Den svenske skikjøreren Andreas Fransson planlegger å kjøre ned klatreruta Fiva-ruta i neste uke. Ruta går fra bunnen av Romsdal og opp til skaret ved Store Trollting i Romsdalen, rett ved siden av Trollveggen, og er over 1800 meter lang.
Stuntet er omtalt som at han vil kjøre ned Trollveggen på NRK Møre og Romsdal sine nettsider, som igjen bygger på en sak fra Åndalsnes Avis (uten at jeg kan se at de har kreditert lokalavisen, hmm).
Det er strengt tatt feil, fordi ingen klatrere regner Fiva-ruta som Trollveggen. Det er kanskje pirk, og det er uansett ingen grunn til å undervurdere prestasjonen. Det vil likefullt bli den mest spektakulære nedkjøringen i Norge, hvor vi ikke har den samme tradisjonen for syke skinedkjøringer av snørenner slik det er i Alpene. Planen er ifølge avisen å klatre opp ruta sammen med den lokale fjellguiden Nils Nielsen.
Den ble først gått av Arne Randers Heen, og var den første linja opp Trolltindmassivet fra dalen.
Den er gått noen ganger om vinteren, blant annet hadde jeg en flott tur opp i 1994 med Jo Wang (som har lagt ut et bilde på nettet her, memory lane) og flere romsdalsklatrere har senere gått en tøffere variant i starten hvor man følger en brattere islinje opp fra Trollveggsura.
Som Halvor Hagen (som var den første til å gå den sistnevnte varianten av Fiva-ruta) sier til lokalavisen så er det ikke umulig å kjøre ned den ruta med tanke på de bratte linjene som ekstremskikjørere har gjort i alpene. Store deler av den egner seg for nedkjøring, for mesteparten av veien følger den en lang snørenne og en liten hengebre, men de øverste 150 meterne er stort sett klatring, og med et tynt parti på et titalls meter som sikkert blir forsert med rappell. Den nederste delen av originalruta er snøfelt og snødekte sva som kan gjøres med gode snøforhold, Men som Åndalsnes avis helt riktig skriver, så har det også omkommet klatrere på grunn av snøskred på denne ruta.
Her er bloggen til Fransson, hvor jeg egentlig ikke kan se at han omtaler planene.
onsdag 7. mars 2012
Ulykkesrapporten om Årtun og Gravdal fra Rogaland alpine redningsgruppe
Rogaland alpine redningsgruppe er ferdig med rapporten om dødsulykken på Kjerag som tok livet av Stein-Ivar Gravdal og Bjørn-Eivind Årtun for fire uker siden. Den ligger på nettsiden til Bratte Rogalands Venner, hvor den kan lastes ned. Norsk klatring har også laget en sak på rapporten, som konkluderer med at klatrerne ble drept da en fem tonn tung fjellblokk løsnet under klatringen.
tirsdag 6. mars 2012
Magnus Midtbø selger kalk som støtter rebolting
Kjøper du eller klatreklubben din kalk fra det nystartede firmaet Gear2Get, så går en del av overskuddet til å finansiere rebolting på norske klipper. Selskapet er startet av toppklatrerne Magnus Midtbø og Eirik Birkelund Olsen. Foreløpig selger de bare denne kalken.
Så fint er det på alpintreff i Lofoten
Klatrelivet er selvsagt alt mulig annet enn bare førstebestigninger og harde flytt. Så selv om jeg allerede har blogget om et par tøffe bestigninger på Norsk Tindeklubs alpintreff i Lofoten, så er det nok et langt bedre bilde av treffet som vises fram i den fine bloggen Alpine passion. Johanna blogger i tråd med navnet, og gir en vakker beskrivelse av hvor fint og flott det er å klatre og stå på ski under denne etterhvert så gode tradisjonen som Norsk Tindeklub har etablert.
søndag 4. mars 2012
Nye og vanskelige alpinruter under Lofoten-treff
Det ser ut til å ha blitt klatret flere vanskelige ruter i Lofoten i forbindelse med alpintreffet til Norsk Tindeklub.
All in. på Abrahamstind er en av de vanskeligere rutene gått i Lofoten, ser det ut som for meg. Gått av Andreas Klarström og Martin Skaar Olsl, og gradert WI 7 og M8 400m.
Her er en rapport fra Andreas på facebooksiden til treffet.
"Tonight at around 21:30 me and Martin Skaar Olslund where standing 70m under the top of Abrahamstind. After a whole day of difficult pitches a new route where at stake. We where tired, hungry and scared. Above us where the last crux, a looming roof. The odds where obviously not at our side. Nevertheless Martin decided to go all in, with a good bit of hesitation I must say. With some nervewrecking screaming he held it together on the onsight. With the roof behind us we walked to the top to cash out the whole lot. :) $chi ching$
Thomas Meling, Magnus Erikson og Joel Frans har rapportert inn:
Green &Grey, WI 4+, M6, 400m, Abrahamstind, Lofoten
"After bailing on the first pitch of the Swiss Route we went up to the right, to find a 4-pitch line that eventually traversed in to the third pitch of the Swiss Route which included som slab traversing, a lot of frozen turf and some steep, well protected mixed climbing. We topped out in the dark."
9. mars: Her er er Thomas Meling sin egen beskrivelse av ruta på alpinist.no
Det er sikkert gjort mer, men det får følge etterhvert.
All in. på Abrahamstind er en av de vanskeligere rutene gått i Lofoten, ser det ut som for meg. Gått av Andreas Klarström og Martin Skaar Olsl, og gradert WI 7 og M8 400m.
Her er en rapport fra Andreas på facebooksiden til treffet.
"Tonight at around 21:30 me and Martin Skaar Olslund where standing 70m under the top of Abrahamstind. After a whole day of difficult pitches a new route where at stake. We where tired, hungry and scared. Above us where the last crux, a looming roof. The odds where obviously not at our side. Nevertheless Martin decided to go all in, with a good bit of hesitation I must say. With some nervewrecking screaming he held it together on the onsight. With the roof behind us we walked to the top to cash out the whole lot. :) $chi ching$
Thomas Meling, Magnus Erikson og Joel Frans har rapportert inn:
Green &Grey, WI 4+, M6, 400m, Abrahamstind, Lofoten
"After bailing on the first pitch of the Swiss Route we went up to the right, to find a 4-pitch line that eventually traversed in to the third pitch of the Swiss Route which included som slab traversing, a lot of frozen turf and some steep, well protected mixed climbing. We topped out in the dark."
9. mars: Her er er Thomas Meling sin egen beskrivelse av ruta på alpinist.no
Det er sikkert gjort mer, men det får følge etterhvert.
onsdag 29. februar 2012
Hannah Midtbø blogger hvorfor hun sluttet med konkurranser
Hannah Midtbø har startet en blogg, og bruker det første innlegget til å beskrive sin andre sesong som fulltidsklatrer i Spania. Hun skriver om hvordan hun mistet motivasjonen til å være konkurranseklatrer mer eller mindre på heltid, og hvordan hun nå trives i sin andre vinter i det fantastiske sportsklatreområdet med fine huler og fine folk, og mange av verdens hardeste ruter. Det har til nå ført til mange imponerende bestigninger, inkludert at hun er blitt en av de ytterst få kvinnene som har gått både en og to ruter gradert 8c.
To tøffe alpinruter på Østlandet
Det er ikke mange tøffe alpinruter på tjukkeste Østlandet, men her er et par nye linjer på en bratt og høy vegg påå Midtre Sølen. De er gått i forrige uka av Glenn Edvardsen og Eirik Olesen, og siden de ikke har hørt om klatring i veggene eller sett noe tegn til det så tror de at rutene er nye.
For de som er kjent i området så klatret de opp Sølenholet og opp nord-vest veggen.
- Forsvunne forbilder: 350m WI4, M5
- Spinndriv: 300m M5
Og vi får tro han på det, siden Glenn har klatret vanskelige ruter i alpene, førstebesteget fjell i Tadsjikistan og gjort mye annet stilig som en av de relativt få aktive unge alpinistene på Østlandet.
Nå er ikke Østlandet helt uten alpine vegger. Andersnatten er jo ganske nært Oslo. Det er flere bratte ting i Rondane, i Hemsedal har Skogshorn endel vinterklatring, noen av oss har tullet litt rundt i Totten-veggen. Og det finnes flere andre vegger. Men det er ikke helt Vestlandet eller Nord- Norge heller.
Her er et par bilder som jeg har fått fra Glenn fra turen.
Minneord for Bjørn-Eivind Årtun i Bohuslän klätterklubb
Jappe Pålsgård har skrevet et fint minneord om Bjørn-Eivind Årtun til nettsiden til Bohuslän klätterklubb. Bjørn-Eivind, som omkom på Kjerag for tre uker siden, var aktiv i området. Han var en av de aktive førstebestigerne i området, med noen av de fineste rutene de siste årene med Ibens bok Ulorna og Dangan Runner og Dynamo på Galgberget.
tirsdag 28. februar 2012
Norske klatrekvinner i verdenstoppen
Norge har to kvinner på 8a.nu sin ranking over de hardeste bestigningene blant kvinner, både når det gjelder sportsklatring og buldring. Bare USA har flere kvinnelige klatrere på toppen, mens Frankrike har like mange. Hannah Midtbø tar en sjetteplass med sin andre bestigning av 8c-rute, mens Maria Davies Sandbu er på 11. plass. På buldring ligger Therese Johansen på 2. plass med sine mange harde bestigninger, mens Maria Davies Sandbu er på 5. plass.
Det svenske nettstedet 8a.nu er det største nettstedet som viser fram klatrernes egne bestigningslister, og samler svært mange av de beste klatrerne i verden. Men det er også gode klatrere som står utenfor systemet, og mange av de beste konkurranseklatrerne er ikke så ofte utendørs at de har slike lister. Rankingen er laget ut fra et poengsystem for hver grad og med et tillegg for ruter gått i første forsøk på enten onsight eller flash. Rankingen er laget ut fra bestigninger det siste året.
Systemet er det mest omfattende som finnes, men også litt omstridt fordi det skaper et veldig fokus på grader og nettopp rangeringer. Therese Johansen har for eksempel istedet valgt å samle sine buldrebestigninger på en egen side fra i vinter.
Så i denne sammenheng gir det ikke nødvendigvis en helt korrekt rangering av de beste klatrernes prestasjoner, men det viser at Norge for tiden har en svært talentfull gruppe unge klatrere som opererer i verdenseliten. Og det alltid morsomt.
Det svenske nettstedet 8a.nu er det største nettstedet som viser fram klatrernes egne bestigningslister, og samler svært mange av de beste klatrerne i verden. Men det er også gode klatrere som står utenfor systemet, og mange av de beste konkurranseklatrerne er ikke så ofte utendørs at de har slike lister. Rankingen er laget ut fra et poengsystem for hver grad og med et tillegg for ruter gått i første forsøk på enten onsight eller flash. Rankingen er laget ut fra bestigninger det siste året.
Systemet er det mest omfattende som finnes, men også litt omstridt fordi det skaper et veldig fokus på grader og nettopp rangeringer. Therese Johansen har for eksempel istedet valgt å samle sine buldrebestigninger på en egen side fra i vinter.
Så i denne sammenheng gir det ikke nødvendigvis en helt korrekt rangering av de beste klatrernes prestasjoner, men det viser at Norge for tiden har en svært talentfull gruppe unge klatrere som opererer i verdenseliten. Og det alltid morsomt.
søndag 26. februar 2012
Verdens beste kvinnelige isklatrer går nye toppruter i Romsdal og Sunndalen
Ines Papert har sammen med Thomas Senf klatret en rekke nye og svært vanskelige islinjer i Sunndalsøra og i Romsdal i februar, i forbindelse med et besøk fra en større gjeng gode klatrere som repeterte og satte opp mange nye ruter i Sunndalen og Romsdal.
I Eikesdalen går de to og Scott Milton Fifty Dollars King Crab, som får den imponerende graden M10, og lengden er 300 meter. Jeg vet ikke om andre ruter gradert M10 i Norge, men her har jeg ikke spesielt god oversikt.
I Eikesdal går de to sammen med Emanuele Ciullo og Lukas Seiwald den imponerende høye og vanskelige Quattro nazioni, gradert WI 6/M9/A1 og 500 meter lang. De oppgir at de satte en bolt. Navnet regner jeg med spiller på at de var fire nasjoner på turen.
Ved Sunndalsøra gikk Papert og Senf Nice Surprise, gradert til WI6+/M8, 350 meters høyde.
Gjengen gjorde også en rekke andre førstebestigninger, korte og vanskelige eller lange og ganske vanskelige.
Her er en oversikt over rutene de har gjort.
Den fine nettsiden til klatreveteran Bjørn Magne Øverås har fine bilder av gjengen og mange av rutene de gikk.
Der er det også et bilde av veggen der Sindre Sæther gikk en ny monsterlinje tidligere i år, og som ble forsøkt repetert av et par stykker i den besøkende gjengen. Men de måtte snu.
Midt-Norges nye og svært aktive isklatrenettsted Alpinist.no har omtale av besøket.
Ines Papert har tidligere gått veldig harde mixruter i Hemsedal, på en liten sidevegg som går ut av den store Totten-veggen. sørøst for skianlegget.
---
Et lite tillegg: Her er en lenke til Planet Mountains omtale av turene, med mange fine bilder. Lenken ble funnet Norsk klatring, som nå også har omtalt bestigningene.
I Eikesdalen går de to og Scott Milton Fifty Dollars King Crab, som får den imponerende graden M10, og lengden er 300 meter. Jeg vet ikke om andre ruter gradert M10 i Norge, men her har jeg ikke spesielt god oversikt.
I Eikesdal går de to sammen med Emanuele Ciullo og Lukas Seiwald den imponerende høye og vanskelige Quattro nazioni, gradert WI 6/M9/A1 og 500 meter lang. De oppgir at de satte en bolt. Navnet regner jeg med spiller på at de var fire nasjoner på turen.
Ved Sunndalsøra gikk Papert og Senf Nice Surprise, gradert til WI6+/M8, 350 meters høyde.
Gjengen gjorde også en rekke andre førstebestigninger, korte og vanskelige eller lange og ganske vanskelige.
Her er en oversikt over rutene de har gjort.
Den fine nettsiden til klatreveteran Bjørn Magne Øverås har fine bilder av gjengen og mange av rutene de gikk.
Der er det også et bilde av veggen der Sindre Sæther gikk en ny monsterlinje tidligere i år, og som ble forsøkt repetert av et par stykker i den besøkende gjengen. Men de måtte snu.
Midt-Norges nye og svært aktive isklatrenettsted Alpinist.no har omtale av besøket.
Ines Papert har tidligere gått veldig harde mixruter i Hemsedal, på en liten sidevegg som går ut av den store Totten-veggen. sørøst for skianlegget.
---
Et lite tillegg: Her er en lenke til Planet Mountains omtale av turene, med mange fine bilder. Lenken ble funnet Norsk klatring, som nå også har omtalt bestigningene.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)