Bjørn-Eivind Årtun og Ole Ivar Lied sin nye rute på Torre Egger får solid ros av klatrenettstedet Pataclimb. Der omtales ruten i dag, og den har fått beskrivelsen Kongelinje, og som en svært stolt og unik linje opp en av de sprøeste og mest imponerende isformasjonene i området.
Pataclimb drives av Patagonias fremste alpinist, og kanskje en av verdens beste, argentiske Rolando Garabotti. Så det er mer enn en tilfeldig klatreblogger fra Drammen som har latt seg imponere av bestigningen.
Beskrivelsen i Pataclimb gir en solid omtale av den bratte klatringen og utstyret den involverer.
"In sport climbing Chris Sharma has used the term “King Line” to describe beautiful lines that stand out because of their unique appeal. This is most definitely the alpine ice version of a Sharma “King Line”, står det i omtalen av ruta.
Her er et bilde av ruta fra Pataclimb.
torsdag 29. desember 2011
onsdag 28. desember 2011
Bjørn-Eivind Årtun og Ole Lied med førstebestigning av Torre Egger i Patagonia på juleaften
På tampen av året kom en av årets alpinprestasjoner. De to Patagonia-veteranene (i norsk sammenheng) Årtun og Lied gikk en ny mikslinje opp sydveggen på Torre Egger (2850 meter).
Torre Egger regnes som den kanskje vanskeligste toppen i Patagonia, et av mest kjente alpinområder med noen av de teknisk sett vanskeligste toppene i verden. Jeg tror ingen norske har vært på toppen før. Bjørn-Eivind melder at de to gikk inn Torredalen på juleaften og brukte to dager på den nye ruta som går via Col de la Verdad (Col of Conquest) og rett opp sydveggen. Årtun kaller det spennende, bratt og tildels overhengende klatring.
Dette er andre gang sydveggen blir klatret, og ruta går felles i starten og skiller lag fra skaret mellom de to toppene og går opp toppveggen omlag hundre meter til venstre for førstebestigerne Dononi og Bragg sin rute til toppen for bare 35 år siden. Årtun og Lied sin rute blir den syvende eller åttende ruten til toppen, Her er et bilde av veggen.
De andre rutene er i hovedsak gått av noen av verdens fremste alpinister som har vært i Patagonia.
Årtun har hatt ruten i tankene siden han gjorde sitt solide raid i Patagonia for to år siden og blant annet gjorde en rask bestigning av vestveggen på den mer kjente nabotoppen Cerro Torre.
Ole Lied gjorde også seg bemerket den sesongen med en førstebestigningsvariant av Cerro Torre sammen med Trym Sæland, den såkalte korketrekkerruta som gjorde det mulig med en tilnærmet boltefri bestigning av fjellet som unngikk den beryktede boltestigen på Compressorruta.
Dette gjør også Årtun til en av de få som har klatret de tre store toppene Cerreo Torre, Fitzroy og Torre Egger. Ole Lied har også klatret flotte ruter på alle tre fjellene, men avsluttet den imponerende bestigningen av Nordpillaren på Fitzroy der ruta slutter, men under toppen, på grunn av dårlig vær.
Mens Årtun har blitt kjent internasjonalt de siste årene for sine mange støtende og raske bestigninger, så har Ole Lied klatret noe mer anonymt til tross for flotte bestigninger i Alaska, på Blåmannen og på sensommeren en førstebestigning av en ny storveggsrute i Karakoram i Pakistan.
Torre Egger regnes som den kanskje vanskeligste toppen i Patagonia, et av mest kjente alpinområder med noen av de teknisk sett vanskeligste toppene i verden. Jeg tror ingen norske har vært på toppen før. Bjørn-Eivind melder at de to gikk inn Torredalen på juleaften og brukte to dager på den nye ruta som går via Col de la Verdad (Col of Conquest) og rett opp sydveggen. Årtun kaller det spennende, bratt og tildels overhengende klatring.
Dette er andre gang sydveggen blir klatret, og ruta går felles i starten og skiller lag fra skaret mellom de to toppene og går opp toppveggen omlag hundre meter til venstre for førstebestigerne Dononi og Bragg sin rute til toppen for bare 35 år siden. Årtun og Lied sin rute blir den syvende eller åttende ruten til toppen, Her er et bilde av veggen.
De andre rutene er i hovedsak gått av noen av verdens fremste alpinister som har vært i Patagonia.
Årtun har hatt ruten i tankene siden han gjorde sitt solide raid i Patagonia for to år siden og blant annet gjorde en rask bestigning av vestveggen på den mer kjente nabotoppen Cerro Torre.
Ole Lied gjorde også seg bemerket den sesongen med en førstebestigningsvariant av Cerro Torre sammen med Trym Sæland, den såkalte korketrekkerruta som gjorde det mulig med en tilnærmet boltefri bestigning av fjellet som unngikk den beryktede boltestigen på Compressorruta.
Dette gjør også Årtun til en av de få som har klatret de tre store toppene Cerreo Torre, Fitzroy og Torre Egger. Ole Lied har også klatret flotte ruter på alle tre fjellene, men avsluttet den imponerende bestigningen av Nordpillaren på Fitzroy der ruta slutter, men under toppen, på grunn av dårlig vær.
Mens Årtun har blitt kjent internasjonalt de siste årene for sine mange støtende og raske bestigninger, så har Ole Lied klatret noe mer anonymt til tross for flotte bestigninger i Alaska, på Blåmannen og på sensommeren en førstebestigning av en ny storveggsrute i Karakoram i Pakistan.
fredag 23. desember 2011
Norske førstebestigninger av topper i Pamir
Glenn Edvardsen og Joakim Pedersen førstebesteg i sommer flere topper fjellkjeden Pamir i Tadjikistan.
Infoen kommer litt seint, men slik er det med beskjede klatrere som ikke stikker seg fram i tide og utide.
Her er litt info jeg har klart å hale ut av den svært aktive og gode alpinisten, som blant annet er en av de få som har gått nordveggen på Grande Jorasses og den fine ruta MacIntyre/Colton om vinteren. Den unge alpinisten i begynnelsen av 20-årene har også vært en svært ivrig buldrer, og for noen år siden var han den kanskje beste mellomdistanseløperen i sin årsklasse. Godt trent med andre ord.
Tilbake til Glenns egne opplysninger om turen:
Kort om turen til Pamir i sommer:
Fra 20. juli til 21. aug var jeg og Joakim Pedersen i Pamir, Tadjikistan. Målet med turen var rett og slett å gjøre nye alpine ruter i et lite besøkt området.
Ideen kom fra en russer jeg møtte i Chamonix vinteren samme år.
Shakdahara range, sør i Tajikistan var området vi klatret i.
Ruter vi gikk;
Førstebestigning av pik 5617 - via norveggen. D, 1400m, 70/80 degrees
Førstebestigning av pik 5107 - via Vestryggen.
Og 2 etablerte russiske ruter på Pik Karla Marks.
Et artig området med mye potensiale.
Skriver altså Glenn. Takk for infoen.
Her er et kart fra Shakdahara-området, som omtales som det sørvestlige Pamir.
Her er en artikkel fra Alpine Club fra en ekspedisjon i området i 2006
Ellers er ikke Pamir det mest besøkte fjellområdet, men da det fantes et Sovjet og det var langt mer komplisert å få klatret i Himalaya, så var endel norske klatrere i Pamir og klatret de høyeste toppene opp til drøyt 7000 meter i opplegg organisert av det sovjetiske klatreforbundet.
Infoen kommer litt seint, men slik er det med beskjede klatrere som ikke stikker seg fram i tide og utide.
Her er litt info jeg har klart å hale ut av den svært aktive og gode alpinisten, som blant annet er en av de få som har gått nordveggen på Grande Jorasses og den fine ruta MacIntyre/Colton om vinteren. Den unge alpinisten i begynnelsen av 20-årene har også vært en svært ivrig buldrer, og for noen år siden var han den kanskje beste mellomdistanseløperen i sin årsklasse. Godt trent med andre ord.
Tilbake til Glenns egne opplysninger om turen:
Kort om turen til Pamir i sommer:
Fra 20. juli til 21. aug var jeg og Joakim Pedersen i Pamir, Tadjikistan. Målet med turen var rett og slett å gjøre nye alpine ruter i et lite besøkt området.
Ideen kom fra en russer jeg møtte i Chamonix vinteren samme år.
Shakdahara range, sør i Tajikistan var området vi klatret i.
Ruter vi gikk;
Førstebestigning av pik 5617 - via norveggen. D, 1400m, 70/80 degrees
Førstebestigning av pik 5107 - via Vestryggen.
Og 2 etablerte russiske ruter på Pik Karla Marks.
Et artig området med mye potensiale.
Skriver altså Glenn. Takk for infoen.
Her er et kart fra Shakdahara-området, som omtales som det sørvestlige Pamir.
Her er en artikkel fra Alpine Club fra en ekspedisjon i området i 2006
Ellers er ikke Pamir det mest besøkte fjellområdet, men da det fantes et Sovjet og det var langt mer komplisert å få klatret i Himalaya, så var endel norske klatrere i Pamir og klatret de høyeste toppene opp til drøyt 7000 meter i opplegg organisert av det sovjetiske klatreforbundet.
torsdag 22. desember 2011
Klatrecup for barn på Østlandet
I januar starter den første klatreturneringen for barn og ungdom på Østlandet. 28. januar starter det opp på Holmen klatresenter i Asker, og deretter er det en konkurranse på Klatreverket og på Vulkan i henholdsvis mai og september.
All ære til klatreklubbene og klatreanleggene som tar jobben med å organisere dette for de mange barna som etterhvert klatrer mer eller mindre organisert.
Oslo klatreklubb har gjort det i våres og i fjor med tau, og for en drøy uke siden var det også en buldrekonkurranse for de unge som klubben arrangerte på Verket.
Kanskje kan det også øke interessen hos de yngste til å delta i mer nasjonale konkurranser, for bortsett fra de to aller beste utøverne Tina Johnsen Hafsaas og Jakob Heber Norum, som tok henholdsvis 3 og 4 plass i årets Junior-VM, så har ikke resultatene alltid vært så mye å skryte av for det sentrale østlandsområdet hvor en tredel av befolkningen bor. Det har vært andre klatremiljøer som har tatt de fleste premiene.
Det har også vært flere konkurranser og mer organiserte klubber i resten av landet, så det er kanskje en sammenheng. Uansett blir det spennende å se om dette får flere interessert i å satse litt på klatring.
All ære til klatreklubbene og klatreanleggene som tar jobben med å organisere dette for de mange barna som etterhvert klatrer mer eller mindre organisert.
Oslo klatreklubb har gjort det i våres og i fjor med tau, og for en drøy uke siden var det også en buldrekonkurranse for de unge som klubben arrangerte på Verket.
Kanskje kan det også øke interessen hos de yngste til å delta i mer nasjonale konkurranser, for bortsett fra de to aller beste utøverne Tina Johnsen Hafsaas og Jakob Heber Norum, som tok henholdsvis 3 og 4 plass i årets Junior-VM, så har ikke resultatene alltid vært så mye å skryte av for det sentrale østlandsområdet hvor en tredel av befolkningen bor. Det har vært andre klatremiljøer som har tatt de fleste premiene.
Det har også vært flere konkurranser og mer organiserte klubber i resten av landet, så det er kanskje en sammenheng. Uansett blir det spennende å se om dette får flere interessert i å satse litt på klatring.
Stoppet av dårlig vær på ny Sydpolen-bestigning
Det ble ingen ny klatrerute i Sydpolen for Robert Caspersen, Ivar Tollefsen og Trond Hilde i år. De har den siste måneden vært på Sydpolen for å klatre en ny rute på Ulvetanna. Mye dårlig vær og andre utfordringer gjorde at de måtte snu, skriver Norrøna på sin blogg.
Her skriver Robert på bloggen hvorfor de nå gjør en ny tur til dette spennende klatreområdet, og om ruten de skulle prøvd på, på den samme toppen som de har gått to store ruter tidligere.
Mens det har vært mye oppmerskomhet rundt 100 års jubileet for Amundsens tur til Sydpolen, med tilhørende turer og markeringer av statsminister Jens Stoltenberg, så har det vært litt mindre oppmerksomhet på den fjerde store klatreturen til Tollefsen og Caspersen til området. Forsåvidt naturlig nok, siden Amundsen står der støtt med sin tur.
Men samtidig er det et spennende kapitel av norsk polarhistorie som Tollefsen har organisert og klatret med Caspersen på disse turene, hvor Hilde har vært med på flere av dem. Det har også andre klatrere.
Turene som Tollefsen startet med i 1993-94, har i praksis åpnet kontinentet for krevende teknisk klatring. Da førstebesteg de to og Sjur Nesheim Ulvetanna, og det ble gjort en drøss med førstebestigninger av et relativt stort lag med klatrere. Det ble også laget en bok og masse malerier av Vebjørn Sand sørget for en høy medieprofil.
Før disse vanskelige bestigningene av imponerende bratte fjell var klatring i Antarktis stort sett synonymt med snøvassing og litt lettere alpinklatring (hvis jeg ikke er helt feil informert). Tollefsens første tur dokumenterte noen av de mer imponerende fjellformasjonene, og det var banebrytende turer til det mest isolerte klatreområdet i verden. Etter denne turen har flere av de mest profilerte klatrerne på dette området fulgt etter, som blant annet resulterte i en svært eksklusiv coverstory i 1998 i National Geographic. De mest kjente tyske alpinistene og skarpklatrerne Huber-brødrene har også gått en rute på Ulvetanna, og det har vært kjente klatrere fra flere andre land i området.
Caspersen og Tollefsen gjorde også en spennende tur noen år senere hvor de blant annet førstebesteg den bratte og krevende toppen Rondespiret, sammen med Håkon Staver og Aslak Aastorp, som også resulterte i en fin bok om en vindfull klatretur. Og i 2006 klatret de to, sammen med Trond Hilde og Stein-Ivar Gravdal, en ny rute på den bratte nordveggen.
Så selv om det ikke ble noen ny bestigning nå, så har pionerinnsatsen til Tollefsen og Caspersen blitt et spennende kapitel i norsk polarhistorie.
mandag 19. desember 2011
Storebror Magnus MIdtbø går 9a på andre dagen
Skriver han på bloggen sin.
Dette er ikke den hardeste ruten han har gått, men den raskeste bestigningen av en så hard rute. Han ble virkelig verdenskjent i klatremiljøet da han ble en av de få som klatret grad 9b.
Dermed har det vært et godt døgn for familien Midtbø, siden lillesøster Hannah ble den første kvinnen i Norden til å gå grad 8c.
Dette er ikke den hardeste ruten han har gått, men den raskeste bestigningen av en så hard rute. Han ble virkelig verdenskjent i klatremiljøet da han ble en av de få som klatret grad 9b.
Dermed har det vært et godt døgn for familien Midtbø, siden lillesøster Hannah ble den første kvinnen i Norden til å gå grad 8c.
De utvalgte ni på 9+ (eller 8c-listen)
Her er den korte listen over stort sett konfirmerte 8c-klatrere i Norge, som nå har fått sitt første kvinnelige medlem.
Robert Caspersen, Fryktelig i tvil, førstebestigning, 1998
Sindre Sæther, Cous cous 8c, el chorro 2004Magnus Midtbø, 2005
Torstein Eide, Flykræsj, førstebestigning, Hell, 2006
Stein Gunnar Grastveit, L´espiadimonis, Margalef i Spania, 2010
Stian Christophersen, Shantaram, førstebestigning, 2010
Lars Ole Gudevang, Fraulein, Kvam, 2010
Eirik Birkelund Olsen, Fryktelig i tvil, første repetisjon, 2011
Hannah Midtbø, Fabelita, Santa Linya, Spania, 2011
Det er et par andre bestigninger som ligger i grenselandet, men jeg gjør det enkelt her.
Er den upresis eller mangler noe, eller tar feil, nøl ikke med å legg inn en kommentar.
Robert Caspersen, Fryktelig i tvil, førstebestigning, 1998
Sindre Sæther, Cous cous 8c, el chorro 2004Magnus Midtbø, 2005
Torstein Eide, Flykræsj, førstebestigning, Hell, 2006
Stein Gunnar Grastveit, L´espiadimonis, Margalef i Spania, 2010
Stian Christophersen, Shantaram, førstebestigning, 2010
Lars Ole Gudevang, Fraulein, Kvam, 2010
Eirik Birkelund Olsen, Fryktelig i tvil, første repetisjon, 2011
Hannah Midtbø, Fabelita, Santa Linya, Spania, 2011
Det er et par andre bestigninger som ligger i grenselandet, men jeg gjør det enkelt her.
Er den upresis eller mangler noe, eller tar feil, nøl ikke med å legg inn en kommentar.
Hannah Midtbø klatrer 8c i Spania
Hannah Midtbø setter ny standard for nordiske kvinner med sin bestigning av Fabelita i Santa Linya, som er gradert 8c eller norsk 9+. Det skriver UK Climbing.
21-åringen gikk sine første niere tidligere i år, også det i det samme området.
Hun har også buldret grad 8A, og før hun sluttet som konkurranseklatrer fikk hun tredjeplass i Buldre-EM og vant en konkurranse i den europeiske ungdomscupen.
Ellers er det en hard konkurranse i den unge generasjonen som nå i praksis kjemper om å være nordens beste. For det er bare en uke siden Matilda Söderlund tok nordisk kvinneklatring et langt skritt framover med å gå grad 8b i første forsøk, og deretter bli den første til å gå grad 8b+.
Og i går rapporterte jeg om Maria Davies Sandbu, som gjorde to raske bestigninger av grad 8b i andre forsøk.
Her er forøvrig en bloggpost fra den engelske klatreren Gaz Perry, som beskriver sin bestigning med hjelp av beta fra nettopp Hannah Midtbø.
8c-graden ble forøvrig gått for første gang av en norsk og nordisk klatrer da Robert Caspersen gikk Fryktelig i tvil i 1998. Graden er gått av et titalls norske klatrere.
21-åringen gikk sine første niere tidligere i år, også det i det samme området.
Hun har også buldret grad 8A, og før hun sluttet som konkurranseklatrer fikk hun tredjeplass i Buldre-EM og vant en konkurranse i den europeiske ungdomscupen.
Ellers er det en hard konkurranse i den unge generasjonen som nå i praksis kjemper om å være nordens beste. For det er bare en uke siden Matilda Söderlund tok nordisk kvinneklatring et langt skritt framover med å gå grad 8b i første forsøk, og deretter bli den første til å gå grad 8b+.
Og i går rapporterte jeg om Maria Davies Sandbu, som gjorde to raske bestigninger av grad 8b i andre forsøk.
Her er forøvrig en bloggpost fra den engelske klatreren Gaz Perry, som beskriver sin bestigning med hjelp av beta fra nettopp Hannah Midtbø.
8c-graden ble forøvrig gått for første gang av en norsk og nordisk klatrer da Robert Caspersen gikk Fryktelig i tvil i 1998. Graden er gått av et titalls norske klatrere.
søndag 18. desember 2011
Barne- og ungdomsklatrekonkurranse i Oslo
Oslo klatreklubb fortjener ros for å lage barne- og ungdomsarrangementer, som de eneste i regionen. Lørdag var det 62 barn som deltok og konkurrerte i tre klasser. Her er et fyldig referat fra Oslo klatreklubb.
Selv hadde jeg en syvåring og 11-åring som skulle vært med, men med alle julearrangementene i slekta måtte det avlyses. Heldigvis var det nok av andre som deltok. Det er også tøft når barn helt ned i 11-årsalderen tør å utfordre langt eldre barn i den vanskeligste klassen, slik man ser ut fra resultatlista.
Selv hadde jeg en syvåring og 11-åring som skulle vært med, men med alle julearrangementene i slekta måtte det avlyses. Heldigvis var det nok av andre som deltok. Det er også tøft når barn helt ned i 11-årsalderen tør å utfordre langt eldre barn i den vanskeligste klassen, slik man ser ut fra resultatlista.
To kjappe ruter grad 9 av Maria Davies Sandbu
Maria Davies Sandbu imponerer stort på et førjulsbesøk til Santa Linya i Spania. 19-åringen fra Trondheim har gjort to raske bestigninger av ruter grad 9, eller 8b.
Hun gikk ruten Santa Linya i første ledeforsøk etter å ha prøvd den en gang. Det er den samme ruta som Hannah Midtbø gikk i november, og som svenske Matilda Söderlund imponerte alle med å gå i første forsøk sist uke. Deretter gikk Maria La Mare del Tano i andre forsøk, formidler Henning Wang som også er i området (og har gått sin første nier selv, gratulerer).
Maria sine to raske bestigninger viser at selv om hun kom litt i skyggen av Super-Söderlund sine fantastiske prestasjoner denne uka så er hun på omtrent det samme nivået. Og hun runder dermed av et av et imponerende år med topprestasjoner i sportsklatring, buldring og konkurranser i begge grenene.
Hun gikk ruten Santa Linya i første ledeforsøk etter å ha prøvd den en gang. Det er den samme ruta som Hannah Midtbø gikk i november, og som svenske Matilda Söderlund imponerte alle med å gå i første forsøk sist uke. Deretter gikk Maria La Mare del Tano i andre forsøk, formidler Henning Wang som også er i området (og har gått sin første nier selv, gratulerer).
Maria sine to raske bestigninger viser at selv om hun kom litt i skyggen av Super-Söderlund sine fantastiske prestasjoner denne uka så er hun på omtrent det samme nivået. Og hun runder dermed av et av et imponerende år med topprestasjoner i sportsklatring, buldring og konkurranser i begge grenene.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)