Klatring blir OL-gren i 2020

Sportsklatring er en av fem grener som er blitt tatt ut som OL-gren, rapporterer BBC.

Sportsklatring er anbefalt som en av fem idretter inn mot OL i Tokyo i 2020. Sammen med andre livsstilsidretter som skateboard og Surfing. Også karate er blitt med.

Lagt til mandag etter lunsj:
Her er NRKs sak, blant annet med intervju med klatreforbundets leder Reidun Bolsø

Og her har klatreforbundet lagt ut en sak på det. 

#girlsoncracks2015 er blitt en av de største klatresamlingene

Takk til Quôc Lê for bildet fra Häller-campen. 

Med 85 kvinner samlet under Häller i Bohuslän må #girlsoncracks2015 være en av de største klatresamlingene. Antall deltakere har økt kraftig, og nå var det fullt av telt og deltakere på den nye campingen på gården til Bengt under den mektigste klippen i Bohuslän.

Med såpass mange deltakere, og en sterk vekst, så tror jeg dette nå har etablert seg som en av de større klatresamlingene i Norden, uten at jeg sitter med noen fakta på området.

Samlingen bestod av noen drevne klatrere og guideaspiranter som holdt workshops på de nærliggende klippene i kameratredning, leding på egne sikringer og andre tema. På kveldene var det foredrag med blant annet Johanna Tiensu Stålnacke som fortalte om hvordan hun prøver å leve av klatringen, og av blant annet Hanna Bugge og Hilde Aass som fortalte om sommeren klatretur til storveggene på Grønland.

Siden jeg av naturlige grunner ikke var med på samlingen, ut over å klatre med en girl/datter på Häller, så er det bedre å la bildene som ble tagget med samlingen tale for seg.

Samlingen ble arrangert av Marthe Stensrud, Siri Gjendemsjø, Hanna Bugge og Eirin Nordhus i regi av Oslo klatreklubb og Norges klatreforbund. Begge disse har forøvrig kvinnelige ledere. I tillegg var lederen for Norsk Tindeklub, Elisabeth Nøst, på samlingen. Og uten at det skal tillegges altfor mye verdi i seg selv, så er det vel første gang det er kvinnelige ledere på topp i tre av de sentrale klubbene i Norge.

Mornings fra Girls on Cracks i Bohuslen. #girlsoncracks2015 #alpinepassion #bohuslen #sweden

Et bilde publisert av anne kari👣skarpodde (@annekariskarpodde) lørdag 26. Sep.. 2015 PDT

Mornings fra Girls on Cracks i Bohuslen. #girlsoncracks2015 #alpinepassion #bohuslen #sweden

Et bilde publisert av anne kari👣skarpodde (@annekariskarpodde) lørdag 26. Sep.. 2015 PDT

Mornings fra Girls on Cracks i Bohuslen. #girlsoncracks2015 #alpinepassion #bohuslen #sweden

Et bilde publisert av anne kari👣skarpodde (@annekariskarpodde) lørdag 26. Sep.. 2015 PDT

Mornings fra Girls on Cracks i Bohuslen. #girlsoncracks2015 #alpinepassion #bohuslen #sweden

Et bilde publisert av anne kari👣skarpodde (@annekariskarpodde) lørdag 26. Sep.. 2015 PDT

9-åring falt i bakken og fraktet med helikopter i Bohuslän

Det skjedde en ulykke lørdag da en ung gutt falt i bakken fra 6-7 meter på eller ved ruten Villskudd på Velseröd i Bohuslan. Gutten, som ikke var norsk, ble fraktet bort av klatrere og så flydd ut med helikopter.

Heldigvis ser det ut til å ha gått bra etter forholdene med et håndleddsbrudd og noen flere skader, mens hjelmen kan ha forhindret hodeskader.

Øyenvitnebeskrivelser og dialog etterpå tyder på at det var et selskap med flere voksne, men bare en klatrer. Ifølge en svensk klatrer som oppdaterte informasjon om ulykken på en facebokside for Bohuslän-klatring så var årsaken til bakkefallet er sannsynligvis at åttetallsknuten ikke var tredd tilbake. Knuten skled dermed opp ved første belastning. Det er en av de vansligste fallårsakene, og årsaken til at det stresses med kameratsjekk. Det ble tilsynelatende ikke gjort i dette tilfellet.

Jeg tror dette er en av de første slike ulykkene i Norge/Bohuslän som jeg kjenner til hvor barn har gått i bakken utendørs. Men jeg har vært vitne til nesten-ulykker innendørs i lignende situasjoner med flere voksne, bare en klatrekyndig og mange barn.

Det er lett å bli berørt av dette selv siden jeg var på en annen klippe og som vanlig med tre barn, og ofte har vært på klippen med en haug med andre barn. Slike ulykker tydeliggjør selvsagt at klatring er en risikosport og at det er nødvendig å være nok kompetente klatrere - uten at jeg i det hele tatt antyder at de som var involvert i helgens ulykke ikke hadde kompetanse. Ingenting tyder på det, og de fleste av oss har vært i situasjoner hvor vi har glemt å knyte knuten godt nok på oss selv. Ansvaret er selvsagt ennå større når vi involverer egne eller andres barn, og sånn sett er det grunnen til å skrive denne bloggposten for å minne oss alle om dette.

Utfordringen er selvsagt at klatring blir mer og mer vanlig som aktivitet, og kanskje spesielt hos barn. Det begynner også å bli flere foreldre som tar med barna på klatring ute.Fordelen innendørs er at det er noe mer oversiktlige forhold, selv om det ikke alltid kjennes slik. Utendørs er det mindre strukturer som gjør at folk følger hverandre opp.

Dette gir litt inn i debatten om tilrettelegging utendørs, for det er klart at med mange bolteruter og toppfester så senkes terskelen for å ta med barn ut selv om man ikke er så veldig dreven selv. Det er selvsagt umulig å vite om det vil øke faren for ulykker. Men det er klart et ansvar som påvirker også de som er veldig opptatt av tilrettelegging. 

Tina Johnsen Hafsaas bedre enn Tyskland, Russland, Sveits, Spania, Canada, for å nevne noen

Og Tina Johnsen Hafsaas klatret likt med den beste britiske klatreren og hadde bare en italiensk klatrer foran seg da hun ble blant de 20 beste i søndagens semifinale i Puurs. Selv med to års sykdom og skader, som fremdeles plager henne, klarte Tina å passere flere andre i semifinalen.

Hun slo også de to russiske kvinnene som har vært i verdenstoppen i flere år. Så når man ser hvilke land som har bedre plasserte klatrere, så koker det ned til ti land og det er bare de store konkurranselandene Slovenia, Frankrike og Østerrike som har mange utøvere foran henne på resultatlista.

Tina ser heller ikke ut til å ha hentet seg helt inn fra kyssesyken som har holdt henne nede i over ett år. Etter verdenscupen i Stavanger skriver hun at hun brukte et par uker på å hente seg inn. Så det gjør søndagens prestasjon ikke  i mindre solid.

Lagt til i ettertid: Hun har også omtalt semifinalen på facebook, og mye tyder på at hun hadde mer å gå på:" I fell off feeling completely fresh half way up the semi final because of a tiny mistake. It's frustrating, I gotta admit that, but at the same time I'm just happy I was able to enjoy the day. Climbing on a bad day like yesterday is not fun. Everything hurts and everything is stressful, and I forgot why I was there. But today my body was working with me and I was reminded of how much I love to compete." 

Tina Johnsen Hafsaas til semifinale i verdenscupen

Psyched to have made semis here in Puurs after a rather poor day of climbing. Tomorrow is a new day!🌞 #worldcup #climbing #climbing_pictures_of_instagram #bergans #fiveten #petzl

Et bilde publisert av Tina Johnsen Hafsaas (@tinajhafsaas) lørdag 26. Sep.. 2015 PDT

Fra Tinas instagramkonto

Tina kom nok en gang til semifinalen i verdenscupen, denne gang i lørdagens kvalikk i Puurs i Belgia. Tina fikk 25. plass, og skal klatre semi i morgen.
21.åringen, med syv NM-gull, kom også i semifinalen i Stavanger, og begynner nå å stabilisere seg der etter et par år med ødelagt fot og kyssesyke. Hennes beste resultat er 14. plass i verdenscupen for to år siden, før hun ble rammet.

Semifinale søndag streames live på det internasjonale sportsklatreforbundet fra klokka 10.

Leo Ketil Bøe, som fyller 16 i år, var eneste norske herre som deltok. Han ble nr. 58. Magnus Midtbø deltok ikke i helgens konkurranse.

Robin Mjelle går Tro på mirakler

Robin Mjelle har gått Tro på mirakler på Hell, den første 8b+ ruten i Norge. Den ble gått av Pål Reiten for 20 år siden, men har fått begrenset med repetisjoner. I tillegg til Adam Ondra og Erik Grandelius tror jeg ikke det er mer enn en håndfull bestigninger fra norske klatrere.

Mjelle har gått mange harde 8B-buldre, men dette er den første bestigningen av 8b+ og den første ordentlig harde ruta på Hell.

Her er en video fra en tidligere bestigning av ruta. Tror det er Einar Sulheim.

Tro på mirakler from Ida Marie Høiaas on Vimeo.

Hannah Midtbø går Pump Fiction

Getchaclimb på Fetsund from martin mobraten on Vimeo.

Video av Hannah Midtbø og Kenneth Elvegård på Pump Fiction i Fetsund. Filming: Martin Mobråten. 

Hannah Midtbø og Kenneth Elvegård har gått Pump Fiction (grad 9) på Fetsund. Dette er første kvinnelige bestigning av ruta, og vel også første kvinnelig bestigning av grad 9 i Oslo-området. (gi gjerne beskjed hvis jeg har oversett noe). Det er vel også Hannahs andre nier på norsk jord, hun har også gått første del av Nordic Flower i Flatanger gradert 9 eller 9/9+. De mange andre knallharde bestigningene opp til grad 8c+ har vært i utlandet.

Pump var lenge ansett som en av de to første 9/9+ rutene i Norge da den ble gått i 1995 samtidig med Tro på mirakler på Hell. I ettertid er vel Morrison, gått av avdøde Håkon Hansen, på MegaLøkenhavna også blitt oppjustert, og er dermed kanskje den første på 9/9+ graden.

Etterhvert som det har blitt endel bestigninger av Pump, og folk har blitt sterkere, så har graden blitt justert til 9. Bittert selvsagt for alle oss som måtte slite for å gå den, men det er jo positivt at sterkingene er blitt sterkere. Og grad ni er fortsatt hardt nok.

Lista over norske kvinnelige bestigning av grad 9 er fremdeles relativt begrenset siden Eva Helgø gjorde Hodet over vannet i 2010. Den ruta er senere, blitt nedgradert et lite hakk i noen førere, men uansett om den holder graden helt eller ikke så var det en epokegjørende bestigning som inspirererte flere til å klatre enda hardere .Ut over denne bestigningen er det vel bare Maria Davies Sandbu som har gjort niergraden før i Norge, med Satan Export på Hell før Hannahs bestigning i Fetsund. Tina Johnsen Hafsaas har gått grad 9 i utlandet. 

Her er landslaget til nordisk mesterskap

Om to uker er det nordisk mesterskap i Gøteborg. Norges klatreforbund har tatt ut 14 utøvere i senior- og juniorklassene.
Her er lista fra klatreforbundet, som er uten de store overraskelsene bortsett fra at Lisa-Marie Kvandahl sikkert bare er forglemt fra lesten som er publisert fordi hun står på deltakerlisten til svenskene. Jens Kristian Aasmundsen står også på deltakerlista til arrangørene, så han er vel også på lista:

Jon Pål Hamre
Bergljot Hansen
Brage Birkelund Olsen
Rolf Martin Bjørngaard
Leo Bøe
Martine Limstrand
Aleksander Øritsland
Hauk Lem
Camilla Persen
Håvard Helgesen
Martin Mobråten
Maria Davies Sandbu
Tina Johnsen Hafsaas
Magnus Midtbø

Det skal også være slik at Jakob Heber Norum skal delta, uten at han står på noen av listene. 

Det er noen opplagte vinnerkandidater: 

Magnus Midtbø er en soleklar ener i seniorklassen, slik han har vært i ti år nå. 

Svenskene har like soleklare vinnerkandat i kvinneklassen med Kajsa Rosen, som strengt tatt er junior men like fullt har plassert seg på topp ti i seniorklassen i verden. 

Når hun ikke stiller i juniorklassen, så er den mer åpen og Martine Limstrand kan vinne. Men der kjenner jeg nivået for dårlig. 

Juniorklassen for herrene er i utgangspunktet Hannes Puman med favorittstempel, men litt varierende klatring kan gjøre den interessant selv om det er all grunn til å tro at han vinner den hvis han stiller i den klassen og ikke i seniorklassen. Jon Pål Hamre er den som har gjort det best av juniorene som stiller i de siste konkurranene, men hvis Jakob stiller så kan det og det kan absolutt bli en bra plassering. Og her er konkurransen så jevn av de norske at alle kan ta medalje. 

Leo Ketil Bøe og Lisa Marie Kvandahl kan begge vinne Youth A, 16-17 åringenes klasse. 

I den yngste klassen er det ikke tatt ut noen jenter, så rekrutteringen derfra er kanskje litt krevende. Freya Duncan fra Sverige gjorde det best i junior-VM, mens søstrene Oda og Marie Aagaard Lauridsen også vil gjøre det bra. De bor i Ålesund, men representerer Danmark. 

I gutteklassen vil Jens Kristian Aasmundsen være en medaljekandidat, mens svenske Ymer Alber er favoritt ut fra de siste konkurransene. 

Men foreøpig virker det ikke som om deltakerlisten eller listen over de norske uttakene er komplett, så dette kan forandre seg fram til konkurransen. 

Ådne Haugen repeterer Draumkvedet (8c)

Draumkvedet er Damtjern og Oslos hardeste rute, og ble besteget av Ådne Haugen i dag. Ruta var et langliggende prosjekt som til slutt ble besteget av Leif Henning Broch Johnsen for et dusin år siden. For to år siden ble den repetert av Stian Christophersen, som oppgraderte den til 8c. Siden tror jeg ikke det har vært noen bestigninger av den ekstremt fingertunge linja mellom de klassiske hardingrutene Stive Dempere (8+) og Maraton (9), som begge var de hardeste på sitt nivå da de ble gått. Ruta er ikke mer enn 10-12 meter høy, og ikke mer enn litt overhengende. Så det ligger i kortene at det både er små tak og lang mellom dem.

Ådne har vært litt "dark horse" de siste årene, med flere harde bestigninger. Han har også gjort seg bemerket som landets beste trepleier, og jeg lurer på om han ikke har vunnet internasjonale kåringer også i å klatre i trær for å pleie dem. 

Martin Mobråten går 8b+ i Flatanger

Martin gikk Nordic Flower, første del, som er gradert 8b+, i Hanshelleren. Ruta er 40 meter lang, og unngår de siste 15 harde meterne som bikker hele ruta opp i 8c+.

Foreløpig er det bare Magnus Midtbø og Sindre Sæther som har gått 8c+ eller hardere i Hanshelleren, mens det er et par 8c-repetisjoner fra Henning Wang og John-Henry Nilssen, hvis jeg har forstått det rett.