Martin Mobråten har gått flere buldre gradert 8B i Magic Woods i Sveis, skriver Maria Davies Sandbu på sin blogg. Martin har havnet i 8B-buldregjengen samme periode som han kan feire at han er ferdig utdannet i Trondheim. Han gikk de to harde bulderne Riverbed og One summer in Paradise, mens han gikk en 8A-bulder i første forsøk. Imponerende.
Flere bilder på bloggen til Maria, og det ligger også en video av en av bestigningene på bloggen og på You tube.
Martin har hatt flere imponerende buldreturer, blant annet til Rogaland i påska med flere av de hardeste bulderne der.
Selv klatret Sandbu en 8a+ på led i Frankenjura, hvor de ikke er kjent for å tulle med graderingene.
onsdag 27. juni 2012
mandag 25. juni 2012
Bernt Ove Reinertsen til minne
Mandag kom den veldig triste beskjeden om at Bernt Ove Reinertsen er død. Det er selvsagt forferdelig for familien, slekt og venner. Det er også trist for et klatremiljø i Stavanger. som har vært i altfor mange begravelser de ssite årene. Det norske klatremiljøet har også mistet en som har preget klatringen på noen viktige områder gjennom flere tiår.
Når jeg ønsker å skrive noen ord om han her som klatrer, så er det fordi jeg klatret med ham mye i mange år, selv om vi de siste femten årene har bodd i forskjelle byer og ikke klatret noe sammen. Det er den personlige grunnen. Men også fordi jeg syns han har representert noe viktig som klatrer som jeg gjerne vil minne ham for til de som er klatreinteresserte og leser bloggen.
For meg var han en av de viktigste klatrerne i min oppvekst som klatrer. Bernt Ove var alltid ivrig i å komme seg ut for å klatre, og i tillegg hadde han lappen og bil og var inkluderende for unge nykommere. Slike venner er helt avgjørende for å utvikle seg som klatrer. Det preget Stavangermiljøet da jeg flyttet til byen som tenåring, og det preget definitivt Bernt Ove. Derfor var det takket være Bernt Ove at jeg som tenåring i en bilfri familie kom meg på tur sommer og vinter. Noen ganger førte det til nye ruter på klipper og på lengre ruter i Hunnedalen, på Østlandet og flere turer til Boux i Sør-Frankrike. Selv om dette er et privat minne, så sier det også noe om hvordan han stiller opp og får med seg andre.
Bernt Ove var i årene som fulgte på slutten av 80-tallet en av de første som klatret bra i konkurranser. Han klatret bra onsight på inneveggene, og lot seg ikke stresse av konkurransenerver og andre forhold som kunne sette ut noen av de beste klatrerne på denne tiden. Resultatet var av og til til overaskelse for klatrere med vanskeligere grader og større ego innabords. Han ble blant annet beste norske i en av de største konkurransene noensinne i Sunndalsøra sent på 80-tallet, og ble portrettert på NRK.
Bernt Ove var alltid opptatt av å utvikle klatringen. Da han studerte til ingeniør i Grimstad, utviklet han felt der. Da han bodde i Bergen på 90-tallet var han også en av dem som var med på å utvikle klippeklatringen da den tok av på 90-tallet i Loddefjord, Hjallaveggen, Furunkolose og alle de andre flotte granittveggene hvor det var linjer å klatre. Klatringen er helt avhengige av å ha folk med en slik iver etter å gå nye ruter for å komme seg videre.
Så går klatreaktiviteten i bølger for mange, og også for ham. De siste årene har han vært veldig aktivi i miljøet som leder for den flotte klatreveggen i Sørmarka, som er en av de største i Norge. Han har skapt mye aktivitet i form av kurs, skoler, treningstilbud og nasjonale og nordiske konkurranser, særlig for yngre klatrere.
Klatremiljøet er avhengig av slike ildsjeler som han var i forhold til å utvikle klatringen til å bli noe mer enn fritidssyssel og sport for et relativt lite fåtall mere eller mindre voksne mennesker. Det trengs et helt annet apparat for å gi barn og unge dette fine tilbudet. Her har klatringen utviklet seg markant de siste årene, og det ikke minst takket være Bernt Ove og andre voksne som skaper aktivitet og arrangementer som får langt yngre personer og nye grupper til å få glede av klatringen.
I denne viljen til å stille opp, bidra til fellesskapet, få med seg nye mennesker og være ivrig, går det en rød tråd i klatringen til Bernt Ove fra han var tenåring til han døde. Det tror jeg sier mye om han som menneske også. Og så er det alt det andre med ham som familien og vennene vil savne. Men dette er noen ord om ham for det han har gjort for klatringen.
Fredag skal han bisettes i Stavanger Domkirke klokka 11, med minnestund i Sørmarka Arena - klatreanlegget som han har vært så sentral i å utvikle. For andre gang i år skal klatremiljøet i Stavanger begrave en av sine, etter at Stein-Ivar Gravdal omkom i vinter. Og slik det samme hardt prøvede klatremiljøet har mistet flere av sine i årene før det, som med Rolf Bae i 2008 og dessverre flere andre.
Når jeg ønsker å skrive noen ord om han her som klatrer, så er det fordi jeg klatret med ham mye i mange år, selv om vi de siste femten årene har bodd i forskjelle byer og ikke klatret noe sammen. Det er den personlige grunnen. Men også fordi jeg syns han har representert noe viktig som klatrer som jeg gjerne vil minne ham for til de som er klatreinteresserte og leser bloggen.
For meg var han en av de viktigste klatrerne i min oppvekst som klatrer. Bernt Ove var alltid ivrig i å komme seg ut for å klatre, og i tillegg hadde han lappen og bil og var inkluderende for unge nykommere. Slike venner er helt avgjørende for å utvikle seg som klatrer. Det preget Stavangermiljøet da jeg flyttet til byen som tenåring, og det preget definitivt Bernt Ove. Derfor var det takket være Bernt Ove at jeg som tenåring i en bilfri familie kom meg på tur sommer og vinter. Noen ganger førte det til nye ruter på klipper og på lengre ruter i Hunnedalen, på Østlandet og flere turer til Boux i Sør-Frankrike. Selv om dette er et privat minne, så sier det også noe om hvordan han stiller opp og får med seg andre.
Bernt Ove var i årene som fulgte på slutten av 80-tallet en av de første som klatret bra i konkurranser. Han klatret bra onsight på inneveggene, og lot seg ikke stresse av konkurransenerver og andre forhold som kunne sette ut noen av de beste klatrerne på denne tiden. Resultatet var av og til til overaskelse for klatrere med vanskeligere grader og større ego innabords. Han ble blant annet beste norske i en av de største konkurransene noensinne i Sunndalsøra sent på 80-tallet, og ble portrettert på NRK.
Bernt Ove var alltid opptatt av å utvikle klatringen. Da han studerte til ingeniør i Grimstad, utviklet han felt der. Da han bodde i Bergen på 90-tallet var han også en av dem som var med på å utvikle klippeklatringen da den tok av på 90-tallet i Loddefjord, Hjallaveggen, Furunkolose og alle de andre flotte granittveggene hvor det var linjer å klatre. Klatringen er helt avhengige av å ha folk med en slik iver etter å gå nye ruter for å komme seg videre.
Så går klatreaktiviteten i bølger for mange, og også for ham. De siste årene har han vært veldig aktivi i miljøet som leder for den flotte klatreveggen i Sørmarka, som er en av de største i Norge. Han har skapt mye aktivitet i form av kurs, skoler, treningstilbud og nasjonale og nordiske konkurranser, særlig for yngre klatrere.
Klatremiljøet er avhengig av slike ildsjeler som han var i forhold til å utvikle klatringen til å bli noe mer enn fritidssyssel og sport for et relativt lite fåtall mere eller mindre voksne mennesker. Det trengs et helt annet apparat for å gi barn og unge dette fine tilbudet. Her har klatringen utviklet seg markant de siste årene, og det ikke minst takket være Bernt Ove og andre voksne som skaper aktivitet og arrangementer som får langt yngre personer og nye grupper til å få glede av klatringen.
I denne viljen til å stille opp, bidra til fellesskapet, få med seg nye mennesker og være ivrig, går det en rød tråd i klatringen til Bernt Ove fra han var tenåring til han døde. Det tror jeg sier mye om han som menneske også. Og så er det alt det andre med ham som familien og vennene vil savne. Men dette er noen ord om ham for det han har gjort for klatringen.
Fredag skal han bisettes i Stavanger Domkirke klokka 11, med minnestund i Sørmarka Arena - klatreanlegget som han har vært så sentral i å utvikle. For andre gang i år skal klatremiljøet i Stavanger begrave en av sine, etter at Stein-Ivar Gravdal omkom i vinter. Og slik det samme hardt prøvede klatremiljøet har mistet flere av sine i årene før det, som med Rolf Bae i 2008 og dessverre flere andre.
søndag 24. juni 2012
torsdag 21. juni 2012
Video av Tina Johnsen Hafsaas opp mot pallplass
Tina har skrevet på bloggen sin om den siste konkurransen i den europeiske ungdomscupen, og henviser til en video som viser henne og de andre finalistene.
Så vil du se norges beste kvinnelige konkurranseklatrer i aksjon så er det bare å spole fram til 45 minutter omtrent.
Så vil du se norges beste kvinnelige konkurranseklatrer i aksjon så er det bare å spole fram til 45 minutter omtrent.
onsdag 20. juni 2012
Verdensstjernene på vei mot på Flatanger
Torsdag åpner den mest grandiose klatrefestivalen i Norge med besøk fra noen av verdens beste klatrere, som får muligheten til å konkurrere om å førstebestige det som kan bli nordens hardeste ruter.
Her er Dani Andredas spanske blogg,
Adam Ondra er meldt i løypa. Det er også "trøndervennen" Ethan Pringle, som også var på Vingsand for å buldre ifjor.
Og det er muligheten for hverdagsklatrerne å bli med på alt det tøffe som skjer der, også på grader langt under 9a. Over hundre nye ruter skal stå klart i tillegg til endel eksisterende.
Det er ventet 250 klatrere, skriver Flatangernytt.no, 160 er allerede påmeldt og et femtitalls til er ventet og så er det mange med å arrangere det.
Her er arrangementsoversikten. fra arrangørklubben Trondheim klatreklubb og Norges Klatreforbund, som bruker samlingen til å feire at det er 20 år siden stiftelsen. .
Her er en video av Magnus Midtbø og Dani Andrada mens de klatret på Flatanger ifjor.
Her er Dani Andredas spanske blogg,
Adam Ondra er meldt i løypa. Det er også "trøndervennen" Ethan Pringle, som også var på Vingsand for å buldre ifjor.
Og det er muligheten for hverdagsklatrerne å bli med på alt det tøffe som skjer der, også på grader langt under 9a. Over hundre nye ruter skal stå klart i tillegg til endel eksisterende.
Det er ventet 250 klatrere, skriver Flatangernytt.no, 160 er allerede påmeldt og et femtitalls til er ventet og så er det mange med å arrangere det.
Her er arrangementsoversikten. fra arrangørklubben Trondheim klatreklubb og Norges Klatreforbund, som bruker samlingen til å feire at det er 20 år siden stiftelsen. .
Her er en video av Magnus Midtbø og Dani Andrada mens de klatret på Flatanger ifjor.
mandag 18. juni 2012
Video av buldrefinalene i Tromsø+Tinas egen beretning
Ligger på Youttube. Lagt inn av Kenneth Mjelle tror jeg.
Og her har Tina Johnsen Hafsaas skrevet om norgesmestertittelen på sin raskt oppdaterte blogg, Den fineste konkurransen hva vegg og problemer angår i Norge, skriver hun.
Og her har Tina Johnsen Hafsaas skrevet om norgesmestertittelen på sin raskt oppdaterte blogg, Den fineste konkurransen hva vegg og problemer angår i Norge, skriver hun.
søndag 17. juni 2012
Robin Mjelle og Tina Johnsen Hafsaas vant Buldre-NM
Robin Mjelle fra Bodø vant den nordnorske duellen mot Eirik Birkelund Olsen fra Tromsø i finalen i Buldre-NM i Tromsø.
Tina Johnsen Hafsaas vant lite overraskende finalen.
Mjelle var en av finalistene fra fjorårets sterke NM-konkurranse i Trondheim, men ellers var det ingen av de som har gjort det best fra de to siste NM-finalene med.
Tina var skadet sist NM, og fjorårets vinner Maria Davies Sandbu var ikke med. Den spennende duellen mellom disse, for ikke å snakke om supersterke Therese Johansen og tidligere EM-bronsjevinner Hannah Midtbø, har derfor norsk konkurranseklatring tilgode.
Martine Limstrand fra Bodø vant som ventet juniorklassen, etter at hun tidligere i år ble nordisk mester i yngste klasse og prøvde seg i den europeiske ungdomscupen for noen uker siden.
Anders Kvåle Farestveit fra Sogndal vant juniorfinalen.
Resultatlisten bar ellers preg av sterk deltakelse fra Tromsø og tilsvarende lav fra mange av de ellers sterke miljøene, med unntak av det gode juniormiljøet i Trondheim som tok de to første plassene i yngre junior og vant yngre junior for kvinner.
Mandag: Nå ligger resultatlistene ute og her er noen fine bilder på klatreforbundets side.
Jeg har ikke klart å finne noen resultatlister på nett ennå, så dette er plukket fra klatreforbundets facebookside hvor resultatlisten har blitt avfotografert.
Tina Johnsen Hafsaas vant lite overraskende finalen.
Mjelle var en av finalistene fra fjorårets sterke NM-konkurranse i Trondheim, men ellers var det ingen av de som har gjort det best fra de to siste NM-finalene med.
Tina var skadet sist NM, og fjorårets vinner Maria Davies Sandbu var ikke med. Den spennende duellen mellom disse, for ikke å snakke om supersterke Therese Johansen og tidligere EM-bronsjevinner Hannah Midtbø, har derfor norsk konkurranseklatring tilgode.
Martine Limstrand fra Bodø vant som ventet juniorklassen, etter at hun tidligere i år ble nordisk mester i yngste klasse og prøvde seg i den europeiske ungdomscupen for noen uker siden.
Anders Kvåle Farestveit fra Sogndal vant juniorfinalen.
Resultatlisten bar ellers preg av sterk deltakelse fra Tromsø og tilsvarende lav fra mange av de ellers sterke miljøene, med unntak av det gode juniormiljøet i Trondheim som tok de to første plassene i yngre junior og vant yngre junior for kvinner.
Mandag: Nå ligger resultatlistene ute og her er noen fine bilder på klatreforbundets side.
"Scoringskontoen" åpner på Kvaløya. Ny hard fjellrute
Nå er det igjen gått en ny flott rute på Kvaløya, etter at fjoråret virkelig ble det store året for friklatring på Blåmannen. På "nabofjellet" har Thomas Meling og åpnet ruta Promotheus, grad 7+.
Den går på Kjølsvinet, som er den store veggen rett ovefor hytta ved Hollenderne, hvor det pussig nok ikke er klatret noe særlig i den bratte veggen i motsetning til på Baugen rett bortenfor, hvor noen av de fineste fjellrutene i Norge opp til grad 7+ er konsentrert.
Her er en fin beskrivelse med bilder, skrevet av Thomas, fra den utmerkede bloggen Alpinist.no.
Den går på Kjølsvinet, som er den store veggen rett ovefor hytta ved Hollenderne, hvor det pussig nok ikke er klatret noe særlig i den bratte veggen i motsetning til på Baugen rett bortenfor, hvor noen av de fineste fjellrutene i Norge opp til grad 7+ er konsentrert.
Her er en fin beskrivelse med bilder, skrevet av Thomas, fra den utmerkede bloggen Alpinist.no.
lørdag 16. juni 2012
Her er finalistene og favorittene til Buldre-NM
Resultatlisten viser at det er mange gode klatrere som kvalifiserte seg i sola i Tromsø på buldre-NM i dag på den oppsatte veggen til klatreforbundet.
Favorittene har innfridd etter kvalikken i kvinneklassen med Tina Johnsen Hafsaas og juniorklassen med Martine Limstrand (selv om begge strengt tatt kunne deltatt i hver sin klasse under). Fjorårsvinner Maria Davies Sandbu er ikke med i konkurransen, mens Sunniva Hammerås ligger på andreplass i kvinneklassen. Til gjengjeld er det 17 deltagere med i seniorklassen, som jeg tror er mer enn normalt.
Yngre juniorklasse for jenter er for meg ukjente klatrere med Bergljot Jullumstrø Hansen fra Trondheim som best etter kvalikken.
I herreklassen deltar ingen av de beste fra fjorårets finale, eller fra året før. Men det blir en spennende nordnorsk duell mellom Tromsøs Eirik Birkelund Olsen mot Bodøs Robin Mjelle. I antall klatrede 8B problemer er det ingen tvil om hvem som er sterkest, der har Robin en haug, men i buldrekonkurranser er det ikke alltid det som er det avgjørende. På tredjeplass ligger landslagsansvarlig Lars Ole Gudevang.
Endre Sandø Evensen fra Bergen leder juniorklassen for gutta, mens det som i jenteklassen er en trondheimsklatrer, Martinus Hals Skar, som leder yngre junior for gutter.
Favorittene har innfridd etter kvalikken i kvinneklassen med Tina Johnsen Hafsaas og juniorklassen med Martine Limstrand (selv om begge strengt tatt kunne deltatt i hver sin klasse under). Fjorårsvinner Maria Davies Sandbu er ikke med i konkurransen, mens Sunniva Hammerås ligger på andreplass i kvinneklassen. Til gjengjeld er det 17 deltagere med i seniorklassen, som jeg tror er mer enn normalt.
Yngre juniorklasse for jenter er for meg ukjente klatrere med Bergljot Jullumstrø Hansen fra Trondheim som best etter kvalikken.
I herreklassen deltar ingen av de beste fra fjorårets finale, eller fra året før. Men det blir en spennende nordnorsk duell mellom Tromsøs Eirik Birkelund Olsen mot Bodøs Robin Mjelle. I antall klatrede 8B problemer er det ingen tvil om hvem som er sterkest, der har Robin en haug, men i buldrekonkurranser er det ikke alltid det som er det avgjørende. På tredjeplass ligger landslagsansvarlig Lars Ole Gudevang.
Endre Sandø Evensen fra Bergen leder juniorklassen for gutta, mens det som i jenteklassen er en trondheimsklatrer, Martinus Hals Skar, som leder yngre junior for gutter.
Årets magasin-høydepunkt er her: Norsk alpinklatring
Da er Tidsskrift for norsk alpinklatring sendt ut til alle heldige medlemmer av Norsk tindeklub og andre som har bestilt den over 100 sider store publikasjonen med de fineste bildene og beskrivelsene av norske alpineventyr.
Her kan Tidsskriftet bestilles og her er oversikten over innholdet.
Tidsskriftet er en imponerende publikasjon fra Norsk tindeklub, og det skyldes nesten bare innsatsen til Mårten Blixt og Audun Bratrud, selv om det er mange andre som har bidratt (inkludert litt fra meg selv, bare så jeg får sagt fra at denne rosende omtalen selvfølgelig ikke er helt nøytral). De to skal ha all ære for at det norske klatremiljøet lager en årbok som kan måle seg med de største alpinorganisasjonene. Det hjelper selvsagt også at det er spennende tider for fjellklatringen i Norge med mange flinke folk som gjør bra ting som de skriver og fotograferer bra om.
Dessverre er årets utgave preget av dødsfallet til Stein-Ivar Gravdal og Bjørn-Eivind Årtun, det gjorde blant annet at utgivelsen ble forsinket siden ingen helt orket å gjøre ferdig bladet midt i sorgprosessen. Dette preger oss bladet på noen sider. Bjørn-Eivind har en veldig sterk tekst om alpinklatring og julens førstebestigning på Torre Egger, skrevet rett før de to omkom på Kjerag i februar.
Tidsskriftet får også fram spennende historier som ikke er fortalt til nå, blant annet fra klatrere som ikke nådde toppen men som har like mye spennende å formidle.
Tilføyelse: Fant en hyggelig omtale på det fine nordsvenske nettstedet Borrbult.nu.
Her kan Tidsskriftet bestilles og her er oversikten over innholdet.
Tidsskriftet er en imponerende publikasjon fra Norsk tindeklub, og det skyldes nesten bare innsatsen til Mårten Blixt og Audun Bratrud, selv om det er mange andre som har bidratt (inkludert litt fra meg selv, bare så jeg får sagt fra at denne rosende omtalen selvfølgelig ikke er helt nøytral). De to skal ha all ære for at det norske klatremiljøet lager en årbok som kan måle seg med de største alpinorganisasjonene. Det hjelper selvsagt også at det er spennende tider for fjellklatringen i Norge med mange flinke folk som gjør bra ting som de skriver og fotograferer bra om.
Dessverre er årets utgave preget av dødsfallet til Stein-Ivar Gravdal og Bjørn-Eivind Årtun, det gjorde blant annet at utgivelsen ble forsinket siden ingen helt orket å gjøre ferdig bladet midt i sorgprosessen. Dette preger oss bladet på noen sider. Bjørn-Eivind har en veldig sterk tekst om alpinklatring og julens førstebestigning på Torre Egger, skrevet rett før de to omkom på Kjerag i februar.
Tidsskriftet får også fram spennende historier som ikke er fortalt til nå, blant annet fra klatrere som ikke nådde toppen men som har like mye spennende å formidle.
Tilføyelse: Fant en hyggelig omtale på det fine nordsvenske nettstedet Borrbult.nu.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)