaland og Vest-Agder, på klippen med det noe kryptiske navnet Planet Ø.

Klippen heter Planet Ø av flere grunner. Det hørtes tøft ut, det føltes som et sted langt der ute på en egen planet med en stor og mektig vegg litt for seg selv i fjelldalen, og det var kanskje også for å forvirre andre ivrige klatrere på hvor det lå. Dette skjedde i noen ivrige sportsklatreår på Sørvestlandet hvor Sirikrok og Monsterveggen og Jøssingfjordhelleren tilførte Klatre-Norge noen solide nye overhengsklipper, med Håkon Hansen og Jarrand Julsrud som to av de mest ivrige utviklerne. Planet Ø ble utviklet mest i 1997, men det var en utrolig varm sommer og kanskje var det for varmt til at Caspersen gikk ruta. Sommeren etter var det adskillig kaldere (og våtere), og dermed ble ruta gått.

Meg bekjent har det ikke vært allverdens seriøse forsøk på ruta. Men i sin blogg i påska skrev Magnus Midtbø at han ville prøve på ruta etter nordisk mesterskap i Stavanger neste helg. Slik sett kommer dusøren beleilig.

Det tok mange år før en ny rute med samme grad ble gått i Norge, med Torstein Eides Flykræsj på Hell i 2006. Så har det vært litt stille inntil det kom et par-tre nye bidrag ifjor.

Noen fine klatreprestasjoner i påsketider

Her er noen små oppdateringer fanget opp på 8a.nu og andre steder som det kan være greit å få fram og sette i en liten sammenheng. Må blogge litt også, kan ikke bare jobbe og henge rundt på lett klatring med datter og skadet finger.

Ny 8A-bulder fra Maria Sandbu Davies
Maria Sandbu Davies fra Trondheim har gått en ny 8A-bulder i påska med Lynx på Vingsand. Fremdeles er det bare tre kvinner i den klubben, med Therese Johansen og Hannah Midtbø som de to andre. Maria gikk også Odins bue, som er et veldig langt bulder på Harbak, med samme grad i fjor. Ikke verst start på russefeiringen,
Kilde er scorecard på 8a.nu

På samme buldrefelt på Fosen-halvøya gikk ett år yngre Tarjei Hamre gikk den solide graden 8A+ med Power line. Det er bra støtet av en tenåring.
Kilde er scorecard på 8a.nu


Tilbake fra skade
Thilo Schröter fant veien til nasjonale nyheter etter et dramatisk fall pga snøskred fra standplass hvor han brakk skulderen. Da er det hyggelig å se at han også klatret hardt på Vingsand med en 7B-bulder. Bra av en rekonvalsens.

Han kan sikkert bli inspirert av Bjørn Sætnan, som brakk hånden ifjor og i påsken flashet en 7C-bulder ved Lyse kirke i Bohuslän, den flotte linja "Jorden rundt i en kundevagn" som henger over veien - for de som er lommekjent. Det er en uvanlig buldreflashegrad for norske klatrere.


Noen fine kilebestigninger

Bror Morten Ranum har klatret Ruby´s cafe, grad 8+ på kiler i Indian Creek og onsightet grad 8 i de samme naturlige sikrede rissene. Det er endel som har gått den graden, men svært få utenfor norden og grad 8 er vel også noe av det hardeste gått på kiler i første forsøk. Bror Ranum har gått flere harde kileruter tidligere, blant annet Rätt lett, og har også repetert den vanskelige ruta Ultima Thule (grad 8) med Sunniva Hoel Aas for et par år siden. Jeg kjente ikke til den bestigningen før jeg hørte om den i våres, og det er vel strengt tatt noe av det hardeste friklatret av en norsk kvinne i en storvegg hvor Sunniva ledet opp til grad 7+/8-.

Thomas Meling repeterte Rätt lett på Häller i påsken, den første ruta på naturlige sikringer gradert 9-, men etter at endel av oss hadde gått den tok vi sjansen på å sette den fantastiske og stilige i 8+. Dermed føyer Thomas seg inn i rekken av få klatrere som både går harde ruter i Patagonia, med nordpillaren på Fitzroy i vinter og harde kileruter. Bjørn Eivind Årtun er også medlem av den klubben, for han har gått samme ruta. Ikke for å være nasjonalistisk, men det er ikke så mange alpinister som er såpass gode i begge disipliner.

Sterke Stian slår til igjen
Stian Christophersen står fram som den mest effektive hjemlige klatreren med sin tredje ruta på 8b og 8b+ i april med bestigningen av Le coq sportif (grad 9) på Hvarnes i dag. Tyder på en landslagstrener og fysioterapeut med god praktisk kompetanse.

Okei, det var en litt springende bloggpost med noen litt tilfeldige oppdateringer som kanskje hver for seg ikke skriver norgeshistorie, men det er nå sikkert kjekt å få det fram uansett.

Noen superharde bestigninger, norske og svenske, før påsken

Supersvensken Petter Restorp skriver på sin blogg at han har flashet No Way Jose. Det er en av de hardeste kilerutene i Indian Creek-området, og kanskje en av de hardeste flashene på naturlige sikringer. Ruten er gradert 5.13c, norsk grad 9-/9. Den har også blitt omtalt som en av verdens hardeste kileruter etter førstebestigningen og en grad på 9/9+, men tror den fikk en litt mer nøktern gradering etter t Alex Honnold onsightet den.
Her er en video av Honnolds imponerende onsight

Bestigningen bekrefter ikke bare at Petter er en supersvenske på naturlige sikringer, den løfter ham opp på et nytt internasjonalt nivå så vidt jeg kan forstå. Det er få som har gått så harde ruter på naturlige sikringer på første forsøk. Han har tidligere markert seg blant annet med den første naturlig sikrede ruten på grad 9 i Norden med Kärlek på Buråsen, flere harde bestigninger i Indian Creek, diverse 9- og 9-/9 i Sverige, og fribestigning av El Capitan i Yosemite sammen med Stefan Wulf.

Når han ikke er brannmann i Gøteborg så driver han også sammen med Hanna Mellin  Klättertorpet, den beste campingplassen for klatrere i Bohuslän, som ligger på gården deres mellom Häller og Galgberget - for de som er kjent. Jeg tror det åpner til påsken, hvis jeg ikke husker helt feil.

Stian Christophersen er den andre som har klatret en hard sportsrute i Norge i år med 2. bestigningen av Ouish! på Hvarnes. Den har grad 8b+ (norsk 9/9+), og ble gått av Leif Henning Broch Johnsen. Stian gikk ifjor høst en 8c-førstebestigning på den samme veggen, Shantaram. Og er ifølge sin oppdatering på Facebook klar til å oppleve resten av veggen. Ouish slutter i veggen, og det er flere harde muligheter på denne monsterveggen på 40 overhengende metre langs Numedalslågen i Vestfold. De våryre klatrerne i Bergen, som ikke har vært plaget av metervis med snø, har forlengst klatret hardt. Jarle Kalland gikk samme grad i mars.

To 8c-bestigninger er mer eller mindre varslet i går.
Lars Ole Gudvang gikk denne uken andre del av en ny superrute på Kvam i Sogndal. På bloggen til teambratt.no skriver han om en forlengelse som han har gått og gradert 8b, det vil si grad 9. Første del av ruten er en 8a+ som han gikk i fjor. Da gjenstår samlebestigningen, som han tror blir "noe av det hardeste jeg har gått". Gudvang klatret en rute grad 8c ifjor på Kvam med Fraulein.

Den første 8c i Norge var Robert Caspersens "Fryktelig i tvil" på Planet Ø i Hunnedalen i 1998. Den er ikke repetert, men Magnus Midtbø skriver på sin blogg onsdag at han har lyst til å prøve den etter nordisk i Stavanger om noen uker. Sjelden et repetisjonsforsøk varsles så tydelig, men Magnus har "power to waste", så det kan bli spennende.

Da er det bare å ønske alle en god påske.

Verstingene på Vestlandet har det fint

Forskjellene på klatremulighetene gjennom året er blitt tydelig vist med en rekke harde bestigninger på Vestlandet mens østlandsklatrerne har hugget is, vært innendørs, gått på ski eller rømt til utlandet.
På Vestlandet har det blitt klatret hardt ute i ukevis, og nå har også årets første 8b+ blitt gått av Jarle Kalland, ifølge 8a.nu-scorecardet hans. Han har repetert Sindre Sæthers Per Aspara ad astra i Loddefjord, som fjerdemann. Det er hans første på den graden.
Tidligere i mars har jeg også blogget om Therese Johansens 8A-buldring i Oltedal, og Endre Sandø Evensen og John Henry Nilssens harde bestigninger i Loddefjord. Klatreforbundets sportssjef Lars Ole Gudvang har også rukket å gå en ny rute på Kvam, Tørr faen, med grad 9- (8a), ifølge ham selv en ren linkup av andre ruter, før det er våknet noe utendørs i resten av landet.
Først den siste uka har det egentlig blitt forhold på Østlandet. Foreløpig uten de helt store gradene, selv om 15 år gamle Jakob Heber Norum sørget for den klart yngste repetisjonen av Stive dempere på Damtjerne for et par dager siden.
Selv om det enkelte år har blitt klatret hardt på Damtjern fra februar, så er det som regel slik at vestlandsklatrerne har helt andre sesongåpninger enn på østlandet. Eller kanskje de bare er mer gira på klippeklatring.
----
Ikke før ble denne bloggposten publisert, før Stian Christophersen logget inn årets første bestigning av grad 9 i år på Østlandet, med Maraton. Samme dag ryddet han opp litt, og klatret Stive Dempere (grad 8+). Dermed gikk han på samme dag den første ruten av begge disse to gradene i Norge (ja, en litt søkt kuriosa-opplysning, jeg ser det).