lørdag 25. juni 2011
Tre harde på rappen for John Henry Nilssen
John Henry Nilssen har blitt en av de mest produktive sportsklatrerne etter at flyttet til Bergen, noe han ikke er den første som har blitt opp gjennom årene. Den siste uka har det resultert i tre bestigninger mellom 9 og 9/9+. Først kom Per Astara ad Astra (grad 9/9+) i Loddefjord, fulgt av Oy (grad 9) i Loddefjord. I dag kom Panzerschreck, på Mojavato, som i likhet med den førstnevnte ble gått av Sindre Sæther under sin svært klatreeffektive studietid i Bergen. Sistnevnte er kanskje andrebestigning. Kilde for bestigningen: 8a.nu. Med andrebestigning av Pedagogisk ørken (grad 9-/9) på Kvam i starten av måneden så er dette blitt en svært klatrebar måned for han.
Les om Nils Nielsen og Colin Haley sin snøfylte vår i Alaska
På bloggen til Colin Haley som ble lagt ut i natt.
Bloggen beskriver mange spennende turer, hvorav flere av de største eventyrene ble avbrutt av farlige og tunge snøforhold og uvær.
Beskrivelsene tyder på et imponerende aktivitetsnivå, med nesten-bestigninger av flere kjente ruter som Depravation og Cassin-ryggen, samt et par turer på Denali med flott skikjøring ned.
Det ble dermed ikke den helt samme eventyrsturen som den kjente amerikanske alpinisten og "norgesvennen" Colin hadde med Bjørn-Eivind Årtun ifjor, hvor de gjorde et par av fjorårets store alpinprestasjoner med førstebestigningen av Dracula og en av de raskeste turene opp den flotte Cassin-ryggen.
For alpinguiden Nils Nielsen var dette en forlengelse av en svært aktiv vinter med flere imponerende bestigninger i alpene, blant annet to turer opp Eigers nordvegg. Han var også i Alaska for tre år siden, og gikk en ny rute og noen flere etablerte ruter. Han har også klatret ruter i Nepal og i Patogonia.
Bloggen beskriver mange spennende turer, hvorav flere av de største eventyrene ble avbrutt av farlige og tunge snøforhold og uvær.
Beskrivelsene tyder på et imponerende aktivitetsnivå, med nesten-bestigninger av flere kjente ruter som Depravation og Cassin-ryggen, samt et par turer på Denali med flott skikjøring ned.
Det ble dermed ikke den helt samme eventyrsturen som den kjente amerikanske alpinisten og "norgesvennen" Colin hadde med Bjørn-Eivind Årtun ifjor, hvor de gjorde et par av fjorårets store alpinprestasjoner med førstebestigningen av Dracula og en av de raskeste turene opp den flotte Cassin-ryggen.
For alpinguiden Nils Nielsen var dette en forlengelse av en svært aktiv vinter med flere imponerende bestigninger i alpene, blant annet to turer opp Eigers nordvegg. Han var også i Alaska for tre år siden, og gikk en ny rute og noen flere etablerte ruter. Han har også klatret ruter i Nepal og i Patogonia.
torsdag 23. juni 2011
Bra jobbet av de unge gutta
Det har vært en bra uke så langt for de mellomunge klatrerne, og med yngre menes ikke bare tenåringene. For ikke bare repeterte Eirik Birkelund Olsen Fryktelig i tvil, norges første 8c. John Henry Nilsen gikk Per Aspera ad astra, 8b+ og Oy på samme uke i Loddefjord, og 18 år gamle Martin Skaar Olslund gikk JH 1924 på Hvarnes i Vestfold, sin tredje rutert 8b (eller hardere avhengig av hva man graderer pump fiction) i år. Det er jo solid, særlig med tanke på at det har vært litt slapt med bestigninger fra en aldersgruppe som ellers burde vært de mest aktive. Nå er vel det rettet litt opp.
Martin gikk også Rett Lett og Electric Avenue i Bohuslen nylig. Rett lett fikk også repetisjon av Lars Ole Gudevang sist uke, som riktignok ikke må regnes med blant de unge.
Og på buldrefronten gikk Torstein Magnussen bulderen Black Shadow i Rocklands, den samme 8A+ bulderen som Therese Johansen gikk tidligere i sommer på buldreturen til Sør-Afrika.
Martin gikk også Rett Lett og Electric Avenue i Bohuslen nylig. Rett lett fikk også repetisjon av Lars Ole Gudevang sist uke, som riktignok ikke må regnes med blant de unge.
Og på buldrefronten gikk Torstein Magnussen bulderen Black Shadow i Rocklands, den samme 8A+ bulderen som Therese Johansen gikk tidligere i sommer på buldreturen til Sør-Afrika.
Eirik Birkelund Olsen forteller om repetisjonen av Fryktelig i tvil
På nettsidene til Bratte Rogalands Venner er det en beskrivelse av repetisjonen til Eirik Birkelund Olsen av ruten som er den første 8c-ruten i landet.
Her er også noen bilder av Eirik på ruta Flickr-kontoen til BRV
Dermed er vel Eiriks del av kontrakten oppfylt i forhold til BRVs dusør på 5000 kroner, mot bestigning, bilder og tekst.
Her er også en sak fra NRK lokalt, som litt upresist omtaler det som landets vanskeligste rute. Siden det er blitt en håndfull ruter med denne graden, og kanskje et par til som ligger opp mot den, så er det vel ingen kåring av hva som er vanskeligst.
Her er også noen bilder av Eirik på ruta Flickr-kontoen til BRV
Dermed er vel Eiriks del av kontrakten oppfylt i forhold til BRVs dusør på 5000 kroner, mot bestigning, bilder og tekst.
Her er også en sak fra NRK lokalt, som litt upresist omtaler det som landets vanskeligste rute. Siden det er blitt en håndfull ruter med denne graden, og kanskje et par til som ligger opp mot den, så er det vel ingen kåring av hva som er vanskeligst.
mandag 20. juni 2011
Stein Gunnar Grastveit, norges ukjente 8c-klatrer
I all stillhet har Stein Gunnar Grastveit gått en av de hardeste rutene klatret av en nordmann da han ifjor april klatret ruten L´espiadimonis, gradert 8c, på feltet Margalef i Spania. Mens 8c fremdeles er en solid nyhet i den lille norske klatreverdenen, jamfør begeistringen over repetisjonen av Fryktelig i tvil, så har Grastveit repetert en rute uten at det er formidlet i særlig grad. Jeg ble varslet om det i en kommentar til mitt lille forsøk på en 8c-liste laget i all hast i går.
Bestigningen er å finne langt inne i en liste på 8a.nu over repetisjoner av ruta. Og mellom Andrada, Ondra, Graham og noen andre sterkinger så står også Grastveit. Morsomt. Året før gikk han også en annen superhard rute på samme klippe som veksler litt i graderingen mellom 8b og 8c fra de ulike bestigerne, blant annet Magnus Midtbø (som satte den i 8b). Og han har også gått en 8b+ i Gorges de Tarn og en haug med 8b rundt omkring.
Enda en sterk og beskjeden rogalending med andre ord. Fine folk.
Bestigningen er å finne langt inne i en liste på 8a.nu over repetisjoner av ruta. Og mellom Andrada, Ondra, Graham og noen andre sterkinger så står også Grastveit. Morsomt. Året før gikk han også en annen superhard rute på samme klippe som veksler litt i graderingen mellom 8b og 8c fra de ulike bestigerne, blant annet Magnus Midtbø (som satte den i 8b). Og han har også gått en 8b+ i Gorges de Tarn og en haug med 8b rundt omkring.
Enda en sterk og beskjeden rogalending med andre ord. Fine folk.
15 år gamle Anders Farestveit klatrer grad 9
Anders Faretveit fra Sognald har gått sin første rute av grad 9 med den ferske Stjernekrigen på Kvam i helgen. Farestveid har tidligere denne måneden klatret ruter av grad 9-/9 på det samme feltet, og har også flere andre ruter grad 9- før. Han føyer seg dermed inn i rekken av sterke tenåringer.
Her er norsk klatring sin omtale av bestigningen
Både Magnus Midtbø og Martin Mobråten og Kristoffer Thorbjørnsen var omtrent like unge da de gikk sine første ruter på samme grad. Det blir uansett detaljer hvilke måneder som skiller de ulike, men det er morsomt å se at det er så bra bredde blant de beste unge klatrerne.
Farestveit er sammen med Jakob Heber Norum, Thilo Schröter, Endre Sandø Evensen en ny generasjon hvor langt flere klatrer hardt i ung alder. Og da har vi ennå ikke nevnt de minst like solide kvinnetalentene som Tina Johnsen Hafsaas og Maria Davies Sandbu, som markerer seg bra i alt fra konkurranser til sportsklatring.
Her er norsk klatring sin omtale av bestigningen
Både Magnus Midtbø og Martin Mobråten og Kristoffer Thorbjørnsen var omtrent like unge da de gikk sine første ruter på samme grad. Det blir uansett detaljer hvilke måneder som skiller de ulike, men det er morsomt å se at det er så bra bredde blant de beste unge klatrerne.
Farestveit er sammen med Jakob Heber Norum, Thilo Schröter, Endre Sandø Evensen en ny generasjon hvor langt flere klatrer hardt i ung alder. Og da har vi ennå ikke nevnt de minst like solide kvinnetalentene som Tina Johnsen Hafsaas og Maria Davies Sandbu, som markerer seg bra i alt fra konkurranser til sportsklatring.
søndag 19. juni 2011
Eirik Birkelund Olsen repeterer Fryktelig i tvil, Norges første 8c-rute
Den unge tromsøklatreren har i helgen endelig sørget for at den 13 år gamle bestigningen av Fryktelig i tvil i Hunnedalen er repetert, melder Tromsø klatreklubb. (Takk til Ole Karsten Birkeland for facebook-henvisningen)
Det var den første ruten gradert 8c i Norge da den ble gått av Robert Caspersen sommeren 1998.Ruten ligger på klippen med det kryptiske navnet Planet Ø høyt i fjelldalen, på grensen mellom Rogaland og Vest-Agder. (En liten bisetningn om rutenavnet. Det spiller selvsagt på en ørliten tvil om både graden og om ruta var mulig, men først og fremst var tittelen hentet fra en boktittel funnet i den fyldige samlingen med kiosklitteratur på nærmeste bensin- og daglivareforretning i Sirdal. )
Bratte Rogalands Venner utlovde tidligere i år en dusør på 5000 kroner til den første som repeterte ruta. Magnus Midtbø meldte sin interesse, men regnvarsel fristet ikke til særlige forsøk. Istedet ble det Eirik Birkelund Olsen, som viste at det selvsagt bor en 8c-klatrer hos ham etter mange andre harde bestigninger av sportsruter, buldring, og også kileklatring i våres.
Med Eirik begynner det å bli noen 8c-klatrere i Norge:
Robert Caspersen
Sindre Sæther
Magnus Midtbøe
Torstein Eide
Stein Gunnar Grastveit
Lars Ole Gudevang
Stian Christophersen
Eirik Birkelund Olsen
(Og kanskje Klaus Øiseth - henger vel litt på graden på Rekyl direkte)
Forøvrig er det 13 år siden graden ble introdusert til Norge.
Det er det lengste oppholdet for en ny grad på svært lenge.
Jeg skal ikke kjede med graderingen opp til 8, men her er omtrent tiden for de andre gradshevingene:
8: 1982
8+: 1986 (Eller 1983 av samme Morstad hvis man regner Hjallabrui som 8+)
9-: 1987 (litt uklart her med grad og tid, men det skal jeg ta en runde på senere for nerdene.)
9: 1988
9/9+: 1995
9+: 1998
Så det er kanskje på tide med en 8c+, 9a og 9a+. Flatanger anyone?
Det var den første ruten gradert 8c i Norge da den ble gått av Robert Caspersen sommeren 1998.Ruten ligger på klippen med det kryptiske navnet Planet Ø høyt i fjelldalen, på grensen mellom Rogaland og Vest-Agder. (En liten bisetningn om rutenavnet. Det spiller selvsagt på en ørliten tvil om både graden og om ruta var mulig, men først og fremst var tittelen hentet fra en boktittel funnet i den fyldige samlingen med kiosklitteratur på nærmeste bensin- og daglivareforretning i Sirdal. )
Bratte Rogalands Venner utlovde tidligere i år en dusør på 5000 kroner til den første som repeterte ruta. Magnus Midtbø meldte sin interesse, men regnvarsel fristet ikke til særlige forsøk. Istedet ble det Eirik Birkelund Olsen, som viste at det selvsagt bor en 8c-klatrer hos ham etter mange andre harde bestigninger av sportsruter, buldring, og også kileklatring i våres.
Med Eirik begynner det å bli noen 8c-klatrere i Norge:
Robert Caspersen
Sindre Sæther
Magnus Midtbøe
Torstein Eide
Stein Gunnar Grastveit
Lars Ole Gudevang
Stian Christophersen
Eirik Birkelund Olsen
(Og kanskje Klaus Øiseth - henger vel litt på graden på Rekyl direkte)
Forøvrig er det 13 år siden graden ble introdusert til Norge.
Det er det lengste oppholdet for en ny grad på svært lenge.
Jeg skal ikke kjede med graderingen opp til 8, men her er omtrent tiden for de andre gradshevingene:
8: 1982
8+: 1986 (Eller 1983 av samme Morstad hvis man regner Hjallabrui som 8+)
9-: 1987 (litt uklart her med grad og tid, men det skal jeg ta en runde på senere for nerdene.)
9: 1988
9/9+: 1995
9+: 1998
Så det er kanskje på tide med en 8c+, 9a og 9a+. Flatanger anyone?
fredag 17. juni 2011
Klatrefører viser fram det nye superklatrefylket
Klatring i Norge startet på mange måter i Sogn og Fjordane med bestigningen av Store Skagastølstind for 145 år siden. Den ferske klatreføreren for Sogn og Fjordane viser at fylket også er blitt et av de mest imponerende sportsklatrefylkene det siste tiåret, med noen av landets hardeste ruter.
Lenge var Sogn og Fjordane bare et fjellklatrefylke med alpinismen i Hurrungane og brevandring på Josten og fosseklatring de kalde vintrene. Men det siste tiåret har dette endret seg dramatisk, selv om Sogndalsmiljøet hadde noen ruter på Kvam og de tøffe gutta fra Høyanger hadde et par bra felt.
Nå er det utviklet sportsklatreklipper over hele fylket, og mange av dem er så bratte at de også tåler møtet med barsk vestlandsvær. Med Bølgen og Beachen som den første bratte klippen, Loven i Aurlandsdalen som en kvalitetsklippe helt sør i fylket, og deretter en hel haug andre fine steder som man bare får lyst til å besøke av å bla i den fine føreren til Robert Tellvik og Ole Karsten Birkeland. Birkeland er forøvrig leder for Norges klatreforbund, og har tidligere laget klatreførere for Sørlandet og Telemark.
Det siste året er det vel særlig Kvam som har utviklet seg til å bli en av de mest spennende sportsklatreklippene, med både en av landets få 9+ ruter med Fraulein og landets kanskje hardeste naturlige sikrede rute med Petit voyage med grad 9-/9. I det hele tatt mye spennende. Misunnelig.
Den nye føreren følger en fin trend med klatreførere av høy grafisk kvalitet med gode oversiktsbilder, grafiske framstillinger og ryddig presentasjon, slik vi blant annet har sett i Drammensføreren og flere andre førere.
(Denne bloggposten er skrevet på bakgrunn av føreren som jeg fikk av Lars Ole Gudevang, men uten at det ligger noen bindinger eller forpliktelser i forhold til utgiverne)
Lenge var Sogn og Fjordane bare et fjellklatrefylke med alpinismen i Hurrungane og brevandring på Josten og fosseklatring de kalde vintrene. Men det siste tiåret har dette endret seg dramatisk, selv om Sogndalsmiljøet hadde noen ruter på Kvam og de tøffe gutta fra Høyanger hadde et par bra felt.
Nå er det utviklet sportsklatreklipper over hele fylket, og mange av dem er så bratte at de også tåler møtet med barsk vestlandsvær. Med Bølgen og Beachen som den første bratte klippen, Loven i Aurlandsdalen som en kvalitetsklippe helt sør i fylket, og deretter en hel haug andre fine steder som man bare får lyst til å besøke av å bla i den fine føreren til Robert Tellvik og Ole Karsten Birkeland. Birkeland er forøvrig leder for Norges klatreforbund, og har tidligere laget klatreførere for Sørlandet og Telemark.
Det siste året er det vel særlig Kvam som har utviklet seg til å bli en av de mest spennende sportsklatreklippene, med både en av landets få 9+ ruter med Fraulein og landets kanskje hardeste naturlige sikrede rute med Petit voyage med grad 9-/9. I det hele tatt mye spennende. Misunnelig.
Den nye føreren følger en fin trend med klatreførere av høy grafisk kvalitet med gode oversiktsbilder, grafiske framstillinger og ryddig presentasjon, slik vi blant annet har sett i Drammensføreren og flere andre førere.
(Denne bloggposten er skrevet på bakgrunn av føreren som jeg fikk av Lars Ole Gudevang, men uten at det ligger noen bindinger eller forpliktelser i forhold til utgiverne)
lørdag 11. juni 2011
Verdensklasse fra to norske jenter det siste døgnet
Merns Therese Johansen enda en gang bekrefter at hun er en av verdens 2-3 sterkeste buldrere med sin tredje harde bestigning av en av de hardeste bulderne besteget av kvinner, så tar19 år gamle Maria Davies Sandbu steget opp til et høyt internasjonalt nivå med bestigningen av Satan Eksport, med grad 9.
Dette har jeg omtalt i to korte bloggposter det siste døgnet, men det slår meg at det er verd en tilleggskommentar på at dette bekrefter at det er en enestående tid for klatring i Norge, og spesielt for de litt yngre kvinnene hvor det er flere som presterer svært høyt internasjonalt. I lille Norge er det en håndfull som klatrer 9-/9 og 9, og også tre som buldrer grad 8A og mer. Det er også kvinner, som med unntak for Eva Helgø alle er 21 år eller yngre. Jeg tror man må sammenligne seg med store klatrenasjoner for å finne tilsvarende bra miljø på kvinnesiden. Selv i England, Italia og kanskje også Frankrike vil det ikke være lett å matche en slik bredde i toppen.
Det er også morsomt at de fleste av disse klatrerne ikke har levert "one hit wonder", men er gjengangere på denne bloggen med harde bestigninger og bra konkurranseresultater.
Jeg får sikkert en halvsur reaksjon fra noen som sier at i resten av verden blir grad 9 gått hele tiden. Men for det første er det ikke så mange. Og for det andre så er det ofte på lange utholdenhetsruter på kalkstein. Selv om det kan være like krevende å gå som de korte og harde, så er det noe mer trenbart og tilpasset gode kvinneklatreres fysikk. Så når Sandbu går en kort og svært intens rute på Hell, så er det rett og slett imponerende.
Dette har jeg omtalt i to korte bloggposter det siste døgnet, men det slår meg at det er verd en tilleggskommentar på at dette bekrefter at det er en enestående tid for klatring i Norge, og spesielt for de litt yngre kvinnene hvor det er flere som presterer svært høyt internasjonalt. I lille Norge er det en håndfull som klatrer 9-/9 og 9, og også tre som buldrer grad 8A og mer. Det er også kvinner, som med unntak for Eva Helgø alle er 21 år eller yngre. Jeg tror man må sammenligne seg med store klatrenasjoner for å finne tilsvarende bra miljø på kvinnesiden. Selv i England, Italia og kanskje også Frankrike vil det ikke være lett å matche en slik bredde i toppen.
Det er også morsomt at de fleste av disse klatrerne ikke har levert "one hit wonder", men er gjengangere på denne bloggen med harde bestigninger og bra konkurranseresultater.
Jeg får sikkert en halvsur reaksjon fra noen som sier at i resten av verden blir grad 9 gått hele tiden. Men for det første er det ikke så mange. Og for det andre så er det ofte på lange utholdenhetsruter på kalkstein. Selv om det kan være like krevende å gå som de korte og harde, så er det noe mer trenbart og tilpasset gode kvinneklatreres fysikk. Så når Sandbu går en kort og svært intens rute på Hell, så er det rett og slett imponerende.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)