Tina tangerer buldrepersen - to 8A+ bestigninger

Se dette innlegget på Instagram

Got the full Hueco experience with my send of Rumble in the Jungle 8a+ the other day - techy toehooks, knee bars, awesome features, feet first toe heel cam, bikes, big moves, mid send flapper and a crimpy finish with a deep lock off. Pssssyched!!! @thiloschroeter with the photos 💕

Et innlegg delt av Tina Johnsen Hafsaas (@tinajhafsaas) Feb. 3, 2019 kl. 8:03 PST

Tina Johnsen Hafsaas klatrer sterkt på vineroppholdet i Hueco Tanks. Hun har gått to buldre med grad 8A+, og tangerer dermed persen fra Rogaland med Steinbukken i 2016. Hun har også gått tre med grad 8A, og flere på gradene under.
Dermed markerer Tina seg som en av de bedre kvinnelige buldrerne i verden utendørs, selv om hun er en halv grad under toppgraden til mange av de beste.
8A.nu har omtalt bestigningene, og ut fra deres scorecard-system er hun den med tredje høyest poengsum målt sammenlagt for ruter og buldre. Legg til at hun er av de beste konkurranseklatrerne også, så er det en imponerende posisjon.
Maria Davies Sandbu gjør det også bra på denne samla oversikten, og ligger rett bak Tina.

Magnus Midtbø norsk idrett og klatreverdens største Youtube stjerne

Magnus Midtbø etablerer seg som førstemann på enda et område i klatringen. Nå er han den største videobloggeren på Youtube både i internasjonal klatring og i norsk idrett.

Etter at han la opp som konkurranseklatrer i verdensklasse med pallplass i verdenscupen så har han satset på videoblogging på Youtube. Der har han også gjort mye riktig, og har nå i vinter vokst kraftig og flest følgere av alle klatrere med 200000 abonnenter.

Magnus passerte 100000 abonnenter i romjula da jeg blogget om at han var størst av klatrere. 
Han har nå distansert Epic TV, den største klatrekanalen, med 141000 abonnenter. Han har forlengst passert det svenske orbildet Eric Karlson Bouldering, som startet tidlig og som nå har 95000 abonnenter. Og ligger milevidt foran Adam Ondra, som begynte i høst med en klatreblogg på Youtube. Magnus er også langt større enn de store klatremerkene, for å ikke snakke om det internasjonale sportsklatreforbundet og andre aktører.

Han er også større enn alle idrettsutøverne, så sant man ser bort fra Esportutøvere - som jo i større grad har brukt Youtube som en sentral arena. Både Høsflot Klæbu og kjente bloggere som Funkygine har under halvparten så mange følgere.

Selv noen av de største kanalene til mediene, som Harm&Hegseth på VGTV, P3 og andre store aktører, har langt færre følgere på Youtube enn Midtbø.

Magnus har blant annet samarbeidet bra med andre klatrebloggere, som Erik Karlsson, men også med det amerikanske styrketreningsfenomenet Jujimufu med en gigantisk Youtubekanal som han besøkte nylig for andre gang og fikk en ny sterk vekst.

Så ikke bare et klatrefenomen, men også et mediefenomen snart.

Thilo Schröter går 8B+ og flere 8B i Hueco Tanks

Se dette innlegget på Instagram

After two sessions of dabing I finally managed to not dab, and bagged Neon Desert V14! 🥳 Conditions were suboptimal but maybe not getting slightly numb at the crux made the difference. The boulder starts with a few delicate and precise moves on edges that lead up to the crux jump. The jump itself isn’t that hard, but coming from the ground definitely made things trickier than first anticipated. A few not too hard and really cool pinch moves lead you to the top. Also got on Platonique V11/12 in the evening and took it down. Cheers for the 📸 @arjandekock, and the rest of the crew - @paigeclaassen, @tinajhafsaas, Thomasina & Cedar for a nice day out!

Et innlegg delt av THILO SCHRÖTER (@thiloschroeter) Feb. 15, 2019 kl. 12:45 PST

Thilo Schröter buldret 8B+ i Hueco Tanks i Texas, etter at han de siste par ukene har gått en håndfull 8B-buldre og flashet opp til grad 8A+.
Dermed har Thilo fått en sterk start på året og viser a han har tidligere gått fem buldre gradert 8B+ i flere land og en 8C i Rocklands, og flashet opp til 8B (i Rocklands) . 

Kristoffer Klev til topps for første gang

Her er livestreamen fra finalen i årets første norgescup i buldring, arrangert av Østmarka Vel og Norges Klatreforbund på Buldreverket i Oslo. (Det er jeg som kommenterer streamen).

• Kristoffer Klev fra Oslo klatreklubb vant sin første norgescup i buldring. 
• Sunniva Eik Haave var en overlegen vinner i kvinneklassen. 
• Og i juniorklassen var det et par rokeringer i toppen og to gjengangere på topps. Søstrene Wollebæk kjempet hardt om førsteplassen i eldre junior jenter.

Senior herrer kunne ikke endt mer spennende i et ganske åpent felt. Den ble avgjort av siste buldrer i siste bulder og siste forsøk. For Endre Sandø Evensen fra Bergen KK kunne også tatt en seier til, den første siden han vant en ganske lite besøkt norgescup for tre år siden på Sørlandet. Men da måtte han nå sonetaket på den siste bulderen som Klev hadde toppet, men kreftene strakk ikke til. De to var favorittene til å ta seieren, og for Kristoffer var det en fin erstatning etter at han ledet NM ifjor etter kvalifiseringen men såvidt ikke nådde opp på pallen.
3. plass gikk til konkurransens eldste deltaker, trebarnsfar Benjamin Lager som har tatt opp konkurranseklatring etter at han sluttet med konkurranser som junior og stort sett har klatret hardt ute siden det.

Sunniva Eik Haave fra Oslo klatreklubb vant kvinneklassen, og var også den eneste deltakeren som har gått seirende ut av norgescuper tidligere av deltakerne, med sine mange sterke 1. og 2. plasser i NM, Nordisk og også i en internasjonal konkurranse. Hun flashet lett alle kvalikk-bulderne og tre av finalebulderne, men fant ikke betaen på det siste harde - som også stoppet de fleste senior herrer og alle juniorene unntatt vinneren av eldre junior gutter. Førsteårssenior Marie Aagard Lauridsen fra Lillehammer KK tok andre med to topper, begge flash, og Lisa-Marie Elliingsgård Kvandahl tok tredje med en bulder.

Det var tett i toppen for juniorklassene. Spesielt spennende var det i eldre junior kvinner hvor Mia og Emma Støver Wollebæk fra Trondheim klatreklubb kom nesten helt likt, men storesøster Mia vant med et mindre forsøk på sine buldre enn lillesøster og førsteårs eldre junior. De to var de eneste med to topper, mens Anne Ackre fra Bergen KK tok tredjeplass med en flash.

I eldre junior gutter vant Leo Chiba fra Tromsø klatreklubb med minst mulig margin foran Tobias Reidel fra Oslo klatreklubb, som vel kanskje for første gang slo favoritt Albert Suthurst fra Kolsås Klatreklubb i en buldrekonkurranse. Alle klatret to topper, mens de to første klarte en sone mer enn Albert.

I yngre junior jenter ble resultatene litt annerledes enn vanlig.Edel Lemvik fra Bratte Rogalands Venner vant foran yngste finalist Elise Frantzen Olsen fra Lillehammer KK mens den vanlige vinneren Subbiva Øvre-Eide tok tredjeplass.

I yngre junior gutter vant Theodor Kirkebø, nærmest som vanlig, mens Andres Kaada fra BRV tok sin første medalje med en andreplass og Per Ravlo Caspersen fra Kolsås Klatreklubb tok 3. plassen.

Her er resultatlistene

Totalt deltok nesten 120 utøvere, og solid dekning i nesten alle klasser unntatt kvinner senior som savner flere sterke buldrere. Imponerende arrangert av Østmarka Vel, som ellers er mest opptatt av å passe på den fine buldringen i Østmarka og følge opp barneklatring og sin buldrelåve på siden av de etablerte klatresenterne i Oslo. De fikset også en livestream slik at resten av Klatre-Norge også hadde muligheten til å få bilder fra en spennende og god konkurranse.

Årets første norgescup i buldring kan gi helt nye vinnere (og du kan se det på video)

Lørdag er det finaler i årets første norgescup i buldring, og herreklassen er klart den mest åpne klassen. Så vidt jeg kan se er det ingen klare favoritter, og såvidt jeg kan se heller ikke noen tidligere vinnere av norgescupen i buldring i nyere tid (det er et par gamliser med seire fra lenge side som ikke teller). OBS - rettelse i ettertid: Jeg har husket feil: Endre Sandø Evensen vant en norgescup på Sørlandet i 2016, det hadde både han og jeg glemt. Det var nok ikke den best besøkte norgescupen, men rett skal være rett.

Men det er mange sterke herrenavn, selv om de siste tre NM-vinnerne mangler. Fra Drammen kltreklubb stiller Ian Hollows og Markus Bulow-Berntsen, som tok 2. og 3. plass i NM i Stavanger 2018. Endre Evensen fra Bergen er vestlandsfavoritten, mens Kristoffer Klev fra Oslo også var i finalen i NM - som var sist gang en de beste møttes. Førsteårsjunior Hauk Lem er også en finalefavoritt.
Dessuten kan trebarnsfar Benjamin Lager fra Kolsås KK være en av flere som klinker til med finaleplass, han var svært nær en finaleplass i NM. Det kan også trønderalibiet Bjørn Sætnan på en god dag, og flere sterkinger fra Oslo som til nå ikke har fått markert seg så mye i seniorkonkurranser

Kvinneklassen har en klar favoritt i Sunniva Eik Haave, som har vært på 1. eller 2. plass i omtrent alle konkurranser i Norge og Norden de siste årene.
Under henne er det mer åpent, med et par av de sterke førsteårsseniorene og kanskje spesielt Lisa-Marie Kvandahl som pall-kandidat.

Juniorklassene har også klare favoritter:
I eldre junior jenter er Mia Støver Wollebæk fra Trondheim en klar favoritt, men en rekke sterke utfordrere og kanskje spesielt Regine Storå fra Bodø og Ingrid Kindlihagen fra Haugland klatrelag som pallkandidater.
I eldre junior gutter er Albert Ilsaas Suthurst klar favoritt, og han kunne nok også konkurrert om en seier i herreklassen på en god dag. Leo Chiba fra Tromsø og Tobias Reidel fra Oslo KK er også pallkandidater, men det er flere sterke som kan utfordre inn i en finale.

I yngre jenter junior blir det et race mellom to av norsk klatrings største talenter: Sunniva Øvre-Eide fra Grenland og Edel Lemvik fra BRV, og selv om Sunniva ifjor trakk det lengste strået flest ganger så vil ikke dette være over før det er over. Tredjeplassen er mer åpen, men både Pernille Tvedt fra Trondheim og Anne Ackre fra Bergen gjorde det bra i fjor.

I yngre junior gutter er det også en spennende duell mellom flere gode utøvere, med Theodor Kirkebø fra Kolsås KK som har et favorittstempel. Flere av konkurrentene har hatt fingerskader og dermed kan formen være litt usikker. Men her vil Kolsås med Per Ravlo-Caspersen og Trym Skyggen Landmark, som kommer rett fra en fersk 8+ bestigning i Thailand, være to til fra Oslo-området mens Stavangermiljøet har flere sterke utøvere som også kan ta pallplasser.

Konkurransen blir arrangert av Østmarka Vel, en av landets rareste klatreklubber (et kompliment) og holdes på Buldreverket Oslo. Det ser også ut til å bli streaming av finalen fra kl.15 lørdag (og jeg skal kommentere), så følg med på Norges Klatreforbunds Youtube-side.

Magnus Midtbø har blitt den største videobloggeren av verdens klatrere, og (kanskje) den største av norske idrettsutøvere

• Magnus Midtbø runder av året som den største videoblogger på You tube av alle klatrere med 109000 abonnenter halvannet år etter at han startet. 
• Jeg kan heller ikke se andre norske idrettsutøvere som har flere abonnenter på sine videobloggere. Magnus slår alt fra Høsflot Klæbo til Funkygine på video med god margin. 
• Magnus har også større rekkevidde enn alle andre klatrekanaler etter Epic TV, som har drøyt 20000 flere følgere men som også har holdt på i flere år. 

Med denne farten kan han snart bli den største klatrekanalen. Han er langt større enn det internasjonale sportsklatreforbundets kanal, som blant annet livesender alle verdenscupene og andre store konkurranser. Han er også større enn det amerikanske klatreforbundet og diverse youtube-blogger - selv om konkurransen kan bli hard fra Adam Ondra sin nye kanal hvis han klarer å følge opp den solide starten fra sin reise i USA i høst. Såvidt jeg kan se er det Magnus sin samarbeidspartner Eric Karlsson med 89000 abonnenter som er nærmest Magnus, og det er bare Petzl av de store klatreprodusentene som nærmer seg Magnus sin posisjon.

Dermed er det morsomt å se at Magnus lykkes med sitt videoprosjekt etter at han la opp som en av verdens beste konkurranseklatrere gjennom et tiår. Alle som har fulgt Magnus gjennom sine 138 videoblogginnlegg vet at det har kostet mye tid og svette. Hans siste blogg, hvor han går alle de 100 bulderne på Oslo klatresenter, bare bekrefter at Magnus jobber for sine videoer. Siden kommunikasjon er jobben min, så er det gøy å se hvordan Magnus har fulgt mange gode oppskrifter for å lykkes - fra å skape unikt og godt innhold, satse internasjonalt og samarbeide med andre kanaler på en måte som styrker begge parter.

Magnus treffer godt internasjonalt, og har vel også truffet et stort segment utenfor klatringen blant annet gjennom sitt samarbeid med det amerikanske youtube-fenomenet Jujimufu som har seks ganger så mange følgere med sine styrkevideoer.

Ture Bjørgen har forfattet den viktigste historien på død og liv i det bratte Norge

Ture Bjørgen har med boken "På død og liv" skrevet den komplette historien om den alpine fjellredningen i Norge, fra den første amatørmessige begynnelse til en ganske velorganisert gjeng på over 200 kompetente klatrere samlet gjennom norske alpine redningsgrupper (NARG). Det er en dramatisk og viktig del av norsk klatrehistorie som det er fint å få samlet.

Her kan du kjøpe boka, og 10 prosent av salgssummen går til RAR

Det er få andre som har det samme sterke utgangspunktet for å skrive denne historien. Ture har vært leder og i stor grad primus i Rogaland Alpine redningsgruppe i omlag to tiår. RAR har hatt flere oppdrag enn noen andre alpine redningsgrupper, med alle basehopperne som har forulykket og skadet seg, med mange og mer anonyme oppdrag for å hente ut omkomne fra selvmord, samt noen få tragiske klatreulykker. Det er flere som har vært sentrale og gjort viktige bidrag for norsk alpinredning, men få kan matche den erfaringen som den harde kjernen i Rogaland Alpine redningsgruppe dessverre har skaffet seg.
Han har skrevet deler av boken i samarbeid med Sindre Bø, som har vært med i redningsgruppen i mange år og blant annet fått Forsvarets medalje for edel dåd for en av aksjonene. Sindre er også en viktig stemme i diskusjonen om risiko i klatring og redningsarbeid.

Ture har skrevet en sterk bok om denne viktige delen av fjellredningsarbeidet, hvor de alpine gruppene er klatremiljøenes viktigste bidrag til samfunnet, og hvor redningstjenesten i Norge er helt avhengig av den spesialiserte kompetansen som gode og trente klatrere i samarbeid med redningshelikoptre kan gi.

Boka er først og fremst en tilnærmet komplett gjennomgang av alle redningsaksjonene som har fått betydning for utviklingen av den alpine redningstjenesten, med mye viktig historie det er bra at nå er samlet i en bok, fra Rulten til Trollveggen, Storen og etterhvert Kjerag osv.

Noen av historiene er så utrolige at man ikke helt kan fatte det, blant annet da en stor gjeng ganske unge klatrere ble satt til en av de mest krevende og dramatiske oppdragene i bratt lende med å hente ut de omkomne fra en flystyrt i Nord-Norge. Her kommer ikke Forsvaret spesielt heldig ut med sine vurderingen hvor all risiko og psykiske belastning med å omgås de omkomne lempes over på frivillige klatrere uten særlig spesialtrening og opplæring i den oppgaven. Først når deltakerne i redningsoperasjonen 40 år etter får sin velfortjente medalje for innsatsen får Forsvaret ryddet litt opp i ettertid.

Han tar naturlig nok også for seg mange av aksjonene til RAR, både de mange spektakulære som har vært godt kjent i media og de som har fått mindre oppmerksomhet - blant annet de svært krevende oppdragene med å hente ut omkomne som har tatt sitt eget liv. Han skriver også om de andre medlemmene av RAR som har omkommet i ulike sammenhenger, fra klatreulykker til kreft og selvmord. Dette klatremiljøet opplevde på få år flere tragiske dødsfall.

Ture gjør også mange viktige refleksjoner om risiko både knyttet til klatring og andre bratte aktiviteter, i redningsarbeidet og ellers i klatringen. Det gjelder spesielt etter ulykken for snart syv år siden hvor RAR-medlem Stein Ivar Gravdal omkom i Kjerag sammen med Bjørn-Eivind Årtun.
Det er også viktig å lese Bjørgens ganske krasse betraktninger om holdning til risiko og til dels også menneskesyn i sentrale miljøer i basehoppermiljøet i de tidlige fasene på 90-tallet blant annet.

Det er også en interessant historisk linje i boka om hvordan denne delen av redningstjensten i Norge har utviklet seg fra den spede uorganiserte begynnelse i Lofoten, Romsdal og andre steder og alle rundene til dagens ganske godt organiserte samling av Norske alpine redningsgrupper. Han ser både på den frivillige siden, med utviklingen og til dels også uenighetene mellom ulike aktører som lokale miljøer, Røde Kors og Norsk Tindeklub, og på samspillet med de offentlige redningsaktørene med 330-skvadronen, Hovedredningssentralen og Justisdepartementet.

Ture skriver åpent og ærlig på dette, og tar opp opptil flere svært pinlige episoder hvordan denne innsatsen har vært svært lemfeldig verdsatt av. Samtidig er han tydelig på det gode samarbeidet som har oppstått i dag og verdien av å ha en frivillig redningstjeneste hvor den høyt spesialiserte klatrekompetansen til NARG er et viktig element når det blir bratt. Bjørgen beskriver denne utviklingen godt, men nok også tydelig fra sitt ståsted og med egne vurderinger. Det er ikke gitt at alle andre aktører vil oppfatte dette som en objektiv historiefortelling. Men det gjør den også til en tydelig og engasjerende bok.

Det er en svært omfattende bok, det er en bok full av viktige historier som er sterkt beskrevet, og i den norske klatrehistorien er det en viktig og dramatisk bok. Ture Bjørgen og forlaget Fri flyt fortjener all ære for å denne kraftinnsatsen. Den er lett og spennende å lese. Men også såpass omfangsrik at forlaget hadde tjent på å hjelpe forfatteren til å bli noen hakk mer konsis og litt mindre springende. Det er derfor man har forlag og redaktører. Men det er litt pirk i en viktig og spennende utgivelse som forteller om en unik side ved klatremiljøet fra Tromsø i nord til Stavanger i Sørvest.

Jeg er selvsagt ikke helt nøytral i mine vurderinger, siden jeg var med i den første spede fasen med redningsgruppe til Bratte Rogalands Venner og Hjelpekorpset i Stavanger på 80-tallet da, vi bortsett fra å snublet over et likfunn på en klatretur, heldigvis bare hadde mer eller mindre vellykkede forsøk på å redde sauer fra skårfester. Og jeg har kjent Ture og klatret mye med Sindre Bø, og har vært god venn og på turer med mange av de som har vært med i RAR og i de andre alpine redningsgruppene. Og nå jobber jeg i Røde Kors, hvor det også er en sterk interesse for fjellredningstjenesten. Men også for andre klatrere, og alle som er opptatt av redningsarbeid, så bør dette være en viktig og ikke minst engasjerende og spennende bok.

Søstrene Wollebæk gjorde rent bord under Nordisk mesterskap i tauklatring

Ingen norsk klatrer over 20 år stilte opp i Nordisk mesterskap i tauklatring, men som vanlig tok juniorene ansvar i sine klasser.
Lisa Marie Kvandahl tok sølv etter Sveriges verdenscupklatrer Kaja Rosen. Hun ble også juniormester i eldste juniorklasse, og tok dermed sitt sjette nordiske mesterskap som junior på rad.
Og med søstrene Mia og Emma Støver Wollebæk i spissen tok de norske juniorjentene fem av seks medaljer i de to yngste klassene.

Emma slo for en gangs skyld Sunniva Øvre-Eide, og med Edel Lemvik på tredje så fordelte de som vanlig pallen mellom seg i den yngste klassen. Mia slo Ingrid Kindlihagen i eldre junior, og med Tuva Eik Haave på en fin fjerde.

Leo Chiba og Albert Suthurst tok andre og tredje i eldre junior herrer etter svenske Olaf Morsing, som nok var favoritt. Med Ørjan Rødland Vaage og Tobias Reidel i finalen ble den totalt sett dominert av de norske.

Theodor Kirkebø tok tredje og Lars Matre fjerde i yngre junior herrer hvor kvalikkruta skilte endre og tredjeplassen.

I seniorklassen var 19 år gamle Lisa-Marie Kvandahl eldste norske deltaker, og hun klatret til sølv rett bak Kaja Rosen, som har vært solid i verdenscupen tidligere. Her tok 18 år gamle Signe Ingvarda Øye en sterk femteplass.

Juniorklatrer Hauk Lem var eneste norske deltaker i seniorklassen, og kom akkurat ikke til finalen. 

Kolsås KK vinner halvparten av gullene i norgescupen i Haugesund

Kolsås klatreklubb tok tre gull i årets siste norgescup i klatring i Haugesund i helgen. Trondheim KK, Grenland KK og Bratte Rogalands Venner tok én seier hver.

I Haugesund var som vanlig juniorklassene godt representert, mens det er all grunn til å rose de få som deltok i seniorklassene i begge klasser.

I de yngste klassene vant Theodor Kirkebø fra Kolsås KK og Sunniva Øvre-Eide fra Grenland KK, slik de har gjort endel gjennom året. I den herreklassen tok Lars Matre fra BRV sølv, mens Trym Skuggen Landmark var den eneste fra 2005-generasjonen som tok medalje med sin 3. plass. I samme kvinneklasse var det det vanlige trekløveret med Emma Støver Wollebæk fra Trondheim på andre og Edel Lemvik på tredje.

I eldre senior var det også to vante vinnere:
Mia Støver Wollebæk vinner foran Maria Aagard Lauridsen fra Lillehammer KK og Ingrid Kindlihagen fra Haugaland KL. Hauk Lem fra Kolsås KK vant foran Ørjan Rødland Vaage fra Haugaland KL og Tobias Reidel fra Oslo klatreklubb.

I seniorklassen var det en utfordring med antall deltakere i begge klasser, og i praksis på nivået i herreklassen der ingen av de 14 beste fra NM deltok. Dette er den samme utfordringen som under forrige Norgescup i Leknes. Desto større grunn til å rose deltakerne som stilte. I kvinneklassen vant Lisa-Marie Kvandahl fra Kolsås KK foran Sunniva Haave fra Oslo klatreklubb og Tuva Stavø fra Trondheim. Flere deltakere var det ikke, men til gjengjeld var de to beste også blant de tre beste i NM for et par helger siden. I herreklassen vant Jan Eivind Danielsen fra BRV foran Sjur Barndon fra Bergen KK og Håkon Namtvedt fra Haugaland Kl.

Thilo Schröter vinner nordisk mesterskap i buldring, Sunniva Haave nr.2

Thilo Schröter vant finalen i Nordisk mesterskap i buldring i Gøteborg søndag på å være den eneste som gikk de tre første bulderne, og han falt på topptaket på den siste. Dermed forsvarte han sin tittel fra i fjor.
Sunniva Eik Haave var et millisekund unna seier, da hun hadde begge hendene på topptaket på den første bulderen og mistet litt kontroll og falt før toppen var godkjent. Etter tre buldre var hun den eneste som hadde gått en eneste bulder. Svenske Katrin Amman vant på en falsh av siste bulder.

Det var svært få andre norske deltakere. Av de andre gode seniorbuldrerne i Norge deltok førsteårssenior Markus Bulow-Berntsen fra Drammen Klatreklubb med en 15. plass, han hadde sitt gjennombrudd i NM tidligere i år med bronsje. Men ingen andre av de andre som har gjort det bra de siste årene deltok. Juniorklatrer Albert Suthurs viste at han ikke bare er en av de beste juniorene i Norden, men også vil bite fra seg i seniorklassen med en fin tiendeplass.

Her er resultatene (og et ganske stilig realtime system også)

Sunniva var den eneste av de gode norske buldrerne som deltok, og hun viste sitt nivå da hun tidligere i våres klart vant konkurransen i det svenske mesterskapet. Verken Tina eller Hannah eller Maria eller Mie eller noen av de andre seniorfinalistene fra de siste årene i norske konkurranser deltok. Derimot var juniorene Ingrid Kindlihagen med og tok en sterkt niendeplass og Regine Storå en like sterk 11. plass. Lover bra.

Arrangementmessig så det bra ut som senter og bulderne, selv om det nok var skrudd hardt i kvinneklassen med tanke på at såpass mange andre av gode norske buldrere utenom Sunniva ikke stilte. Et stilig system for liveskåring av resultater gjorde det mulig å få oppdatert informasjon om stillingen. Det har ofte vært mangelvare.

Sånn helt på siden av det sportslige så er det synd at arrangementet var så lite synlig, og at det var så hjelpeløst med tanke på å gi alle klatresportsinteresserte en mulighet til å følge med.
Svenskene framstår dessverre fremdeles som amatører når det gjelder å formidle klatresporten der resten av verden for lengst har innført god livestreaming. Det var dårlig markedsføring av streamen, nesten umulig å finne på You-tube, det svenske klatreforbundet var helt på bærtur gjennom helga og fikk aldri lagt ut en lenke til streamen selv ikke i nettsaken om at man kunne følge konkurransen live, og det største nettstedet 8a.nu la ikke ut streaming-lenke. Streamen var uten lyd til det gjenstod en bulder, helt uten kommentering og generelt sett uten fokus på de utøverne som faktisk kunne vinne. Helt merkelig med tanke på at vi er i 2019 i et av verdens mest digitale land. Osv.