torsdag 7. juni 2018

Pete Whittaker soloerer Kjerag på en formiddag


(Takk til Pete som har gitt tillatelse til å låne dette bildet)

Den engelske klatreren Pete Whittaker har gjort den kanskje raskeste og mest hårete solobestigningen av Kjerag. Han melder på instagram stories at han klatret Kjerag på drøye 4 timer. Det var ikke helt uten tau. En kamin var så våt at han tausoloerte den. Det betyr likevel at han soloerte flere taulengder med 6+ og opp til 7-. Såvidt jeg har forstått tok han første båt inn om morgenen, klatret veggen på drøye fire timer, og løp ned til Lysebotn hvor han rakk båten ut i tre-tiden. Han gikk ruta Nordøstmassakren, som følger Hoka Hey til Lysebotn Camping, og deretter skrår over i Nordøstpassasjen. I toppen her er det en solid kamin som ofte er våt fordi man kommer nært fossefallet midt på veggen og hvor det ofte kan blåse vann over ruta. Den siste delen av ruta har han ikke klatret før.

Det er ingen tradisjon i Norge for å konkurrere om tid for å klatre ruter, og heller ingen stor tradisjon for å gjøre stort nummer av soloklatring. Veggen har vært tausoloert før, men jeg tror dette er det nærmeste en frisolo stort sett uten tau. Og jeg tipper også det er den raskeste bestigningen, selv om det ikke finnes noen eksakte tider for det og det heller ikke er eller har vært noen som har gjort noe stort nummer av det.

Selv om dette selvsagt er riski som bare det, så er også Pete fra en engelsk klatretradisjon hvor det er mye mer vanlig å soloere ruter og klatre i utsatt terreng.

Dette er Pete sin tredje tur opp veggen på de ukene han har vært i Rogaland. Han har klatret både Hoka Hey (grad 7+) og Skjoldet (grad 8), begge turene med Mari Augusta Salvesen og på den siste også med Erik Grandelius.


mandag 4. juni 2018

Mari Augusta Salvesen klatrer Skjoldet på Kjerag med Erik Grandelius og Pete Whittaker



Det fine været på Kjerag førte tre klatrere opp Skjoldet på Kjerag (grad 8). Pete Whittaker, Mari Augusta Salvesen og Erik Grandelius klatret den 900 meter høye veggen i helgen. Om dette er første kvinnelige bestigning av ruta er jeg ikke sikker på, men det har vært få turer opp denne ruta og enda færre i fri. Ruta ble gått i 1995, men ble fribesteget av Leo Houlding og Andy Cave i 1999. Den var lenge en av de vanskeligste storveggsrutene i fri, inntil gradene virkelig har blitt pusha utover på 2000-tallet. 

torsdag 31. mai 2018

Sørveggen på Gjertvasstind fribesteget på grad 8




Lars Martin Solberg og Sigbjørn Veslegard har fribesteget sørveggen på Gjertvasstind. i Hurrungane Med grad 8 og mesteparten eller hele ruta over 2000 meter har det blitt en av landets høyeste beliggende harde ruter , sammen med 8+ ruta på Storens vestvegg. Dette er Lars Martins andre tur opp ruta for å gå den i fri, han repeterte ruta i fjor med Thomas Meling.

Bestigningen er bra beskrevet i klatrebloggen deres for denne Sogndalsgjengen, Heioghå-klatring. 

Ruta er også en av de mest utilgjengelige, for det krever en laaaang anmarsj opp til skaret mot Gjertvasstind og Store Styggedalstind og så ned til veggen. Veggen ble først besteget av sørlendingene Nils Rune Birkeland og Stefan Landrø tidlig på 2000-tallet, men både de og de neste bestigerne måtte klatre litt noe teknisk.

lørdag 26. mai 2018

Mia Støver Wollebæk beste nordiske kvinne i Junior-EM

Mia Støver Wollebæk fra Trondheim KK ble med god margin den beste norske klatreren i Junior-EM med sin 14. plass. Hun var den eneste som nådde semifinalene, hvor de 25 beste deltok. Det var bare to fra Norden som kom til semifinale, svenske Oluf Morsing ble også nummer 14 i sin juniorklasse.
Mia kom såvidt med til semifinalen, men der klatret hun veldig bra som første kvinne og så mange av de neste konkurrentene ramle under henne. Til sammenligning ville hun vunnet eller kommet på pallen i alle de europeiske land unntatt Østerrike sine egne juniormesterskap med dagens prestasjon. Bare Østerrike og Italia hadde mer enn en utøver foran Mia, som viser hvor jevn og hard konkurransen er i Europa nå.

Hauk Lem gjorde også en god nordisk prestasjon med sin 29. plass i juniorklassen, noen plasser foran sine svenske konkurrenter.

I den yngste klassen for kvinner ble Sunniva Øvre-Eide 35, tett fulgt av Edel Lemvik på 36 og Emma Støver Wollebæk på 38. I samme herreklasse ble Theodor Kirkebø nr. 55.


fredag 25. mai 2018

Nye ruter i Jøssingfjord (2): Mari Augusta Salvesen går ny naturlig sikret 9- med Pete Whittaker

Onsight new routing (or questing) is one of my favourite types of climbing. It's been so much fun to quest off and climbing a few FAs the past couple of weeks with both @mariaugustahs And @jonegilauestad . We've managed to cover clean, dirty, loose, solid, wet, dry, steep and slabby ground, and one even with a canoe approach (canew routing). Great mini adventures 😃 . Probably my favourite was this, Premiere Moments (2 pitch, 8a,7b+). It stopped us 1 metre from the top on our first attempt after a greasy battle with some soaking wet holds, but luckily second attempt a few days later was a bit smoother. . Looking forward to @tompaulrandall and @mike.hutton.771 's arrival for some Profile Wall action, three USA desert punters reuniting in Norway, what can possibly go wrong.... Tom have you got the banana costumes? Mike have you got the Sat Nav? Without those it could get interesting.... See you two muppets in a bit! . 📸 @mariaugustahs
Et innlegg delt av PETE WHITTAKER (@petewhittaker01)


Premier Moments er en ny totaulengders rute opp hele Profilveggen i Jøssingfjord i Rogaland, Ruta holder grad 9- og grad 8 på de to taulengdene. Førstebestigere er Pete Whittaker fra England og Mari Augasta Salvesen. Profilveggen seiler opp som en av de mest avbildede veggene for naturlig sikrede ruter i Europa etter flere profilerte besøk. Whittaker er en av englands beste trad-klatrere, og feide blant annet over flere av de harde rutene i Bohuslän for noen sesonger siden. Sammen med Mari gikk han også noen nye ruter rett opp fra sjøen i Lysefjord. Mari har også gjort en kortere 8- rute på Profilveggen. Hun har tidligere gått harde naturlige sikrede ruter på 8+ graden i fjord, blant annet Flying Vikings på samme vegg. Den nye ruta ligger helt til høyre på klippen, for de som er kjent.

Her er fører for ruta, og Profilveggen, på den flotte nye førertsiden for BRV - Bratte linjer.

Her er også et bilde fra instagram av Mari sin 8- rute Rævkrok på Profilveggen.

lørdag 19. mai 2018

Nye ruter i Jøssingfjord (1): John Henry Nilssen går 8b+ prosjekt



John Henry Nilsen har endelig fått gått det gamle prosjektet i Helleren i Jøssingfjord med arbeidsnavnet Soline. Det har blitt feltets hardeste rute med grad 8b+ og nytt navn Trust issue (er det pga de gamle boltene tro?). Ruta ble boltet opp av Gunnar Karlsen, jeg tror det var i 1994 da en gjeng av oss bodde i området under Fotball-VM og klatret ruter på dagen. Gunnar var en av de ivrigste utviklerne av nye klipper på Vestlandet på 90-tallet.

Dette var et av prosjektene som ble stående ugått i mange år til supereffektive John Henry gjorde det unna. Dette er den andre 8b+ ruta på en uke, han gikk Atom vinter på Bergsagel for noen dager siden.

Eivind Hugaas repeterer Electric Avenue (grad 9-)

Eivind Hugaas har lagt litt av eksamenslesningen til Bohuslän og repeterte fredag Electric Avenue på Skëlefjell på naturlige sikringer.. Ruta er hard 9-, og har blitt en av de mest klatrede av de hardeste naturlige linjene. Den omlag 25 meter høya ruta, mesteparten går opp et tynt risssystem, er også regnet som en av verdens fineste linjer av de verdensstjernene som har klart å repetere den.

Dette er vel Eivinds første rute på graden, men han har gått et par naturlig sikrede 8+, inkludert Kvinner og barn først på Bergflødt i Lier utenfor Drammen.

Her er en lenke til bilde på instagram, var ikke mulig å embedde det. 

onsdag 16. mai 2018

John Henry Nilssen repeterer Atom Vinter (8b+) på Bergsagel



På de første varme sommerkveldene har John Henry Nilssen gått den tynne og harde ruta Atom Vinter (grad 8b+) på Bergsagel utenfor Sandnes, og dermed gjort narr av alle klager på dårlige forhold i varmen. Dette er den hardeste ruta på klippen, og den tredje bestigningen av etter førstebestiger Lars Ole Gudevang og den tyske toppklatreren Christian Bindhammers repetisjon for snart tre år siden etter at han hadde skrudd ruter til verdenscupen i Stavanger.



søndag 13. mai 2018

Favorittene innfridde i NM i Buldring (og Drammen KK overrasket i herrer senior)

Herrevinner Tarje Hamre omgitt av et historisk godt resultat for Drammen klatreklubb med to medaljer av Ian Hollows og Markus Bülow-Berntzen. (Sorry valg av bilde, men en skjermdump var det beste jeg hadde)


De fleste favorittene innfridde i NM i buldring, og på pallen i junior- og kvinneklassen var det knapt noen overraskelser på pallen. Men i herreklassen var det litt "crazy days" og Drammen Klatreklubb tok to av medaljene. 

Det var nok å gå en bulder for å ta medaljene i herreklassen. Tarjei Hamre fra Trondheim KK vant på den siste bulderen med en flash. Fram til da ledet overraskelsen 18 år gamle Markus Bülow-Berntzen, som klatrer for DKK selv om han bor i Tønsberg. Ingen overraskelse for oss som buldrer med ham hele vinteren at han har blitt sterk, men det var kanskje litt overraskende for alle at han før siste bulder kunne vinne alt med en knall bestigning tidlig i konkurransen. Men i siste runde klarte Tarjei fra Trondheim KK endelig å lande en topp etter å ha falt av flere topptak, og vant fordi han var den eneste som hadde alle sonetakene. Og Ian Hollows, også Drammen Klatreklubb toppet ut etter å også ha falt på topptaket tidligere i finalen, og fikk dermed sølv med tre soner. Markus tok tredjeplassen, mens hans beste til nå var femteplass i norgescupen i Drammen i fjor for eldre junior.

Dermed ble det på antall bestigninger en ganske lik finale som i Norgescupen i Drammen i høst, hvor de tre første hadde gått en bulder hver. Så ruteskruerne var nok litt nervøse i en ellers veldig bra skudd konkurranse Forskjellen da var at Thilo var med, og Audun Bratrud stilte opp. Nå var finalen langt mer åpen, og ruteskruerne var kanskje litt usikre på nivået. Og det skapte kanskje litt uventede resultater, selv om ingen var overrasket over at tobarnsfar Ian er sterkt, men morsomt for oss som er med i Drammen klatreklubb. Første medaljer i NM for klubben.

Tina Johnsen Hafsaas fra Kolsås KK vant kvinneklassen svært overlegent, hun gikk tre buldre og var den eneste som nådde toppen på noe i finalen. Så det var litt overraskende, selv om det ikke var noen overraskelse at Sunniva Haave fra Oslo KK og Maria Davies Sandbu fra Trondheim KK tok de to neste plassene basert på antall bonus.
Her seks av åtte deltakere delta i finalen, så det var jo en noe begrenset deltakelse.

Favorittene innfridde stort sett i juniorklassene
Juniorklassene var som vanlig full av gira deltakere, og såvidt jeg kunne se var det bare et par sterke deltakere som var skadet og ikke kunne delta så her var konkurransen 100 prosent. 

Favorittene innfridde stort sett. Eldre senior hadde to markante vinnere. Albert Suthurst fra Kolsås KK overbeviste sterkt i herrer, og tok tre topp, mens den eneste andre som klarte en bulder var klubbkollega Hauk Lem på andreplass. Leo Chiba fra Tromsø tok tredje basert på antall bonus.

Mia Støver Wollebæk fra Trondheim KK var like overbevisende i kvinner eldre junior, med tre topp og veldig overbevisende teknikk og flyt. Regine Storå fra Bodø KK tok andreplass med en topp, ikke helt ventet men heller ikke uventet etter flere fjerdeplasser. Marie Aagaard Lauridsen fra Klatreklubben Ålesund slo lillesøster Oda i kampen om tredjeplassen med et forsøk mindre på bonus-takene. I denne klassen hadde jeg kanskje forventet noe bedre teknisk klatring, det kan se ut som yngre junior er bedre teknisk trent selv om det er vanskelig å sammenligne bulderne.

For yngre junior var det mer kamp om vinnerposisjonen. For jenten vant Sunniva Øvre-Eide såvidt foran Nora Staurset Hovde fra Trondheim, som fulgte opp sin sterke andreplass fra årets første norgescup i Trondheim. Bare et forsøk på bonus-takene skilte dem. Emma Støver Wollebæk fra Trondheim tok tredjeplassen, bare et par forsøk på bulderne unna førsteplassen.

For guttene fulgte Theodor Kirkebø fra Kolsås opp de siste konkurransene med å vinne, men bare et par forsøk foran Kristoffer Raa Danielsen fra BRV. Han tok tredjeplass i Trondheim, og representerer et fint miljø med yngre konkurranseklatrere fra Stavanger. Sindre Aarø Mauland fra Bergen KK tok tredjeplassen, den eneste medaljen til klubben fra dette NM.

Hva kan man så si om dette. 
For det første: Takk for at Bratte Rogalands Venner tar ansvar og arrangerer så store konkurranser, særlig bare et halvt år etter NM på tauklatring. Det krever en massiv dugnadsinnsats som det bare er å bukke for.
For det andre: Takk for at Norges Klatreforbund prioriterer å satse på gode konkurranser med hele apparatet fra invitasjoner til proffe ruteskruere som Kenneth Elvegård og Martin Mobråten, dommere osv, inkludert å lage en god stream av konkurransen med solid filming og underholdende kommentering med jevnt over bra kvalitet. Uten den hadde ingen brydd seg om NM ut over utøverne. Nå er det nærmere tusenvis som følger konkurransen i tillegg til de som er på TV2 Sumo. Det har stor betydning.
For det tredje: Seniorklassene er litt sårbare når et par av de beste og mest rutinerte mangler, enten det er på grunn av verdenscup eller har sluttet med konkurranser etter mange år eller er skadet osv. Særlig kvinneklassen er sårbar litt bak de beste, selv om tre av de antatt fire beste deltok og et par til i finalen viser at de hører hjemme i finaler.
For det fjerde: Det er imponerende jobbet med juniormiljøene i Oslo, Trondheim, Stavanger og Lillehammer og Haugesund. Mange og gode deltakere som ser ut til å klatre sammen og klatre bra. Her er det mange klubber som har mye å lære. Det tar tid å få opp konkurransemiljøer i juniorklassene, og det går ofte litt opp og ned med miljøene når en generasjon vokser opp og kanskje flytter ut. Klatring er en sport som fremdeles er på babystadiet i barne- og ungdomsidretten sammenlignet med mange andre idretter, og det vil ta tid å bygge opp volum og kvalitet både på utøvere, trenere osv. Men alt koker ned til arbeidet i klubbene, og der viser det seg tydelig at det noen som bidrar og satser mer enn andre.

Her er resultatlistene
Her er streamene



fredag 11. mai 2018

Rannveig Aamodt perser med 8b+ i Oliana

It felt incredibly good to be able to tick this 55m (180feet) long beast off my list yesterday, right at the very end of my season in Catalunya. Gorilas en la niebla 8b+/14a A special thanks to my mentor and coach @stianchristophersen for helping me to where I am today. And to the two of my favorite people in the world for all the laughter and long belays @lins_linda_linds @inbal_k ❤️ #climbing #klatring #climbing_pictures_of_instagram #womenofclimbing #climbing_is_my_passion #klettern #timetoclimb #escalando #liveclimbrepeat #outdoorwoman #womenwhoclimb #prana #lasportiva #lasportivagram #sendclimbing #frictionlabs #climbyourimpossible #LaSportivaNA, #ForYourMountain, #MySportivas @prana @lasportivana @sendclimbing @frictionlabs @wonderlandbeds @squadraholds @blackdiamond @blackdiamond_climb
Et innlegg delt av Rannveig Aamodt (@rannveigaamodt)


Rannveig Aamodt har gått den 55 meter lange 8b+ ruta Gorilas en la niebla i Oliana i Katalonia i Spania. Hun har hatt flere turer det siste året til den kjente klippen som har noen av verdens hardeste ruter og som er et av de fremste klatredestinasjonene for verdens beste sportsklatrere.
Rannveig har tidligere klatret opp til grad 8b, det vil si en norsk grad 9, for to år siden på Kalymnos.

Dermed er hun den andre norske kvinnen i år som har gått denne graden etter Eline Nesheim i vinter, og den femte noensinne. Hannah Midtbø var den første til å gå hardere ruter enn grad ni for en håndfull år siden, og har også klatret 8c+, mens Tina Johnsen Hafsaas og Maria Davies Sandbu har klatret 8c.

Henning Wang, som forøvrig er en av de få herrene som har klatret 8b+ i år, gikk den samme ruta i fjor. Han skriver på scorecardet sitt på 8a.nu om ruta:  Such a great route. Not sharp, topping out the wall after a woooping 50 meters of climbing, power endurance crux down low and a tech crux + tricky vert/slab at the top. A great challenge both mentally and physically in my current Oliana shape!