"Norgesvennen" Colin Haley har fine bilder fra en tur med Nils Nielsen opp en rute på nordveggen av Les Droites i Alpene. Jeg lenker til bloggen siden det er en fin beskrivelse av turen, og viser hvordan gode alpinister gjør dagsturer ut av det som før ble regnet som seriøs støting.
Nielsen har vel klatret veggen før, og har tidligere i vinter klatret Eiger. Haley er vel i Norge først og fremst kjent for sine turer med Bjørn-Eivind Årtun, samt at han ofte i sine artikler refererer til sin evige ulykkelige kjærlighet til en vakker norsk klatrer. Slik er livet.
Droites er en av de fine og høye nordveggene, og var en gang regnet som en av de vanskelige veggene. Moderne isutstyr har vel redusert litt av det ryktet, men du verden for en flott vegg. For spesielt interesserte klatret de Ginat-ruten med Messner-varianten - som er godt omtalt her.
onsdag 30. mars 2011
søndag 27. mars 2011
Verstingene på Vestlandet har det fint
Forskjellene på klatremulighetene gjennom året er blitt tydelig vist med en rekke harde bestigninger på Vestlandet mens østlandsklatrerne har hugget is, vært innendørs, gått på ski eller rømt til utlandet.
På Vestlandet har det blitt klatret hardt ute i ukevis, og nå har også årets første 8b+ blitt gått av Jarle Kalland, ifølge 8a.nu-scorecardet hans. Han har repetert Sindre Sæthers Per Aspara ad astra i Loddefjord, som fjerdemann. Det er hans første på den graden.
Tidligere i mars har jeg også blogget om Therese Johansens 8A-buldring i Oltedal, og Endre Sandø Evensen og John Henry Nilssens harde bestigninger i Loddefjord. Klatreforbundets sportssjef Lars Ole Gudvang har også rukket å gå en ny rute på Kvam, Tørr faen, med grad 9- (8a), ifølge ham selv en ren linkup av andre ruter, før det er våknet noe utendørs i resten av landet.
Først den siste uka har det egentlig blitt forhold på Østlandet. Foreløpig uten de helt store gradene, selv om 15 år gamle Jakob Heber Norum sørget for den klart yngste repetisjonen av Stive dempere på Damtjerne for et par dager siden.
Selv om det enkelte år har blitt klatret hardt på Damtjern fra februar, så er det som regel slik at vestlandsklatrerne har helt andre sesongåpninger enn på østlandet. Eller kanskje de bare er mer gira på klippeklatring.
----
Ikke før ble denne bloggposten publisert, før Stian Christophersen logget inn årets første bestigning av grad 9 i år på Østlandet, med Maraton. Samme dag ryddet han opp litt, og klatret Stive Dempere (grad 8+). Dermed gikk han på samme dag den første ruten av begge disse to gradene i Norge (ja, en litt søkt kuriosa-opplysning, jeg ser det).
På Vestlandet har det blitt klatret hardt ute i ukevis, og nå har også årets første 8b+ blitt gått av Jarle Kalland, ifølge 8a.nu-scorecardet hans. Han har repetert Sindre Sæthers Per Aspara ad astra i Loddefjord, som fjerdemann. Det er hans første på den graden.
Tidligere i mars har jeg også blogget om Therese Johansens 8A-buldring i Oltedal, og Endre Sandø Evensen og John Henry Nilssens harde bestigninger i Loddefjord. Klatreforbundets sportssjef Lars Ole Gudvang har også rukket å gå en ny rute på Kvam, Tørr faen, med grad 9- (8a), ifølge ham selv en ren linkup av andre ruter, før det er våknet noe utendørs i resten av landet.
Først den siste uka har det egentlig blitt forhold på Østlandet. Foreløpig uten de helt store gradene, selv om 15 år gamle Jakob Heber Norum sørget for den klart yngste repetisjonen av Stive dempere på Damtjerne for et par dager siden.
Selv om det enkelte år har blitt klatret hardt på Damtjern fra februar, så er det som regel slik at vestlandsklatrerne har helt andre sesongåpninger enn på østlandet. Eller kanskje de bare er mer gira på klippeklatring.
----
Ikke før ble denne bloggposten publisert, før Stian Christophersen logget inn årets første bestigning av grad 9 i år på Østlandet, med Maraton. Samme dag ryddet han opp litt, og klatret Stive Dempere (grad 8+). Dermed gikk han på samme dag den første ruten av begge disse to gradene i Norge (ja, en litt søkt kuriosa-opplysning, jeg ser det).
fredag 25. mars 2011
Video av den beste på Bestkysten (aka Daniel Andrada klatrer på Vestkysten
Denne uka kom en fin video fra Daniel Andrada sitt klatrebesøk på den svenske vestkysten sist sommer. Han besøkte sin venn Said Belhai i en ti dagers tid.
Den halvtimes lange videoen viser fram noen av de boltede sportsklatrerutene i Gøteborg og opp mot Bohüslen - som Hyltberget, Viks kile og Granittgrotten.
Spanske Andrada er ved siden av Chris Sharma den som har klatret flest av verdens vanskeligste ruter. Said fra Gøteborg (og Finland og Marokko) er tidenes beste svenske klatrer hva gradene angår, med bestigning helt opp til grad 9a. Det er en fin og hyggelig film, godt laget. Og så får været og kanskje litt uvant granitt kanskje være forklaringen på at det ikke ble introdusert helt nye graderinger i den bratte granittgrotten slik enkelte hadde "bestilt".
Den halvtimes lange videoen viser fram noen av de boltede sportsklatrerutene i Gøteborg og opp mot Bohüslen - som Hyltberget, Viks kile og Granittgrotten.
Spanske Andrada er ved siden av Chris Sharma den som har klatret flest av verdens vanskeligste ruter. Said fra Gøteborg (og Finland og Marokko) er tidenes beste svenske klatrer hva gradene angår, med bestigning helt opp til grad 9a. Det er en fin og hyggelig film, godt laget. Og så får været og kanskje litt uvant granitt kanskje være forklaringen på at det ikke ble introdusert helt nye graderinger i den bratte granittgrotten slik enkelte hadde "bestilt".
torsdag 24. mars 2011
To nye vanskelige isruter i Troms
Albert Leichtfried and Benedikt Purner er to alpinister som gikk to nye islinjer i Sørdalen i Indre Troms i forbindelse med alpintreffet til Tindeklubben i Lofoten, skriver The alpininst på nettsidene i en sak med fine bilder og greier. De to klatret Stalker (WI6 M7, 700m) og Remember Mi (WI7-M8, 200m) - oppkalt etter en død venn. The Alpinist skriver at Stalker er en variasjon av den klassiske ruten Skredbekken, men 300 var selvstendig linje.
De to østerrikske klatrerne gikk også en håndfull nye vanskelige ruter i Lyngen i fjor, med gradering opp til M7.
Her er en artikkel fra turen jeg har funnet i ettertid fra et bra italiensk klatrenettsted.
De to østerrikske klatrerne gikk også en håndfull nye vanskelige ruter i Lyngen i fjor, med gradering opp til M7.
Her er en artikkel fra turen jeg har funnet i ettertid fra et bra italiensk klatrenettsted.
onsdag 23. mars 2011
Litt på tampen av issesongen, men godt hugget av Will Gadd
Will Gadd slakter en videofilm om isklatring, og gir en rekke gode vurderinger på hvorfor det ikke skal støtes for hardt på is på sin blogg. Han er tydelig på hvorfor det er stor forskjell på dette punktet mellom isklatring og klippestøting.
tirsdag 22. mars 2011
Audun Bratrud er en sterk tobarnsfar i Font
Audun Bratrud Skjevling viser hvor godt det er mulig å være som buldrer når det kombineres med to barn og full jobb. Tirsdag gikk han bulderen Gecko i Fontainebleau, som er gradert 8A+. Selv om en håndfull norske buldrere har buldret hardere grader enn dette, så står det en egen aura rundt de hardeste buldrene i den store skogen med steiner sør for Paris hvor buldringen ble "oppfunnet". De står gjerne litt høyere i kurs gradene der, og jeg tror ikke noen andre nordmenn har klatret hardere i Font.
Bratrud var en av de første som klatret grad 8A der nede for ti år siden (husker det godt fordi jeg selv hadde pappaperm der nede da og trillet rundt på barnevogn) og han har klatret like hardt med Ubix (8A+) for noen år siden. For meger det noe ekstra når dette gjøres med alt det ekstra som følger et foreldreansvar og full jobb. I tillegg har Audun gjort en solid jobb med å lage Tidsskrift for norsk alpinklatring som den solide og kreative designeren han er.
De siste dagene har han også gått Atresi, grad 8A, og T-Rex, grad 7C+.
Bratrud var en av de første som klatret grad 8A der nede for ti år siden (husker det godt fordi jeg selv hadde pappaperm der nede da og trillet rundt på barnevogn) og han har klatret like hardt med Ubix (8A+) for noen år siden. For meger det noe ekstra når dette gjøres med alt det ekstra som følger et foreldreansvar og full jobb. I tillegg har Audun gjort en solid jobb med å lage Tidsskrift for norsk alpinklatring som den solide og kreative designeren han er.
De siste dagene har han også gått Atresi, grad 8A, og T-Rex, grad 7C+.
mandag 21. mars 2011
Sterk buldring fra Robin Mjelle og Therese Johansen
Det ser ut til å ha blitt støtet hardt i de siste dagene:
Robin Mjelle fra Bodø har rapportert inn to buldre gradert 8B fra Cresciano på 8A.nu. Den ene av dem skriver han ble gått på en dag. Den relativt unge klatreren, som nå holder til i Trondheim, er nå oppe i et imponerende antall på seks buldre på den graden det siste året. Deriblant den flotte Diamanten på Vingsand gått i fjor. Han har også rapportert inn tre buldre gradert 8A, de også i det sveitiske granittbuldreparadiset. Det er ingen andre norske buldrere som har gått like mange harde ruter det siste året, selv om det er flere andre som har klatret 8B-buldre.
Therese Johansen har klatret Ass Attack i Oltedal, skriver hun på bloggen sin. Den ligger på grad 8A, nært det absolutte toppnivået for kvinner på buldring. Therese gjorde et raid i fjor med bestigninger av et titalls buldre på grad 8A og 8A+ som plasserte henne i verdenstoppen i buldring. Nå bekrefter hun at lista er lagt høyt i år også.
Robin Mjelle fra Bodø har rapportert inn to buldre gradert 8B fra Cresciano på 8A.nu. Den ene av dem skriver han ble gått på en dag. Den relativt unge klatreren, som nå holder til i Trondheim, er nå oppe i et imponerende antall på seks buldre på den graden det siste året. Deriblant den flotte Diamanten på Vingsand gått i fjor. Han har også rapportert inn tre buldre gradert 8A, de også i det sveitiske granittbuldreparadiset. Det er ingen andre norske buldrere som har gått like mange harde ruter det siste året, selv om det er flere andre som har klatret 8B-buldre.
Therese Johansen har klatret Ass Attack i Oltedal, skriver hun på bloggen sin. Den ligger på grad 8A, nært det absolutte toppnivået for kvinner på buldring. Therese gjorde et raid i fjor med bestigninger av et titalls buldre på grad 8A og 8A+ som plasserte henne i verdenstoppen i buldring. Nå bekrefter hun at lista er lagt høyt i år også.
lørdag 19. mars 2011
Lørdag: Birkelund Olsen buldrer hardt + tips om noen bra blogger fra turen og fra Lofoten
I mangel av noe bedre å gjøre en lørdagskveld (alternativet er å skrive leder til mandag, søle bort en halvtime på kjellerveggem, eller være irritert over at en operert ankel og et forstuet kne - ikke spør), slenger jeg ut noen OK klatreblogginnlegg for andre nysgjerrigperer.
Samt skriver at Eirik Birkelund Olsen har gjort et imponerende buldreraid i Bishop. Han har besteget The Aquarium (grad 8A+), samt seks 8A og flashet noen ruter grad 7C+. Mannen som ble nummer to i NM før jul viser også at han kan buldre. Kilden er 8a.nu og bloggen nedenfor.
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om turen han var på fordi det er en morsom blogg som beskriver turen han og en gjeng med andre unge buldrere fra primært Tromsø og Oslo (tror jeg). Det er Birgit Nesheim som har en bra blogg fra turen. Uansett er det en morsom beskrivelse av å være på klatretur som selvsagt gjør alle som ikke er det misunnelige.
Colin Haley (Alpinist-helt, Årtun-kompis osv) har skrevet en morsom blogg om NTKs alpintreff (Takk til utmerkede norsk-klatring.no som gjorde meg oppmerksom på det, hadde oversett den)
Det eneste andre bidraget jeg har sett er denne interessante You Tube-videoen som Martin Skaar Olsund la ut på Facebook for et par dager siden. Den beskriver han og Andreas Klarstrøm sitt spennende forsøk på å klatre en ny rute på Storpillaren i Vågekallen, og ble også vist på NTKs generalforsamling for en uke siden. Det er den flotteste veggen i denne delen av Lofoten, og har den legendariske storpillarruta. Dette forsøket går til høyre for den ruta, som både er klatret om vinteren og i fri av Odd-Roar Wiik. Har selv ligget værfast i portaledge halvannet døgn i snøvær med Odd-Roar på et mislykket forsøk, så drittværet på denne videoen virket kjent.
Ellers har det vært relativt lite omtale fra selve klatringen på alpinisttreffet, noe som sikkert har flere grunner:
- Drittvær.
- Ikke så mange digitale helter, og lite scorecard fra alpinisme (og takk Gud for det)
- HK-klubben holder stand (Hold Kjeft om egne prestasjoner)
For de som er lei vinteren, så har det dukket opp noen bloggere fra varm klippe på Østlandet og Vestlandet også de siste dagene. Therese Johanesen skriver alltid morsomt om buldring rundt Stavanger, Øyvind Ville Olsen skriver våren som nærmer seg på Vestfold-granitten, og har fine bilder fra et nytt bulder på Ula Øst og Hanna Virrpanna stoppet på Missingmyr sammen med Hilde Bjørgaas på vei til Oslo for å snakke om Kjerag-turen hos Norrøna, mens Andreas Spång har sin alltid fine blogg og video fra Bohus. Ingen av disse bloggene ville normalt blitt omtalt, men de er her som eksempel på at det snart er tørre klipper flere steder.
Og så er det de som ikke liker vinter eller vår, og som har valgt Font eller Spania. Herfra er Henning Wang med sin svært underholdende videoblogg fra en tur preget av klatring og bilproblemer (bilproblemene var også et gjennomgangstema fra buldreturen til Font og Sveits i fjor, før han knuste hælen.)
Så får vi se om det er fint nok i morgen til å ta med seg klatrebarna og teste om de tørre klippene har begynt å dukke fram langs Drammensfjorden også, hvis det lar seg kombinere med litt krykkegange.
Samt skriver at Eirik Birkelund Olsen har gjort et imponerende buldreraid i Bishop. Han har besteget The Aquarium (grad 8A+), samt seks 8A og flashet noen ruter grad 7C+. Mannen som ble nummer to i NM før jul viser også at han kan buldre. Kilden er 8a.nu og bloggen nedenfor.
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om turen han var på fordi det er en morsom blogg som beskriver turen han og en gjeng med andre unge buldrere fra primært Tromsø og Oslo (tror jeg). Det er Birgit Nesheim som har en bra blogg fra turen. Uansett er det en morsom beskrivelse av å være på klatretur som selvsagt gjør alle som ikke er det misunnelige.
Colin Haley (Alpinist-helt, Årtun-kompis osv) har skrevet en morsom blogg om NTKs alpintreff (Takk til utmerkede norsk-klatring.no som gjorde meg oppmerksom på det, hadde oversett den)
Det eneste andre bidraget jeg har sett er denne interessante You Tube-videoen som Martin Skaar Olsund la ut på Facebook for et par dager siden. Den beskriver han og Andreas Klarstrøm sitt spennende forsøk på å klatre en ny rute på Storpillaren i Vågekallen, og ble også vist på NTKs generalforsamling for en uke siden. Det er den flotteste veggen i denne delen av Lofoten, og har den legendariske storpillarruta. Dette forsøket går til høyre for den ruta, som både er klatret om vinteren og i fri av Odd-Roar Wiik. Har selv ligget værfast i portaledge halvannet døgn i snøvær med Odd-Roar på et mislykket forsøk, så drittværet på denne videoen virket kjent.
Ellers har det vært relativt lite omtale fra selve klatringen på alpinisttreffet, noe som sikkert har flere grunner:
- Drittvær.
- Ikke så mange digitale helter, og lite scorecard fra alpinisme (og takk Gud for det)
- HK-klubben holder stand (Hold Kjeft om egne prestasjoner)
For de som er lei vinteren, så har det dukket opp noen bloggere fra varm klippe på Østlandet og Vestlandet også de siste dagene. Therese Johanesen skriver alltid morsomt om buldring rundt Stavanger, Øyvind Ville Olsen skriver våren som nærmer seg på Vestfold-granitten, og har fine bilder fra et nytt bulder på Ula Øst og Hanna Virrpanna stoppet på Missingmyr sammen med Hilde Bjørgaas på vei til Oslo for å snakke om Kjerag-turen hos Norrøna, mens Andreas Spång har sin alltid fine blogg og video fra Bohus. Ingen av disse bloggene ville normalt blitt omtalt, men de er her som eksempel på at det snart er tørre klipper flere steder.
Og så er det de som ikke liker vinter eller vår, og som har valgt Font eller Spania. Herfra er Henning Wang med sin svært underholdende videoblogg fra en tur preget av klatring og bilproblemer (bilproblemene var også et gjennomgangstema fra buldreturen til Font og Sveits i fjor, før han knuste hælen.)
Så får vi se om det er fint nok i morgen til å ta med seg klatrebarna og teste om de tørre klippene har begynt å dukke fram langs Drammensfjorden også, hvis det lar seg kombinere med litt krykkegange.
torsdag 17. mars 2011
Fine fossbilder fra Will Gadd og Andreas Spak sitt isklatreraid på Vestlandet
Kanadiske Will Gadd er en av verdens beste isklatrere, og har flere ganger besøkt Norge for å klatre vanskelige islinjer sammen med svenske Andreas Spak som bor i Rjukan. Torsdag skriver han på bloggen om noen av bildene tatt av fra fjorårets tur.
Flere av bildene og den morsomme og litt dramatiske beskrivelsen av klatringen, spesielt i Eidsfjord, er omtalt i Rock&Ice tidligere i år. Der spiller han mest mulig opp under mytene om Norge som et fantastisk isklatreland med et ubegripelig antall bratte islinjer, at man aldri vet om en eller annen bonde har klatret dem, at alkoholen er latterlig dyr osv. Morsomt. I tillegg omtaler han noen av de tøffe førstebeskrivelsene de to gjorde i Eidfjord-området, og de rutene de gikk i Lærdal i form av førstebestigninger og en som viste seg å være en direkteversjon av en annen rute
I sum var nok dette en av de mer solide rundtturene i form av nye, lange og vanskelige førstebestigningersturneer i norske fjorder.
Han har også omtalt denne turen på bloggen sin.
Det har også Andreas Spak gjort på sin hjemmeside.
Flere av bildene og den morsomme og litt dramatiske beskrivelsen av klatringen, spesielt i Eidsfjord, er omtalt i Rock&Ice tidligere i år. Der spiller han mest mulig opp under mytene om Norge som et fantastisk isklatreland med et ubegripelig antall bratte islinjer, at man aldri vet om en eller annen bonde har klatret dem, at alkoholen er latterlig dyr osv. Morsomt. I tillegg omtaler han noen av de tøffe førstebeskrivelsene de to gjorde i Eidfjord-området, og de rutene de gikk i Lærdal i form av førstebestigninger og en som viste seg å være en direkteversjon av en annen rute
I sum var nok dette en av de mer solide rundtturene i form av nye, lange og vanskelige førstebestigningersturneer i norske fjorder.
Han har også omtalt denne turen på bloggen sin.
Det har også Andreas Spak gjort på sin hjemmeside.
onsdag 16. mars 2011
Enda et juniortalent viser seg fram: Endre Sandø Evensen
Den unge bergenseren Endre Sandø Evensen, som er født i 1995, har denne uka klatret Materialtretthet (grad 9-/9), opplyser han på scorecardet sitt på 8a.nu. I tillegg har han vunnet de to norgescupene for eldre junior så langt i år i Narvik og Stavanger. Høres ut som en god start på året for en klatret som ikke tidligere har vært i nærheten av niertallet.
Siden det har vært et lite mål for denne bloggen å få fram litt av det nye som skjer i norsk klatring, så syns jeg dette er verd et blogginnlegg.
Med prestasjonene legger han seg i kjølvannet på de ett år yngre klatrerne Jakob Heber Norum og Thilo Schröter som gikk denne graden i fjor. Heber har konkurrert bra i seniorklassen år, mens Thilo Schröderer satt ut med skade nå etter et skulderbrudd etter isklatring. Disse to var de yngre tenåringshåpene på herresiden i fjor i et år hvor det skjedde mye spennende blant de yngre klatrerne.
Nå skal vi ikke hausse opp altfor mye prestasjonene sånn internasjonalt, men i en norsk og nordisk sammenheng skal vi glede oss over enhver tenåring som snuser på niergradene. Det er ikke så mange av dem.
Evensen legger seg også i en god bergenstradisjon med gode tenåringsklatrere, det har det alltid vært med et titalls tenåringer pent fordelt opp gjennom de siste to tiårene med sterke prestasjoner. Det beste eksempelet er selvsagt søsknene Magnus og Hannah Midtbø, som begge har levert i verdenstoppen på hver sine områder og klasser.
Siden det har vært et lite mål for denne bloggen å få fram litt av det nye som skjer i norsk klatring, så syns jeg dette er verd et blogginnlegg.
Med prestasjonene legger han seg i kjølvannet på de ett år yngre klatrerne Jakob Heber Norum og Thilo Schröter som gikk denne graden i fjor. Heber har konkurrert bra i seniorklassen år, mens Thilo Schröderer satt ut med skade nå etter et skulderbrudd etter isklatring. Disse to var de yngre tenåringshåpene på herresiden i fjor i et år hvor det skjedde mye spennende blant de yngre klatrerne.
Nå skal vi ikke hausse opp altfor mye prestasjonene sånn internasjonalt, men i en norsk og nordisk sammenheng skal vi glede oss over enhver tenåring som snuser på niergradene. Det er ikke så mange av dem.
Evensen legger seg også i en god bergenstradisjon med gode tenåringsklatrere, det har det alltid vært med et titalls tenåringer pent fordelt opp gjennom de siste to tiårene med sterke prestasjoner. Det beste eksempelet er selvsagt søsknene Magnus og Hannah Midtbø, som begge har levert i verdenstoppen på hver sine områder og klasser.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)